Transcript d2 – serien «lidenskap» (et utvalg)

★
Min lidenskap
I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.
livets
sting
Når VIGDIS HJORTH ikke skriver bøker,
broderer hun sitt liv på en gardinkappe som
henger til spott og spe i stuevinduet.
Øystein Lie
Sigurd Fandango
Som forfatter er Vigdis Hjorth (55) kjent for å skrive seg inn til
der det gjør vondt, dit livet settes på spill, en metode hun viderefører
når hun broderer.
I mer enn tjue år har hun nemlig, når skrivearbeidet er over for dagen hjemme på Nesøya i Asker, stukket nålen i ett og samme tøystykke, en remse på tre ganger en halv meter.
Gardinkappen henger over stuevinduet, og på denne har hun brodert sitt liv.
– Jeg begynte med gardinkappen da jeg var sammen med Arild Linneberg, forteller hun om mannen hun hadde et turbulent forhold til,
hvis en legger boken «Om bare» til grunn.
I forelskelsens rus ble navnet til litteraturprofessoren brodert inn. Da
forholdet tok slutt, ble navnet hans brodert over med et kryss. Siden
har nye kjærestenavn kommet til og blitt like nådeløst brodert over.
Andre hendelser, gjerne betydningsfulle, er brodert inn med dato.
– Gardinkappen er et skikkelig work in progress. Jeg har med meg den
overalt. Det er på et vis en eksistensiell ornamentering, sier hun.
★
v igdis hjort h
Forfatter. Har i mer enn 30 år skrevet
romaner, barnebøker, artikler og essays
som er blitt oversatt til flere språk.
★
brode r i ng
Hjorth har brodert sitt
liv inn i gardinkappen som
henger over stuevinduet.
Meditativ brodering. Forfatter Vigdis
Hjorth blir ikke fornærmet om noen synes hennes personlige vindusbroderi er stygt. Det er
ikke noe prestisjeprosjekt. – Når jeg dør vil jeg
likevel at barna skal slåss om gardinkappen,
ikke om maleriet av Håvard Vikhagen, sier hun.
Min lidenskap
01
– Hva har livet og broderingen til felles?
– Begge foregår skritt
for skritt, sting for sting,
det finnes ingen snarveier og det er umulig å
overskue det endelige
resultatet underveis.
02
– Hva broderer du
for tiden?
– For øyeblikket fortsetter jeg på en stuegardin
jeg har holdt på med i
forskjellige omganger i
flere år, nye begivenheter må broderes inn.
03
– Hvordan ville du
grepet an en roman
om broderingen?
– Broderingen har en
avgjørende funksjon i
min nye roman. Hovedpersonen er tekstilkunstner, hun broderer,
blant annet på et
teppe i forbindelse med
grunnlovsjubileet.
04
– Kan du rangere
broderingens frigjørende kraft i forhold
til skriving, jogging
og drikking?
– Brodering er ikke like
morsomt som å drikke,
ikke like slitsomt som
å jogge og krever ikke
samme tankevirksomhet som å skrive. Dessuten er det oppbyggelig.
Den som broderer står i
en stolt håndverkstradisjon som utfordrer forbrukersamfunnet. En
kasserer ikke noe en har
brukt så mange timer
på å lage.
xxx. xxxxxx
– Har du vurdert å gi kappen ut som en eksklusiv vevd bok?
– Nei, den er veldig amatørmessig laget, og det er noe veldig
befriende over det. Jeg vil bare at kappen skal være morsom og sjarmerende, og har ikke lagt prestisje i broderingen. Sier noen at den er
stygg, gjør det ikke noe. Det er bare en deilig avkobling fra skrivingen, sier hun.
En skulle kanskje tro at forfatteren lot seg inspirere av fengselsoppholdet i Sandefjord hvor det, ifølge boken «Tredve dager i Sandefjord»,
ble mye husflidsjobbing, men tråden er trukket mye lengre tilbake i
tid.
– Jeg begynte å sy og brodere da jeg var ti–tolv år gammel. Skrev
teaterstykker og satte dem opp, og sydde kostymene selv. Jeg liker å
skape ting med hendene. Hadde jeg bodd på Cuba, ville jeg vært ei
som hadde sittet på markedet og solgt sugerør som jeg hadde brettet
selv, sier hun.
Det hender Hjorth kutter kostnader ved å brodere noe som hun gir
bort i gave. Da tidligere generalsekretær i forfatterforeningen Lars
Haavik fylte seksti, fikk han en brodert gave, som indirekte fortalte
hvor godt menneske han er. På broderiet sto telefonnummeret hans
oppført ved siden av velkjente omkalfatringer i forfatternes liv som
krevde øyeblikkelig hjelp; refusjon, depresjon, mangel på sprit på
nachspiel og skilsmisse.
Da forfatterkollega Thorvald Steen fylte femti, fikk han et broderi
med en parafrase over H.C. Andersens «At leve er ikke nok. Solskin,
frihed og en lille blomst må man ha’», som ble brodert til «At leve er
ikke nok. Solskin, frihed og en Steen må man ha’»
– Har du sjekket hvor broderiet holder til hjemme hos Thorvald
Steen?
– Det bør henge over peisen. Ellers blir jeg skikkelig fornærmet. d2
xxxxx. xxxxxxxx
♥
Min lidenskap
I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.
Jakter
mojo
Når JAN VARDØEN synger i
en Bang & Olufsen Fentonemikrofon fra 1950-tallet,
opplever han søt harmoni.
Øystein Lie
Sigurd Fandango
– Hvis en er dedikert og virkelig mener noe, blir en ofte detaljfo-
kusert. Og mikrofoner er vanvittig vakre, sier utelivsgründer, filmregissør, musiker og forfatter Jan Vardøen (52).
I tredve år har Vardøen hatt en uvanlig tørst etter mikrofoner, men
det er først de siste ti årene han har hatt penger til å tråle nettet og
bruktbutikker etter gamle skatter. Han er ikke sikker på hvor mange
mikrofoner han har, men nekter ikke for at det kan være så mange
som hundre. Men det er ikke antallet som driver ham. Mikrofoner er
bruksgjenstander.
– Mikrofoner som er laget i overgangen fra håndverkstiden til masseproduksjonstiden, fra 1920-tallet til 1960-tallet, har det lille ekstra
som jeg søker. På denne tiden ble det laget mikrofoner der en fortsatt
var opptatt av det estetiske, samtidig som lyden er helt særegen. Det
håpefulle industrielle preget gjorde at noen av mikrofonene kunne se
ut som romskip. I dag er alt skrapet inn til benet, en beundrer nesten
ikke mikrofonene lenger, sier Vardøen.
– Ja, dagens mikrofoner ser nesten ut som gjenglemte q-tips.
– De høyteknologiske mikrofonene som lages i dag mangler mojo,
den magiske gnisten, selv om lyden antagelig er mye bedre. Dette er
subjektivt, men jeg lever i den tro at hvis en mikrofon er estetisk, så
kan den få folk til å synge bra. Det handler om attityde, sier Vardøen.
En mikrofon er ikke rare greiene, teknologisk sett. Når det synges,
harkes, spyttes eller brøles, skapes det bevegelser i et membran
xxxxxxxx.
xxxxxxxx
xxxxxxxxx
xxxxxxxxx
★
J AN VARD Ø EN
Filmregissør, musiker,
forfatter og restauranteier.
♥
M IKRO F ONER
Vardøen har over hundre mikrofoner
fra 1920-tallet til 1960-tallet.
Min lidenskap
01.
Hvis du hadde hatt
råd, hva slags mikrofon ville du ha kjøpt?
☞ En Telefunken U47
rørmikrofon, Sinatras
favoritt. Tysk presisjon
og likevel varme toner
til en pris av 60.000
norske kroner.
02.
Hvilken mikrofon er
best å synge blues i?
☞ En som høres litt røff
ut vel. En Western Electric 633A, for eksempel,
en såkalt «Saltshaker»,
fordi den så ut som en
gedigen saltbøsse.
03.
Du tråler ofte bruktmarkeder, hva er ditt
beste funn?
☞ En vintage Phillips
EL6030, angivelig fra
NRK Østfold. Ser utw
som noe Dick Tracy
kunne ha brukt. Låter
ganske dynga, men
who cares, masse sjel!
04.
Hva er det vakreste
du har sett og hørt i
kombinasjonen kvinne med mikrofon?
☞ Billie Holiday på plata «Lady In Satin» (1958,
Columbia Records, finnes i mono og stereoversjon). Ikke bare vakkert, men uendelig
trist. Hennes siste innspilling, man kan høre
et helt livs vemod i
stemmen som hun
smurte med et vannglass ren gin.
xxxxxx. xxxxxxxxxxx
som vibrerer i et magnetisk felt som sendes videre ut i systemet –
til forsterkeren, ut til publikum eller veggimellom.
– En mikrofon er som et følehorn, det er der inntrykkene starter,
sier Vardøen og legger til:
– Hemmeligheten bak god lyd i et studio er stor høyde under tak og
tyske mikrofoner, sier Vardøen.
Han forteller at de tyske båndmikrofonene som kom først på
1920-tallet, hvor en sølvfolie er spent mellom elektromagnetene i mikrofonen, gir en uvanlig varm og naturlig tone.
– Disse mikrofonene koster fletta. Det er ikke noe problem å bruke
en halv million kroner på en, men jeg foretrekker å ha flere billige og
rare mikrofoner, sier Vardøen.
Han forteller at selv om tyskerne og Neumann er suverene, har amerikanerne også laget mikrofoner som låter bra.
– Det amerikanske mikrofonmerket Shure fra 1940-1950-tallet er de
mest ikoniske, det er denne Elvis sang i. Og så har du japanerne som
diltet etter resten av verden, men som av og til kom med morsomme
varianter, sier Vardøen.
– Hva er din favoritt?
– Bang & Olufsen har laget noen kanonmikrofoner. Fentone-mikrofonene fra 1950-og 1960-tallet er veldig fine og låter utrolig bra.
– Bruker du alle mikrofonene?
– Ja, noen mikrofoner passer til slagverk, andre til trompeter, mens
noen er perfekte til piano. Det blir som en maler som bruker forskjellig typer pensler og farger, det er en smakssak. Michael Jackson sang
for eksempel i en Shure SM57, som er noe av det mest driftssikre som
finnes. Du kan hamre inn en spiker og synge en veldig vakker ballade
med den. Det er en billig traver, sier Jan Vardøen.
Se video I nettbrettutgaven og på dn.no
xxxxxx. xxxxxxxxxxx
♥
Min lidenskap
I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.
MATTEØVELSER
Skuespiller PETRONELLA BARKER
tror det ville skjedd en revolusjon
i norsk skole hvis det hadde
blitt innført obligatorisk
meditasjon for alle elever.
Øystein Lie
Sigurd Fandango
– Jeg skjønner at det kan høres ut som hippieprat, sier Petro-
nella Barker (49) unnskyldende før hun legger til:
– Målet med yoga er ikke å være mykest eller sterkest, stå på hodet
og gjøre flest mulig halsbrekkende øvelser – men å få utløst en god
energi som gjør det mulig for meg å bli bedre til å lytte og være mer
åpen som menneske. Og jeg trenger bare en matte for å eie min egen
trening, sier skuespilleren.
Barker som for tiden har to års permisjon fra Nationaltheatret i Oslo
for å være på Stockholm Stadsteater, forteller at yoga hjelper henne å
balansere hverdagen.
– Å stå på en scene krever at en hele tiden gir av seg selv. For å greie å
gi, trenger jeg påfyll for ikke å gå tom. Dette påfyllet får jeg blant annet gjennom yoga, sier hun.
Barker sier at når hun er på matta, er hun på en indre reise.
– Yoga krever at jeg går inn i meg selv, som krever at jeg må konsentrere meg siden tankene lett drifter av sted. De gangene jeg får hjernen til å være synkronisert med øyeblikket, kjenner jeg at det gjør
godt. Jeg får overskudd og blir mykere, ikke bare muskulært, men
også mentalt, sier Barker.
Da Barker ble gravid på slutten av 1990-tallet, skjedde det en
★
PE T RONELLA BA R KE R
Skuespiller på Nationaltheatret og ved
Stockholms teater. Har hatt flere roller
i tv-serier og filmer.
♥
YO G A
Hun begynte med yoga
på slutten av 90-tallet,
og har siden holdt på.
xxxxx. xxxxxx
Min lidenskap
01.
Hva er favoritt- øvelsen?
☞ Universalstillingen,
hvor en ligger på ryggen og bøyer det ene
kneet over det andre
benet som er utstrakt –
mens en ligger i en
slags T-form. Kikk i
motsatt retning av det
bøyde kneet slik at en
får en vridning i ryggsøylen. Da får en også
strukket hofte- og rumpemuskulaturen. Øvelsen er veldig
avslappende.
02.
Er du blitt en bedre
skuespiller av yoga?
☞ Jeg tror yoga hjelper
meg til å konsentrere
meg, og til å bli bedre til
å være tilstede i rommet. Jeg gjør likevel
ikke yoga fordi jeg er
skuespiller, men fordi
det er et livsvalg som
handler om hvem jeg
er. Jeg gjør yoga for min
egen del, ikke fordi jeg
har fått en eller annen
obskur idé.
03.
Hva er forskjell på aerobic og yoga?
☞ I yoga er det en større ro rundt treningen,
samtidig som det legges større vekt på pusten. Det er meditasjon i
bevegelse, og som både
er godt for muskler og
klarner hodet.
xxxx. xxxxxxx
omveltning i hennes treningshverdag. Fra å trene hovedsakelig
med løping og styrke fem-seks ganger i uken, følte hun for å finne et
mykere alternativ.
– Som barn drev jeg mye med dans, så overgangen til yoga var ikke
så fjern som den kanskje høres ut. I tillegg er yoga en fin måte å være
tilstede i sin egen kropp på, sier Barker.
I ti år drev Barker bare på med Ashtanga Vinyasa, en yoga som inneholder faste øvelser inndelt etter nivåer og som krever mye kroppsstyrke, balanse og statisk utholdenhet.
– Jeg var stort sett bare på første nivå, men merket at jeg ble overambisiøs og pushet meg selv for mye. Innstillingen min var ikke riktig,
og jeg måtte ta et steg tilbake, sier Barker.
Steget bragte henne ut i verden. Da datteren Billie var seks år, tok
Barker med henne på yogaferie til Sri Lanka.
– Vi bodde i jungelen sammen med landsbybefolkningen, og gikk
barbent under hele oppholdet som varte i to uker. Jeg gjorde yoga to
ganger om dagen, fikk massasje og spiste vegetarmat, mens datteren
alltid var i nærheten og drev med sitt. Selv om jeg har vært på yogaleir
i Spania, Italia og Mexico, kan ingenting måle seg med denne opplevelsen, sier Barker.
Barker sier at hun i dag shopper rundt, og gjør forskjellig typer
yoga.
– Kundalini yoga og Yin yoga inneholder øvelser hvor en holder stillingene lenge, og jobber med å fokusere på pusten, sier hun.
Barker forteller at når en puster dypt, vil hjerteslagene bli roligere
og hjernen vil bli klarere.
– Det er gjort en del forskning på skolebarn som har vist at pusteøvelser på bare ti minutter daglig gjør at de blir mer roligere og preste-
Se video I nettbrettutgaven og på dn.no
xxxx. xxxxxxx
★
Min lidenskap
I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.
På kloss
holt
Ikke sjelden sitter ANNE HOLT i en krok for
seg selv og bygger Lego. – Å bygge er en måte
å kompensere for det at jeg hele dagen sitter
og ljuger foran en Mac, sier hun.
Øystein Lie
Sigurd Fandango
Fra taket i skrivestuen til forfatteren Anne Holt (55) henger en mo-
dell av det britiske jagerflyet Spowith Camel fra Første verdenskrig.
Like under står en førti centimeters versjon av romfergen Challenger,
klar til oppskyting.
Kanskje er de flyvende miniatyrene på vei til den enorme Dødstjernen fra «Star Wars», gjort mulig av 3802 Lego-klosser og Holts standhaftighet.
– Dødstjernen tok meg flere uker å sette sammen. Den er formet
mer som en romstasjon, og har mange morsomme figurer, bevegelige deler og flere kanoner som kan fyres av, sier hun.
Holt sier at hun har elsket Lego hele sitt liv, og ikke skjønte hvorfor
lillebroren skulle få Lego-sett i gave og ikke hun.
– Da jeg bikket tolv–tretten år, var det ingen som trodde at jeg ville
bygge Lego mer, forteller hun.
Men for et par år siden tok hun igjen det forsømte, og vel så det vil
mange kanskje si.
– Lego er det ultimate. Jeg liker å sette sammen de store settene, de
som krever at en følger oppskriftene ekstremt nøye. Bommer jeg på
en brikke, er jeg tvunget til å måtte demontere meg bakover for
★
A n n e H o lt
Forfatter, tidligere advokat,
NRK-programleder, politifullmektig og justisminister.
★
Lego
Bygger store Legokontruksjoner
etter bruksanvisning.
Btxt. Ntxt
Min lidenskap
01
Hva er det lengste du
har bygd Lego i ett
strekk?
– Kanskje en arbeidsdag, noe sånt. Man blir
faktisk sårfingret om
man holder på for lenge.
02
Hvorfor tror du Lego
er en dansk, og ikke
norsk, oppfinnelse?
– Et rent tilfelle, selvsagt. Lego kunne vært
oppfunnet hvor som
helst. Systemet handler
nemlig om et universelt,
dypt menneskelig behov: å bygge.
03
Er det et spesielt Lego-sett du ønsker deg
til denne julen?
– Det finnes to: Sydneyoperaen, godt over halvmeteren bred, og
Milano-domen.
04
Har det hendt at du
har gitt opp å fullføre
et byggesett?
– Nei! Det er da ikke det
minste vanskelig å følge
en bruksanvisning. Heri
ligger det kontemplative, man kan holde på
med noe relativt enkelt
som opptar minimalt
med hjernekapasitet, og
la tankene flyte fritt
forøvrig.
Btxt. Bildetekst
å finne feilen. Når jeg setter på en ny brikke, bruker jeg derfor å
dobbel-, trippel og kvadruppelsjekke. Skjønnheten ligger i det å følge
oppskriften, og at alt går opp til slutt, sier forfatteren.
Å bygge er det motsatte av å skrive, mener hun.
– Når en bygger Lego etter en oppskrift, er det bare ett fasitsvar. I litteraturen blir det aldri sånn.
Det er to måter å nærme seg de danske klossene på. Den ene er å
bygge ut fra sitt eget hode. Den andre er Holts metode.
– Når jeg er ferdig, er det egentlig et herk. Her har jeg brukt tre–fire
tusen kroner på ett sett – og hadde det vært opp til meg ville jeg stilt
det ut i stuen – men samtidig skjønner jeg jo at resten av familien ikke
vil det samme.
Nå står derfor en del av modellene i skriverommet, mens resten er
demontert og lagt i kasser.
– Det er gørr kjedelig å bygge det opp igjen, sier Holt.
En gang i blant får venners barn se hva hun har satt sammen, men
røre byggverkene, det får de ikke.
– Jeg vil ikke at byggverkene skal lekes med. De kan jo gå i stykker,
forklarer hun.
– Føler du deg barnslig når du bygger?
– På ingen måte. Jeg vil heller si jeg aldri føler meg så voksen som
når jeg bygger. Når barn får et byggesett mellom hendene har jeg en
tendens til å ta over hele greia. Og hvis unger nærmer seg meg når jeg
bygger, får jeg angst. Jeg vil ikke forstyrres, sier hun.
Forrige jul fikk hun et svært byggesett av kona.
– Jeg vet ikke hva Lego-byggingen sier om meg som person, annet
enn at jeg har en ekstremt forståelsesfull kone. Venner av meg rister bare på hodet, og spør om hvordan i all verden jeg har fått lov til å
drive med dette her, sier Holt. D2
Se video I nettbrettutgaven og på dn+
Btxt. Bildetekst
Btxt. Bildetekst
♥
Min lidenskap
I D2s nye serie viser vi frem lidenskapens mange former.
BARE
RØR
Om et atomangrep ramme kloden,
skulle de unike rørforsterkerne
til kunstsamleren ERLING NEBY
greie strabasene.
Øystein Lie
Sigurd Fandango
Ikke sjelden labber kunstsamleren Erling Neby (64) opp til lyt-
terommet sitt med et askebeger og et glass hvitvin for å høre på Neil
Young eller noe sløy jazz som tidlig Miles Davies, stundom også Frank
Sinatra.
– Jeg spiller fryktelig høyt, men uten å plage en eneste sjel i verden,
sier Neby.
Lytterommet, også kalt museet, er i tredje etasje like over lokalene
til Neby Hi-Fi på Torshov i Oslo. Der sitter han, uten muligheter for
naboklager.
For lyd skal jo ikke bare høres. Den skal også kjennes på kroppen.
– Jeg lytter til musikken, ikke anlegget, sier Neby.
komplett. Ifølge Neby bør lyden helst komme ut av amerikanske el-
ler britiske rørforsterkere fra slutten av 1950-tallet, muligens også til
godt inne i 1970-tallet, men alltid før de i østerled tok over produksjonen og de billigere transistorforsterkerne tok over markedet.
I hans private stereomuseum står rundt 20–25 Marantz-forsterkere
og et tilsvarende antall McIntosh-forsterkere, samt en del andre merker som Quad og Leak – alle satt opp kronologisk etter produksjonssår.
Legg til en bra samling av høyttalere, og en kan si at alle disse beistene
utgjør en av de største vintage hi-fi-samlingene i Europa.
– Det høres kanskje blærete ut, men samlingen er ut fra mitt eget
hode tilnærmet komplett, sier Neby.
★
E R LIN G NE B Y
Forretningsmann og kunstsamler, har
blant annet tjent seg rik på import av
Tivoli-radioen til det norske markedet.
♥
F O R S T E R KE R E
Neby har samlet på
rørforsterkere siden
slutten av 1960-tallet.
xxxxxxx. xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx
xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx
xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx
xxxxxxxxxx xxxxxxxxxx
Min lidensk ap
01.
Hva er dine kjæreste
forsterkere?
☞ En McIntosh MC275
fra 1961, en klassiker.
Den spiller varmt, er
dynamisk og har masse
power selv om 2 x75
watt ikke synes å imponere i første omgang.
Jeg har også en forsterker som Grateful Dead
brukte på et PA-rigg på
turneen i 1968, og som
det trolig har gått kraftigere saker enn Prince
Mild igjennom. Forsterkeren er produsert i få
eksemplarer, og er på
2x350 rørwatt og lyder
hinsides. Prisen på
anskaffelsen har
jeg fortrengt.
02.
Hva er din
favorittinnspilling?
☞ Noe av det sløyeste
jeg hører er Harry Belafonte live fra Carnegie
Hall i 1959, som er en av
de første stereoinnspillingene. Miles Davis’
«Kind of Blue» (1959) blir
jeg aldri lei av. Kjetil
Bjørnstads instrumentalplate «Berge det blå»
(1974) er også en plate
som har fulgt meg
gjennom hele livet.
03.
Spiller du
musikk selv?
☞ Da jeg var ung øvde
jeg på trompet to-tre
timer hver dag, men så
hørte jeg Miles Davis
og oppdaget at jeg var
lysår unna.
xxx. xx
BESTILLING PER BREV. Denne hangen etter å ha det beste
innen vintage rørforsterkere har Neby hatt siden slutten av
1960-tallet, på samme tid som han selv begynte å selge forsterkere.
– På den tiden lå verden åpen i den forstand at jeg kunne sende
brev til firmaene i USA, og få forsterkeren i retur med en faktura
en helst skulle betale. I dag er det ikke mulig å få en skrue tilsendt
uten å ha betalt på forhånd, sier Neby.
Inspirasjon til kjøpene fikk Neby gjennom abonnement på magasinene High Fidelity, Stereo Review og The Grammophone. Han
skjønte raskt at det var to merker som særlig gjaldt.
– Marantz var 1950-talls Amerika på sitt beste, men det var en
rival til i toppsjiktet: McIntosh. De er som å sammenligne henholdsvis Rolls-Royce og Bentley, sier Neby.
Marantz’ forforsterker, modell 7 fra 1959, er blitt en klassiker
som Neby selvsagt har i sin samling. En annen milesten er Marantz’ FM-turner, modell 10B, som ble laget i 1963 og kostet 650
dollar. Radioen tok tre år å utvikle, og holdt på ruinere Saul B. Marantz og ikke minst hans kone som også måtte bidra med penger
inn i det skakkjørte firmaet.
– Jeg er opptatt av industridesign, og synes det er gøy bare å se
på anleggene fra den tiden. Stilen er ren og tidløs, og uten unødvendig glitter og stas, sier Neby og legger til:
– Og forsterkerne låter steike meg like bra som de som snekres
sammen i dag. Jeg kan gå med på at det er noe mer støy i de gamle
rørforsterkerne, men den varme lyden kan ingen av dagens forsterkere matche, sier Neby.
ET SLAGS SLUTTSTREK. I dag er ikke Neby så fiksert på å finne
det siste gamle. Det er ikke like morsomt med Ebay, det blir for
enkelt. Skulle et rør ryke, bestiller han nye fra Kina og Russland.
– Fordelen med rør er at det skal greie et atombombenedslag,
mens en transistorforsterker vil smelte. Derfor har russiske MiGfly rør istedenfor, har jeg hørt, sier Neby før han avslutter:
– I neste liv vil jeg samle på frimerker. Kassene er tunge og tar
altfor mye plass, sier Erling Neby. d2
Se video I nettbrettutgaven og på dn.no