Transcript – din også?

MIN JOBB – din også?
I INDUSTRIEN
et magasin fra
innovativ, internasjonal
industriklynge
iKuben er en klynge og en samhandlingsarena av internasjonalt orienterte industribedrifter lokalisert i Romsdal og på Nordmøre med tyngdepunkt i Molde kommune. Bedriftene jobber alle med avanserte materialer og
kompliserte logistikk-operasjoner. Bedriftene leverer systemer og komponenter, leveranser basert på metallog materialforedling eller utfører tilstandsinspeksjon på avanserte systemer innen maritim sektor og olje-og
gass-sektoren.
iKuben styrker bedriftenes konkurranseevne gjennom samarbeid om forskningsbasert innovasjon og
kompetanseutvikling.
Arbeidet iKuben er organisert i fem virksomhetsområder: Materialteknologi Arena, LogistikkArena, InnovasjonsForum, KompetanseForum og ProfileringsForum.
Ett av prosjektene innen KompetanseForum er iKvinner, som er en arena for kompetanseheving og
nettverksbygging for kvinner i regionens industri.
I dette magasinet kan du lese mer om kvinner i iKuben-bedriftene, og hva de jobber med.
Norskehavet
Hycast
®
Game Changer Casthouse Solutions
Les mer om våre deltakerbedrifter på www.ikuben.no
2
De siste 34 månedene har
Glamox lansert 32 produktserier.
Det ser lyst ut i markedet.
S
S
E
S
K
U
S
D
E
M
R
E
8 MILLIMET
– LED-produkter er veldig viktig i belysningsmarkedet nå, og vi
har utviklet en rekke smarte løsninger for kundene, sier Nina Hol,
prosjektleder marked hos Glamox.
– Vi har nå mer enn 100 produktfamilier med LED, inkludert
noen løsninger som gjør det lett for kunden å bytte fra vanlige
lysrør til LED ved bruk av kit. Dette er veldig populært blant de
kundene som ønsker en mer energieffek­tiv løsning. At det er
enkelt har vi vist kundene helt konkret. På en messe fikk vi de
besøkende til å konkurrere om hvor raskt de kunne bytte ut det
vanlige lysrøret med et LED-kit. Det skapte engasje­ment, og
rekorden her på huset er fantastiske 38 sekunder!
Hol er fra Drammen, og da moldemannen hennes ville hjem,
ble hun med til rosenes by. Hun er adjunkt i markedsføring, og de
siste årene har hun arbeidet med ulike internasjonale prosjekter i
markedsavdelingen i Glamox.
–Her får jeg jobbet med hele spektret innen markedsføring,
og er med helt fra konseptutarbeidelse til markedsmateriellet
presen­teres for kunden. I tillegg jobber jeg tett med utviklings-
avdelingen, noe som er viktig for å kunne gjøre en god jobb.
I Norge er Glamox markedsledende med 50 % av markedet,
men satser knallhardt i land der de ikke er så store.
– At vi opererer i et internasjonalt marked gjør det bare enda
mer artig. Vi må tilpasse markedsmateriellet etter hvilket segment og land vi skal inn i. Det kan være noe så banalt som at det
benyttes taksystemer i Norge som overhodet ikke brukes i f. eks
Tyskland, som er et marked vi vil vokse i – og da må vi korrigere
bildebruken slik at bildet blir markedstilpasset.
Markedsmateriell blir det mye av, for de siste 34 månedene har
Glamox lansert hele 32 produktserier. Ett av produktene er arma­
turen C75-P, som kun er en 8 millimeter tykk akrylplate og med
LED som lyskilde.
– C75-P har fått en designpris og mye oppmerksomhet – også
blant konkurrentene. Da vi presenterte nykommeren på messa
første gang, måtte vi holde nysgjerrige konkurrenter med fotoap­parater unna. Det å være tidlig ute, og med gode produkter er
avgjørende for oss, sier Nina Hol.
3
LIKER Å SE HELHETEN
– Innovasjon kan være å bruke noe gammelt
på en ny måte, og å forenkle. Man trenger
ikke alltid finne opp hjulet på nytt.
Det sier industridesigner Lotte van den Berg. 26-åringen fra
Nederland har jobbet hos Inventas siden november 2012.
–Jeg hørte om Inventas gjennom en bedriftspresentasjon på
NTNU, og hadde veldig lyst til å jobbe for dem. Da jeg fikk vite at
de hadde kontor og ledig jobb i Molde, ble det mulig. Fordelen
med å jobbe for en liten bedrift, er at man kan delta i hele
prosessen. Jeg kunne kanskje jobbet for Phillips i Nederland, og
utviklet et tannbørstehode, men det blir en mye mindre del av
helheten. Her er det alltid noe nytt. Oppgavene er forskjellige – og
bedriftene og deres utfordringer er så varierte. Jeg liker også
godt å jobbe med konkrete oppgaver og fysiske ting.
Lotte trivdes godt i en større by som Trondheim, men har
funnet seg til rette i Molde også – i det hun kaller midt i tur- og
ingeniørmiljøet.
–Jeg merker godt at det er mye ingeniører her. Det er mange
som møtes, og tidligere bodde jeg i et kollektiv med folk fra andre
ingeniørbedrifter. Det har vært fint å flytte til Molde, og spesielt
etter at kjæresten min ble turnuslege ved sykehuset og flyttet
etter.
Siden Lotte kommer fra det flate Nederland, er hun selvsagt
ikke oppvokst med fjell, men det er ingen hindring for turglede.
–Jeg liker godt langrenn, og i år skal jeg faktisk prøve meg på
topptur! Men jeg skal øve meg litt i Tusten først.
LÆRLINGEN
16 år gamle Anna veksler mellom industrijobb
og skolebenken – en uke på hver plass.
Anna Isachsen fra Farstad begynte på Fræna videregående skole
i høst. Hun går Tekniske og allmenne Fag (TAF), og det fireårige
utdanningsprogrammet er lagt opp slik at hun går på skole og er
lærling i bedrift annenhver uke.
Etter en 50 minutter lang busstur, er hun på plass hos thrusterprodusenten Brunvoll, der hun og en til fra klassen har lærlingplass.
– Jeg ville gjøre noe annet enn vanlig skole. Med dette opplegget blir det fagbrev som industrimekaniker, og så får jeg spesiell
studiekompetanse i tillegg, siden jeg har fordypning i matematikk
og fysikk. Jeg har ikke noe problem med matte, så det går fint,
sier Anna.
Med spesiell studiekompetanse har hun alle muligheter dersom hun vil studere videre etter videregående. Med fagbrevet kan
hun også gå rett ut i jobb.
– Jeg får se når jeg er ferdig om det blir mer skole. Nå liker jeg
godt å være i praksis når de andre er på skolen. Jeg følger vanlig
arbeidstid i bedriften, også når det gjelder ferier, og jeg får lønn i
lærlingtida.
Siden starten i august har Anna vært på forskjellige avdelinger
hos Brunvoll, og har blant annet deltatt i monteringen av azimuth
thrustere.
– Jeg lærer mye på kort tid, for da jeg kom hit kunne jeg jo ingenting om dette. Jeg blir ikke lei av skolen heller, når det er bare
en uke om gangen, så dette er bra opplegg.
4
STOLT OVER LOKAL
MARITIM KLYNGE
– Vi må være bedre på
kvalitet og service for å
lykkes i markedet.
Det sier Mari Klokk Leite, som er assisterende daglig leder ved Oshaug
Metall i Molde, med ansvar for salg
og marked. Hun startet i 2009, da hun
var ferdig med industriell økonomi og
teknologiledelse ved NTNU.
Under studietida hadde hun sommerjobber og internships hos Axess og
National Oilwell Varco, og skrev
også masteroppgave for sistnevnte.
Klokk Leite mener tett kontakt mellom
studenter og bedrifter er viktig, og selv
ble hun kjent med Oshaug Metall under
mindre virksomhet. Da er det lettere å
se sammenhenger og skjønne hva som
skal til for å drive en bedrift. Her har
jeg fått ansvar og frihet, og det har vært
veldig kjekt og lærerikt! I administrasjonen er det en god blanding av folk med
lang erfaring, og noen som er ganske
ferske. Det gir ulike inngangsvinkler
og synspunkt, og vi har et veldig godt
samarbeid, sier Klokk Leite.
Oshaug Metall lager propellkomponenter, og Klokk Leite er stolt over å
være en del av det hun kaller den lokale
overkapasitet i bransjen. Konkurransen
fra Spania, Portugal og Latvia er stor,
og det er stort prispress. Derfor må vi
være bedre på kvalitet og service for å
lykkes i markedet, mener Klokk Leite.
Propellkomponenter er en liten del av
et stort hele, og ved Oshaug Metall vet
de sjelden hvor propellbladene de lager
skal brukes. Men når de får vite det er
det veldig stas.
– I fjor skulle en av våre kolleger
på cruise i Middelhavet. Vi fant ut at
skipet hun skulle reise med var levert
en bedriftspresentasjon for TIM (trainee
ingeniør molderegionen) under studietida. Noen år senere ble hun ansatt.
– For meg var det riktig å begynne i en
maritime klynga med propellprodusenter som Brunvoll, Rolls Royce, Helseth,
Scana Volda, Heimdal og Finnøy.
– Etter finanskrisen har det vært mye
av Meyer verft, og at Brunvoll hadde
levert thrustere med våre propellblader. Det var artig, og ferieturen fikk en ny
dimensjon.
VALGTE INDUSTRIEN
– Det som tidligere var formler på papiret blir nå brukt i praktiske oppdrag.
Adina Basa (34) er utdannet ingeniør i
mekaniske fag i hjemlandet Romania,
og begynte hos AXTech i Molde i august i
år. Da stod valget mellom forskning ved
NTNU, eller å ta en jobb i industrien. Adina
valgte det siste, og angrer ikke.
– Jeg ønsket en ny utfordring, og føler
jeg har tatt en nytt steg i livet mitt nå. Det
er fint å komme ut i arbeidslivet.
AXTech utvikler og leverer tyngre spesialisert løfteutstyr til internasjonal skips-
og offshoreindustri, og Adinas oppgave er
å gjøre design- og strukturanalyser.
– Vi lager skreddersydde produkt
tilpasset kundens behov. Vi designer og
modellerer, og får det produsert. Selve
produksjonen kan skje både lokalt og
internasjonalt, avhengig av produkt og
marked.
Selv om arbeidslivet er spennende,
merker Adina at overgangen fra teori til
praksis er stor.
– Det som tidligere var bare formler
på papiret skal nå brukes i det virkelige
liv, og jeg lærer noe nytt hver dag. Siden
jeg er relativt ny, er det selvfølgelig mye
praktisk jeg lurer på, og det er heldigvis
helt greit å spørre kollegene. En ting som
også er merkbart, er at tiden går mye
fortere nå enn den gjorde på universitetet.
Her blir jeg stadig overrasket når det
er tid for lunsj, eller tid for å gå hjem. Det
er tegn på trivsel!
5
T
F
Ø
L
E
R
K
I
S
R
SIKRE
Ingun Ringdal (29) og Sara Vedin (31) startet
begge hos Axess i Molde i høst. Ingun som
prosjektingeniør og Sara som prosjektleder.
Hos Axess i Molde er det rundt 90 ansatte. Bedriften kan skilte
med ungt miljø, og profilerer seg som en bedrift med folk er glad
i ski og fjell – eller utegym som gründer Børge Gjeldvik kaller det.
Axess ble etablert i Molde i 1998, og tilbyr integrity management
og engineering solutions til offshore og energi-industrien i hele
verden.
Før Sara begynte i nyjobben, var hun ute og reiste. Men hun
har arbeidet i Molde tidligere – både Brunvoll og National Oilwell
Varco har vært Saras arbeidsgivere. Hun er utdannet sivilingeniør
innen produksjonsdesign fra Sverige, og har også litt jobberfaring
fra hjemlandet.
Måneden etter Sara, var også Ingun på plass på Axesskontoret.
Sivilingeniøren innen konstruksjonsteknikk er født og oppvokst i
Molde, og før hun returnerte til hjembyen jobbet hun hos Teknisk
Data i Oslo.
Hvorfor valgte du Axess:
Sara: – Jeg opplever Axess som en bedrift med litt fart i. Den har
også passende størrelse, og det skjer mye. Bedriften har vokst en
del, og det kommer nye stillinger og nye utfordringer på forskjell–
ige områder.
Ingun: – Etter ti år utenbys ville jeg gjerne flytte tilbake til Molde,
og syntes Axess var en spennende bedrift. Jeg kjente også folk
som jobbet her. En annen grunn til at jeg valgte Axess, er at jeg
6
gjerne vil reise offshore, så jeg håper det blir mulig etterhvert.
Hva er det beste med jobben:
Sara: – Det beste er at vi har stor innflytelse på det som skjer i
bedriften. Det har nok både med størrelsen og kulturen å gjøre.
Det er et veldig ungt miljø her.
Ingun: – Kollegene er også veldig hyggelige, og jeg synes det er
bra at det er en kultur der man har sterk vilje til å forbedre seg
hele tiden.
Hva jobber du med nå:
Sara: – Jeg har mange prosjekter gående samtidig – av ulik størrelse. Oppgaven min som prosjektleder er å koordinere andre for
å få resultat i prosjektet. Jeg har også en del kundekontakt. For å
trives og lykkes i jobben må man være strukturert og like å omgås
folk. Ingeniørbakgrunnen er viktig for å forstå hva vi holder på
med. Det går hovedsakelig i kranprosjekt og safe lifting project,
eller løfteoperasjoner – det meste til Nordsjøen.
Ingun: – Jeg driver med design av løfteutstyr, og gjør styrkeberegninger. I likhet med Sara jobber også jeg stort sett med kran og
løfteoperasjoner. Også i min forrige jobbe gjorde jeg mye beregninger – går det som jeg håper får jeg anledning til å se hvordan
løfteoperasjoner gjøres i praksis gjennom denne jobben – å få
erfaring ute.
DOKUMENTASJONEN
I ORDEN!
For hver kran, vinsj og slangestasjon National Oilwell Varco (NOV)
produserer, blir det også laget mye dokumentasjon. Da er det
greit å ha Meliha Kapetanovic (39). Hun leder dokumentasjonsavdelingen, og er ansvarlig for flyten av prosjektdokumentasjon til
og fra kunden, underleverandører og klasseselskaper som DNV.
– Alt som lages av tegninger og spesifikasjoner lagres her i
databaser og papirarkiv. Vi er siste instans som sjekker dokumentene før de sendes ut, sier Kapetanovic.
Hun er fra Bosnia-Hercegovina, og har bodd i Molde i to perioder.
– I 1992 var jeg utvekslingsstudent i USA, og ble kjent med en
jente fra Molde. Da skoleåret var over skulle jeg besøke henne
i fire uker. Samtidig brøt krigen ut i Bosnia, og flyplassene ble
stengt. Det gjorde at jeg ikke kom meg hjem igjen før det var gått
fire år! Jeg fikk visum av humanitære grunner og tok noen år på
Molde videregående. Da krigen var over dro jeg hjem, og jobbet
for Halliburton. Kjæresten min var igjen i Molde, og etter mange
år måtte jeg velge mellom Bosnia og Molde, mellom jusstudier og
kjærligheten. Det ble det siste. Og da NOV søkte etter document
controller i november 2006, begynte jeg.
Kapetanovic mener at det beste med jobben er at hun kommer i
kontakt med alle avdelinger i bedriften.
– Vi håndterer dokumenter som produseres i de ulike avdelingene og diskuterer med folk fra ulike fagdisipliner. I det daglige kan
vi møte mange utfordringer, og det kan være behov for å foreslå
forbedringer for å jobbe effektivt. Samtidig skal vi ha fornøyde
kunder, så det gjelder å holde hodet kaldt og tenke konstruktivt –
og av og til utenfor boksen.
– Det er viktig å tenke på det store bildet,
og to skritt fram, sier Meliha Kapetanovic.
Erfaringen Tuva får som lærling
hos VARD Aukra skal gjøre
henne til en bedre ingeniør.
DET BLIR
INGENIØRUTDANNELSE!
– Det er ikke lett å vite hva man skal bli, men jeg var ganske bestemt
på at jeg ville ha spesiell studiekompetanse, dvs fordypning i realfag.
Jeg ville også gjerne ha praktisk erfaring, sier Tuva Larsen (16) fra
Aukra. Hun går 1. året Teknikk og Industriell Produksjon ved Fræna
videregående skole.
– Broren min går tredjeåret på samme utdanningsprogram, og jeg
hadde hørt mye bra før jeg begynte. Det virket spennende, og det er
artig med noe utradisjonelt.
Som TAF-elev går Tuva Larsen på skole og er lærling i bedrift
annenhver uke. Hun er lærling hos VARD Aukra.
– Jeg liker meg veldig godt på VARD. Nå er jeg på montøravdelinga,
og jeg skal også innom rørlegging- og platearbeideravdelinga for å
få et bredt overblikk over det som skjer. Vi gjør mye forskjellig her, og
det er stor aktivitet. Nå har vi et skip liggende ved kai. Det skal være
ferdig i januar, og snart skal det testes av Veritas. I disse dager holder
vi på å forberede dette.
Etter videregående vil Tuva studere videre, og hun har planene
klare.
– Det blir ingeniørstudier. Jeg valgte TAF fordi jeg tror det gjør meg
til en bedre ingeniør. Alle sier at erfaring fra fagarbeid er nyttig. Jeg
tenkte på å studere industriell økonomi, men har landet på at jeg tar
sivilingeniør, med en master i business på toppen.
7
Ingrid Aas (56) hadde solid salgserfaring
nasjonalt og internasjonalt. Så kom hun til
et punkt der hun ville ha nytt jobbinnhold.
T
E
IT
L
A
V
K
G
O
T
S
O
K
TID,
– Jeg ville over på et nytt område, og til en
fase etter at kontrakten var i boks. Jeg tror
det er sunt å skifte arbeidsplass og – fokus
for å holde engasjementet oppe, sier Aas.
Hun er i dag prosjektleder hos Huse
Engineering, og er ansvarlig for at prosjektene leveres i henhold til tid, kost og
kvalitet. Hun følger opp plan, dokumentasjon, innkjøp, design, fabrikasjon, sammen-
jeg søkte jobben, var kravene at jeg skulle
være systematisk, uredd i forhold til å
stille krav og ha systemforståelse i forhold
til prosjektgjennomføring.
Aas synes jobben er spennende, men
selvfølgelig krevende.
– Vi får hele tiden testet suksess – at
teamet leverer og lykkes, og vi ser at
kunden er stolt over det som skapes. Det
løfteutstyr til Rolls Royce Marine, men Aas
og kollegene møter gjerne sluttkunden under prosjekt- og testfasen. At sluttkunden
er utenfor landets grenser er med å gjøre
det spennende.
Aas har bachelor i internasjonal
markedsføring, og har nå tatt første modul
i en master i prosjektledelse gjennom
jobben.
stilling og testing.
– Jeg er ansvarlig for prosjektteam på
fem til åtte personer i hvert prosjekt, og
passer på at ting ikke faller gjennom. Da
er også utfordrende å hele tiden skulle
tilegne seg ny kunnskap, sette ting i verk,
få ting til å skje.
Huse Engineering leverer kraner og
– Det er fint at arbeidsgiverne skjønner
at man kan utvikle seg uansett alder, og at
de ser det er nyttig med en balanse mellom erfaring og nytt, sier prosjektlederen.
SVEISEN DAME
– Den skal tåle mye trykk,
som ny tank skal bli.
Midsund-jenta Inger Anne Overå (23) ville
egentlig bli maskinist og være på sjøen,
men en kraftig kneskade i handball gjorde
at hun måtte tenke nytt. Valget falt på
maskiningeniør-utdanning ved Høgskolen i
Ålesund, der hun gikk ut i vår.
Under studiene har hun jobbet litt
ved Aker Midsund, og i dag er hun en av
medarbeiderne på sveiseavdelinga hos
tankprodusenten.
8
– Jeg er en av to som administrerer
sveiseavdelinga. Vi utarbeider blant annet
sveiseprosedyrer, og passer også på at alle
sveisesertifikat er oppdatert, sier Overå.
Tankene som produseres skal tåle
ekstreme trykk, og underveis blir sveisene
testet for å avdekke eventuelle lekkasjer.
Når tankene er ferdig til bruk, utstedes et
sertifikat.
– Det er reglement på hva som skal
testes, avhengig av hvilken tank det er. Alt
er sporbart, for eksempel går det fram
hvem som har sveiset, hvilke tester som er
utført etc., forklarer Overå som stortrives
med arbeidet.
– Det beste er at jeg kan jobbe selvstendig, med tekniske oppgaver, og å ha
utfordringer. Her må jeg hele tiden strekke
meg, sier Overå, som har tenkt å strekke
seg enda lenger.
– Til våren tar jeg fatt på etterutdanning
for å bli Internasjonal Sveiseingeniør. Det
blir samlinger ved Høgskolen i Stord og
Haugesund, som gjennomfører utdanningen for Norsk Sveiseteknisk Forbund. Det
hele avsluttes med et diplomprosjekt.
– Her får jeg brukt fagkunnskap
og personlige egenskaper,
sier Ane Nygård.
DET BLIR DRAUGEN
FOR FULLT
Ane Nygård (30) er prosjektingeniør i ISO-fag (isolasjon, overflate
og stillas) hos LBO. Mye av jobben går ut på å lage jobbpakker
basert på underlag med timeestimat, innkjøpt materiell etc, og
hun har nær kontakt både med utførende team og med kunden.
Nygård er master i materialteknologi fra NTNU, og etter 2,5 år
som metallurg hos Aker Solution på Sotra, gikk turen til LBO og
hjembyen Molde våren 2010. Hun mener fagkunnskap kombinert
med å være strukturert er gode egenskaper i jobben.
–Materialteknologi er en bred fagutdannelse, og jeg har korrosjon og overflatebehandling som spesialområde. Her kommer
kunnskapen til nytte – jeg får jobbet teknisk, og i tillegg er det mye
å sette seg inn i på de ulike prosjektene.
Nå om dagen er Nygård opptatt med prosjekter mot Njord og
Heidrun, og neste år blir det Draugen for fullt.
–Draugen er en ny plattform for meg, men LBO har hatt prosjekter på Draugen tidligere. Nå skal plattformen oppgraderes, og
jeg skal lage jobbpakker mot isolering og overflatebehandling.
Nygård har ikke vært ute på plattformer selv, men har likevel
fått litt praktisk erfaring.
–Da jeg startet her ved LBO, var jeg på Nyhamna i tre måneder.
Der jobbet jeg i alle ledd i oppgraderingsarbeidet innenfor ISO-fagene. Både på kontor, inspeksjon og blant utførende arbeidere
nede på site. Det å se hvor lang tid prosessene tar har vært nyttig
for meg i arbeidet, sier Nygård som også har blitt overflateinspektør etter at hun kom til LBO.
NÆRINGSDOKTORGRAD NESTE!
Hvordan kan materialene tåle
enda mer enda lenger?
Hedda Nordby Krogstad (27) er en av 17 stk på utviklingsavdelingen til thrusterprodusenten Brunvoll AS, og jobber
blant annet med å optimalisere eksisterende produkter.
Hun har master i materialteknologi, og får virkelig brukt
kunnskapen.
– Våre thrustere skal fungere i krevende omgivelser: Det
er stor strømningshastighet, noe som gir stor belastning. I
tillegg er sjøvann veldig korrosivt. Ettersom thrusterne skal
tåle å stå i 30 år, gir dette oss i utviklingsavdelingen store
utfordringer. I det daglige har vi god dialog med sveise- og
produksjonsavdelingen, som er proppfull av praktisk erfaring. Det er viktig med tidlig kontakt her, for å finne ut om det
er mulig å gjennomføre de teoriene vi har.
Siden materialteknologi er viktig for de fleste industribedriftene i Molderegionen, er dette en egen arena i iKuben.
–Korrosjon er ofte et felles problem, ettersom materialene skal leve så lenge. Selv om bedriftene er forskjellig,
har vi mange felles utfordringer, sier Krogstad.
Neste år skal hun fordype seg enda mer i teorien. Da
starter hun nemlig på en næringsdoktorgrad ved NTNU.
–Jeg skal gjøre et forskningsprosjekt på nikkelaluminiumbronse, som våre thrustere er laget av. Oppgaven kommer
fra Brunvoll, og vi har fått støtte fra Norges Forskningsråd.
Det er veldig positivt at jeg får anledning til dette. Doktorgradarbeidet tar tre år, og så er det tilbake til Brunvoll
etterpå.
9
urer. Lokalbefolkningen har gått på
Romsdalsregionen er et eldorado for toppt
flytter hit for å gjøre det samme.
bratte fjellturer i alle år – stadig flere
MFK er regionens sto
lthet. Til hjemmekam
pene på
Aker Stadion komm
er tilskuere fra hele
stadion for
å se at de blåhvite tar
tre poeng.
n
i Molde. Da snus bye
jazz vært arrangert
lde
Mo
r
å
ha
for
år
ut
r
50
n
gå
n
en
I mer
e fylles, og ma
og konsertarenaen
på hodet, bygatene
”jazze”.
Byen ved fjorden er i
Moldeholmene kalles Moldivene på folkemunne.
og utfordringene er
re,
padle
kajakk
stadig større grad blitt en by med
nde turer.
kreve
mer
eller
n
farvan
stille
ha
vil
man
mange enten
iKvinner er en arena for kompetanseheving og nettverksbygging for kvinner
i industrien i regionen. På iKvinner sitt
Inspiroarrangement den 27. november
var Norges kystdirektør Kirsti Slotsvik og
high performance coach
Efwa Hagstrøm foredragsholderne.
Bilde: fra venstre: Elisabeth Askevold
(AXTech), Kirsti Slotsvik (direktør i
Kystverket), Efwa Hagstrøm (driver
Power People Academy), Hedda
Krogstad(Brunvoll) og Andreea Johansen
(Vard Aukra).
10
organisasjoner.
nge frivillige lag og
isasjonsliv, med ma
an
.
org
t
ne
rik
åre
rt
te
svæ
sis
Molde har et
mer populær de
som har blitt mer og
t
ite
tiv
ak
en
er
ng
Fekti
Aukra, Midsund og Sandøy utgjør øyriket
og
Romsdal. Ona fyr ligger i Sandøy kommune,
l.
sykke
med
eks
f.
ping,
øyhop
på
er et fin stopp
mellom attraksjonene.
Molde som by har et intimt sentrum, og det er kort vei
t gjennom hele året,
aktivite
det
er
På det nye jazz- og teaterhuset midt i byen
søk.
kafebe
et
for
et
muligh
og det er også
k
m er Nors
l. En av de
a
er,
sd
g
n
m
o
o
k
R
ll
g
ninger, fje
r i Møre o
li fjelldron
e festivale
b
g
g
n
o
a
e
m
m
s
gere
an kom
Det arran
. Dit folk k
al i Rauma
r.
e
Fjellfestiv
sess
r og -prin
fjellprinse
Atlanterhavsvegen, Tro
llstigen og Geiranger er
tre av
fyr tårnene i reiselivsreg
ionen Møre og Romsda
l.
Foto: DNT Ung, MFK, iKuben, Espen A. Istad, Destinasjon Molde og Romsdal.
11
UTVIKLER FOR
PAPIRINDUSTRIEN
– Med to mastergrader er
det godt å endelig få brukt
kunnskapen i praksis.
Sju av de rundt 200 medarbeiderne ved
Omya Hustadmarmor jobber i prosess- og
produktutviklingsavdelingen. En av dem er
Maryna Zinchenko. 26-åringen begynte i
før en mastergrad i miljøteknologi, et fagområde hun mente var litt for teoretisk.
– Vi var sju stk fra Ukraina som tok
master ved Høgskolen i Telemark. En dro
tilbake, mens seks av oss jobber i ulike
virksomheter i Norge. Her i laboratoriet
hos Omya Hustadmarmor gjør jeg praktiske, spesifikke ting, og lærer noe nytt
hver dag. Jeg kan samarbeide med en pro-
sak fyllstoff og bestrykningsmiddel til
papirindustrien i Europa, og rundt 99 % av
produksjonen går til eksport. Råvaren er
norsk kalkråstoff, og det meste kommer til
Elnesvågen med lastebåter fra hele Norge.
– Jeg jobber med nye produkter og
gjør mye testing. Jeg liker godt kombinasjonen mellom kalkulasjon og fysisk
arbeid, og at det er lite rutinearbeid. Alt
august, etter hun var ferdig med mastergraden i prosessteknologi ved Høyskolen
i Telemark.
Fra hjemlandet Ukraina hadde hun fra
sesstekniker, men den viktigste oppgaven
for meg nå, er å prøve å forstå mest mulig
selv, sier Maryna.
Omya Hustadmarmor lager i all hoved-
i alt er det spennende her, med trivelige
folk og vakker natur. Det er kjempefint på
vestlandet – kanskje bortsett fra været,
mener Maryna.
SENDER LYS UT I VERDEN
– Å få varer trygt, til rett tid
og pris ut i markedet er viktig.
Da snakker vi logistikk.
Hver dag sendes det 250 kubikkmeter
med varer ut fra lysarmaturprodusenten
Glamox i Molde. I løpet av en uke blir dette
hele 1000 europaller! Omtrent tilsvarende
mengde kommer inn, så det er store volum
som skal håndteres.
En viktig brikke i dette arbeidet er
Mari Lise Andersen Sunde, som har vært
logistikk-konsulent hos Glamox i to år. Lo-
12
gistikkutdannelsen tok hun ved Høgskolen
i Molde, og etter ett år hos Bring i Oslo var
28-åringen klar for jobb i hjembyen.
– Jeg er heldig som fikk jobb i et stort og
solid konsern som Glamox. Foruten Norge
eksporterer vi til 60 land, til kunder innenfor industri, skipsfart, olje og gassvirksomhet og næringsbygg. At det er en slik
bedrift i Molde er imponerende, og et
kjempepluss for meg som kommer herfra.
De 390 medarbeiderne ved Glamox
i Molde jobber bl.a. med produksjon,
regnskap, IT, marked og produktutvikling
– og altså logistikk.
– Vi styrer all distribusjon av varer selv,
og logistikk er en viktig støttefunksjon til
hele konsernet. Lager og kundeservice ligger også innunder denne avdelingen. Noe
av det beste med jobben er at ingen dager
er like, og at det kan dukke opp oppgaver
underveis som må løses der og da, sier
Sunde.
Ved siden av jobben er hun også med i
styringsgruppa i iKvinner, som er en del av
iKuben.
– iKvinner er et positivt tiltak som har gitt
meg et innblikk i de andre bedriftene som
jeg ikke ville fått uten.
KOMPLEKSE FARTØY
Hun følger oppdraget fra
kontrakten er i boks til ett
år etter at skipet er ferdig.
Andreea Johansen er prosjektinnkjøper hos
Vard Aukra, og liker å jobbe med komplekse
produkter.
– Jeg var fast bestemt på å jobbe i den
maritime klynga, og i en bedrift som skaper
noe fra grunnen av. Her er det utrolig mange
faktorer som spiller inn i det komplette
produktet, og det er mye folk involvert før
dåpsdagen kommer. Jeg tror det er det jeg
elsker med jobben, sier Johansen.
VARD Aukra bygger avanserte offshoreog spesialfartøyer, og har to skrogverft i
Johansens hjemland Romania, der skipene
hovedsakelig tar form. 70-90 % er utrustet
der før de skipes til Aukra for ferdigstilling. I
januar kommer et offshore subsea construction vessel fra verftet i Tulcea til kai hos Vard
Aukra. Det er et prosjekt Johansen har jobbet
med siden kontraktinngåelse i februar i år.
– Dette skipet skal leveres til Solstad
offshore i juni 2014. Det er 120 meter langt,
23 meter bredt, har plass til 100 personer og
har en egenvekt på 4.750 tonn. Fartøyet kan
gjøre kompliserte undervannsoperasjoner
uavhengig av plattform, og alt er bygd rundt
et hull midt i båten, forteller Johansen.
Hun har en bachelor i øk/adm fra Høgskolen i Molde med spesialisering i organisasjon
og ledelse. I graden har hun også en del logistikkfag, som er nyttig i jobben som
innkjøper. Da hun begynte hos VARD i fjor,
hadde hun tre uker med opplæring, som hun
beskriver som de mest givende i yrkeskarrieren.
– Da jeg startet her på VARD, fikk jeg forlate kontorpulten og gå i produksjonen – selve
virkeligheten. Jeg var en uke på stålavdelingen, en på rør- og en på monteringsavdelingen, og jeg fikk se funksjonaliteten til produktene jeg kjøper i praksis. Det gjorde det
lettere å forstå hvordan alt henger sammen,
og det er jeg utrolig glad for.
Johansen var første kvinnelige prosjektinnkjøper, og sier hun lærer mye av folk på
nabokontorene – og hun opplever at de er
glade for å bli spurt.
– En av kollegene mine har jobbet her i
50 år, og det er klart han kan mye, så jeg
spør i vei. Det er mye taus kunnskap som
forsvinner når de eldste pensjonerer seg,
så jeg setter pris på å kunne spørre så mye
jeg kan nå, sier Johansen.
13
,
R
E
K
S
E
N
N
E
UTVIKLER M KANISK
E
M
R
E
R
E
V
E
L
M
Ø
S
R
E
D
D
E
R
SK
Astero er blant de beste i landet på å få folk tilbake
i arbeid. I tillegg er bedriften underleverandør til et
kresent, lokalt næringsliv.
Astero omsetter for 80 millioner kroner i året. Den ene
halvparten kommer fra mekanisk skreddersøm til næringslivet
i regionen, den andre fra yrkeskvalifisering. Av sistnevnte femtiprosent, er 30 % anbudsbaserte leveranser og 20 % rammestyrte
tiltak, som danner grunnlaget for at Astero er en attføringsbedrift.
– Vi mottar ingen tilskudd, men driver ordinær forretningsvirksomhet. Vi ”leverer varene”, og har kvalitet på våre leveranser,
sier Vivian Nyheim Orset.
Hun er økonomisjef på Astero, der hun blant andre jobber sammen med Elin Grindevik, som er sjef yrkeskvalifisering.
– Primæroppgaven vår er å få flere tilbake i arbeid, og da
gjennom karriereveiledning og kompetanseutvikling. Vi har
et stort samfunnsansvar, og jeg blir stolt når vi produserer til
næringslivet, når vi bidrar med arbeidskraft, og når vi påvirker
folks liv. Dette er viktig både for enkeltindividet og samfunnet,
sier Grindevik.
Astero har 80 ordinære ansatte innen hele 30 profesjoner, med
utdanning innenfor sykepleie, ergonomi, fysioterapi, pedagogikk,
økonomi, marked/salg, fagarbeidere innen mekanisk industri etc.
– Felles for alle er at vi må like å omgås mennesker, i tillegg til
å kunne faget vårt. Vi skal samarbeide om å få flere i arbeid, og
det krever litt av oss alle, sier Nyheim Orset.
14
Astero er underleverandør til en rekke industribedrifter i regionen. Rolls Royce, Glamox og Brunvoll er bare noen av de bedriftene som står på kundelisten. Kvalitet har høyt fokus, og Astero
er i ferd med å bli ISO-sertifisert innen mekanisk produksjon. Når
det gjelder yrkeskvalifisering er bedriften sertifisert gjennom det
europeiske kvalitetssystemet EQUASS. Astero fikk 125 tilbake i
jobb i fjor, og ligger an til noe det samme i år også. I løpet av et år
samarbeider vi med ca. 600 arbeidssøkere.
– Vi har et veldig godt samarbeid med næringslivet. Når det
gjelder arbeidspraksis og rekruttering har vi kontakt med ca. 500
bedrifter i regionen. Vi har gode resultater, og scorer veldig høyt
på landsbasis. Dette hadde vi ikke klart uten et positivt næringsliv, og det gode samarbeidet med NAV, som er vår største kunde
på attføring, sier Grindevik.
– Her er vi med på verdiskaping både når det gjelder produkter
og for enkeltmennesker, og som andre bedrifter er vi avhengig av
at næringslivet rundt oss går bra. 2010-2011 var en tøff periode
for næringslivet, og det merket også vi. Innen yrkeskvalifisering
jobber vi mer og mer mot anbud, men på produksjonssiden er vi
en ordrebedrift, og er avhengig av aktive og gode relasjonsbyggere med høy fagkompetanse for å holde aktiviteten oppe. At vi
kan skilte med fornøyde kunder gjør salgsjobben enklere, sier
Nyheim Orset.
Løsninger fra Gry Sletten
og LBO forlenger levetiden
på plattformer i Nordsjøen.
S
E
K
K
Y
L
Å
LIKER
Gry Sletten (43) gikk 3. klasse på videre–
gående da hun bestemte seg for å bli
sivilingeniør maskin – noe hun ble anbefalt
av andre NTH-studenter.
– Maskiningeniører kan brukes i
mange typer industri – at det er mange
muligheter var viktig da jeg valgte, sier
Sletten.
Enkelt sagt driver strukturavdelingen med
beregning og tegning av spesialprosjekter
innenfor stålkonstruksjoner.
– Hovedprosjektene mine er mot Ekofisk
og Eldfisk. Ekofisk skal forsterkes slik at
den kan være lenger i drift, og her er det
masse jobb for oss. Vi gjør modifikasjoner
på plattformen slik at den tåler strengere
neste år, og LBO holder på å forberede
dette.
– Et fakkeltårn er på plass, og det er
laget en bro fra fakkeltårnet til den gamle
plattformen. Nå rigger vi rørene som skal
på brua. Dette krever samarbeid mellom
offshorefolk og prosjektteamet, og det er
både interessant og veldig spennende. Det
Etter å ha designet trykktanker hos
Midsund Bruk og vært lærer noen år,
begynte Sletten hos LBO i 2007. Her er
hun leder for strukturingeniørene i Molde.
krav. Det innebærer modellering, tegning,
beregning og skriving av installasjonsprosedyrer.
På Eldfisk skal det ut en ny plattform
beste er å jobbe hardt for et prosjekt og se
at det lykkes – at både engineeringfasen
og utførelse offshore går som vi hadde
planlagt, sier Sletten.
ALLE GODE TING
ER TRIPLEX
Løsninger for innendørs
håndtering er stadig mer
etterspurt i markedet.
Edel Bente Gården (49) er innkjøper hos
Triplex, der hun har vært ansatt i 21 år.
Hun kjøper inn motorer, gir, vinsjer og
forbruksmateriell fra leverandører i
Norge og ellers i Europa. I det daglige er
leveringstid det mest kritiske. Gården er
en av 20 stk på kontoret, teknisk avdeling
inkludert. Hun mener at hver dag på
Triplex er litt spennende, og særlig nå.
– Sammen med HATLAPA har vi
akkurat levert et stort anlegg til et
kjempestort tysk forskningsprosjekt – en
forskningsbåt, og det har vært en utfor-
dring for hele bedriften. Nye ting krever
litt ekstra av oss alle, sier Gården.
Forskningsbåter har blitt det store
over hele verden, og er ett av segmentene til Averøybedriften. De to andre er
fiskeflåten og offshorenæringen.
– Her leverer vi blant annet kraner,
vinsjer og haikjeft. At vi har flere ben å
stå på er en styrke. Dersom markedet
for fisk er nede, er det kanskje bedre
aktivitet innen offshore, mener Gården.
Økt fokus på sikkerhet er kjennetegn
ved alle segmentene.
– Innen fiskeri har vi utviklet anlegg
for innendørs nothåndtering, der alt skjer
innendørs på båten. Det gir økt komfort
og sikkerhet til personalet om bord. Vi
var tidlig ute med dette, men det er først
nå det har slått an. Også offshore og på
oppdrettsanlegg etterspørres løsninger
som gjør at folk slipper å stå på dekk når
de utfører operasjoner. Vi har flinke folk
som er på hugget og lager løsninger, og
det gjør at vi klarer oss godt, forteller
Gården.
15
S
O
H
G
E
S
R
LIKE
KUNDENE
Mari Skeie (37) liker å farte landet rundt og følge opp kunder.
Hun er salgsingeniør fleet support, og har som oppgave å selge
reservedeler og service til kompressorer, styremaskiner og
vinsjer, samt løfte- og håndteringsutstyr og fiskeriutstyr.
– Jeg reiser mye rundt i Norge og besøker kundene. Det er viktig å holde kontakten slik at de kjøper reservedelene hos oss. Jeg
følger opp ordrer, passer på at kundene mottar tilbud de er lovet,
og at de virkelig bestiller, sier Skeie.
Hun kommer fra Stord, og flyttet til Molde i 2001. Med ingeniørutdannelse innen produksjonsteknikk, har hun de siste årene hatt
ulike jobber innen olje, gass og shipping. Stort sett har hun vært
prosjektleder. Dette er den første salgsjobben.
Hun jobber både for tyske HATLAPA og datterselskapet Triplex
på Averøy, der hun har kontor. Kundene er stort sett i den norske
handelsflåten, men er også å finne i offshore- og rederivirksomhet. I all hovedsak er det ship management og ship owners Skeie
tar kontakt med.
– Det beste er at hverdagen er så variert – jeg synes at jeg lærer
noe nytt hele tiden. Jeg liker også å reise ut og ha kontakt med
kunder – en utadvent jobb passer meg godt. Og ikke minst så liker
jeg det jeg selger. Det er veldig spennende med gode
produkter, som jeg virkelig kan stå inne for.
Gode produkter og mye utadrettet
virksomhet er tingen for salgsingeniøren.
Planlegging, prosjektering,
testing og opplæring
– hele spektret!
HØY PÅ KRAN
Lillian Christensen (36) var bare 11 år da hun bestemte seg for
å bli elektriker. Det tok likevel ikke mange månedene etter at
fagbrevet var i boks før hun gikk videre på ingeniørstudiet – hun
mente det var like greit å fortsette på skolebenken med en gang.
Som ferdig utdannet ingeniør, begynte hun hos National Oilwell
Varco (NOV) i 2002.
– Jeg startet på elektroavdelinga, og fra i vår byttet jeg til
opplæringsavdelinga, der jeg gir instrumentkurs for kunder og
medarbeidere. Det beste med jobben er at det er faglig utfordrende. Med 480 medarbeidere i Molde og på Hjelset og 20 i
Trondheim, er fagmiljøet stort, og vi har mange å diskutere med.
Jeg liker også kombinasjonen mellom teori og feltarbeid. Etter
først å ha gjort planlegging og prosjektering av kraner, får vi
16
være med ut og teste. Nå som jeg driver med opplæring i bruken
av disse kranene, er sirkelen sluttet, sier Christensen.
Foruten kraner produserer NOV Molde vinsjer og slangestasjoner. Moldekranene har arbeidsområde opp til 100 tonn, og
markedet er over hele verden. Men flest leveranser går til
Nordsjøen.
I følge Christensen er helektriske kraner hot i markedet nå.
– Dette er et nytt og interessant produkt på sokkelen. Fordelen
er mye mindre vedlikehold, bedre virkningsgrad og at de er mer
miljøvennlig sammenlignet med standard elektrohydrauliske
eller dieselhydrauliske kraner, sier Christensen som mener NOV
er en utrolig interessant arbeidsplass.
– Selv om jeg har vært her lenge, er det alltid nye utfordringer.
JOBBER PÅ TVERS
AV FAGFELT
Et prosjekt består av ulike faser, og
det mest hektiske er det mest spennende.
– Da jeg begynte her, så jeg på det som en unik mulighet. Mange
med min utdanning ender opp i bank, regnskap eller konsulentvirksomhet, men her i industrien får jeg jobbet på tvers av fagfelt,
sier Elisabeth C. Askevold (27).
De tre siste årene har siviløkonomen vært prosjektleder hos
AXTech.
– Jeg er i team med ingeniører i ulike fagfelt – å være en del av
verdikjeden er veldig spennende. Mens project lead engineer har
lange og komplekse, og er i mange faser. Normalt varer et prosjekt i omtrent ett år, men det kan ta opp til 2-3 år.
Selv om Askevold jobber i Molde, er arbeidshverdagen internasjonal.
– På en vanlig dag kommuniserer jeg med folk fra ulike deler av
verden, og det blir også litt reising. I høst besøkte jeg en fabrikk i
Malaysia og en kunde i Singapore. Det var veldig trivelig, og det er
også interessant å få innblikk i andre kulturer.
den tekniske rollen i et prosjekt, har jeg som prosjektleder den
kommersielle rollen, med ansvar for at kabalen går opp i forhold
til tid og ressurser.
AXTech utvikler og leverer tyngre spesialisert løfteutstyr til
internasjonal skips- og offshoreindustri. De fleste prosjektene er
Hver fredag kl 15 samles medarbeiderne hos AXTech til
fredagsis. Noen ganger er det en seremoni i tillegg.
– Når vi har fått inn et nytt prosjekt, ringes det i 10-millionersbjella – ett ring pr 10 million. Det ha vi gjort helt siden starten, og
det er stor stas, sier Askevold.
SANSEN FOR STÅL
I Midsund produseres det stadig vekk nye tanker.
Aker Midsund har ordrer på 28 tanker i 2014, og fra en ordre
kommer til en tank er levert, tar det ca. 6 mnd. Før det skal medarbeiderne designe, styrkeberegne, beregne pris, bestille stål,
konstruere, sveise, overflatebehandle og teste.
En som kommer inn i en tidlig fase, er Radoslava Paurova.
36-åringen fra Slovakia er utdannet innen structural engineering,
og designer og utfører styrkeberegning av tanken.
– Når vi får en ordre, får vi vite hvor mye tanken skal romme
og tåle etc. Utifra spesifikasjonen beregner jeg hvordan tanken
skal dimensjoneres. Disse beregningene er også grunnlag for å
beregne pris og bestille stål. Når jeg er ferdig, tar konstruktørene
og etter hvert sveiserne over, sier Paurova, som har jobbet med
dette i to år.
Aker Midsund leverer ulike typer tanker, og er ledende på
design og fabrikasjon av trykktanker. De fleste trykktankene står
på plattform eller subsea og skiller olje, gass, sand og væske.
Tankene skal tåle store trykk og store volum, så dimensjoneringen er viktig.
– For meg er disse oppgavene midt i blinken. Det er utfordrende, og jeg liker å jobbe med tall og med beregninger. Jeg har
også sansen for stål som materiale. Sammenlignet med f. eks
betong, har stålet kvaliteter som gjør at man kan være mye mer
presis, sier Paurova.
17
Flytende marmor fra
Elnesvågen har bestandig
riktig farge.
T
E
H
IT
V
H
V
A
T
T
A
T
P
P
O
Omya Hustadmarmor produserer 2,7
millioner tonn flytende marmor, eller
slurry, årlig. En av de som passer på at
marmoren har riktig kvalitet, er Lone
Johansen (26). Siden hun tok fagbrev i
2010, har hun vært prosesstekniker ved
fabrikken i Elnesvågen. – Jeg jobber på
har riktig hvithet. Før vi sender produktet
videre til mikronisering, som er neste trinn
i prosessen, må fargen stemme. Etter nedmåling fortsetter marmoren til ferdigvare,
og til slutt skipes den ferdige slurryen ut av
fabrikken og til kunder over hele Europa,
forteller Johansen.
også sine fordeler. Det er rolig på bygget
når vi er her på helg og natt, og det er
noe behagelig med å arbeide slik, mener
Johansen.
På pregrainavdeinga jobber to og to
sammen, og Johansen er fornøyd med
arbeidshverdagen.
pregrain-avdelinga, og styrer og overvåker
prosesser og kvalitetssikrer produkt. Vi
har spesifikasjoner som vi sjekker opp mot,
ved å ta målinger på marmoren underveis.
Det er her vi kontrollerer at materialene
Ved Omya Hustadmarmor går produksjonen hele døgnet, og Johansen arbeider
turnus i en seksskiftsordning.
– Ved å arbeide skift går man selvfølgelig glipp av ting enkelte dager, men det har
– Det artigste er å styre og kjøre fabrikken. Jeg liker også at det er variert – at jeg
både kan styre skjermer og ha mulighet til
å jobbe i anlegget, sier Johansen.
DEN LILLE,
STORE
FORSKJELLEN
Man kan jobbe mye tettere med kundene i
Møre og Romsdal siden det er her industrien er.
– Da produktdesigneren Synne Dragsund
Litlere flyttet til Molde hadde hun verken
jobb eller potensielle arbeidsplasser i
sikte. Derfor startet hun like godt eget selskap. Grep industridesign ble etter hvert
en del av Inventas, og ved 10-årsjubileet i
høst, kunne åtte medarbeidere invitere til
feiring.
– I starten kjørte jeg fylket rundt for å
presentere det jeg kunne tilby, og jeg merket at jeg var litt tidlig ute. Bedriftene tok
gjerne i mot meg, men de så ikke helt at de
hadde bruk for tjenesten, sier Dragsund
Litlere.
18
Når folk tenker design, tenker de gjerne
utseende, stil og styling. For Inventas er
design noe mer.
– Et produkt står sjelden alene. Kundens opplevelse er mer enn produktet, det
er alt rundt. Produkter og tjenester må
henge sammen. Vi nøster rundt det der,
griper stadig dypere, og går fra fysisk konstruksjon til tjenestedesign, sier Dragsund
Litlere.
Hun mener det er en helt annen bevissthet rundt hva design er nå, enn da hun
startet opp.
– Industrien er under hardt press, og
ser at den må bli mer konkurransedyktig.
Å finne smarte måter å gjøre ting på er en
måte. Derfor føles jobben viktig – vi bidrar
til å gjøre en forskjell.
Inventas har mest lokale bedrifter på
kundelisten, og innenfor et bredt spekter
av bransjer – alt fra møbel til kran og
tjenesteleverandører.
– Hvis du liker variasjon får du virkelig
det her, og vi har også en nærhet til industribedriftene som gjør at vi kan jobbe mye
tettere med dem enn konkurrentene. Det
er en fordel for både oss og kunden, mener
Dragsund Litlere.
V
A
T
R
E
N
I
C
S
FA
E
M
I
T
I
R
A
M
T
DE
– Fra jeg var lita har jeg likt å være på sjøen, og for
konfirmasjonspengene kjøpte jeg meg en speedbåt.
Det sier Anne Katrine Wollan (28), komponentinnkjøper og logistikkansvarlig
hos Huse Engineering, som utvikler og
produserer kraner og løfteutstyr til Rolls
Royce Marine. På videregående tok hun
mekaniske fag og sjøfartsfag, med påbygging i allmenne fag. Sommeren 2011 var
hun ferdig bachelor i petroleumslogistikk
ved Høgskolen i Molde, og begynte hos
Huse samme høst. Wollan har alltid vært
interessert i det maritime og offshoremiljøet, og har også fått litt bransjeerfaring
gjennom sommerjobber og deltidsjobber
hos National Oilwell Varco.
– Det beste med jobben er at det er
veldig variert. Jeg jobber med logistikk,
lagerstyring og innkjøp mot prosjekt store komponenter til kraner. Vi har en
underleverandør i Tsjekkia som bygger
kraner for oss, så jeg er også der en del
og følger opp. At engelsk er arbeidsspråket blir en vane, sier Wollan.
Huse Engineering er nå i markedet
med et nyutviklet krankonsept: DDC, Dual
Draglink Crane. Den første ble levert i fjor,
og konseptet har fått gjev pris. Sammen
med Rolls-Royce Marine ble Huse Engineering tildelt prisen Innovation of the
year 2013 for krana på OSJ (Offshore Support Journal) Conference! Prisen gis til
et produkt eller tjeneste som anses å ha
gjort en betydelig innvirkning på design,
bygge og / eller operasjonelle aspekter av
offshore-supportfartøy i tjeneste.
– Denne krana har større arbeidsområde, og gir en bedre måte å håndtere last
på. Vi har nylig levert en 50 tonns kran til
en subseabåt, og i mars skal vi levere to
10-tonns DDC-kraner til Brasil. Nå om
dagen har jeg tett oppfølging på dette. Det
tar ca. 10-12 måneder å bygge kranen, så
det er innspurt nå. Vi har også en 35 tonns
DDC på vei fra Polen til morselskapet
vårt IP Huse for sammenstilling der, sier
Wollan.
19
Produsert av TIBE Reklamebyrå AS, www.tibe.no. Tekst: Ingrid Kvande, foto: Espen A. Istad, Ingrid Kvande.
Har du lyst til å vite mer om
jobbmuligheter i en
eller flere av iKuben-bedriftene,
ta kontakt med oss:
Kontaktperson:
Hilde Aspås
Daglig leder
Tlf. 97 71 51 35
Epost: [email protected]
Web: www.ikuben.no
Våre sponsorer