Transcript Kjetil Skotte, Oppland Arbeiderblad

26 magasinfredag
oppl and arbeiderbl ad
f r e d a g 2 0 . s e p t e m b e r 2 0 13
Bøker
Tar øyeblikkene tilbake
Med sin nye roman
Disse øyeblikk ser
Herbjørg Wassmo
tilbake på alt
hun overlevde.
Wassmo startet sitt selvbiografiske
prosjekt med 100 år, som foruten å
skissere noen av hennes formødres
liv, også viste oss glimt av den unge
Herbjørg Wassmo.
Med Disse øyeblikk er det i stor
grad eget liv forfatteren dypper
pennen i.
– Det var naturlig å gå videre
med det selvbiografiske, sier forfatteren. Som forteller at hun har
skrevet en bok om at hun alltid har
måttet våge å gjøre ting hun egentlig ikke tør, for å bevise for seg selv
at hun er noen.
Overgrepene i barndommen kaster
lange skygger over livet Wassmo
skisserer. Men det er også en bok
om kvinnekamp i større forstand.
Hun tar oss med tilbake til vår nære
fortid, da folk fortsatt snakket om å
«komme i uløkka». Å ta høyere utdannelse for en ubemidlet kvinne
nordfra, kunne være noe av en
kamp. Wassmo sier hun har slitt
med et raseri, et sinne, som også
skulle vise seg å bli nyttig.
– Det var et farlig og stille sinne.
Men frustrasjonen min kunne jeg
også bruke til noe. Til å leve meg
inn i hvordan andre har det, og til
å skrive og dikte. Jeg skulle gjerne
vært noen av mine smertelige erfaringer foruten, men det har også
vært en motor, det å være sint, en
slags drivkraft.
Sint, men svært inntrykksvar. Mor,
Disse øyeblikk slites den kvinnelige karakteren med ulike krav og
behov. Det hele flyter assosiativt,
uten årstall eller kart.
– Jeg har også gjort plass til
drømmesekvenser og hallusinerende scener. Jeg er opptatt av
drømmer, de kan fortelle oss mye
vi ikke er oss bevisst, sier forfatteren. Som er klar over at det hun er
villig til å dele av private og vonde
opplevelser får mest oppmerksomhet i mediene.
– Før jeg skrev 100 år, gikk jeg
noen runder. Jeg måtte finne ut hva
jeg kunne tåle. Slik var det også med
Disse øyeblikk. Dette jeg skriver om,
jeg må takle at det omtales.
– Men jeg føler nok at det beste
er at folk leser boken, jeg har ikke
så mye mer å tilføye enn det jeg har
skrevet der. De fleste menneskeliv
rommer både noen svik og noe som
er tabubelagt. Der er jeg ikke så veldig spesiell.
Wassmo sier hun håper boken
kan ses som et stort lerret som
tegner opp bilder av kvinnekamp
og kvinneliv i endring. Hun vil vise
oss 70-tallets tidsånd. Hun skriver
også mye om det språklige, det som
gjorde henne til den forfatteren hun
ble.
Fredag trillet VGs anmelder fram
en femmer på terningen, og skriver: «Det bærer av sted, i Herbjørg
Wassmos nye bok, gjennom årene,
gjennom livet. Velskrevet, veldreid,
hensynsløst ærlig».
– Jeg synes jeg har skrevet mye
om overlevelse og om det å gå videre. Mitt liv har blitt bare bedre og
bedre, jeg klarte meg bra. Jeg håper
det budskapet når fram, understreker forfatteren.
men full av kunstnerlengsler. Brent,
men også kjærlighetssøkende: I
Tekst: Veronica Karlsen, NTB
VOND MOTOR: Jeg skulle gjerne vært noen av mine smertelige erfaringer foruten, men det har
også vært en motor, det å være sint, en slags drivkraft, sier Herbjørg Wassmo.
Foto: Berit
Roald, NTB Scanpix
Foto: Berit Roald / SCANPIX .
Både gir og tar
Fransk flørt
DAVID FOENKINOS:
Nathalie
Oversatt av Agnete Øye
Bazar forlag
Det er ikke ofte jeg har lyst til å lese en
bok om igjen så fort jeg er ferdig med
den, men det har jeg med denne boka
til franske David Foenkinos.
Det er en innertier av en romantisk kjærlighetsroman,
morsom, samtidig som den er
gripende og tar tak i de store
spørsmålene. Den handler
om unge og vakre Nathalie,
som mister sin ektemann
Francois i en trafikkulykke,
og verden stopper opp. Hun
som hadde alt, en god jobb
med utsikter til karriere og
verdens snilleste mann som
gjorde henne lykkelig. Hvordan klare å
leve videre?
Hun begynner etter hvert å jobbe, og
drukner sorgen i arbeid og plikter og tror
aldri hun kommer til å klare å elske en
annen mann igjen. Det går noen år, hun
forfremmes av sjefen, som er forelsket i
henne og drømmer om å forføre henne.
Men Nathalie oppdager plutselig en av
sine kolleger, svenske Markus, uten å vite
hvorfor eller hva som skjer kysser hun ham
midt på munnen, midt i arbeidstida. Det
skulle hun aldri ha gjort, for keitete og stiv
som han er ser han ingen annen anledning
til å svare på hennes franske flørt enn å
kysse tilbake. For å snakke med henne
klarer han ikke…
Nathalie er en deilig og lettlest roman
det ikke går an å mislike, den er for morsom
og livsglad til det. Beskrivelsene av misunnelige kolleger,
som nesten føler seg snytt når
de ser vakre Nathalie blomstre
opp igjen etter år med sorg, er
frydefulle og treffer blink.
Boka er full av underfundig,
lattervekkende humor, små
observasjoner av menneskelig
selvopptatthet, begjær, misunnelse, men også av de gode sidene som finnes i et menneske.
Markus har noe ved seg, en stoisk (svensk?) ro, ikke minst er han snill og
han forventer ikke å få noe tilbake. Kanskje
det som skal til for å lykkes i kjærlighetslivet? Romanen ble filmatisert for et par
år siden med Audrey Tatou (Amelie fra
Montmartre) i hovedrollen. Det frister å se
den for å finne ut om filmskaperne har klart
å gjengi lettheten og humoren som David
Foenkinos gir oss med sin bestselger.
Nathalie anbefales på det varmeste, kort
og godt.
Kjetil Skotte
JOJO MOYES:
Et helt halvt år
Oversatt av
Elisabeth Haukeland
Bastion Forlag
Forretningsmannen, ekstremsporteren
og livsnyteren Will Traynor er lenket til
rullestolen etter en trafikkulykke. Han har skremt vekk en
del personlige assistenter, men
Lou Clark trenger jobben for å
brødfø sine foreldre og søster.
Dessuten er hun ikke som alle
andre, og de to utvikler en facinasjon for hverandre.
Ja, det har anslag til en ny
vri på den udødlige askepotthistorien; fattig men fargerik
landsbyjente får jobb hos en
grinebiter av en overklassemann.
Så oppdager plutselig Lou hvorfor hun
kun er ansatt på seks måneders basis; Will
ønsker ikke lenger å leve, men har lovet
sine foreldre å tenke på saken et halvt år.
Lou forstår at det er ekstremt høye forventninger til henne i den nye jobben og hun
snur opp ned på sin egen tilværelse i håp
om å gi Will livslysten tilbake.
Karakterene ser selv referansene til
Mary Poppins, men Moyes har gitt historien den store tilleggsverdi at Will med
hans livserfaring og situasjon får Lou til
å utvide sin egen horisont og knyte opp i
personlige knuter. Familie og venner rundt
de to kunne gått rett inn i det særdeles konstruerte persongalleriet i Notting Hill, og
det løser en hel del potensielle problemer
for historien at Wills familie er steinrik.
Når det er sagt så har jeg ingen problemer med å forstå at denne romanen har blitt en leserfavoritt
og nå er på vei ut til kvinnelige
bokelskere i 28 land – og skuespillerne slåss om hovedrollene i
filmen som skal spilles inn neste
år.
Jojo Moyes skriver leseren
gjennom alle sinnstemninger.
Jeg mistenker at noe magi ligger
igjen på originalspråket, men
språkføringen fungerer når den
legges i munn på den «crazy» hovedpersonen. Den aller sterkeste drivkraften gjennom Et helt halvt år er det iboende ønsket
i oss alle om å se en lykkelig slutt.
Mens innsatsen og desperasjonen gradvis stiger, nagler boka deg til stolen med
håpet om at Lou skal lykkes i sitt prosjekt
og gi Will livsgleden tilbake.
Det burde følge lommetørkle på kjøpet
med denne romanen, som både gir og tar.
Men om det blir happy ending, det skal du
jammen meg få finne ut av sjøl.
Stina Håkensbakken Roland