Transcript Forskning i praksis

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Veiledende lokal læreplan for valgfaget:
Forskning i praksis
8. trinn
!! forskning i praksis
Formål
Opplæringen i valgfaget forskning i praksis skal bidra til at elevene får erfaring med vitenskapelige
metoder og arbeidsmåter. Valgfaget skal stimulere til undring, aktiv handling for å teste ut løsninger og utvikle evnen til å stille nye spørsmål. Opplæringen skal bidra til å finne forklaringer
på det som er observert, og gjennom kildegransking, eksperiment og observasjon kontrollere om
forklaringene holder.
I valgfaget forskning i praksis blir elevene utfordret til å undersøke aktuelle spørsmål relatert til
natur, miljø og klima, samt kultur-, samfunns- og arbeidsliv. Dette innebærer at de skal finne
problemstillinger de ønsker å undersøke, vurdere mulige forklaringer, planlegge og gjennomføre
undersøkelser, bruke utstyr og teknikker for datainnsamling, bearbeide data, og vurdere og formidle resultatene. Slik bidrar valgfaget med erfaringer og ferdigheter om de praktiske sidene ved
forskning. Valgfaget stimulerer til nysgjerrighet og bruk av fantasi for å finne forklaringer. Det
bidrar også til innsikt i hvordan etablert kunnskap og andres forskning kan trekkes inn i egen utforskning. Opplæringen skal legge til rette for at elevene får erfare hvordan det å gi og få tilbakemeldinger underveis i en utforskende prosess fremmer kvaliteten på resultatene.
Valgfaget henter hovedelementer fra naturfag, matematikk og samfunnsfag.
Hovedområder i faget
Idéutvikling
Hovedområdet omfatter de kreative sidene som
inngår i alle stadier av forskningsprosessen. Utgangspunktet er en problemstilling som man lurer
på og vil finne svar på. Det omfatter videre å lage
gode forskningsspørsmål, få innspill fra andre, reformulere i lys av innspillene og, planlegge undersøkelser. I dette hovedområdet utvikler elevene
mulige hypoteser, henter inn andre relevante data
og sammenlikner og diskuterer idéer med andre
elever.
Praktisk utforskning
Hovedområdet omfatter arbeid med ulike prosesser ved praktisk gjennomføring av de planlagte
undersøkelsene. Det er viktig at elevene prøver ut
og bruker forskjellige metoder, gjør seg kjent med
og tar i bruk ulike typer utstyr og samler inn og
systematiserer data. I tillegg skal elevene prøve ut
tolkninger og sammenlikne egne funn med andres
samt formidle resultatet.
Timetall
Valgfaget internasjonalt samarbeid: 57 årstimer
Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter.
Kompetansemål i faget
IdéutviklingPraktisk utforskning
!! finne problemstillinger, formulere forskbare
spørsmål og forslag til hypoteser
!! planlegge undersøkelser basert på egne eller
gruppas forskningsspørsmål og hypoteser
!! delta i samtaler om egen og andres
utforskning !! argumentere for egne hypoteser i lys av funn
og andre relevante undersøkelser
!! gjennomføre planlagte undersøkelser og foreta
relevante justeringer underveis
!! bruke relevante metoder og utstyr for
innsamling og analyse av data
!! demonstrere og forklare metoder, virkemåten
til utstyr og prosedyrer for datainnsamling i
gjennomførte forskningsprosjekter
!! systematisere data slik at mønstre kommer
tydelig fram og vurdere usikkerheter
!! formidle resultater fra egne prosjekter
!! forskning i praksis
Læringsmål i faget
Med utgangspunkt i formål og kompetansemålene for valgfaget Forskning i praksis og læreplanene
for naturfag, matematikk og samfunnsfag, er følgende læringsmål formulert:
Eleven skal kunne: !! formulere forskbare spørsmål og forslag til
forklaringsmodeller
!! planlegge, gjennomføre, vurdere og formidle
naturvitenskapelig og samfunnsfaglig
utforskning basert på egne eller gruppas
forskningsspørsmål
!! delta i utforskende samtaler om egen og
andres utforskning, og gi konstruktive
tilbakemeldinger til medelever
!! argumentere for egne forklaringsmodeller
og konklusjoner i lys av egne funn, aktuelle
feilkilder og relevante undersøkelser som
andre har gjennomført
!! samtale om og gi eksempler på forskjellen
mellom vitenskap og kvasivitenskap
!! gi eksempler på hvordan argumentasjon,
uenighet og publisering kan bidra til bedre
utforskning
!! bruke relevant utstyr og metoder for
innsamling og analyse av data
!! vurdere hvilke måleinstrumenter og metoder
som er best egnet med tanke på presisjon og
måleusikkerhet
!! diskutere fremgangsmåten for
gjennomføringen av forskningsprosjekter og
foreta relevante justeringer underveis
!! finne relevant informasjon til støtte for egen
utforskning og kritisk vurdere troverdigheten
til ulike kilder
!! systematisere data slik at mønstre kommer
tydelig fram og anslå usikkerheter
Aktuelle innholdselementer og arbeidsmetoder i faget
Som det fremgår av formålet for Forskning i praksis, er refleksjon rundt egen og andres utforskning et viktig
element i faget. For at Forskning i praksis skal kunne bidra til kritisk og systematisk tenkning samt styrke
elevens muntlige ferdigheter, er det derfor ført opp et eget område kalt Refleksjon rundt egen og andres
forskning. Dette området bør kobles tett til de to hovedområdene: Idéutvikling og Praktisk utforskning.
For å nå kompetansemålene i Forskning i praksis, er det viktig at eleven jobber med alle de tre områdene.
Innholdselementene nedenfor er ment som et forslag til hvordan man kan jobbe med faget. Forslag til konkrete forsøk og prosjekter er satt opp under overskriften Forslag til konkrete forsøk, prosjekter og ressurser.
Samlet sett gir innholdselementene eleven mulighet til å nå alle kompetansemålene i faget.
Det er viktig å huske at de ulike områdene må ses i sammenheng og flere av forslagene til innholdselementer og arbeidsmetoder går på tvers av områdene.
forskning i praksis !!
Idéutvikling
Forskning og planlegging av
utforskning
Gjennomføre små elevforsøk
som gir elevene et innblikk
i hvordan man forsker og
hvordan man kan planlegge
egen utforskning.
Hypoteser og
forklaringsmodeller
Gjennomføre små elevforsøk
og demonstrasjonsforsøk som
fokuserer på at elevene skal
utforme egne hypoteser og
forklaringsmodeller
Sentrale spørsmål som bør
knyttes til forsøkene:
• Hva er forskning?
• Hvordan jobber en forsker?
• Kan vi alltid vite hva som er
sant?
Årsak og virkning
Gjennomføre øvelser som styrker
forståelsen av sammenhengen
mellom årsak og virkning og som
hjelper elevene til å lage gode
forskningsspørsmål, velge egnet
fremgangsmåte og utvikle gode
forklaringsmodeller.
Forslag til introforsøk:
Mysteriebokser
Praktisk utforskning
Forskningsprosjekter som
utvikles over tid
Det vil være en fordel hvis flere
av forskningsprosjektene kan
forløpe over lengre tid. Ved å
åpne for at elevene kan prøve og
feile samt få innspill fra andre
medelever og annen relevant
forskning, gis elevene mulighet
til kritisk å vurdere og utvikle
egen utforskning underveis.
Statistikk i forbindelse med
egne undersøkelser
Gjennomføre egne natur- og samfunnsvitenskapelige undersøkelser hvor elevene samler inn, analyser og presenterer statistiske
data. Digitale hjelpemidler bør
vektlegges.
Elevene bør også øve på å anslå
usikkerheter i de statistiske dataene.
Forskning og læring på andre Verdien av forskningsarenaer
samarbeid
For å gi elevene et mer helhetlig
bilde av forskning kan det være
en god idé også å benytte andre
læringsarenaer enn skolen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom feltarbeid, museumsbesøk
eller forskningsdagene på UiO.
Autentisk forskning
Besøke eller få besøk av en
forsker eller et forskningsmiljø.
Elevene bør få erfaring med å
bruke egen og andre elevers utforskning til å argumentere for
egne forklaringsmodeller og konklusjoner. Eksempelvis kan elevene gjennomføre hver sin del av
et større prosjekt, og ved hjelp
av hverandres resultater komme
frem til en felles konklusjon.
Gode søkerutiner
Små øvelser som gir elevene
trening i å avgrense og effektivisere
litteratursøkene sine slik at de blir
bedre til å finne relevant informasjon
fra troverdige kilder.
Formidling av forskningsresultater
Det kan for eksempel arrangeres en
”forskningskonferanse” hvor elevene presenterer sine forskningsprosjekter gjennom poster, sessions,
foredrag, artikler eller rapporter.
Ved å la elevene presentere utforskningen før den er ferdigstilt, vil
elevene kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre som
kan videreutvikle den enkeltes utforskning.
Praktisk utforskning
Forskjellen på vitenskap og
kvasivitenskap
Skille meninger fra fakta
Øvelser hvor elevene trener på å
Sentralt spørsmål:
skille meninger fra fakta. De kan
• Hvordan kan vi vite hva som eksempelvis lese avisartikler
er sant?
eller se programmer om tema
relatert til samfunnsvitenskap
Forslag til diskusjonstema:
og naturvitenskap og diskutere
• Hva er forskjellen på
hva som er fakta og hva som er
alternativ medisin og
avsenderens mening/tolkning.
skolemedisin?
Feilkildenes betydning
Refleksjoner rundt hvordan og hvorvidt ulike feilkilder påvirker konklusjonene vi kan trekke av forsøk.
For å styrke elevenes forståelse
av feilkildenes betydning kan det
være en god idé å la elevene foreta
justeringer og gjøre forsøk på nytt
for å minimere feilkildene sine.
forskning i praksis !!
Forslag til konkrete forsøk, prosjekter og ressurser i faget
Nedenfor følger en rekke eksempler på forsøk og prosjekter. Dette er ment som forslag og inspirasjon til
hvordan elevene konkret kan arbeide med de ulike innholdselementene.
Forskning og planlegging av utforskning
Egnet elevforsøk:
»» Mysteriebokser: Læreren putter ulike gjenstander i lukkede, ugjennomsiktige bokser. Elevene
skal, uten å vite hvilke gjenstander læreren har
valgt, prøve å finne ut hva som er i boksene. Det
er ikke lov å åpne boksene, men ellers kan elevene gjøre hva de vil. Dette forsøket skal styrke
elevenes forståelse av hva vitenskap er, og
hvordan forskere jobber. Vitenskapelige teorier
kan aldri bevises, og ofte ser vi ikke det vi forsker på.
Hypoteser og forklaringsmodeller
Statistikk i forbindelse med egne undersøkelser
Egnede elevundersøkelser:
»» Hvor mye beveger en 8. klassing seg i løpet av
en dag?
»» Hva er høyden på en 8. klassing?
»» Hvor positive er 8. klassinger til
matematikkfaget?
»» Hvilket vann smaker best?
Egnede refleksjonsspørsmål:
»» Hva betyr det hvis det er stor forskjell på
gjennomsnittet og medianen?
»» Hvor store bør intervallene være i et histogram?
»» Hvor mange svarmuligheter bør det være på en
tilfredshetsskala?
Egnede demonstrasjonsforsøk/elevforsøk:
»» Hva skjer hvis man tenner på en pengeseddel
Gode søkerutiner
som er dyppet i en blanding av sprit og vann?
»» Hvilke faktorer påvirker svingetiden til en pendel? Egnet øvelse:
»» Egg i flaske:
»» La elevene søke på ordet ”energi” ved hjelp av
www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=16700
ulike søkemotorer (Google, Google Scholar,
»» Lett og light – hva betyr egentlig det?
Kvasir etc.) Hvilke og hvor mange treff får man?
www.naturfag.no/uopplegg/vis.html?tid=1686709
Er det forskjell på søkemotorene? Hva skjer når
man bruker tegnene +, ”” og – i søket sitt?
Årsak og virkning
Egnede elevforsøk:
»» Hva får en spiker til å ruste?
»» Hva påvirker blodsukkernivået i kroppen vår?
»» Hva får en brus til skumme?
Forskningsprosjekter som utvikles over tid
Forskningsprosjekter uten forhåndsbestemte
variabler og gitt fremgangsmåte vil være best
egnet. Eksempler:
»» Hvilket materiale er best egnet som kjøkkenklut
(eller tørkerull)?
»» Hvor har bakterier best levevilkår på skolen?
»» Hvilken type tråd egner seg best til å lage et tau
som skal kunne binde fast en båt med?
»» Under hvilke forhold trives en plante best?
»» Hvilket vann er best? (Sunnhet, smak,
vaskeevne etc.)
»» Se også forsøk under punktet Verdien av
forskningssamarbeid
Verdien av forskningssamarbeid
Egnet forskningsprosjekt:
»» Arbeidsmiljøet på skolen. Temaer for
delundersøkelser kan eksempelvis være:
Støy, CO2, bakterier, temperatur, lys, trivsel
(psykososialt læringsmiljø), ergonomiske
tilpasninger av utstyr
»» Se også forsøk under punktet
Forskningsprosjekter som utvikles over tid
Forskjellen på vitenskap og kvasivitenskap
Egnede diskusjonstemaer:
»» Har homeopati og kvanteterapi en
vitenskapelig forklaring?
www.nrk.no/nett-tv/indeks/165343/
www.nrk.no/nett-tv/klipp/119620/
»» Kan en hudkrem beskytte mot kunstig
elektromagnetisk stråling
www.cosmeticsandtoiletries.com/formulating/
category/skincare/4515446.html
»» Placeboeffektens betydning
»» Kvasivitenskapens bruk av begreper hentet fra
naturvitenskapen
Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
Arbeidsgruppen har bestått av:
Kristine Kostøl, Fyrstikkalléen skole
Anne Lykkebo Olsen, Fyrstikkalléen skole
Layout, design og foto: Janne Dahl
www.ude.oslo.kommune.no
[email protected]