Transcript Last ned
FOKUS BYGG OG ANLEGG Krass kritikk mot Statens vegvesen: – Ny tunnels ett skritt tilb Eksperter innen tunnelbygging reiser seg i protest mot Vegdirektoratets forslag om full utstøpning – også kalt den sveitsiske metoden. 38 TEKNISK UKEBLAD 0212 elstandard lbake TEKNISK UKEBLAD 0212 39 FOKUS BYGG OG ANLEGG tekst JOACHIM SEEHUSEN [email protected] Et mye brukt argument for hvorfor full utstøpning blir benyttet i mange alpeland er at det er svakt berg, langt svakere enn hva vi har i Norge. Det gjør at det er vanskelig å bruke berget som bærende konstruksjon, slik som er vanlig i Norge. – Mange frykter at dette blir tonen i Norge også nå når Statens vegvesen innfører full utstøpning i norske veitunneler med en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøyer og oppover, sier Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Byggforsk og Professor II ved NTNU, Grøv sier at stadig flere fagmiljøer internasjonalt viser interesse for norsk byggemetode. – Vi har brukt år på å bygge opp denne tilliten. Nå står vi i fare for at den effektivt brytes ned, og at andre nasjoner får et faglig overtak. – Jeg har selv sett tunnelløp i utlandet med påstått svakt berg der det blir brukt full utstøpning. Men fra mitt ståsted har det vært godt berg, og full utstøpning har vært unødvendig. Bolting og sprutbetong ville gjort jobben. Jeg frykter at vi i Norge gradvis mister vår spesielle kompetanse hvis det likevel skal støpes, og at den unike norske tunnelbyggemetoden gradvis blir borte. Bulkbetong Grøv mener utstøpning er et teknologisk tilbakeskritt. – Bulkbetong og støpeformer er ikke moderne teknologi, det er ikke veien å gå. Jeg mener vi heller burde satse på å videreutvikle det vi er gode på i Norge og forbedre den tunnelbyggemetoden vi har, sier Grøv. Han får full støtte av Ola Woldmo som har lang erfaring fra norsk entreprenørvirksomhet. Vi får tak i ham på telefon fra Hongkong der han er for å informere om norsk injeksjonsteknologi. – Jeg er bekymret over utviklingen. Vi har et stort behov for å videreutvikle den norske metoden som har elementer av høyteknologi i seg. Jeg er skeptisk til om full utstøpning er en forbedring, men jeg 40 TEKNISK UKEBLAD 0212 er sikker på at det blir kostnadsdrivende, sier Woldmo. Lappe sykkeldekk Vegdirektoratet har brukt raset i Hanekleivtunnelen første juledag 2006 som delvis begrunnelse for kursendringen. Woldmo er skeptisk. – Sikkerheten er håndtert, det ble jo avdekket i ettertid at mye ikke var som det skulle i Hanekleivtunnelen. Jeg er ikke så sikker på sammenhengen med Hanekleivtunnelen. Det går nok mer på vedlikehold. Men man skal jo håndtere fukt. Det finnes bedre metoder enn å dra inn en plastmembran og så støpe. Woldmo stiller seg kritisk til om membraner er holdbart i praksis. – De forutsetter at membranen holder tett. Men hva hvis det blir hull? Reparasjonsmetodene man da har tilgjengelige med full utstøpning blir jo som å lappe et sykkeldekk på utsiden. Det funker ikke. Divisjonsleder Bent Aagaard i Sweco er enig. – Ett av problemene med full utstøpning og bruk av membran er at det er svært vanskelig å utbedre en eventuell lekkasje som oppstår etter at støpen er på plass. Bruk av etterinjeksjon med boring vil kreve gjennomboring av membranen og nye problemer, og det vil være van- SPESIA L BY GG OG ANLE GG Tar tak mot ta kras Lærdo mmen fra i skjerp ete kra Hanekleivra set ha v til si kkerh r resu et i tun ltert neler. TEKS T JOA CH joachi m.seeh IM SEEHUS usen@ EN tu.no 46 TEKNIS K UKE BLAD 3711 TUNN ELS Kjerst JEFEN: i Kvalhe Dunha im klarsig m venter nå nal fra på Samfer selsde par dVegdir tementet, før ektora krav til tet stil ler ent som ska reprenøre ne l sik i tunnel re mot ras er. FOTO : HÅK ON JACOBSE N Det var natt til før hundre tonn ste ste juledag 200 nelen. in raste 6 at flere Sjo i ger for listene kket bredte seg Hanekleivtun tunnel som , spesie - hit er med lt blant tunneler begynte å til mye tra lure på bi- me er benyttet var utr fikk. Me Le om sel prefab raskt, nter som ygg ns e. No v nye som www.tus mer på: kledning rikkerte beton det nå plasst og tredje skjerpete kra en grep ble gelei tunnel .no/by øpes som tatt par v til ber gg – Ja, og i Sveits. ene, skal det gsikring Nå har tskontroll. en Vegdirek vik større en helhet tor krav til tig endring lig strate atet klart et er utf at Me ørelsen vi ging, sik for ns av spreng stiller ring og gi for planleggi slag til fra det tidligere nye str nin ku dri den ng nne ft og gen. , bygteo ategien AVRETT forlange retiske tunnel være store avv skal sik vedlikehold. tunnel MEMBRAING FOR Den re 100 ik konstr en pro langt jev filen vil N års levetid uksjonen dre avv nere pro vi nå ik. Det , mot 50 for fil krever og me år tidlige Beton mer nø med mingd re. spr r forsiktig yaktig spreng – Vi sta ronningen ekker i BERGBO ning som boring rtet arb LT prenøren fjellet. Vi vil gir fær eidet um set og kort re vi kon e spreng VIRKELIG sentrerte iddelbart ett er riktig sagt at entreplass skj KONTUR MEBRA er raoss før . erpete N SPREGN st om å Helstøp ING kra ter fikk få på t FILTDUK vi i 200 v til bergsikri Etter spr tunnelhvelv BERGSIK 8 tunnel ng. De styrket eng IHT. HÅN RING retop sko DBOK nødvend ning følger tunnel plæring av dem len som sik 021 van er, ig tettin rer sprøyt g og der ninjisering for Hun led sier Kjersti Kv som jobber me etter et alh d det ebetong og er Vegd lag me sik tunnel te er på irektorat eim Dunham UARMER d og plass kom ring med bo . teb BETONG T ets sek lter. ansvarlig betong. De STØP etong sjon for mer no rmed k et lag Når er hu igjen før for å ta de uje vegves for all bruk vnheten sprøydet av beton n faglig en, i till NORMAL og memb blir lagt på egg til e g ansvar som PROFIL i Sta at hun en drener er et for tun ran. Du har det tens til sål end ken ska neler. Dunh faglige en og l lede van e duk am ha deret bort. So r norsk m siste ter bli vanne net ned betongm skapt seg et følger t godt na del av Beton iljø. På nå den ny pumpet gir vn i gfo årsmø e betong. et lag på 25 noe dyr tet heim sen rening, som til 30 cm metoden ere anl fant ste i Norsk t dagens plasstøp d i Tro samlin i oktober, ble Du byggem eggskostnade nh am for ndgen t ha hun på r enn me etoder teller at innbyg m helt gen Hun ryk enstemmig . Sam d TET den de valgt som eralforket opp langtidsb klar på at tun tidig er Du T: ren ska insitamenter ne metoden fra nes n- tunnel Fremtidens har nelene estand l gjøre for at ent tlederp ny leder. gift er blir ige og alt blir me repren er til dri riktig fra osisjonen Inspir – Det helvi ven r støpt, ø- og bli ert av ft . tong når r mindre bru start av. så de sto og vedlikeho ter lavere ut- mellomuten luftrom Sveits Mens ber ing re oppg entrep ld. Vi vi har forsiktig unngår betongele get og renøre k av sprøyteb raderi falte hv eniørgeolog set t n menng ede en . spr Hvis en or skostn ten senere e enger det er Likeve adene dag e, slik det er årene. være, ska omfattende tidligere an profilet store avv treprenøren l vil ikk bei . sik Me l de sla ringen e Dunh d slurve nelpro ik fra den g for nå stand. konstr en slik skulle filen må Deretter kun vurdere uksjon teoretisk r og nå vil hvor mye dy am å gi noe han dyr ska ikk ber en tab ove blir sik rere tun t. Et ann bli. e tune en sprøyt l gets tilell. e mer rin nelbyggi r- den somulykke som og spreng et forhold – Det Point Tu I tillegg er pro gen gitt ut ng Han ram er ikke er at om og det er fra er riktig nnel nå gramv det hel eikleiv met frakte aren No samle tunnel e tatt. De sikkert det ut og det vil det bli mi han borer kun all doku videreutvikl va en ne blir dy skje. hvo t avheng nd et til å kan ogs for sik menta rere i en modu kunn ring. er å bli mi re stein å tria r flinke entrep sjon for l ndre beh renøre blant annet ettertide e lisere den Hanek som heter «G ov ogs leivras n i Me nye me ne blir til å ind av et viste eologi og Sik å bedre av tod r usinspeks hvor fl rin at det dokume inke de en. Det avheng nelpro var beh g». Hane jon – ing ntasjon. filen tett bli – Først kleivrase er ov for opp mo r til å holde filen. Jo t har før en inspeks mindre løs på sel når dette var tunt den teo bed jon t til bå inspek på pla ve byggin retiske de støpe. re de er på sjon av de met Mo – Etter progen, me ss kunne vi gå det, jo bergsikri mer og raset, i der mi for hvor Det vil bli fas ngen. om at blant an ne veitunnel d etatsprogram tsatt no ndre må «E geolog 2007, ble det stort avv er. ne - hv en gre n viktig over gre innfør skulle ike gjennom t fordi vi ha Det har tatt er enest nse t t kan ins krav nsen må r pisere tid, være. r hatt e salve. gang av utgiften fjellet tunnel om Norge Samtid e med entreprenøren Blir det endring konstr og i flere tunnelbyggi fattende ig ønske etter mer uksjon å utbed er at e selv for ytt ng både støping. vi hatt t vi en andre der det ta vi re de et tett De gre i i bet erligere inspek ikke er stiller samarb land. Spesielt nsene er t, gjennom behov ongel sjon. I I Sveits stør eid me har ennå ikk dag er Testtun sjon av ementene og det kr e cm tju er tunnelen hel d sveitserne satt. luker av til ut re nel det berget. kk . stø Selv om Ut fra HM foregår ins vi ikk struksjo betongbue som pt, med en pekdet me S-hens sen av førel60 en e personell n. bæren ste av arb vil det yn ønske bak bet tunnel de kon– I No likevel sp eid re on r . et rge ha gelement ta år før ngnå standard r vi allt som bæ Men det ene i dette bli er gjort ningen en. id rende er ikk . r den ny blir stø – Først konstruk benyttet ber som sik e Kjersti Kv pt på den e slik at alle get ring og sjo prøve det må det bygges tunnel nye må kledning n, og beton satt, ho – Vårt Dunham alheim er nå en testtu te ten. gen vedsak . Det gjø er mello ut. Det bør nnel for tunnel forslag er at elig kvalite r vi for være m èn og å er skal alle hø t i Norge fordi vi har t- at er gjort ytrafikk bygges to kilom en tunnel som fjell av Berget andre enn i for vil det på den erte bedre eter lan tunneler sikres me ikk eksem ne vanng. Før det e bli sta måten nye kra pel Sve d bo og fro Men nå ndard , og vene. Kr kan bli byg its. foreslår lter og sprøyt metod get avene Dunham stsikring. e for ebeton Vegdirek vil gjelde etter de og hen g. Dy neler de toratet Riksve nes fol re endrin kan se ier. k har et - De re og billig ler, me egner ere t er gru seg som par tunn vil ikk nn til å e ut me testtunn nytt er tro at den d hvilke det enye me ennå. He i Arend likevel ikke. toden Blødek al lt jærtun sippen er delvis byg nel get etter e. en disse pri n- • HANEKLEIVRASET: Statens vegvesen startet arbeidet med ny tunnelstandard etter raset i Haneikleivtunnelen. Den nye skal gi bedre sikkerhet. Kjersti Kvalheim Dunham, leder av Vegdirektoratets seksjon for tunnel og betong, presenterte den nye standarden i Teknisk Ukeblad, den er møtt med sterke protester av eksperter. TEKNIS K UKE BLAD 3711 47 FOTO: JARLE SKOGLUND /FAKSIMILE TU 3711 DETTE ER SAKEN skelig å samle lekkasjevann på innsiden fordi det er for lite plass etter at støp er utført, sier Aagaard. Eivind Grøv erklærer seg enig, og sier det er svært komplisert å tette lekkasjer i en membran. – Med den norske metoden trenger vi ikke membran, vi kontrollerer vannet omkring tunnelen og pumper det ut, sier Grøv. Frykter ulykker Også Frode Nilsen, administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner AS er sterkt skeptisk til utstøpning, og han frykter ulykker. – De sier at det fortsatt skal benyttes bolter og sprøytebetong, men så lenge det skal støpes, frykter jeg at de metodene vi har utviklet, og som vi er best i verden på, kommer mer og mer i bakleksa. Det kommer til å bli en holdning om at «det er ikke så nøye, vi skal jo støpe likevel», og jeg frykter ulykker i driftsfasen. Som Woldmo og Grøv har han liten tro på membran. – Det er nok av eksempler på at de ikke holder tett, det har vært mye lekkasjeproblemer i europeiske tunneler, sier Nilsen Setter døren vid åpen Han er også redd for at Vegdirektoratet nå åpner for skjev konkurranse. • I programmet «Moderne veitunneler» har Vegdirektoratet klart et forslag til en helhetlig strategi for planlegging, bygging, sikring og drift og vedlikehold av tunneler. Den nye strategien skal sikre 100 års levetid for tunnelkonstruksjonen, mot 50 år tidligere. Et viktig element i den nye strategien er full utstøpning av tunneler på veier der det er en årsdøgntrafikk over 400 kjøretøyer. • Full utstøpning med membran er i dag nesten ikke brukt i Norge. I stedet injiseres tettemateriale i sprekker, svakheter sikres med bolter og deretter sprøytebetong. Til slutt plasseres betongelementer som det siste «skallet» som bilistene ser. TEKNISK UKEBLAD 0212 41 FOKUS BYGG OG ANLEGG ADVARER: Bent Aagaard og Sweco advarer mot lekkasjefaren om man benytter membran til fuktsikring i kombinasjon med full utstøpning. – Jeg er bekymret på vegne av norsk tunnelbransje. Vi er verdens beste til å drive og sikre tunneler. Men den metoden de åpner for nå, kan vi ikke. De setter døren vid åpen for konkurranse fra utenlandske entreprenører. Dette er et skikkelig skritt bakover, spesielt fordi interessen fra utlandet nå er økende for vår måte å gjøre det på. Utvikling Eivind Grøv er rådgiver for myndighetene på Malta som vurderer en undersjøisk tunnel mellom Malta og naboøya Gozo. Det er en strekning på 8–10 km. Her kommer motsetningen mellom de to byggemetodene tydelig frem. – Britiske ingeniører, som nå ser på løsninger, har kostnadstall fra europeiske prosjekter som ligger tre til fem ganger høyere enn kostnadene hos oss. Det er en ÅDT på under 10 000 kjøretøyer. Med full utstøpning til dette prisnivået blir tunnelen aldri realisert. Grøv forteller at myndighetene har tiltro til den norske metoden, men at han sliter overfor de rådgiverne som er valgt. – Prosjektet er helt i starten. Om prosjektet kommer videre, bør norske konsulenter være litt på hugget. Det kan bli skutt rett ned med kostnadene ved full utstøpning, men med norsk byggemetode, kan tunnelen bli realisert. Ved siden av dokumentasjonen vil Grøv også se en videreutvikling på andre områder. – Det er et stort potensial på materialteknologi, spesielt for injisering og tetting. Både bolting og sprøytebetong er kommet langt, og det er også godt dokumentert. Men vi har behov for å forstå mekanikken bak tettingen bedre for å kunne utvikle en mer optimal metode. Her er det rom for å få ned tiden og dermed også kostnadene. Fremtidens vann- og frostsikringsløsninger er et annet element vi bør fokusere på, og likeså den industrialiserte prosessen i tunnelbygging. Grøv mener at i stedet for å gi opp den tradisjonelle norske metoden, så burde man heller vurdere hva som skal til for å forbedre den, og sikre at den ønskede levetiden oppnås. Hvorfor skal vi dumpe det konseptet vi har i dag dersom det også kan dokumentere levetiden? Sprøytebetong er en viktig ingrediens i veldig mye av norske tunneler. Dette er vi gode på, så hvorfor skal ikke den kunne holde 100 års levetid. – Alt vi gjør er basert på empiri, det er et stort potensial i å dokumentere det vi gjør. Det vil også gjøre det lettere å luke ut feil og få aksept hos andre for norsk byggemetode. 42 TEKNISK UKEBLAD 0212 - Det har nok bikket litt over Aktuelt på Malta For dårlig dokumentasjon flyulykker. I dag er det å fly noe av det sikreste man kan gjøre. Det kan tenkes at tunnelindustrien har noe å lære av flyindustrien der alt er dokumentert og kunnskapen blir overført. Med et slikt system blir slurv og slendrian bannlyst. Flyindustrien Grøv ser at for utenforstående og ukyndige kan full utstøpning virke tryggere, spesielt fordi raset i Hanekleivtunnelen skremte mange. I tillegg har det vært noen få andre tilfeller, for eksempel i Oslofjordtunnelen. – Hvis det gjøres riktig, er den norske metoden sikker nok. Se på flyindustrien, på 50- og 60-tallet var det en rekke Bent Aagaard hos Sweco er heller ikke entusiastisk overfor Vegdirektoratets planer. – Jeg har all respekt for ønsket om trygge tunneler, men det har nok bikket litt over for Vegdirektoratet nå, sier Aagaard. – Vi bør nok justere sikringen i noen tilfeller, men det er det fullt mulig å gjøre med bolter og sprøytebetong. Vi bør fortsatt bruke berget som bærende konstruksjon, og konstruere sprøytebetongbuer slik at de samvirker med berget. Aagaard trekker også frem at det ikke bare er for full utstøpning at Vegdirektoratet nå vil ha en ferdig bue som stemmer bedre overens med den teoretiske profilen. – Der det er svakhetssoner i berget og det har rast ut litt, brukes i dag armering og deretter sprøytebetong rundt armeringen. Også for disse buene vil nå Vegdirektoratet ha en jevnere bue. I praksis betyr det at der vi tidligere kunne nøye oss med 40–50 centimeter sprøytebetongbue, kan den fort bli en meter eller halvannen. Det er helt unødvendig. Kun i de mest ekstreme situasjoner er det behov for slike buer som Vegdirektoratet nå vil ha. • TILBAKESTEG: Eivind Grøvi SINTEF Byggforsk mener det er et teknologisk tilbakesteg å ta i bruk full utstøpning i tunneler. Han frykter at god norsk kompetanse skal gå tapt. FOTO: JOACHIM SEEHUSEN