Transcript Medarbeidermagasinet Focus Les i vårt

et magasin for deg i coor service management nummer 2 2013 (no)
En grønnere
arbeidsplass
Miljøtenkning er en del av Kim Kruses hverdag
Voks med Coor Klubber og blogger
Slik stopper du energityvene
2 600
”Vi skal vise omtanke”
N
år vi er hos kundene våre, er vi som artister
på scenen – kundene ser alt vi gjør og alt
det vi ikke gjør.
I jobben min treffer jeg mange kunder. Da benytter
jeg anledningen til å spørre om hva som er viktig
for dem.
Bjørn Frivold i SAS sier: ”Kle på dere byggene.”
Han mener at vi i Coor skal bry oss om SAS, deres
bygg og de menneskene som jobber der. Vi skal vise
omtanke. Det gjelder selvfølgelig alle kundene våre. Kan
vi yte det lille ekstra, har vi en fantastisk konkurransefordel sammenlignet med konkurrentene våre.
Til slutt, mange jobber hardt. Det har vært et tøft år,
men vi går styrket inn i et nytt år med nye kunder og
flere vunnede reforhandlinger. Takk til alle kolleger
for det gode arbeidet! Jeg ønsker dere en god jul og et
godt nytt år.
Mikael Stöhr, konsernsjef
Det er summen av alle unike reservedeler Coor har for områdene
elektronikk og automasjon.
Coor gjorde klart til kongelig besøk
Kollegene i Statoil-kontrakten i Harstad, Norge, har hatt en travel sommer. Ikke
bare har de gjort klart til den forrige statsministeren Jens Stoltenbergs besøk.
De har også tatt imot både det norske og det svenske kongeparet. Resultatet?
Suksess.
S
”Når vi har oppdrag hos Statoil,
da vet vi at vi kan slappe av litt mer.
Her er det kontroll i alle ledd,”
Dagens ros i Gefle
Dagblad den 11. august
De tre englene fr
a
Coor som
dukket opp og re
ddet meg da
jeg hadde fått pu
nktering på
forhjulet. Jeg stod
ved inngangen
til sykehuset og sk
ulle hjelpe min
syke, rullestolbu
ndne mamma
inn i bilen da jeg
oppdaget
ulykken. Tusen ta
kk for en
utrolig medfølels
e og rask service.
Det finnes åpenba
rt engler. Jeg
hadde ikke klart
det uten dere.
Anette Jansson
Coor-medarbeiderne Per Öberg, Paul Lydén og Jörgen Lundberg på
maskinavdelingen ved Gävle sykehus var de tre ”englene” som, i ekte
Coor-ånd, raskt trådte til og hjalp Anette med dekkskiftet.
2
FOCUS (no)
var kommentaren fra politiet. Hos kunden
synes man at Coor skal starte eventbyrå
i Norge.
De 17 ansatte i kontrakten ble takket av
plassjefen i Drift Nord, Helge Lund, med en
middag på restaurant sammen med sine
respektive.
Jan-Odd Munkvold og Knut Gunnar Engstad
fra Coor ruller ut den røde løperen.
Maximo-treff i England
Leila Blom og Robert Berkel fra Coor var
med på IBMs store kundetreff i Hursley,
England, for å lære om ny og kommende funksjonalitet i standardversjonen
av Maximo 7, Service Provider.
– Vi er en viktig kunde for IBM, ikke minst
fordi vi bruker Service Provider-modulen.
Det gjør at vi kommer til å få være med på
flere lignende eventer der vi har mulighet
til å påvirke standardproduktet, forteller
Leila Blom, virksomhetsarkitekt i Process
Maintenance &
Development for Coorkonsernet.
Ved årsskiftet har
mesteparten av Coors
virksomhet innført den
nye standardiserte
serviceleveranseprosessen der blant annet
Maximo 7 finnes som
systemstøtte.
Leila Blom
1 milliard svenske kroner.
Det er Coors omsetning
i bilindustrien.
Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA
tatoil innviet sitt virksomhetsområde
Drift Nord i mai. I forbindelse med
ulike evenementer i løpet av sommeren fikk man besøk av både daværende
statsminister Jens Stoltenberg og det norske
og det svenske kongeparet. Kantine, renhold,
sikkerhet, tekniske tjenester og servicetjenester ble håndtert av Coor.
Kunsten å holde
rent et slott
Skinnende fint blir det på slottene i Kalmar og på Öland når Coor tar
hånd om stell og vedlikehold.
– På Solliden har vi allerede i mange år utført vedlikehold på slottet,
forteller Matti Bäckström, gruppeleder hos Coor i Kalmar, Sverige.
Foto: Matti Bäckström
P
å Solliden slott, der den svenske kongefamilien tilbringer somrene, har
Coor hatt ansvaret for vedlikeholdet siden 2001. Det skal være rent og
ryddig før familien kommer. Arbeidet handler om å ta fasadevask på badehuset og andre hus på området, rengjøre og ordne gulvene på kjøkkenet og i de
allmenne områdene, men også om å pusse – både vinduer og kobberdetaljer.
– De har kobbervifter over komfyrene som må pusses. Om høsten er det
vinduspuss. Hoffet pleier å ringe når familien er på vei og da reiser vi dit og gjør
alt klart, sier Matti Bäckström.
Den første gangen han og Coors personale var på plass, ble det gjennomført
en sikkerhetskontroll.
– Jeg måtte oppgi personopplysninger og de gikk gjennom ulike ting med
meg. Jeg ble heldigvis godkjent. Alt vi gjør er mitt ansvar, og de som jeg har
med meg må følge reglene til punkt og prikke. Den første gangen vi var der,
fulgte sikkerhetspolitiet etter oss når vi pusset. Det føltes litt rart.
Coor har også ansvar for Kalmar slott, som er åpent for allmennheten.
En tilbakevendende oppgave er å såpe inn de gamle tregulvene en gang per år.
Arbeidet tar minst tre uker og gjøres i minusgrader av tre personer. Grunnen
til at det gjøres om vinteren, er at man ikke kan bruke lunkent eller varmt vann
på gamle tregulv, da blir de ødelagt. Ved å gjøre det når termometeret viser
minusgrader, sikrer vi at vannet er ordentlig kaldt.
– Gulvene skal ikke være for rene og ikke for skitne. Vi bruker en gammel
metode der vi anvender linsåpe. Det er veldig kjekt at vi i Coor får gjøre denne
jobben. Kunden vil ikke slippe andre inn i slottene, for vi gjør det så bra, sier
Matti Bäckström.
De gamle tregulvene på Kalmar slott såpes inn
i minusgrader for at de ikke skal bli ødelagt.
Iblant går ting i stykker. Kollegene i eiendomsservice i Coor utbedrer
omtrent 50 000 feil hvert år i kundenes bygninger i Norden, med
hjelp fra 450 ansatte. Hvert år byttes det også 83 333 defekte lyskilder.
Lyst på kaffe?
C
oors kunder liker kaffe. I løpet av et år drikker de til sammen 45 millioner kopper. Hvis
man stiller så mange kaffekopper ved siden av
hverandre, rekker de 315 mil. Det kan sammenlignes med
strekningen Helsingfors-Stockholm-Oslo-København, som er på 139,6 mil,
en reise som man kan gjøre tur og retur, og likevel ha kaffe til overs.
Av kaffen er 50 prosent økologisk og rettferdighetsmerket.
Du kan lese mer om på Coors miljøinnsats på side 8–12.
Magasinet Focus trykkes i 9 400 eksemplarer for medarbeidere i Coor
Service Management. I magasinets redaksjonsråd inngår medarbeidere fra
alle land. Redaksjonsråd: Louise Blom, Danmark, Hanna Montonen,
Finland, Torunn Holm, Norge, Sofie Schough, Sverige, Lotta Hellström, AE
Sverige 1-4, Barbro Öster, AE Sverige 6, Marie-Louise Essbrant,
Industriservice, Anders Asplund, konsernstab HR.
Ansvarlig utgiver: Åsvor Brynnel.
Redaksjonsjef: Susanne Kinnunen.
Redaktør: Åsa Bexell Hoffmann, OTW.
Formgivning: Johan Askegård, OTW.
Produksjon: OTW Communication.
www.otw.se.
Omslag: Christian Andersson.
Repro: Done, www.done.se.
Trykk: Trosa Tryckeri AB.
nummer 2 2013
3
voks med coor
Grip sjansen
når den kommer
Foto: Magnus Glans
Endringer skremmer noen
mennesker, mens andre betrakter dem
som muligheter. Møt tre medarbeidere
i Coor som våget – og vant.
4
FOCUS (no)
Navn: Olof Jonsson.
Alder: 30 år.
Bor: Årsta, Stockholm,
Sverige.
Kommer sist fra:
SEB-kontrakten, Nokiakontrakten og Ericssonkontrakten. Tidligere
Coor, EM Nordic AB.
Familie: Nei.
Gjør på fritiden: Lytter
til musikk og tar en
spasertur.
”Jeg våger å prøve”
S
teg for steg har Olof Jonsson fått økt ansvar
innenfor det arbeidsområdet han brenner for:
prosjekt og teknikk. Han begynte sin karriere i
Coor i 2005, i Ericsson-kontrakten. Senere gikk
han videre til kunden Nokia og deretter til SEB
(Skandinaviska Enskilda Banken). Da SEB-kontrakten
opphørte, fikk han et tilbud om en stilling i NCCkontrakten og der arbeider han nå.
Hans første stilling var som kundevert, mens han i dag
er prosjektleder og flytte- og lokalkoordinator.
– Alt har skjedd med små skritt og i form av tilbud om
nye stillinger. Det er morsomt synes jeg, ettersom jeg
egentlig ikke har noen karriereplan. Jeg er ganske prestisjeløs og åpen for nye ting. Jeg våger å prøve, hopper på
det som virker interessant og spennende og ser deretter
hvor veien fører meg hen, sier han.
Jeg våger å prøve, hopper på
det som virker interessant og
spennende og ser deretter hvor
veien fører meg hen.
Olof Jonsson forteller at han i prinsippet har hatt
samme type ansettelser i kontraktene, men at stillingene
har hatt en fleksibilitet som i sin tur har medført nye
arbeidsoppgaver.
– Det er inspirerende å lære nye ting og det er viktig at
man ikke gror fast i det man gjør, sier han.
Samtidig gjelder det å ta med seg de gode erfaringene
man har opparbeidet fra de ulike kontraktene, mener
Olof Jonsson:
– Hos hver kunde ”oppfinner” man løsninger og
forbedringer, og dem har jeg tatt med meg hver gang jeg
har flyttet på meg. Mange kunder har lignende typer
problemer, og da kan man bruke løsninger som har
fungert tidligere.
Suksessivt går Olof Jonsson videre mot nye mål.
nummer 2 2013
5
voks med coor
Navn: Vilhelmiina
Bouchet.
Alder: 32 år.
Bor: Siuntio, Helsingfors,
Finland.
Kommer sist fra:
Studier ved Helsingfors
Universitet.
Familie: Ektemann og
datteren Bianca, 2 år.
Gjør på fritiden: Leker
med Bianca, pusler med
huset og hagen.
Navn: Dennis Ek
Alder: 27 år.
Bor: Oslo, Norge.
Kommer sist fra:
Coor i Sverige, Ericssonkontrakten. Tidligere
Coor, O&CT – Office and
Computer Transport.
Familie: Samboer.
Gjør på fritiden: Elsker å
reise, se verden. Spiller
fotball og trener flere
dager i uken. Resten
av tiden tilbringer jeg
helst med kjæresten og
venner.
”Vil bli i en
interessant bransje”
D
a Vilhelmiina Bouchet studerte språk
ved universitetet i Helsingfors for sju år
siden, så hun en jobbannonse fra Coor.
De søkte en resepsjonist på deltid, og
hun fikk jobben.
– Jeg hadde tenkt meg en karriere som oversetter, men
etter eksamen hadde jeg endret planene mine. Jeg ville bli
i denne bransjen.
I 2008 fikk Vilhelmiina Bouchet en heltidsstilling som
resepsjonist, og da kontrakten ble avsluttet, fikk hun
mulighet til å arbeide som assistent på HR-avdelingen et
halvt års tid. Deretter jobbet hun på ulike siter med varierte arbeidsoppgaver.
Noen år senere fikk hun et tilbud om å arbeide som
gruppeleder i en business park i Vantaa rett utenfor
Helsingfors, og i dag, etter et års foreldrepermisjon, har
hun tiltrådt en stilling som gruppeleder.
– Det ene har ført til det andre, og ofte er det rene tilfeldigheter som har bidratt til at jeg har kommet videre
i Coor. Iblant har sjefene mine anbefalt meg til nye stillinger, sier hun.
Men også den personlige drivkraften har ført
Vilhelmiina Bouchet fremover. Hun tar sjansen når den
byr seg og interesserer seg alltid for det arbeidet hun har
og det hun gjør. Den nåværende stillingen er utfordrende
og full av muligheter og iblant får hun mulighet til
å bruke språkkunnskapene sine i kontakt med kundene:
– Jeg føler meg heldig.
Ofte er det
rene tilfeldigheter som
har bidratt
til at jeg har
kommet videre
i Coor.
”Spennende
å bytte miljø”
F
or fem år siden fant Dennis Ek fra
Stockholm kjærligheten i Norge. Avstanden
mellom ham og kjæresten var grunnen til at
han ville flytte til nabolandet i vest.
– Det fine med å arbeide i Coor er at det
finnes muligheter til å søke seg til flere steder i og utenfor
Sverige. En kollega i Ericsson-kontrakten der jeg jobbet,
tipset meg om en stilling som driftstekniker i Norge.
Jeg søkte og fikk jobben, forteller han.
At Dennis Ek kunde søke en lignende jobb i Norge
handlet om både flaks og god timing. I jobbintervjuet sa
han også at han mer enn gjerne ville flytte og han kunne
dessuten vise at han hadde rett kompetanse for jobben:
– Arbeidsoppgavene her hos Netcom ligner på de jeg
hadde i Ericsson-kontrakten. Det handler om å yte service til kunden, men etter hvert har jeg også fått utvidet
ansvar og leder en del prosjekter. Jeg trives utrolig godt.
På spørsmålet om han har noen tips til Coor-kolleger som
ønsker å flytte på seg, sier han:
– Finn ut hvilke muligheter som finnes og sats på at det
dukker opp noe som passer. Det er spennende å bytte
miljø og å se nye steder.
Dennis Ek synes selv at han har trukket vinnerloddet.
Han har en arbeidsgiver og et arbeid som han trives med,
han har funnet seg godt til rette og snart gifter han seg
med sin kjæreste.
– Det er bare å våge, avslutter han.
Vi som vil videre
Det finnes absolutt muligheter til å vokse med
Coor – det bekrefter Maria André Ahlgren
i konsernstab HR. For arbeidsgiveren er det fordelaktig å kunne hente etablerte medarbeidere
i både nye og eksisterende kontrakter. Med
erfaring følger det ofte forbedringer for kunden.
6
FOCUS (no)
– Den viktigste forutsetningen er naturligvis at
man gjør en god jobb. Sjansene øker om man
tydelig viser vilje, ansvar og er åpen for forandring, sier Maria André Ahlgren.
Tipset for den som har lyst til å gå videre i
Coor, er å snakke med sin overordnede. En
utviklingssamtale kan lede til sitebesøk, delaktighet i prosjekter, bytte av arbeidsplass eller
nye arbeidsoppgaver.
– Det finnes ingen garantier, men mye er vunnet om man viser interesse og tar vare på de
mulighetene som dukker opp.
Hammarö Energi er et aksjeselskap
som eies av kommunen og som forsyner
Hammaröboerne med fjernvarme.
Fjernvarme er en ressursgjerrig og miljøvennlig oppvarmingsmåte for boliger
eller arbeidsplasser.
Dette er fjernvarme
Fjernvarmen kommer via vann som
varmes opp i et varmeverk. Varmen
fra pannens system overføres til
vannet i fjernvarmenettet via en varmeveksler. Vannet går i godt isolerte
rør i bakken og holder mellom 75 og
110 grader, avhengig av årstid og vær.
Rørledningen leder varmtvannet frem
til de tilknyttede husene der fjernvarmesentralen fordeler varmen til husenes radiatorer og varmtvannstanker.
Når fjernvarmevannet er avkjølt, etter
å ha varmet opp husets vann, ledes
det tilbake i til varmeverket i returledningen. Der varmes det opp på nytt
og ledes tilbake til fjernvarmenettet.
”Det har blitt
et løft for
virksomheten”
Kenn Kjellsson, prosjektleder ved
Industriservice i Coor i svenske
Örebro, fikk ansvaret for en nyinngått avtale allerede i løpet av sin første
måned som ansatt. Coors målsetting er
– sammen med eieren – å sikre leveransen av fjernvarme til over tusen eiendommer i Skoghall utenfor Karlstad
i Sverige.
Kilde:
www.hammaroenergi.se
I
sommer fikk Coor ansvar for driften og servicen ved
Hammarö Energis fjernvarmeverk i Skoghall, som ligger utenfor Karlstad. Fjernvarmeverket hadde behov
for bedre service og vedlikehold på anleggene sine,
kontroll av brannvern, arbeidsmiljø og besiktigelse for
å overholde ulike krav fra myndighetene.
– Sammen med eieren gjennomgikk vi hele virksomheten og laget en tiltaksliste med forbedringer som vi nå
sørger for å gjennomføre. Det er et arbeid som pågår,
og tanken er at anlegget skal rustes opp, forteller Kenn
Kjellsson.
Han hadde bare vært ansatt i en måned da Coor sikret
seg den nye avtalen om å drive fjernvarmeverket. Coors
oppgave er å drive, vedlikeholde og reparere anlegget
ved behov.
– Det er naturligvis kjempegøy og en stor utfordring.
Nå er det vi som tar hånd om alt. Vi har en ansatt som
finnes nær anlegget. Han tar seg av det daglige og kan
være raskt på plass hvis det skjer noe.
Avtalen er inngått mellom Coor og Hammarö Energi,
og drøyt 1 200 kunder får sin varme fra verket.
Fjernvarmeleveransen utgjør drøyt 50 GWh per år og
produseres i en trefyrt pannesentral eller kjøpes av
Karlstads Energi. Det finnes også seks oljefyrte panner
som står som reservepanner.
– Vi har fått en veldig god start og det har blitt et løft
for virksomheten. Vi er vant med å drive slike anlegg.
Nå skal vi arbeide med fokus på miljø, fornøyde kunder
og lønnsomhet.
Foto: Lars Berg
Kenn trives med variasjonen i sin nye jobb og at han
kan bruke sine tidligere erfaringer som prosjektleder
i fjernvarmeindustrien.
– Det beste er at jeg arbeider med gode kolleger som
jeg trives med, og at jeg får treffe mye folk, kunder og
entreprenører. Arbeidet er variert og interessant. Denne
avtalen føles veldig spennende og er en stor utfordring
for oss. Det kjennes som en veldig god start for meg og
oss i Coor, konstaterer Kenn Kjellsson.
Malin Byström
7
din grønne jobb
Coor hos GN Store Nord
GN Store Nord i Ballerup produserer høreapparater og headset. Her har Coor ansvar for blant
annet drift og vedlikehold, grøntområder, parkeringsplasser, resepsjon og servicesenter,
kantine (der 1 100 personer spiser hver dag), avfallshåndtering og gjenvinning.
medarbeidere svarer
Hvor miljøvennlig
er du på jobben?
8
FOCUS (no)
Adnan Zorlak
Vaktmester, Ernst
& Young i Malmö,
Sverige.
Christina Gustafsson
Lagerarbeider,
Centralförrådet i
Helsingborg, Sverige.
– Jeg er mye mer miljøvennlig på jobben enn hjemme. Jeg
er veldig nøye når jeg sorterer
avfall og skiller mellom brennbart materiale og ulike wellpapptyper. Alle bør tenke på
hva de kaster i papirkurven.
– Vi tar imot alle varer som
kommer hit. All emballasje
sorteres og gjenbrukes. Ved
innkjøp forsøker vi å minske
transportene ved å gjøre flere
bestillinger samtidig og velge
leverandører i nærheten.
Miljøarbeid
ga resultater
GN Store Nord er en av Coors miljøsertifiserte siter.
Coor-medarbeiderne Peter Sparwath og Kim Kruse har lagt
ned mye tid og krefter på å skape en grønnere arbeidsplass.
Tekst: Emilia Söelund Foto: Christian Andersson
F
ørst har man en terskel å ta seg
over, men selv om det er mye arbeid
i begynnelsen, blir det lettere, sier
Kim Kruse, servicemedarbeider i
GN Store Nord i Ballerup, Danmark.
Sammen med driftssjefen Peter Sparwath
viser han rundt i de store, lyse lokalene i
Ballerup som tilhører GN Store Nord. Den
danske bedriften produserer blant annet høreapparater og headset. Totalt jobber det ca. 1100
personer i bygningen.
Peter Sparwath og Kim Kruse arbeider med
drift og vedlikehold. De har blant annet ansvar
for at alle anlegg fungerer som de skal, at avfallet
sorteres og at grøntområdene utenfor ser fine ut.
For å oppnå kriteriene for Coors miljøsertifisering Green Services har servicemedarbeiderne vært nødt til å gjennomføre en rekke tiltak.
– En viktig forandring var å rydde på lageret.
Rengjøringsmidler og andre kjemikalier skal
erstattes med miljøvennlige alternativer og
helst skal vi finne produkter som kan brukes til
flere ulike formål, sier Kim Kruse.
Prosessen har fått ham til å tenke på nytt,
også privat.
– Det er klart at man har begynt å unngå de
Greger Lindelöf
Driftstekniker, Volvo i
Göteborg, Sverige.
– En gang i måneden tar jeg en
kontrollrunde, der jeg sjekker alle
batterier. Jeg tar også imot elektronikkavfall og sørger for at det
havner på rett sted. Hvis vi sorterer
rett, gjenvinnes metallene. Det er
bra for miljøet samtidig som Volvo
får betalt for avfallet.
verste varseltrekantene i butikkhyllene, sier han.
Også i avfallshåndteringen er det tatt solide
krafttak. På baksiden av bygningen sorteres
avfallet i pedagogisk merkede containere. Av
hensyn til miljøet er sorteringen blitt mer
detaljert. Nå finnes det egne containere for treprodukter og fargepatroner. Personalet er også
blitt mer oppmerksomme på hvor viktig det er
å samle inn all gammel elektronikk.
– I avfallet finnes det metaller som kan gjenvinnes. Det er bra for miljøet og dessuten kan
vi tjene penger på det, sier Peter Sparwath.
Som driftssjef handler miljøarbeidet også om
å sørge for at leverandørene holder seg til
Coors retningslinjer. Det kan handle om alt fra
å minske transportene til å velge energigjerrige
produkter.
– Et stort prosjekt som vi har foran oss, er
installasjonen av et nytt kjøleanlegg. Vi skal
bytte til et miljøvennlig kjølemiddel og dra
nytte av den kalde luften utenfra. Både avkjøling og oppvarming av luft er utrolig energikrevende, sier Peter Sparwath.
Han viser sjekklistene som alle Coorkontrakter må fylle ut i for å få sin miljømerking.
Jack Ryberg Pedersen
Servicemedarbeider,
Leo Pharma i Ballerup,
Danmark.
– Jeg er arbeidsmiljøansvarlig
hos Leo Pharma, så jeg jobber mye
med miljøspørsmål. Vi vurderer
hele tiden hvordan vi kan forbedre
arbeidsmiljøet, blant annet for de
som arbeider med renhold. Jeg pleier å si at jeg er blitt ”miljøskadet”.
nummer 2 2013
9
din grønne jobb
Peter Sparwath og Kim Kruse
kontrollerer et ventilasjonsanlegg på
taket til en av bygningene.
For tiden finnes tilstrekkelig mange ”ja” til at arbeidsplassen kan oppnå sølv. Peter Sparwath anser det ikke
som umulig at de i fremtiden også kan nå gull.
Selv synes han at en av de største fordelene med miljømerkingen er at kunden får et tydelig bilde av hva som
gjøres.
– Vi kan gå rundt og gjennomføre en masse forbedringer sett fra et miljøsynspunkt, men hvis ikke kunden ser
at vi sparer energi og tar bort farlige kjemikalier, så vet de
ikke hva de betaler for, sier Peter Sparwath.
Hans eget engasjement i saken strekker seg langt utenfor papiret på bordet. Han har på eget initiativ drevet
flere prosjekter som har gjort arbeidsplassen mer miljøvennlig.
– Det jeg er mest stolt over, er den nye busslinjen.
Da GN Store Nord åpnet en vei gjennom området, forhandlet jeg med kommunen om å sette inn en busslinje
som passerer bygningen, sier Peter Sparwath.
Nå finnes det en holdeplass rett utenfor døren og alle
ansatte kan ta buss til jobben. I rushtiden går bussen
hvert tiende minutt, og takket være tilknytningen kan
også andre arbeidsplasser i området nå benytte seg av kollektivtrafikken.
Matavfallet blir til biogass
I sommer ble det installert en ny avfallskvern på kjøkkenet
hos DR (Danmarks Radio). Nå blir alle matrester til biogass.
Dette er bare ett av flere initiativer som skal gjøre det danske
mediehuset DR Byen i Ørestaden mer miljøvennlig.
P
å ett år samler vi inn 70 tonn
organisk avfall her i DR Byen.
Det er matrester fra kjøkkenet,
men også kaffegrut fra hele bygningen, sier kjøkkensjefen Stefan
Mrzyglod.
Den nye avfallskvernen maler ned matrestene og transporterer dem til avfallsrommet via et rør. Der starter nedbrytingsprosessen i en hermetisk lukket beholder.
Tidligere bar man matrestene ned til kjølerommet, der beholderne ble tømt 72 ganger i året. Nå tømmes tanken først når den
er full og den er luktfri uten at rommet
trenger å avkjøles.
– Vi minsker avfallshåndteringen og sparer både tid og fysisk arbeid, sier Stefan
Mrzyglod.
Ifølge beregningene vil avfallet fra DR
Byen totalt gi biogass som tilsvarer 25 000
kilowattimer per år. Det holder til oppvarming av to eneboliger. DR regner med at
investeringen er inntjent på tre år.
10
FOCUS (no)
– Dette er en mye billigere måte å kvitte
seg med matavfallet på, og vi sparer strøm.
Avfallskvernen har fungert perfekt siden vi
installerte den, sier Tina Dindorp som er
sitesjef i DR Byen.
Kontrakten er sertifisert i henhold til
Coor Green Services og har oppnådd sølvmerking. Ifølge Tina Dindorp har de nå
ambisjoner om å oppnå det høyeste nivået.
– Akkurat nå ser vi på hvordan vi kan
minske strømforbruket fra lyskildene våre.
Vi holder på å installere sensorer som registrerer bevegelser i rommet. Det innebærer
at lyset slukkes på store arealer når det ikke
brukes, sier Tina Dindorp.
For å komme nærmere det ettertraktede
gullet nevner Tina Dindorp avfallssorteringen som et område som kan utvikles ytterligere i fremtiden.
– Men jeg tror at vi har kommet et godt
stykke på vei takket være den nye avfallskvernen, sier hun.
Matrestene males ned
i avfallskvernen og fraktes
videre til avfallsrommet,
der avfallet brytes ned og
oppbevares i en hermetisk
lukket beholder. Tanken
tømmes når den er full.
Coor har blant annet ansvar for at alle anlegg
hos GN fungerer som de skal. Her leser Kim
Kruse av et fjernvarmeanlegg.
Med tanke på miljøet sorteres nå alt avfall. Peter
Sparwath kasserer elektronikkavfall i en bestemt
container. Metallene i avfallet gjenvinnes.
Man trenger ikke å
lære seg alle de 100
måtene for å gjøre en
innsats for miljøet.
Slik blir du mer
miljøvennlig
Vasakronan ble
Årets miljøstjerne
C
oors miljøpris ”Årets miljøstjerne” gikk i år i Sverige til eiendomsselskapet Vasakronan.
Ved hjelp av sitt eget miljøverktøy Green Services har Coor gransket 119 anlegg hos kunder i Norden, for å finne
den kunden som arbeider mest langsiktig med
bærekraftige servicetjenester.
Vasakronan fikk prisen blant annet for at de
har arbeidet aktivt for å oppnå enda grønnere
kontorer.
Prisen ble delt ut i Stockholm 17. mai i år.
Prisvinneren får selv velge en veldedighetsorganisasjon som får pengene. I år gikk den til
Göteborgs bymisjon, og dens virksomhet for
barn som lever i utsatte områder.
Åsa Almquist og Anna Denell
fra Vasakronan mottok prisen av
Ulf Wretskog, adm.dir. for Coor i
Sverige, under en seremoni i mai.
Vasakronan er Sveriges
største eiendomsselskap
og eies i like deler av det
første, andre, tredje og
fjerde AP-fondet.
Eiendomsmassen omfatter 192 eiendommer med
et totalt areal på ca. 2,6
millioner kvadratmeter
(30. juni 2013).
Organisasjonen består
av fire geografiske
regioner – Stockholm,
Uppsala, Göteborg og
Öresund. Antall ansatte
er 346.
Johan Tell har skrevet boken ”100
ting du kan gjøre for å redde verden”.
Her gir han sine tre beste tips om
hvordan du kan bli mer miljøvennlig:
1
2
3
Skaff deg en strømenergimåler. Det finnes
billige varianter som måler hvilke apparater
som trekker mye strøm i standby-modus.
Slå av disse.
Bytt alle armaturer til lavenergi. Velg helst
LED som trekker lite energi og som ikke inneholder kvikksølv.
Kjøp bare økologisk kaffe. Kaffepausene blir
hyggeligere hvis man samtidig vet at man
ikke forgifter kaffeåkrene med sprøytemidler.
EMILIA SÖELUND
nummer 2 2013
11
din grønne jobb
Bjørn leder jakten
på energityver
Tente lamper, påslåtte kaffetraktere, datamaskiner
som står på selv om ingen jobber på dem.
Coors energiekspert i Norge, Bjørn Mosskull,
er overrasket over at ingen har reagert på
sløsingen med energi.
– Personalet må bli bevisste på hvor
mye det for eksempel koster å la belysningen
i en hel etasje stå på etter kontortid, sier han.
B
jørn Mosskull og hans driftsteknikere har i det siste brukt nettene
til å fange store og små energityver
på Det Norske Veritas og Skanskas
hovedkontor i Oslo.
En stor skurk i dramaet er ventilasjonsanlegg som snurrer døgnet rundt uten at noen
oppdager sløseriet som koster enorme summer hvert år.
For ikke å snakke om de miljøgevinstene
bedriftene kan oppnå med et optimert
energiforbruk.
I jakten på energityver har Coors drifsteknikere gått gjennom de datastyrte
drifts-enhetene som blant annet regulerer
ventilasjonssystemer og kjøleanlegg – begge
store energislukere. Her kom det frem at
virkeligheten ikke alltid stemte med det
som datamaskinen viste.
For å engasjere personalet i energi-, miljøog økonomitenkning kreves det informasjon, mener energieksperten.
– Ofte handler det om slendrianaktig
atferd. Gamle vaner styrer. Det handler om
besparelser på titusentalls kilowattimer
som bedriftene enkelt
kan gjøre om de får
med seg personalet i å
tenke kostnads­
effektivt og klima­
smart, sier Bjørn
Mosskull.
Så langt har jakten
på energityver de tre
siste årene resultert
Bjørn Mosskull
i besparelser på over
10 millioner kilowattimer i de norske kontraktene.
Og det til tross for at man bare så vidt
har begynt. Mange nye kontrakter gjenstår
i kartleggingen.
Katarina Arnstad Elmblad
12
FOCUS (no)
Hvis du får en strålende
idé ...
Hvis du kommer på en
smart jobbløsning eller har
en idé som kan forbedre
Coors virksomhet på noen
måte, nøl ikke med å henvende deg til din overordnede – eller registrer
forbedringen i Coors
støttesystem Actio.
Der kan alle se hvilke
forslag til forbedringer
som har fått gehør og er
gjennomført.
Mange grupper benytter
seg også av såkalte tavlemøter, der forslag for å løse ulike
typer problemer eller oppnå
mål kan diskuteres. Interne
forbedringer kan lederen eller
arbeidsgruppen ta beslutning
om mens andre forslag, som
gjelder forbedringer hos
kundene, krever kundens
godkjenning. Forbedringer
følges opp og presenteres for
kunder, men også internt via
kvartalsoppfølging på Coors
intranett, Forum.
Klimasmarte løsninger
1. Kontroller driftstider
og styringsparametere.
2. Informer personalet
om hva sløseriet
koster både fra en
økonomisk synsvinkel
og et energi- og miljøsynspunkt.
3. La personalet ta et
større eget ansvar
for å holde nede
energiforbruket.
4. Innfør rutinemessige
nattlige inspeksjoner
for å oppdage energityver.
Foto: Björn Leijon
Rom for
inspirasjon
Kreative mennesker krever et kreativt miljø å konferere i. Slik tenkte
Jessica Jarleskog og Anna-Lena Rossi og snudde opp ned på
konferanserommet. Stoler og bord av tradisjonell konferansetype ble
lempet ut og erstattet av koselige snurrestoler, småbord og levende lys.
D
a Jessica Jarleskog og hennes kollega
Anna-Lena Rossi fikk i oppdrag å lage et
konferanserom for IT-konsulentbyrået
Cybercom, følte de at de ville gjøre noe
utenom det vanlige. Deltakerne skulle
rett og slett få hakeslepp når de så resultatet.
– Vi ville ”wowe” kunden, og det lyktes vi virkelig med,
sier Anna-Lena Rossi og ler.
”Wowe”?
– Det betyr at vi byr på det der lille ekstra, noe som
kunden ikke forventer, sier Jessica Jarleskog.
Å ”wowe” inngår i Coors kampanje ”Service i stjerneklasse”. Ved minst fire tilfeller per år skal personalet
fokusere på ulike temaer for å skape noe som gjør at disse
”wowende” situasjonene lever videre.
– Det handler om å se kundenes behov før de selv gjør
det, sier Jessica Jarleskog.
Nettopp dette firmaet ble virkelig ”wowet”. Ikke nok
med at det vanligvis kalde konferansemøblementet
måtte vike for lenestoler – Jessica Jarleskog og Anna-Lena
Rossi hadde også sørget for oppfriskende energidrinker
og eksotiske frukter. Alt for at energien skulle strømme
og mange kreative ideer skulle poppe opp i en aldri avtakende strøm hos de ”vitamindrinkboostede” konferansedeltakerne.
– Vi kjente kunden godt fra før og var trygge på at de
ville verdsette at vi gjorde noe utenom det vanlige, sier
Jessica Jarleskog.
Tilbakemeldingene fra deltakerne ved dagens slutt var
overveldende positive.
– De var kjempefornøyde og kommer til å bestille også
neste konferanse hos oss. Så vi får si at det var vellykket.
Det koster lite å gjøre det lille ekstra, men det gir utrolig
mye tilbake, konstaterer Jessica Jarleskog.
Jessica Jarleskog tar en pause i det
koselige konferanserommet som
ble laget spesifikt for kunden.
Katarina Arnstad Elmblad
nummer 2 2013
13
sosiale medier
Velkommen i klubben!
Blogger, klubber og sosiale medier. Som ansatt finnes det flere
måte å få informasjon på, men også til å kommunisere med
kolleger i konsernet.
– Tanken er at medarbeidere og ledere enkelt skal kunne meddele
ting, få svar på spørsmål eller hjelp med å løse problemer, sier Susanne
Kinnunen, ansvarlig for internkommunikasjon i Coor-konsernet.
F
or to år siden ble det utført en
behovsanalyse blant ledere og medarbeidere i Coor om hva de savnet på
intranettet. Det fremgikk ganske fort
at mange mente at plattformen mest bestod av
enveiskommunikasjon og at det var nødvendig
å finne en løsning for å gjøre kommunikasjonen mer likestilt.
– Mange ansatte er alene i sine roller lokalt,
i ulike byer eller i sine land, men problemene
er omtrent de samme. Medarbeiderne hadde
behov for å kunne stille spørsmål til andre og
14
FOCUS (no)
få hjelp med å løse problemer eller få tips om
ting, forteller Susanne Kinnunen.
Clubs & Blogs ble født.
– Det er en samlingsplass på intranettet,
et slags ”community” der du kan dele dine
erfaringer og kunnskaper, og føre dialog med
kolleger.
I dag finnes det tolv klubber innenfor ulike
områder. For å bli medlem i en klubb søker du
medlemskap i den klubben du er interessert i.
Det finnes for eksempel klubber for renhold,
kontorservice, eiendoms- og energiservice,
samt en SAS-kontraktsklubb og en Coor
i Norge-klubb.
– I klubbene kan man lese om hva andre
gjør, sende meldinger til hverandre, diskutere,
legge ut artikler om et emne, stille spørsmål
eller dele det man ønsker. Det kan også handle
om at du vil spørre om ting, få feedback på
noe eller utveksle erfaringer.
Klubbene ble startet i 2012 og man har ennå
ikke foretatt noen evaluering av hvor flittig de
brukes eller hva medarbeiderne synes om den
nye måten å internkommunisere på.
– Men vi ser at klubbene får flere og flere
medlemmer, og vi håper at flere kommer til
å begynne å bruke dem fremover, sier Susanne
Kinnunen.
I dag finnes det også ti faste bloggere via
intranettet. Samtlige kommer fra sjefs- eller
arbeidslederhold. Det er meningen at de skal
blogge om hverdagen sin, kommentere beslutninger og nyheter. Medlemmer kan kommentere og stille spørsmål.
Hallo der,
Joonas Karjalainen,
prosjektkoordinator,
Coor i Finland.
Slik blir du hørt
Blogger og klubber
Clubs & Blogs er en samlingsplass for medarbeidere. Du finner Clubs & Blogs på Coors intranett.
For å få tilgang til noen av klubbene må du arbeide
i Coor. Klubbene er et dialogforum for alle som
har datamaskin med Coor-kobling, og tanken er
at man skal dele sine kunnskaper med andre og
skape engasjement.
– Vi har ennå ikke noen medarbeidere som
blogger, men det kommer kanskje senere. Vi
håper at denne nye måten å treffes på skal bli
en god måte å få informasjon på og at man føler
delaktighet.
En begrensning
i systemet er at det ikke kan
nås fra mobilen. Dessuten
har ikke alle Coor-ansatte
tilgang til datamaskin
i arbeidshverdagen.
– Da kan man i stedet
diskutere via regelmessige
arbeidsplasstreff og møter
med sin overordnede og
Susanne Kinnunen
sin gruppe. Men det hadde
naturligvis vært bra om
flere fikk tilgang til denne typen kommunikasjon, sier Susanne Kinnunen.
Coor finnes også på sosiale medier som
Facebook og Twitter, og har vært der en stund.
Per i dag er det drøyt 900 personer som ”liker”
Coor på Facebook.
– Hensikten med at vi arbeider med sosiale
Den som er interessert i å starte en blogg, kan ta
kontakt med konsernstab Kommunikasjon. Du kan
også kommentere de bloggene som finnes.
Hver klubb har en ansvarlig moderator og en
ansvarlig skribent (article author). Den personen
har ansvar for sin klubb og har rettigheter til
å skrive artikler der. Alle andre som deltar, er medlemmer (members). Du kan selv avgjøre om du
vil være med i konversasjonene eller ikke. Når du
har registrert deg som medlem, kan du diskutere,
sende meldinger, lese om andre og få informasjon.
medier er at vi vil at folk skal få økt kjennskap
til Coor, øke tilgjengeligheten og skape trafikk
på hjemmesiden vår.
Malin Byström
Lettere med Lync
I løpet av 2014 lanseres kommunikasjonsverktøyet Lync i Coor. Lync gjør det mulig
å kommunisere med kollegene på en rask
og enkel måte uansett hvor du befinner
deg, via hurtigmeldinger (chat), videosamtaler og telefon. Med Lync er det også
mulig å se om kollegene er til stede, samt
om de er online. Hvis du integrerer programmet med kalenderen din, kan kontaktene dine dessuten se når du er opptatt
eller booket. Mer informasjon om Lync får
du i forbindelse med lanseringen.
Du har en blogg på intranettet.
Hva handler den om?
– Navnet på bloggen er Finlands vei til
SDP, Service Delivery Process. Jeg skriver om nyheter, utfordringer og tanker
rundt SDP i vår virksomhet. Jeg forsøker
å dele mitt personlige syn på hvilke
fordeler vi kan oppnå med SDP. Det
er et nytt system som vi må lære oss.
Forhåpentligvis kan jeg gi noen nyttige
tips til brukerne, f.eks. om hvordan man
anvender Maximo mer effektivt.
Hvor ofte skriver du på bloggen?
– Jeg prøver å skrive noen ganger
hver måned, men jeg må erkjenne at
jeg ikke helt har klart det. Jeg har ikke
ubegrenset med tid og iblant må jeg prioritere. Forhåpentligvis får jeg mer tid til
overs til å blogge fremover.
Hvorfor er det viktig å ha en blogg?
– Jeg tror at blogger er et populært
tilskudd til andre interne informasjonskanaler. Blogger er mer personlige og
kan senke terskelen for intern kommunikasjon. Det er også hyggelig å lese
nyheter og tanker fra andre land. Jeg
tror at vi ville miste mye av det uten
denne typen kommunikasjon.
Får du noen reaksjoner
på skrivingen din?
– Så langt har jeg ikke fått så mye
feedback eller reaksjoner mer enn
”hei, jeg leste bloggen din”. Jeg tror at
det kan skyldes at jeg mest skriver fra
Finlands synsvinkel og enn så lenge har
vi få finske brukere på Clubs & Blogs.
Jeg håper at det fremover kan bli en
aktiv dialog mellom bloggere og lesere.
nummer 2 2013
15
siste side
Hvem er du på face?
Stadig flere mennesker verden over bruker sosiale medier
som Facebook, Instagram og Twitter. Bare Facebook har rundt
850 millioner aktive brukere, hver måned. Folk ”sjekker inn” på
flyplasser og fotballkamper, legger ut bilder av seg selv, barna og
middagen. Men hvordan du bruker sosiale medier, sier mer om deg
enn du kanskje hadde tenkt. Hvilken sosiale medier-type er du?
Åsa Bexell Hoffmann
JEG SÅ AT DU BLABLA OG BLABLA MED
BLABLA OG HAN BLABLA DA DU
KJØPTE BLABLA I FERIEN I BLABLA
DA DERE LEIDE EN BLABLA ALL
INCLUSIVE NÅR ISEN ER GRATIS OG
DET VAR BLABLA DER DERE SPISTE
BLABLA BLANT ANNET GØY
Smugtitteren:
Logger inn daglig for å se hva andre
holder på med, men oppdaterer aldri sin
egen status eller sitt profilbilde. Er tilsynelatende uinteressert i sosiale medier,
men avslører seg iblant ved at han eller
hun vet alt du har foretatt deg i det siste.
Mystikeren:
Oppdaterer bare din status med
enkeltvise ord, en metafor eller
noe annet ubegripelig, for å lokke
folk til å spørre om hva saken
gjelder. Det er fare for at vennene mister interessen når de må
tolke hva alt betyr, og mystikeren
forblir uforstått.
JEG I MORGENKÅPE, PUBLISER. TEEN MIN, PUBLISER. KLICK!
SALAMISKIVEN MIN, PUBLISER. HARDKOKT EGG,
PUBLISER. HELLO KITTY-TANNBØRSTEN MIN, PUBLISER.
KLICK!
NYPUSSEDE TENNER, PUBLISER. SJEKK STRØMPENE,
KLICK!
PUBLISER. PARAPLYEN MIN, PUBLISER. SAMMENSLÅTT,
PUBLISER. SKOENE MINE PÅ MEG, PUBLISER. I HEISEN,
KLICK!
PUBLISER. JEG I ET UTSTILLINGSVINDU, PUBLISER.
KLICK!
KLICK! KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK! KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLICK!
KLING OG KLANG
PÅ GANG IGJEN…
Spammeren:
Inviterer deg til å ”like” hjemmesider, delta i spill eller
laste ned apper, samt tipser
om artikler og evenementer. Er veldig aktiv i sosiale
medier, men skriver aldri noe
personlig, verken til deg eller
om seg selv.
Amatørfotografen:
Tar bilder av alt mulig med smarttelefonen og dokumenterer
hele sin hverdag på Facebook og Instagram med fotografier
av måltider, veien til jobben, skyer på himmelen, sine skitne
sko, kaffekoppen på skrivebordet, osv. For ikke å snakke om
når det er ferie …
MEN HVIS DU FØRST ER I OSLO,
MÅ DU GÅ OG SE DEATH AND DEATH
PÅ EXTRADEATH UNDERGROUND
Narsissisten:
Bytter profilbilde flere ganger
i uken og tar som oftest bilde
av seg selv i baderomsspeilet. Har et stort bekreftelsesbehov, og ”liker” sine egne
bilder og kommentarer – for
sikkerhets skyld.
LIKE
SVØMTE BARE 1 900 METER
UNDER VANN BAKLENGS OG
OPP NED FØR DEN VANLIGE
LØPERUNDEN PÅ 8 KM FØR
JOBBEN I DAG TIDLIG
Bekjenneren:
ME TOO
FREMGANG
Treningsidioten:
Skriver hele tiden oppdateringer om hvor mange mil
hun har løpt, hvor mange timer han har brukt på spinningsykkelen, eller sjekker rett og slett inn på treningsstudioet klokken fem på morgenen – til alle mindre
mosjonslystne menneskers ergrelse.
16
FOCUS (no)
Forteller ofte mer enn
det vi vil vite, om alt fra
personlige relasjonsproblemer til sykdommer
og sexliv. Søker trøst og
sympati, men innser ikke
at vennene ofte synes at
bekymringene er så private at de ikke vil
kommentere dem.
HAN DRUKNET
DEPPA DAG. ENDA MER DEPPA
ENN I GÅR. ETTER REGN KOMMER
OVERSVØMMELSE, SA ALLTID PAPPA.
HAN DØDE FOR EN UKE SIDEN …