21.01.2015

Brukerkrav og produktegenskaper – kvalitetskravene fra den største brukeren

Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff

21.01.2015

Statens vegvesen – en pukkforbruker

● Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold på store deler av vegnettet ● Skal gjennom sitt sektoransvar bruke sin fagkunnskap til å sikre at valg av materialer og løsninger gjøres på en best mulig samfunnsmessig måte Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Valg av materialkvalitet

● ● Grunnlag ut fra lang erfaring og FoU-arbeid ● Gjøres for å sikre optimal levetid Materialkravene er beskrevet i våre håndbøker Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Materialkvalitetens betydning for vegenes nedbrytning Belastning på vegen

Trafikkbelastning

Vegens egenskaper

Grunnforhold Klima Vegkonstruksjon - lagtykkelse - materialkvalitet - geometri - drenering 21.01.2015

Belasting Egenskaper

avgjørende for hvor raskt nedbrytningen skjer Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Krav til materialegenskaper

Krav til materialegenskapene er avhengig av hvor i konstruksjonen materialet brukes ● Må kunne motstå nedknusing og slitasje – krav til mekaniske egenskaper ● Komprimerbarhet, stabilitet og telefarlighet – krav til kornform, korngradering, maks. finstoffinnhold ● Krav til riktig bruk av materialene: Lagtykkelser ● Komprimering ● Drenering! Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Vegnormalens forankring i lovverket (N200) 21.01.2015 – – – – • Vegloven Vegnormalen (N200) er forankret i Veglovens §13, som videre er utdypet i Forskrift for offentlig veg • Plan og bygningslov (PBL) Veglovens §12 presiserer at plan og bygningslov gjelder for planlegging av offentlig veg Byggeteknisk forskrift (TEK) med unntak av kapittel 8,12, 13 og 14 gjelder for konstruksjoner EUs Byggproduktforordning er forankret i Norsk lovverk (PBL) og byggevarer benyttet til vegbygging skal dokumenteres i henhold til harmoniserte standarder Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Innføring av Byggproduktforordning

Krav til ytelseserklæringer og CE-merking – Krav til CE-merking er etter den nye forordningen «absolutt» 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

SVV aktiv i standardiseringsarbeid

21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Vegnormal N200 Vegbygging

● ● ● Beskriver alle materialkrav for materialer som kan benyttes i de enkelte lag i en vegkonstruksjon Krav er forankret i NS-EN standarder Også ivaretatt i R761 Prosesskode 1 og kontraktsgrunnlag Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Dokumentasjonskrav for asfaltarbeid

Dokumentasjon Tidsfrist for dokumentasjon til byggherren Referanse

Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (Arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan Egenskaper til PMB Generelt: 2 uker før oppstart.

Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av leveranse 2 uker før oppstart 2 uker før oppstart 2 uker før oppstart C3 punkt 15.1.3

TR 2505 kap. 1.1 og 1.3

C3 pkt. 15.1.4 og D1.2.2

TR 2505 kap. 1.1

C2 punkt 14.

C3 punkt 15.1.5

Orienterende framdriftsplan 4 uker etter inngåelse av kontrakt og min 1 uke før oppstart C3 punkt 6 Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart er levert byggherren Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper for masse med PMB Generell dokumentasjon, dokumentbehandling Bindemiddel, generelt Tilslagsmaterialer 3 arbeidsdager før oppstart Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende C3 punkt 15.1.1

C3 punkt 15.1.5

C2 punkt 14 TR 2505 kap. 2.2

TR 2505 kap. 2.2 og C3 punkt 15.1.3

Massesammensetning Fortløpende, senest 3 uker etter at asfalt-arbeidet på kontraktspunktet er avsluttet TR 2505 kap. 2.4

Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) Journal over kontrollresultater Oversikt over utveide mengder (vektlister) Fortløpende, minst hver gang OCL endres Fortløpende Fortløpende NS-EN 13108-21 Tillegg A C3 punkt 15.1.1

C3 punkt 11 og 15.2

Friksjon Densitet og hulrom, inkl. evt. hulrom i dekkeskjøter Leggerapport All entreprenørdokumentasjon iht. TR 2505 Etter behov Innen 3 uker etter at arbeidene er avsluttet Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er ferdig TR 2505 kap. 2.6.1

TR 2505 kap. 2.6.2 og D1.3

TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1 D2 punkt 11 og 15.4.7

Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen C3 punkt 15.1.1

Dagens kvalitetskrav

21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Asfaltdekker

● ● ● ● Steinmaterialet (tilslaget) utgjør rundt regnet 95% av et asfaltdekke Et vegdekke må tåle ”ekstreme” belastninger (punktbelastning, slag og støt, stillestående last, strekkbelastning, slitasje/sliping, vann på vegbanen, frysing/tining, salting, …) Derfor stilles det høye krav til asfalttilslag Kvaliteten skal være god, og jevn Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Krav til steinmaterialer i asfaltdekker, N200 i henhold til NS-EN 13043

Kvalitetskrav, frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer

Aktuelle typer – Knust grus(Gk) – – Knust fjell (Fk) Knust betong, kun G/S- veger og parkeringsplasser for lette kjøretøyer 21.01.2015 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015 Krav bærelag mekanisk stabiliserte materialer Gjenbruksbetong(Gjb1, G/S veg og parkering)

21.01.2015

Forsterkningslag

● ● Forsterkningslagstyper – Grus – – Naturlige forekomster med øvre siktstørrelse opp til 90 mm Pukk og kult – – Kult 22/120, 22/180, pukk 22/90, samfengt pukk 0/63, 0/90 Gjenbruksbetong – Usortert sprengt stein tillates ikke brukt Bruksområder: Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

N200:

Forsterkningslag

21.01.2015

21.01.2015 Bruk av forkiling (avrettingslag) i toppen av forsterkningslag ● Man skal så langt som mulig unngå bruk av avrettingslag, men ved bruk av grove åpne fraksjoner i forsterkningslag er det nødvendig med forkiling/tetting før legging av bærelag – Avrettings-/forkilingslaget vil i mange tilfeller være kritisk for egenskapene til hele overbygningen gjennom brukstiden for vegen, kvaliteten er derfor av stor viktighet • • For veger i trafikkgruppe A, B eller C samt plasser og GS-veger skal nødvendig avretting av forsterkningslaget utføres med materialer av bærelagskvalitet tillatt for den aktuelle trafikkgruppen. For høytrafikkerte veger skal det brukes Ak (knust asfalt) eller modifisert Fk (knust fjell), hvor andel finstoff mindre enn 0.063mm ikke overstiger 3%, mekaniske egenskaper som bærelag Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Krav til frostsikringslag Generelle krav for frostsikringslag av kult

● Steinmateriale skal bearbeides ved grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse

Graderingskrav kult

● Maks ½ lagtykkelse ● ● ● Største sidekant 500mm (mindre enn 360mm kvadratsikt) Min. 30%<90mm Min. 2 og maks 15% < 0,063mm av materiale < 22.4 mm

Graderingskrav sand

● Graderingstall (Cu) > 5 21.01.2015 NB: Ingen krav til mekaniske egenskaper Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Kvalitetsdokumentasjon

Konsekvenser ved kvalitetsavvik ● ● Dersom kvaliteten av f.eks. forsterkningslag er for dårlig vil det være svært vanskelig å gjøre noe med dette i ettertid. Vil ha konsekvenser på sikt mht. levetid. Materialer høyt opp i konstruksjonen er ofte kostbare og kravene til materialkvalitet er høye. Kvalitetsavvik vil kunne gi kort levetid, men fordelen er at disse lagene ligger tilgjengelig og kan i verste fall fjernes. Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015

Dokumentasjon og kontroll

● ● ● Det er viktig at dokumentasjon fra entreprenør (og evt. stikkprøvekontroll) foreligger før utlegging av neste lag starter! Når det er fare for nedknusing (materialet blir telefarlig) som følge av anleggstrafikk, bør kontrollen utføres så tett innpå legging av neste lag som mulig. Mye enklere å gjøre tiltak dersom avvik registreres før neste lag legges. Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

21.01.2015 Konklusjon:

CE-merking bidrar til bedre vegbygging

[email protected]

91528255 Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen