Transcript Høgskolen i Oslo og Akershus Nyhetsklipp

Høgskolen i Oslo og Akershus
Uttak 14.04.2014
Nyhet fra 13.12.2013
Nyhetsklipp
Når kjæresten dør
A-magasinet
13.12.2013
2
Nyhetsklipp - Høgskolen i Oslo og
Akershus
Uttak 14.04.2014 Kilde: Retriever
Når kjæresten dør
Ung sorg Bearbeidelse
A-magasinet. Publisert på trykk 13.12.2013.
Eline Helledal. - [email protected]. Seksjon: General.
Side: 68,69,70,71,72,73.
Samme dag som Line Sørenmo fikk vite at hun
var gravid, ble kjæresten drept.
Reportasje
Relasjon
R
Ung sorg Bearbeidelse
Det er lørdag 30. oktober 2011. I en leilighet på
Grünerløkka i Oslo sitter Line Sørenmo med en
graviditetstest i hånden. Kjæresten Andreas (22)
sitter ved siden av henne. De har vært sammen i
ett år. De møttes på et utested i Oslo. Hun
jobbet i garderoben, og da han leverte jakken sin,
kommenterte hun at garderobelappen matchet
skjorten han hadde på. Han var høy, kjekk, blond
og gyllenbrun i huden. Den kvelden nektet
Andreas å gå før Line ga ham nummeret sitt. Og
nå, et drøyt år senere, er testen hun holder,
positiv. Line skal på kveldsvakt, de bestemmer
seg for å prate mer neste dag.
FREMTIDSPLANENE. Samme kveld feirer Andreas
halloween sammen med to barndomskamerater
fra Hallingdal. Festen foregår i en leilighet på
Bislett. Etter hvert går noe fryktelig galt. En 23åring har senere vedgått at han drepte Andreas
med kniv, og prøvde å gjøre det samme med den
andre kameraten.
Når
kjæresten
dør
Samme dag som Line Sørenmo
fikk vite at hun var gravid,
ble kjæresten drept.
TeksT Eline Helledal FoTo Paal Audestad
D
et er lørdag 30. oktober 2011.
I en leilighet på Grünerløkka i
Oslo sitter Line Sørenmo med
en graviditetstest i hånden.
Kjæresten Andreas (22) sitter ved siden av
henne. De har vært sammen i ett år. De møttes på et utested i Oslo. Hun jobbet i garderoben, og da han leverte jakken sin, kommenterte hun at garderobelappen matchet
skjorten han hadde på. Han var høy, kjekk,
blond og gyllenbrun i huden. Den kvelden
nektet Andreas å gå før Line ga ham nummeret sitt. Og nå, et drøyt år senere, er testen
hun holder, positiv. Line skal på kveldsvakt,
de bestemmer seg for å prate mer neste dag.
FREMTIDSPLANENE. Samme kveld feirer
Andreas halloween sammen med to barndomskamerater fra Hallingdal. Festen foregår i en leilighet på Bislett. Etter hvert går
noe fryktelig galt. En 23-åring har senere
vedgått at han drepte Andreas med kniv, og
prøvde å gjøre det samme med den andre
kameraten.
Litt over to år er gått, og for 24-årige Line
ble rettssaken i august i år en slags avslutning
på et vondt kapittel. Det var vanskelig å
13. desember 2013 a-magasinet
3.
18
Sjokket var for stort til at hun kunne forstå det
som vokste i magen. Hun husker lite fra den
tiden, bare at hun ikke våget å ha forhåpninger
69
OP
P
00 LAG:
0
EVENTYRLIG.
EKSOTISK.
OVERRASKENDE.
Ung sorg
Relasjon
R
Relasjonen vi har
med andre mennesker,
er det eneste som betyr noe
i livet.
Nicolai Moland
gå videre før den var over. Hun og Andreas hadde planlagt alt: Navnene på barna de
skulle få, bryllup med hest og slede i Hemsedal. Andreas var en gledesspreder, jordnær
og trygg, og med et stort hjerte. En Line kunne åpne seg for.
Da han døde, føltes det som om hun mistet seg selv. Den sprudlende, glade Line var
borte. Redselen for hvem som ville komme
bort til henne, og hva de ville si, var stor. Hun
kunne ikke gå i butikken, ikke ta bussen, ikke
hente posten. Foreldrene fulgte henne overalt.
Sjokket var for stort til at hun kunne forstå det som vokste i magen. Hun husker lite
fra den tiden, bare at hun ikke våget å ha forhåpninger før hun visste at det ville gå bra.
Det var først da hun fødte Natalie, og holdt
henne i armene, at hun tenkte «nå skal vi to
bli kjent».
MER ENN BARE GRÅT. – Vi har ikke tro på at
det er lurt å bare skyve tap unna og gå videre. Det er viktig å bearbeide det og gjøre det
til en del av livet. Sorg er veldig mye mer enn
bare å gråte, det er et stort spenn av følelser.
I stedet for å tro at reaksjonene vi ser på TV
eller nettet er de eneste riktige, er det viktig å
normalisere også andre måter å takle sorgen
på, sier Knut Andersen. Han er klinisk sosionom og jobber ved Seksjon for sorgstøtte på
Akershus universitetssykehus.
Han har arbeidet med flere grupper unge
mennesker som har mistet noen. Der fokuserer de på å finne et språk for tapshistorien.
Han sammenligner tap med å få en injeksjon av noe: Man kan ikke angre seg, eller ta
det vekk igjen. Idet det har skjedd, er det en
del av deg, og du tvinges til å forholde deg
til det.
FINNE TILBAKE. – Jeg har vært redd for å bruke opp folk, men jeg har fortsatt ønske om å
prate om Andreas og det som skjedde, sier
Line.
I begynnelsen viste alle omtanke. Hele
samfunnet var engasjert i saken. Hun har
vært redd for at andre skulle oppfatte henne som en tungsindig person. Og hun har
70
VETLE LID LARSSEN
DEN UTROLIGE HISTORIEN OM
TO NORSKE SLAVER I ALGER.
”En kulturhistorisk thriller”
Karsten Alnæs, DAG OG TID
”En av denne sterke bokhøstens mest
anbefalelsesverdige utgivelser”
Cathrine Krøger, DAGBLADET
”Det er fantastiske historier Vetle Lid Larssen
har kommet over, og han forteller dem godt”.
Jan-Erik Ebbestad Hansen, AFTENPOSTEN
slitt med å finne ut hvem Line er nå. Hun bryr
seg ikke om å måtte kjenne alle lenger, men vil
heller bruke mer tid på dem hun er glad i.
– Før trodde jeg at sorg skulle være på en viss
måte, at man gråt og gråt, sånn som man ser på
TV. Men jeg har sittet stille og stirret i veggen i
flere timer. Jeg gråt ikke under begravelsen, og
da var jeg livredd for at folk skulle tro at jeg ikke
brydde meg, sier Line.
I august i år begynte Natalie i barnehagen.
Sammen med mamma ser hun på bilder av
pappa. Det gjør vondt for Line, for hun vet at
Andreas ville blitt en fantastisk pappa. Det hender hun føler seg bitter.
– Jeg har hele livet foran meg, jeg må gå vide-
re, men jeg har mye skyldfølelse for at jeg ønsker det. Det hender jeg er redd for at Andreas
skal tro jeg har glemt ham. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Men jeg tror han vil at jeg skal ha
det bra. Det hender jeg tenker at han ikke er
død, at han bare ikke er her, sier hun.
Knut Andersen tror ikke alder avgjør hvordan
sorgprosessen blir. Voksne har kanskje opplevd
mer motgang enn det unge mennesker har. De
kan ha prøvd ulike mestringsstrategier og vet
bedre hvilke som fungerer best for dem.
– Unge kan trenge mer mestringsstøtte enn
voksne, og smerten over tapet kan være en ny
og vond erfaring for mange.
ROMANTIKER. For litt over ett år siden var
Karoline (25) kjæresten til Nicolai Moland
(28). En dag i juli døde hun brått. Og alt ble
plutselig snudd på hodet. Hun som var det
mest unike mennesket Nicolai hadde møtt.
Pen. Med en rå humor uten selvhøytidelighet. Med en eventyrlig latter.
«Du må komme deg ut. Du må finne deg
en ny kjæreste, du er jo så ung», sa en dame
til Nicolai. De var i minnestunden til Karoline, for en time siden hadde han holdt tale i
begravelsen. Det var Karoline han skulle bli
gammel med. Han hadde sluttet å lete.
Følelsen blir stadig sterkere mens sommer
blir til høst, og høst blir til vinter. At an-
Døde. Nicolai Moland
hadde funnet Karoline.
Han skulle ikke lete mer
etter kjærligheten.
”En bok det er spennende å lese, og som
klatrer på bestselgerlisten av temmelig
forståelige grunner”
↑
Vanskelig prosess.
Nicolai Moland
opplevde at kjæresten
Karoline plutselig døde
da hun var 25 år gammel.
Halvannet år senere
føler han fremdeles
at dødsfallet er det
mest fremtredende
i livet hans.
Bjørn Gabrielsen, DAGENS NÆRINGSLIV
13. desember 2013 a-magasinet
a-magasinet 13. desember 2013
71
Tepper
skaper hjem
Ung sorg
Relasjon
R
dre tror sorgen bare skal ta noen måneder, og så skal han gå videre.
Etter hvert er det mange som ikke sier noe
om det, kanskje fordi de er redde for å minne ham på det. Som om han har glemt hva
som har skjedd. Han tenker at de er redde
for at han vil knekke sammen hvis de pirker
borti ham. Verden går videre, men for Nicolai står alt stille.
Sjarmen ligger
i kontrastene
Da han døde, føltes det som om hun mistet seg
selv. Den sprudlende, glade Line var borte.
Redselen for hvem som ville komme bort til
henne, og hva de ville si, var stor. Hun kunne
ikke gå i butikken, ikke ta bussen, ikke hente
posten. Foreldrene fulgte henne overalt.
→
Må gå videre. Vesle
Natalie fikk aldri se sin
pappa Andreas, han ble
drept samme dag som
mamma Line Sørenmo
fikk vite om graviditeten.
68 a-magasinet 13. desember 2013
Litt over to år er gått, og for 24-årige Line ble
rettssaken i august i år en slags avslutning på et
vondt kapittel. Det var vanskelig å
gå videre før den var over. Hun og Andreas hadde
planlagt alt: Navnene på barna de skulle få,
bryllup med hest og slede i Hemsedal. Andreas
var en gledesspreder, jordnær og trygg, og med
et stort hjerte. En Line kunne åpne seg for.
Døde. Andreas var klar
til å dele livet med Line
Sørenmo.
Alle rom kler vakre, plantefargede
tepper og kelimer fra våre prosjekter
i Tyrkia og Marokko, håndlaget
etter solide håndverkstradisjoner
i tidløse mønstre. Priseksempel:
Salongtepper 10 - 30.000 kroner.
Galleri
DOBAG
®
www.dobag.no
Madserud Allé 1, 0274 Oslo. Tlf: 24 11 88 99
Mandag - fredag 10 -17, lørdag 10 -15.
Fri kundeparkering. Vi tilbyr fagmessig vask
og reparasjon av alle typer tepper.
Se www.dobagreiser.no for
kvalitetsreiser utenfor allfarvei!
BAGATELLISERING. – Det er godt sorgarbeid å
gråte, tulle og våse. Eller å være skikkelig fortvilet. Godt sorgarbeid er å leve i det spennet, der du ikke bare er opptatt av tapssiden,
men også kan finne ut hva som gir deg krefter, hva du drømmer om, er interessert i eller
liker å gjøre, sier sosionom Knut Andersen.
Noen opplever at andre vil forsøke å bagatellisere tapet: «Jeg tror ikke det hadde gått
med dere uansett, dere er jo så forskjellige,
det ville ikke funket i lengden.»
– Ingen skal bestemme hva som er viktig
i en annen persons liv, det er et veldig overtramp, sier Andersen.
– Å gå gjennom livet alene er meningsløst.
Etter dette opplever jeg at relasjonen vi har
med andre mennesker, er det eneste som betyr noe i livet, sier Nicolai. Andre har forsøkt
å fortelle ham hvordan han har det, og Nicolai tror andre ser på sorgen som en sykdom,
noe de skal hjelpe ham igjennom.
– Jeg må alltid leve med tapet, spørsmålet
er bare hvordan jeg vil ta det med meg videre
i livet. For jeg kommer aldri til å komme over
det, det er det jeg har innsett etter hvert. Det
er dager da det ikke går opp for meg at hun
er død. Å ta det inn er så overveldende at jeg
ikke kan kontrollere det. At jeg aldri skal få
høre stemmen hennes igjen, le med henne,
eller klemme henne, sier han.
HOLDER KONTAKT. Nicolai har god kontakt
med Karolines familie. Det er mennesker
han vil fortsette å ha med seg i livet sitt. Han
føler at det går fremover, sakte, men sikkert.
– Jeg har gått fra fullstendig sjokk til å akseptere at dette er noe jeg må forholde meg
til. Men samtidig føles det som om det like
gjerne kunne ha skjedd i går. På tross av at
jeg har mye annet som foregår i livet mitt,
så er dette fortsatt det mest fremtredende.
Ifølge Knut Andersen kan unge mennesker som har opplevd et tap, føle at andre
unngår dem, eller at de er lyseslukkere idet
de entrer et rom.
– Det er vanskelig å vite hvordan personen
har det. Kanskje dere treffes i kiosken, og du uttrykker at du er lei deg for tapet, mens personen
tenker at «søren, nå har jeg egentlig hatt en ganske ålreit dag, og så skal du begynne å prate om
dette nå». Eller så kan det være omvendt: Du
velger å ikke si noe, men heller prate om noe
annet. I etterkant ønsker kanskje vedkommende at selv om du ikke ville prate om det, kunne
du bare ha sagt noe, sier Andersen. Han forteller at det kan være lurt å lære seg noen gode måter å avvise folk på.
UNG KJÆRLIGHET. Som 14-åring står Isabel
Rinaldi Carlsen utenfor Holtan ungdomsskole
i Horten og venter på kjæresten sin. Alexander
kommer syklende, men stopper ikke.
– Det er slutt, roper han i fart mens han sykler videre.
I dag er Isabel 22 år og har mistet Alexander
to ganger. Den første gangen kan hun le av.
Natt til søndag 23. september 2012 sluttet
hjertet hans å slå. Da hadde Isabel og Alexander
vært samboere i nesten to år. De kunne krangle
om hvem som stekte kjøttdeigen best, men roste likevel hverandre i nesten alt de gjorde. Plutselig satt Isabel igjen alene.
Hun beskriver Alexander som unik, en sånn
type man bare treffer én gang i livet. Han var
en som gikk først. Han var hennes støttespiller. Blant vennene var det alltid «Alex og Isabel». De gjorde det meste sammen.
REAKSJONER. Hverdagen startet igjen etter begravelsen. Hun tok en god eksamen. Mange
spurte henne om det gikk bra.
– Det er vanskelig å vite hva man skal si, både
for meg og for dem. Alle reagerer forskjellig.
Hvis det ble lagt ut et bilde av meg fra en jentekveld, lurte jeg på hva noen ville tenke om meg,
men jeg tror de fleste syntes det var fint å se at
jeg har det bra, sier hun.
Venninnene har tatt henne med på sosiale
ting, og i fjor feiret hun jul og nyttår i Thailand
sammen med en venninne. I starten dukket
han opp i hodet hennes flere ganger om dagen,
men etter en stund skjedde det ikke like ofte.
Hun følte at hun klarte å skape minner som han
ikke var en del av.
– Det er først når alt har begynt å bli litt mer
fjernt, at jeg kan smile av tanken på det som har
vært og sette pris på den tiden vi fikk sammen,
sier hun.
Isabel har mistet flere enn Alex. «Du har fått
din dose nå,» sa folk til henne allerede i 2009.
Da var hun 19 år gammel, og kjæresten hennes Tord (18) hadde tatt livet sitt. Hun husker
at hun kjørte bil da telefonen ringte.
De neste ukene sov vennene på sofaen, på
gulvet hos henne, de var alltid i nærheten.
Og for Isabel ble skolen en stor hjelp. Kanskje fordi hun følte at hun midt oppe i kaoset fikk tro på seg selv, at hun i alle fall hadde styr på noe.
Isabel vet at hun ikke har noen garanti for at det ikke skjer igjen, og at hun ikke
kan være redd hele tiden. Hun kan ikke kreve en melding hver time fra dem hun er glad
i. Eller at de skal gi beskjed når de reiser fra
et sted og når de kommer frem.
Å gå videre er utfordringen nå. Å våge å få
en ny kjæreste, å forelske seg på nytt, men likevel på en annen måte. Isabel har truffet en
ny gutt. Og hun har følt på de blandede følelsene: Er det for tidlig? Kanskje ikke helt riktig ennå? Samtidig var hans egenskaper så
gode, dette var en person hun ikke ville gå
glipp av. Og ifølge henne fortjener han en
medalje for sin tålmodighet.
– Han har stilt opp når jeg har ønsket det,
men også trukket seg tilbake hvis jeg har
bedt om det. Jeg har det veldig bra nå, jeg er
lykkelig, sier hun. =
[email protected]
↑
Hardt rammet.
Isabel Rinaldi Carlsen
har to ganger opplevd
å miste kjæresten.
Hun mener at alle
reagerer forskjellig
på sorg.
Færre unge
[Dødsfall]
291
Døde i 2012 (alder 20-29, begge kjønn)
142
Enker 20–29 år (pr. 1.1.2013)
Døde. Alexander døde
i fjor høst.
43
Enkemenn 20–29 år (pr. 1.1.2013)
Antall døde 20–29 år
500
Alexander
var unik,
en sånn type
man bare treffer
én gang i livet.
Isabel Rinaldi Carlsen
400
300
200
2002 03
04
05
06
07
08
09
10
11 2012
13. desember 2013 a-magasinet 73
før hun visste at det ville gå bra. Det var først da hun
fødte Natalie, og holdt henne i armene, at hun tenkte
«nå skal vi to bli kjent».
MER ENN BARE GRÅT. - Vi har ikke tro på at det er lurt å
bare skyve tap unna og gå videre. Det er viktig å
bearbeide det og gjøre det til en del av livet. Sorg er
veldig mye mer enn bare å gråte, det er et stort spenn
av følelser. I stedet for å tro at reaksjonene vi ser på TV
eller nettet er de eneste riktige, er det viktig å
normalisere også andre måter å takle sorgen på, sier
Side 2 av 5
Nyhetsklipp - Høgskolen i Oslo og
Akershus
Uttak 14.04.2014 Kilde: Retriever
Knut Andersen. Han er klinisk sosionom og
jobber ved Seksjon for sorgstøtte på Akershus
universitetssykehus.
- Unge kan trenge mer mestringsstøtte enn voksne, og
smerten over tapet kan være en ny og vond erfaring for
mange.
Han har arbeidet med flere grupper unge
mennesker som har mistet noen. Der fokuserer
de på å finne et språk for tapshistorien. Han
sammenligner tap med å få en injeksjon av noe:
Man kan ikke angre seg, eller ta det vekk igjen.
Idet det har skjedd, er det en del av deg, og du
tvinges til å forholde deg til det.
ROMANTIKER. For litt over ett år siden var Karoline (25)
kjæresten til Nicolai Moland (28). En dag i juli døde hun
brått. Og alt ble plutselig snudd på hodet. Hun som var
det mest unike mennesket Nicolai hadde møtt. Pen.
Med en rå humor uten selvhøytidelighet. Med en
eventyrlig latter.
FINNE TILBAKE. - Jeg har vært redd for å bruke
opp folk, men jeg har fortsatt ønske om å prate
om Andreas og det som skjedde, sier Line.
I begynnelsen viste alle omtanke. Hele
samfunnet var engasjert i saken. Hun har vært
redd for at andre skulle oppfatte henne som en
tungsindig person. Og hun har slitt med å finne ut
hvem Line er nå. Hun bryr seg ikke om å måtte
kjenne alle lenger, men vil heller bruke mer tid på
dem hun er glad i.
- Før trodde jeg at sorg skulle være på en viss
måte, at man gråt og gråt, sånn som man ser på
TV. Men jeg har sittet stille og stirret i veggen i
flere timer. Jeg gråt ikke under begravelsen, og
da var jeg livredd for at folk skulle tro at jeg ikke
brydde meg, sier Line.
I august i år begynte Natalie i barnehagen.
Sammen med mamma ser hun på bilder av
pappa. Det gjør vondt for Line, for hun vet at
Andreas ville blitt en fantastisk pappa. Det
hender hun føler seg bitter.
- Jeg har hele livet foran meg, jeg må gå videre,
men jeg har mye skyldfølelse for at jeg ønsker
det. Det hender jeg er redd for at Andreas skal
tro jeg har glemt ham. Det kommer jeg aldri til å
gjøre. Men jeg tror han vil at jeg skal ha det bra.
Det hender jeg tenker at han ikke er død, at han
bare ikke er her, sier hun. Knut Andersen tror
ikke alder avgjør hvordan sorgprosessen blir.
Voksne har kanskje opplevd mer motgang enn
det unge mennesker har. De kan ha prøvd ulike
mestringsstrategier og vet bedre hvilke som
fungerer best for dem.
«Du må komme deg ut. Du må finne deg en ny kjæreste,
du er jo så ung», sa en dame til Nicolai. De var i
minnestunden til Karoline, for en time siden hadde han
holdt tale i begravelsen. Det var Karoline han skulle bli
gammel med. Han hadde sluttet å lete.
Følelsen blir stadig sterkere mens sommer blir til høst,
og høst blir til vinter. At an
dre tror sorgen bare skal ta noen måneder, og så skal
han gå videre.
Etter hvert er det mange som ikke sier noe om det,
kanskje fordi de er redde for å minne ham på det. Som
om han har glemt hva som har skjedd. Han tenker at de
er redde for at han vil knekke sammen hvis de pirker
borti ham. Verden går videre, men for Nicolai står alt
stille.
BAGATELLISERING. - Det er godt sorgarbeid å gråte, tulle
og våse. Eller å være skikkelig fortvilet. Godt sorgarbeid
er å leve i det spennet, der du ikke bare er opptatt av
tapssiden, men også kan finne ut hva som gir deg
krefter, hva du drømmer om, er interessert i eller liker å
gjøre, sier sosionom Knut Andersen.
Noen opplever at andre vil forsøke å bagatellisere tapet:
«Jeg tror ikke det hadde gått med dere uansett, dere er
jo så forskjellige, det ville ikke funket i lengden.»
- Ingen skal bestemme hva som er viktig i en annen
persons liv, det er et veldig overtramp, sier Andersen.
- Å gå gjennom livet alene er meningsløst. Etter dette
opplever jeg at relasjonen vi har med andre mennesker,
er det eneste som betyr noe i livet, sier Nicolai. Andre
har forsøkt å fortelle ham hvordan han har det, og
Nicolai tror andre ser på sorgen som en sykdom, noe de
skal hjelpe ham igjennom.
Side 3 av 5
Nyhetsklipp - Høgskolen i Oslo og
Akershus
- Jeg må alltid leve med tapet, spørsmålet er bare
hvordan jeg vil ta det med meg videre i livet. For
jeg kommer aldri til å komme over det, det er det
jeg har innsett etter hvert. Det er dager da det
ikke går opp for meg at hun er død. Å ta det inn
er så overveldende at jeg ikke kan kontrollere
det. At jeg aldri skal få høre stemmen hennes
igjen, le med henne, eller klemme henne, sier
han.
HOLDER KONTAKT. Nicolai har god kontakt med
Karolines familie. Det er mennesker han vil
fortsette å ha med seg i livet sitt. Han føler at det
går fremover, sakte, men sikkert.
- Jeg har gått fra fullstendig sjokk til å akseptere
at dette er noe jeg må forholde meg til. Men
samtidig føles det som om det like gjerne kunne
ha skjedd i går. På tross av at jeg har mye annet
som foregår i livet mitt, så er dette fortsatt det
mest fremtredende.
Ifølge Knut Andersen kan unge mennesker som
har opplevd et tap, føle at andre unngår dem,
eller at de er lyseslukkere idet de entrer et rom.
- Det er vanskelig å vite hvordan personen har
det. Kanskje dere treffes i kiosken, og du
uttrykker at du er lei deg for tapet, mens
personen tenker at «søren, nå har jeg egentlig
hatt en ganske ålreit dag, og så skal du begynne
å prate om dette nå». Eller så kan det være
omvendt: Du velger å ikke si noe, men heller
prate om noe annet. I etterkant ønsker kanskje
vedkommende at selv om du ikke ville prate om
det, kunne du bare ha sagt noe, sier Andersen.
Han forteller at det kan være lurt å lære seg
noen gode måter å avvise folk på.
UNG KJÆRLIGHET. Som 14-åring står Isabel
Rinaldi Carlsen utenfor Holtan ungdomsskole i
Horten og venter på kjæresten sin. Alexander
kommer syklende, men stopper ikke.
- Det er slutt, roper han i fart mens han sykler
videre.
I dag er Isabel 22 år og har mistet Alexander to
ganger. Den første gangen kan hun le av.
Uttak 14.04.2014 Kilde: Retriever
Natt til søndag 23. september 2012 sluttet hjertet hans
å slå. Da hadde Isabel og Alexander vært samboere i
nesten to år. De kunne krangle om hvem som stekte
kjøttdeigen best, men roste likevel hverandre i nesten alt
de gjorde. Plutselig satt Isabel igjen alene.
Hun beskriver Alexander som unik, en sånn type man
bare treffer én gang i livet. Han var en som gikk først.
Han var hennes støttespiller. Blant vennene var det alltid
«Alex og Isabel». De gjorde det meste sammen.
REAKSJONER. Hverdagen startet igjen etter begravelsen.
Hun tok en god eksamen. Mange spurte henne om det
gikk bra.
- Det er vanskelig å vite hva man skal si, både for meg
og for dem. Alle reagerer forskjellig. Hvis det ble lagt ut
et bilde av meg fra en jentekveld, lurte jeg på hva noen
ville tenke om meg, men jeg tror de fleste syntes det var
fint å se at jeg har det bra, sier hun.
Venninnene har tatt henne med på sosiale ting, og i fjor
feiret hun jul og nyttår i Thailand sammen med en
venninne. I starten dukket han opp i hodet hennes flere
ganger om dagen, men etter en stund skjedde det ikke
like ofte. Hun følte at hun klarte å skape minner som
han ikke var en del av.
- Det er først når alt har begynt å bli litt mer fjernt, at jeg
kan smile av tanken på det som har vært og sette pris
på den tiden vi fikk sammen, sier hun.
Isabel har mistet flere enn Alex. «Du har fått din dose
nå,» sa folk til henne allerede i 2009. Da var hun 19 år
gammel, og kjæresten hennes Tord (18) hadde tatt livet
sitt. Hun husker at hun kjørte bil da telefonen ringte.
De neste ukene sov vennene på sofaen, på gulvet hos
henne, de var alltid i nærheten. Og for Isabel ble skolen
en stor hjelp. Kanskje fordi hun følte at hun midt oppe i
kaoset fikk tro på seg selv, at hun i alle fall hadde styr
på noe.
Isabel vet at hun ikke har noen garanti for at det ikke
skjer igjen, og at hun ikke kan være redd hele tiden. Hun
kan ikke kreve en melding hver time fra dem hun er glad
i. Eller at de skal gi beskjed når de reiser fra et sted og
når de kommer frem.
Å gå videre er utfordringen nå. Å våge å få en ny
kjæreste, å forelske seg på nytt, men likevel på en
Side 4 av 5
Nyhetsklipp - Høgskolen i Oslo og
Akershus
Uttak 14.04.2014 Kilde: Retriever
annen måte. Isabel har truffet en ny gutt. Og hun
har følt på de blandede følelsene: Er det for
tidlig? Kanskje ikke helt riktig ennå? Samtidig var
hans egenskaper så gode, dette var en person
hun ikke ville gå glipp av. Og ifølge henne
fortjener han en medalje for sin tålmodighet.
Bildetekst: Døde. Andreas var klar til å dele livet med
- Han har stilt opp når jeg har ønsket det, men
også trukket seg tilbake hvis jeg har bedt om det.
Jeg har det veldig bra nå, jeg er lykkelig, sier hun.
=
gammel. Halvannet år senere føler han fremdeles at
"Relasjonen vi har med andre mennesker, er det
eneste som betyr noe i livet. Nicolai Moland
Carlsen har to ganger opplevd å miste kjæresten. Hun
Line Sørenmo.| Må gå videre. Vesle Natalie fikk aldri se
sin pappa Andreas, han ble drept samme dag som
mamma Line Sørenmo fikk vite om
graviditeten.|Vanskelig prosess. Nicolai Moland opplevde
at kjæresten Karoline plutselig døde da hun var 25 år
dødsfallet er det mest fremtredende i livet hans.|Døde.
Nicolai Moland hadde funnet Karoline. Han skulle ikke
lete mer etter kjærligheten.|Hardt rammet. Isabel Rinaldi
mener at alle reagerer forskjellig på sorg.|Døde.
Alexander døde i fjor høst.
"Alexander var unik, en sånn type man bare
treffer én gang i livet. Isabel Rinaldi Carlsen
© A-magasinet
Side 5 av 5