Transcript Morgenbladet, anmeldelse (side 2)

Morgenbladet Nr. 13 / 28. mars–3. april 2014
33
Anmeldelser kultur
FILM
Spiller en rolle
Elsk meg er virkelig sår og forfriskende dristig, men
hemmes også av sin nyskapende form.
Elsk meg
Regi: Hanne Myren
1 time og 20 minutter.
Norge. 2014
Premiere 28. mars
«Modern Moses»: Stephen White/Rafael Goldchain
eller i det minste assosieres, videre.
Klart for The Thief. Slik opplever jeg Biography som en på mange måter ukomplisert utstilling
som generøst inviterer oss tilskuere til å danne egne historier ut
fra det vi ser. Elmgreen og Dragset er smarte folk som sikkert er
fullstendig klar over de mulige
paradoksene mellom måten de
arbeider på og det verkene handler om, og Biography viser med all
tydelighet en duo som er samlet
i én, avklart kunstneridentitet
med full kontroll på sitt eget, på
mange måter sympatiske, prosjekt: Med gjenkjennelige bilder,
lettfattelige referanser og en delikat fremgangsmåte har de begått en utstilling som er enkel å
forholde seg til og lett å like.
Likandes, om enn ikke umiddelbart engasjerende. Jeg har
ikke noe imot klinisk utførelse
eller tradisjonell skjønnhet. Men
i Biography føles det ikke som om
noe egentlig står på spill. Materialet synes å pusses og finslipes
for å speile en mangfoldig virkelighet, heller enn å skjære seg
inn i den. Mange av verkene er
som skapt for lobbyen på Petter
Stordalens hotell The Thief på
den andre siden av gaten. Og glir
en statue sømløst inn i denne
settingen, er det et tegn på at verkets innhold kveles under lagene
med bladgull, uansett hva intensjonen egentlig måtte være.
Gaute Brochmann
Hanne Myrens kortfilm Kontroll (2009) er en av de mest originale og vågale norske kortfilmene jeg har sett de siste årene.
Den forteller om et ungt kjærestepar der den kvinnelige hovedpersonen slites mellom en
trang til egen frihet, og kontroll
over sin make.
Myren lar reelle mennesker
spille troverdige versjoner av
seg selv i en virkningsfull blanding av dokumentar og fiksjon,
samtidig som hun introduserer
oss for en underkommunisert
subkultur: svenske ungdommer
som flytter til Norge for å tjene
penger. Kontroll har en ærlig og
intenst emosjonell nerve, godt
hjulpet av fotograf Øystein Mamens intimt observerende og
velkomponerte bilder.
Nå har Myren videreført
denne «dokufiksjons»-strategien i en helaftens spillefilm.
Til tross for at Elsk meg
har en ny historie med nye
mennesker, finner vi igjen
mange av de samme vellykkede elementene: den
ekspressive og labile hovedpersonen i begynnelsen av tyveårene, den stødige og langt mindre kommunikative kjæresten, en
fraværende forelder, og de
vakre, men ærlige bildene
til fotograf Mamen.
I rollen som Maria
mangler Julia Wildschut
noe av den uforutsigbare
og høyst levende intensiteten som gjorde hovedpersonen i Kontroll så fascinerende filmatisk. Like
fullt har Wildschut få problemer med å fylle lerretet
med sin blanding av frekk
fandenivoldskhet og sårbar usikkerhet. Ahmed
Wasty er behersket og
dempet, på grensen til det
uttrykksløse som kjæresten Adam. Men når han
først snakker, er det med
en uventet trygg autoritet.
«Jeg vil se personen som
tar opp så mye av det som
er inni deg», sier han med
dårlig skjult skepsis tidlig
i filmen.
Virkelighetssult. Denne
personen er Marias far
(Petrus Wildschut). En
type som aldri tar telefonen og sjelden ringer tilbake. Som er familiefar når
det passer. Det er ikke så
ofte. Elsk meg viser hvordan opphavets lunefulle
fremferd holder Maria tilbake, ikke minst i hennes
spede forsøk på å starte egen familie. Hun er barnslig ekstatisk
når han tar kontakt. Rydder timeplanen. Vasker leiligheten.
«Skal du ikke ringe Adam?»
spør faren etter å ha dratt med
datteren på en spontan motorsykkeltur. «Nei, nå er jeg her»,
svarer Maria og kopierer samtidig farens egoistiske og umodne
fremferd.
Kritikeren David Shields
hevder i Reality Hunger (2010)
at vi er lei av fiktive fortellinger
og kjenner deres konstruksjon
så altfor godt. Ifølge Shields står
vi overfor en ny kunstnerisk bevegelse som dyrker det rå materialet, tilsynelatende ubearbeidet, spontant og tilfeldig.
Elsk meg tar slik sett opp tråden fra Shields. Myrens prosjekt kan også ses på som en del
av en filmbølge – fra argentinske
Lisandro Alonso (Los muertos,
2003), via italienske Roberto
Minervini (Stop the Pounding
Heart, 2013) til østerrikske Ulrich Seidl – hvor skillet mellom
virkelighet og iscenesatt fiksjon,
mer eller mindre viskes ut.
Til tjeneste. Det effektfulle ved
slike filmer ligger i filmens
ubønnhørlige registrering av
virkeligheten – i all sin avslørende og sårbare hverdagslighet –
uten nevneverdig hensyn til
dramatikk. Teknikken er egnet
til å vise både mennesker og adferd som ellers vanskelig ville
blitt vist i en kinosal. Men det
fordrer også mye av både regissør og skuespillere. Førstnevnte
må skape et trygt rom som aktørene våger å utfolde seg i: Det
må være utleverende og respektfullt på samme tid. I tilfellet Elsk meg har balansen tippet
vel mye over i det ærbødige.
Som i Kontroll møter vi et sosiokulturelt miljø vi sjelden ser
i norsk film: immigrantfamilier
i servicesektoren. Det er i seg
selv nesten verdt en kinobillett.
Men der miljøskildringene i
kortfilmen nødvendigvis måtte
bli knappe og ufullstendige, finnes i utgangspunktet ikke slike
begrensninger for langfilmen
Elsk meg. Like fullt makter ikke
Myren å tegne et fullverdig bilde av Maria og hennes miljø.
Ekspressiv: Julia Wildschut fyller
lerretet med frekk fandenivoldskhet
og sårbar usikkerhet.
Norsk Filmdistribusjon/Motlys
Vel er det en historie som hovedsakelig handler om tre personer, men det oppleves litt for
ofte som om de lever i et sosialt
vakuum. Vi får så vidt bli med
Maria på jobb, og kjæresteparet
på en fest. Men omtrent der slutter universets grenser. Slik mister vi også muligheten til virkelig å bli kjent med rollefigurene.
«Jeg er lei av å være en del av
et spill inni hodet ditt», sier
Adam under en krangel med
kjæresten. På samme måte blir
de tre rollefigurene til dels brikker i regissørens spill, i stedet
for hele, komplekse, engasjerende og troverdige mennesker.
Ulrik Eriksen
KOMMENDE SHOW
Harstad
Tidende
Østlandets
Blad
Et standupshow
av og med
Jonas Kinge Bergland
VG
Tønsbergs
Blad
Absolutt siste sjanse 29. mars!!
Bård Tufte
Johansen
Feelgood presenterer
Dagbladet
Aftenposten
Spilles i mars, april og oktober
SMÅTINGSVALG
JON NIKLAS
RØNNING
ÅSLEIK
ENGMARK
OLE MORTEN
AAGENÆS
Fædrelandsvennen
Dagbladet Drammens
Tidende
VG
Aftenposten
Dagsavisen
Grimstad
Adressetidende
Agderposten
ÅRETS SOMMERSHOW I OSLO!
Spilles frem til 7. juni
Premiere: 22. mai 2014
Premiere: 27. august 2014
Premiere: 19. november 2014
Middag og show fra kr. 635,For bestilling 23 11 88 00 / For mer info se: www.latter.no
Billett- og bordbestilling i restauranten 23118800 – hotellpakker 81552442
www.latter.no / www.billettservice.no / www.thonhotels.no/show