Transcript – Avisene bekrefter stereotypier

nr. 6 - desember 2011
Senter for seniorpolitikk
seniorpolitikk.no
Bildet av en mann med bor­
maskin er 15 år gammelt
og det nærmeste vi kom
en ­illustrasjon av eldre
­arbeidstakere hos bilde­
byrået Scanpix.
(Begge foto Scanpix)
– Avisene bekrefter
stereotypier
Hvorfor velger avisene bilder av gamle menn med hatt og stokk og
ikke bilder av eldre i arbeid, når de skriver om 62-åringer som kan ta
ut pensjon men fortsette å jobbe?
Jobber med
holdninger
St. Olavs Hospital fikk prisen
Årets seniorinitiativ 2011. Se side 2-5.
Foto Christina Yvonne Olsen
– De velger bevisst å tydeliggjøre ved å
overdrive, eller de tror rett og slett at det
er slik. I begge tilfeller er de med på å
­bekrefte stereotypier, sier forsker i NOVA,
Per Erik Solem.
seniorpolitikk.no har snakket med
noen av de største avisene og Scanpix,
Norges største nyhets- og bildebyrå, om
bildevalg og om det kanskje er nødvendig
å tenke nytt.
Se side 6 og 7.
2
Endringsarbeid med
seniorkompetanse
Hvordan ser
en pensjonist
ut?
Jeg husker henne jeg kjøpte øyenskygge
av første gang. Det er godt over 40 år
siden, men damen bak disken er der
fortsatt. Snart 90 år gammel har hun
vært pensjonist i over 20 år, likevel
driver hun fortsatt parfymeriet sitt. I
årene som kommer vil stadig flere gjøre
som henne og mye tidligere, de vil ta ut
pensjon men fortsette å jobbe. Så hvordan ser da en pensjonist ut?
Jeg leter ofte etter bilder som passer
til det jeg skriver. Når jeg ikke kan ta
bildene selv, må jeg finne dem i foto­
byråer eller be en fotograf om å ta dem.
Bilder kan være avgjørende for hvordan
en sak blir oppfattet av leseren.
Under Presse og foto på seniorpolitikk.no har vi lagt ut bilder som viser
seniorer i arbeid. De viser ansikt og
mange smiler. Det er slik vi vil se eldre
arbeidstakere, enten de tar ut pensjon
eller ikke.
Tora Herud
[email protected]
Jeg kan ikke
forstå at politifolk
ikke kan gjøre nytte
for seg etter fylte
57 år.
Torbjørn Røe Isaksen (33),
stortingsrepresentant for Høyre (NRK)
Tekst og foto Tora Herud
1
Har det seniorpolitiske
­arbeidet gjort noe med dine
holdninger til eldre med­
arbeidere?
– Å se den enkelte medarbeider stiller
store krav til lederne. Det gjelder å se den
enkeltes behov. God personalpolitikk er
også god seniorpolitikk, og seniorpolitiske
tiltak angår ikke bare seniorene, men hele
arbeidsmiljøet. Det handler om hvordan
vi omtaler hverandre og hvordan vi ser
på den kompetansen og kapasiteten som
den enkelte har. Så jeg har nok hatt like
godt av denne bevisstgjøringen som alle
de andre.
2
Har du opplevd holdnings­
endringer hos medarbei­
derne?
– Jeg tror nok at det er en økt stolthetsfølelse blant seniorene nå også. Det er
hyggelig at honnørord ikke bare kommer i
festtaler, men gir seg utslag i konkrete tiltak. Vi ble tidlig enige om at tilrettelegging
ikke hører hjemme i seniorpolitikken, det
er en forpliktelse vi som arbeidsgiver har i
forhold til alle våre ansatt, og i alle aldersgrupper.
3
Hva er det viktigste ledere
kan gjøre for å beholde
­eldre medarbeidere?
– Seniorer er som alle andre. De trenger å
bli sett og bli stilt krav til, og kompetansen
deres trenger å bli verdsatt. Vi har derfor
lagt stor vekt på seniorsamtalen, og det
er slik at responsen virker ekstra godt når
noen ikke forventer å få den. Lederne har
derfor et skjema med positiv innfallsvinkel for denne samtalen, som et hjelpemiddel.
4
Krever ledelse av senior­
er noe annet enn å lede
­yngre?
– Lederne må bruke den kompetansen
som seniorene har, og sørge for å overføre
den til yngre medarbeidere i organisasjonen. Det er en kjempeutfordring. Vi er
Superseniorer
og folk flest
V
i leser stadig vekk om spreke superseniorer
som står på til de blir både 70 og 80 år.
Der finner vi både fotballtrenere, kunstnere,
skuespillere, politikere, akademikere og vellykkede forretningsfolk. Fellestrekket er at det
er profilerte og ettertraktede personer i såkalte
høystatusyrker. Vi kan regne med at motivasjon for jobben er sterk, og at de trenger verken
Kari Østerud
Tegning Siri Dokken
Smilerynker:
Det er individuell tilnærming som må til. Det viser arbeidet med
­seniorpolitikken på St. Olavs Hospital, som nylig fikk prisen Årets
seniorinitiativ. – Generelle tiltak er ikke så treffsikre når det gjelder å
få folk til å stå lenger i arbeid, sier Heidi Magnussen.
Direktørbloggen
5
spørsmål
om seniorpolitikk
3
Heidi Magnussen (48)
Organisasjonsdirektør på St. Olavs Hospital
Det handler om hvordan vi omtaler hverandre og hvordan vi
ser på den kompetansen og kapasiteten som den enkelte har.
opptatt av endring, omstilling og fornyelse, og slik vil endringsarbeidet fortsette.
Det er viktig å kombinere den erfaringsbaserte kompetansen med ny kunnskap
i måten å drive sykehus på. God faglig
utvikling må ha begge elementene i seg.
seniorpolitikk eller tilrettelegging for å
fortsette i jobb.
For folk flest kan det være vanskelig
å identifisere seg med superseniorene.
Heldigvis er det flere helt vanlige seniorer
i dette landet, enn superseniorer. For helt
vanlige seniorer er god seniorpolitikk i
arbeidslivet både viktig og virkningsfullt.
Seniorpolitikk handler først og fremst om
å utvikle en god personalpolitikk for folk
flest. Jeg synes dette er glimrende illu­
strert hos St. Olavs Hospital i Trondheim,
vinneren av prisen for årets seniorinitiativ. Der heter det at seniorene i bedriften
5
Er ledelsesfaget godt nok
når det gjelder ledelse av
eldre medarbeidere?
– Jeg vet ikke om jeg er den rette til å
­uttale meg om det. I vårt interne leder­
er av strategisk betydning, og at erfarne
medarbeidere med den særlige kompetansen disse har ervervet seg gjennom et
langt yrkesliv, er av stor betydning for at
sykehuset skal nå sine mål.
Målet for St. Olavs Hospital er ikke
at man skal jobbe som en supersenior til
man er 80 år, men at så mange som mulig
skal jobbe helt frem til ordinær pensjonsalder. Jeg synes det er en flott ambisjon
for et sykehus hvor vi vet at det er mye
skiftarbeid og fysisk krevende ­jobber.
Seniorpolitikken på St. Olavs Hospital
er forankret i et grunnleggende positivt
utviklingsarbeid prøver vi legge vekt på
de tre pilarene budsjett-, fag- og personal­
ansvar. I en organisasjon som vår, er det
kompetansen og de menneskelige ressurs­
ene som er selve innsatsfaktoren.
syn på medarbeiderne, bl.a. at ­seniorene
representerer verdifulle res­surser som
bidrar til kvalitet og verdiskapning i virksomheten.
Seniorpolitikk for folk flest handler
om holdninger, og om det å se mulighet­
ene hos den enkelte senior. Det er viktig
at flere virksomheter gjør som St. Olavs
Hospital og utvikler en seniorpolitikk
som passer for vanlige mennesker i helt
vanlige jobber. Vi trenger seniorene i
arbeidslivet for å få løst viktige samfunnsoppgaver og yrkesaktive seniorer er med
på å finansiere velferden i samfunnet.
4
Jobber med
holdninger
Årets seniorinitiativ 2011:
St. Olavs Hospital i Trondheim fikk prisen Årets seniorinitiativ 2011.
– Jeg fikk beskjeden rett før et ­personalmøte og hadde mest lyst til
å rope det ut, men jeg måtte vente til i dag. Prisen er en skikkelig
­opptur for oss, sier organisasjonsdirektør Heidi Magnussen.
Tekst Tora Herud
– St. Olavs hospital er en verdig vinner
av «Årets seniorinitiativ 2011», som i
sitt verdigrunnlag og gjennom praktisk
personalpolitikk viser at deres ansatte er
bedriftens viktigste ressurs. Det må også
framheves at satsingen har et økonomisk
aspekt med en målsetting om økt effektivitet sier Kari Østerud, direktør i Senter
for seniorpolitikk (SSP).
Statsråd Rigmor Aaserud delte ut
prisen for SSP på IA-konferansen på
­Lillestrøm 3. november. St. Olavs Hospital fikk prisen for blant annet «å ha gjort
senior­politikk til et eget satsingsområde
for virksomheten. Formålet med den
senior­politiske satsingen er at senior­
er skal motiveres
til lengre yrkesaktivitet, og at St.
Olavs ­Hospital kan
benytte denne arbeidskraften og kompetansen på best mulig måte». Videre har
juryen særlig vektlagt: Det positive verdigrunnlaget for den seniorpolitiske satsingen, dels arbeidsgivers syn på viktigheten
av å beholde kompetanse og arbeidskraft,
og dels betydningen av at arbeidstakere
skal føle seg verdsatt og respektert. Og i
tillegg den økonomiske siden.
Satsingen er forankret i alle ledd i organisasjonen: Ledelse, ansatte, styre og hos
tillitsvalgte og verneombud.
Grundig prosess
– De første seniorpolitiske tiltakene ved
sykehuset besto av ekstra fridager, alternativt penger, men ordningen omfattet
ikke leger og sykepleiere. Dette var det en
del misnøye med, sier HR-rådgiver Perly
Kristiansen. Da ordningen ble evaluert i
2008, ble det satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som startet et grundig
arbeid med en ny
tiltaksplan. Spørsmålet var hvordan
St. Olavs Hospital
skulle få flere til å
stå lenger i arbeid.
Den nye planen ble vedtatt sommeren
2009, og som gjelder alle yrkesgrupper,
består av:
n Bevisstgjøringstiltak, som opplæring av
ledere, informasjon om seniortiltakene,
Personene på bildet, fra venstre: Karen
Hogstad Lund (63), Eli Mølnå (58), Åse
Pettersen (60), Solfrid Brissach Berg
(57), Grethe Ustgård (60), Torill Erichsen
(61) og Bjørg Reitan (61). (Foto Christina
Yvonne Olsen)
seniorkurs, pensjonsinformasjon, mentorog fadderordninger.
n Utviklingstiltak, som opplæring og kurs,
vedlikehold og utvikling av kompetanse,
mulighet for studiepermisjon, motivasjonsprogram og individuell veiledning.
n Seniordager, som er 4 ekstra fridager
per år fra fylte 60 år, 6 ekstra fridager fra
fylte 62 år og 8 ekstra fridager fra fylte 65
år.
Arbeidsglede 55+
Et av tiltakene er det fire dager lange
kurset «Arbeidsglede 55+», som alle over
55 år kan søke på. Til nå har rundt 200
personer gått kurset. Pågangen er stor,
og da siste kurs ble gjort kjent, søkte 120
­personer, mens kun 40 kom med.
Etter å ha prøvd ut ulike kursarrangør­
er, valgte sykehuset et kurs-samarbeid
med Nav Arbeidslivssenter, som allerede
er samarbeidspartner på IA-arbeid.
– Av St. Olavs Hospitals litt over 8.000
ansatte er vel 2.000 over 55 år, og dette
tallet øker stadig. Målet er at kursene
skal omfatte alle yrkesgrupper, ledere på
alle nivåer og at det er ønskelig med to
5
deltak­ere fra hver av de enhetene som
deltar. Med to er det lettere å gjøre endringer på jobben mellom kursdagene og
etter ­kurset. Mellom første og andre del
av kurset er det dessuten arbeidsoppgaver
som innebærer at den enkelte medarbeider snakker med lederen sin, sier Perly
­Kristiansen.
Planen er å legge besvarelsene på
oppgavene ut på sykehusets interne nettverk som informasjon, til nytte for veien
­videre, men også for evaluering av tiltak­
ene.
Holdningsendring
Kursene begynner med temaer som
demo­grafi og befolkningsutvikling og fortsetter med hva som er god seniorpolitikk
og god ledelse av seniorer. I tillegg er det
informasjon om pensjonsreformen, og om
de ulike pensjonsordningene både praktisk og økonomisk. Det jobbes blant annet
med holdningene og om hvordan folk
­omtaler hverandre på jobben.
– Når vi omtaler andre, omfatter ikke
seniorpolitiske tiltak bare seniorene, men
alle. Det er ikke lenger selvsagt å stille
spørsmålet «Når skal du gå av?» Det
er også hyggelig at honnørord kommer
mens folk er i arbeid, og ikke bare i festtalene når de slutter. Ordet «tilrettelegging» hører ikke hjemme i seniorpolitikken, det hører hjemme i den generelle
­personalpolitikken og er like viktig for
flere andre grupper. Seniorer er som alle
andre. De trenger å bli sett og kompetansen deres trenger å bli verdsatt, sier Heidi
­Magnussen.
Lise Dragset, foretakstillitsvalgt for
NITO, sier at alle fagforeningene ved St.
Olavs Hospital har vært opptatt av å stå
sammen om dette. Hun representerer alle
i det seniorpolitiske arbeidet.
– Sier ikke
«gamlinger» lenger
– Nå, etter kurset, omtaler vi oss selv litt annerledes enn tidligere.
Nå sier ikke jeg og en jevnaldrende kollega «oss gamlingene» lenger,
sier sykepleier Åse Pettersen (60) ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
S
ykepleier og driftsansvarlig i stab
på medisinsk klinikk Åse Pettersen
og bedriftsøkonom og rådgiver i
divisjonssjefens stab for psykisk helsevern Jan Egtvedt (64), har gått kurset
«Arbeidsglede 55+» på St Olavs Hospital
i Trondheim. Kurset er et av tiltakene i
sykehusets seniorpolitiske tiltaksplan.
Tanker før og etter kurset
– Jeg så for meg at jeg kunne ta ut noe
AFP fra 63 år, kanskje, og slik kunne
være mer sammen med barnebarna.
Men jeg har vel egentlig sett nå, at det
er viktig å ha det økonomiske grunnlaget videre. Nå vil jeg i hvert fall ikke
bestemme meg før jeg er 65 år, og det er
sannsynlig at jeg fortsetter til jeg er 67
år. Om jeg fortsetter til jeg er 70, vet jeg
ikke, sier Jan Egtvedt.
Åse Pettersen hadde tenkt at hun
skulle trappe ned fra 62 år, for å få mer
tid til barnebarna og med mannen sin.
– Men så har jeg lurt på hvem som
skulle gjøre jobben min om jeg tok ut
noe AFP. Jeg har blant annet ansvaret
for ansettelser og kontrakter for pleie­
personalet og fordeling av pasienter
i Medisinsk klinikk. Med mange års
­erfaring synes jeg at jeg har god oversikt
over dette. Jeg har også tenkt at syke­
huset kunne spare penger ved at jeg
jobbet mindre, men så sparer jo ikke
sykehuset noe på at jeg går av med AFP,
sier Åse Pettersen.
Blir sett av sjefen
Fra venstre: Magda Rognskog, Lise
Dragset og Heidi Magnussen tok imot
prisen, bildet «Møte» av Nico Widerberg.
(Foto Tora Herud)
– Jeg føler jeg blir verdsatt i den jobben
jeg gjør, og mine kunnskaper blir etter­
spurt. Jeg har jobbet i 40 år, men i 16 av
disse årene jobbet jeg deltid som natte­
vakt, ved siden av å ta meg av ungene
hjemme. Det hendte jeg tok ekstravakter
i tillegg, men dette arbeidet ble ikke
regnet med i pensjonsgrunnlaget mitt. Å
bedre dette, er også en grunn til at jeg vil
jobbe videre, sier Åse Pettersen.
– Kursene sier noe om at vi ikke bare
skal benytte første anledning til å gå av.
Kanskje rollen vår kan endres i den siste
Seniorene Jan Egtvedt og Åse Pettersen
ved St. Olavs Hospital. (Foto Tora Herud)
fasen gjennom at vi for eksempel arbeider
mer med dokumentasjon, veiledning av
yngre ansatte og at vi kanskje kan lettes
litt for det driftsmessige presset, som å
slippe noen av alle tidsfristene som henger over oss økonomer hele tiden, sier
Egtvedt. Han har vært 44 år i full jobb, og
de aller fleste årene på St. Olavs Hospital.
En noen år yngre ektefelle bidrar også til
at han ønsker å fortsette i arbeid.
– Jeg har lovet å varsle sjefen min et år
før jeg ønsker å gå av, sier han.
– Seniordagene er gull verdt
Egtvedt synes det er fint at arbeidsplassen hans har satt seniorpolitiske tiltak på
dagsorden.
– Det er en del av den samlede personalpolitikken, og behovene endrer seg
gjennom livet. Seniordagene er et positivt
pluss, selv om jeg nok hadde fortsatt uansett. Jeg får tid til barnebarna, men det
er fint å kunne bruke litt ekstra tid på seg
selv også, sier han.
Selv om Åse Pettersen er sykepleier,
har hun ikke direkte kontakt med pasientene og derfor ikke særaldersgrense på 65
år.
– For meg er de fire ekstra fridagene,
seniordagene, gull verdt og betyr mye for
at jeg ønsker å fortsette i arbeid, og at jeg
ikke vil redusere så mye som jeg tidligere
trodde, sier hun.
6
Jobbe,
eller ut å rusle?
62-åringer rusler i aviser og på nettsteder. Eller de sitter lutrygget på
verandaen med et glass rød saft. I hvert fall ser det slik ut dersom vi
bare leser bildene. Tekstene sier noe annet. Der leser vi om å ta ut
pensjon tidlig, men jobbe videre fordi det er behov for seniorene.
Tekst Tora Herud
A
ftenposten skrev i oktober
om eldre­bølgen, og at det snart
er en million alderspensjo-­
nister her i landet. Illustrasjonen til artikkelen var satt sammen av
fem bilder som til sammen viste sju eldre
med ryggen til, kun et av bildene viste
­ansiktene. Ingen av personene var av­
bildet på jobb.
– Det er en overtydeliggjøring av
­«Eldrebølgen» i tittelen på artikkelen som
gjør det. Vi kunne nok kanskje gitt et litt
yngre signal, sier bildesjef Tor Stenersen i
Aftenposten. Han hadde selv ikke ansva-
ret for den aktuelle illustrasjonen, men vi
gir ham mulighet til foreslå hvordan dette
kunne vært gjort annerledes.
– Så å si alle personene har ryggen til,
men det er fordi det er arkivbilder som vi
ikke trenger tillatelse for å kunne bruke.
Bildet som viser ansikter er et utenlandsk
byråbilde. Vi kunne nok valgt andre
­bilder, og jeg lover at Aftenposten skal bli
bedre, sier Tor Stenersen.
VG hadde på samme tid en artikkel om at
det er lønnsomt å ta ut pensjon fra Folketrygden tidlig. Alexandra Plahte, rådgiver
i firmaet Steenberg & Plahte, sier i artik-
7
Begge illustrasjonene
er ganske plumpe og stereo­
type ­fordi de fremstiller
pensjonister som ­gubber
Gisle Oddstad, VG
med stokk.
vært en sak skrevet av VGs egne journalister ville vi ganske sikkert vinklet saken på
et case. Altså noen konkrete personer som
hadde sagt noe om temaet. Det naturlige
ville da vært å fotografere personene vi
snakket med, sier han til senior­politikk.no
kelen at det ikke er riktig slik mange tror,
at det å ta ut pensjon fra fylte 62 år fører
til lavere pensjon senere. ­Bildene som
­illustrerer artikkelen viser blant ­annet
langt eldre menn med hatt og stokk og
med ryggen til.
Avdelingsleder for Foto & Bildedesk i
VG, Gisle Oddstad, sier han ikke kjenner
begrunnelsen for valget av disse bildene,
og at teksten er fra et samarbeid med
­magasinet Dine Penger.
– Etter min mening er begge illustrasjonene ganske plumpe og stereotype
­fordi de fremstiller pensjonister som
­gubber med stokk. Om vi kunne valgt
andre måter å illustrere saken på? Ja, det
kunne vi sikkert ha gjort. Og hadde dette
fotografen, der en drikker kaffe, en måker
snø, en maler et bilde og en sitter på en
benk.
«tidligpensjon» viser tre bilder. Alle
tre er av tidligere direktør – og nå senior­
rådgiver i Senter for seniorpolitikk,
­kollega Åsmund Lunde.
«eldre arbeidstaker» viser ett relevant
bilde, en anleggsarbeider med trykkluftbor fotografert i 1996.
«seniorer i arbeid» viser aktive pensjonister som maler en dør. Heller ikke de
er på jobb.
– Det er åpenbart at vi har en jobb å
gjøre, men det er ikke så lett å få folk til å
stille opp og la seg fotografere med ansikt.
Mye av det vi gjør er knyttet til nyhetsfoto, men alle disse bildene kan ikke uten
videre brukes som illustrasjonsfoto. Din henvendelse
viser at dette er noe vi sikkert kan gjøre noe med, sier
Jon Eeg, redaksjonssjef i
Scanpix.
Dagens Næringsliv illustrerer et
debatt­innlegg med tittelen «Dyr tidligpensjon» signert økonom
Steinar Juel med et bilde av
en eldre kvinne i rulle­stol
på en veranda. På bordet
ved siden av henne står et
glass med rød saft. Ingressen lyder slik: «Dersom
62-åringene innretter seg
– Viser betydelig eldre
slik pensjonssystemet
I 2009 undersøkte medie­
inviterer til, blir systemet
forsker Ivar ­Andenæs ved
dyrere enn man har trodd.
Institutt for journalistikk
Tidligpensjonist­ene gir
hva pressen skriver om
Jon Eeg. (Foto Bjørn
strammere statsbudsjett
­seniorene. Innholds­
Sigurdsøn)
allerede neste år.» Dagens
analysen tok også for
Næringsliv svarte ikke
seg bruken av bilder og
på vår henvendelse og har derfor ikke
­Andenæs skrev på seniorpolitikk.no føl­begrunnet bildevalget.
gende om hva han fant: «Noen ganger
benyttes illustrasjonsfoto­grafier, altså
nrk.no har brukt et bilde fra Scanpix,
bilder uten direkte tilknytning til stoffet.
som viser to hender som for lengst har
Her brukes det ofte bilder av personer
lagt arbeidslivet bak seg, og som knytter
som er betydelig eldre enn dem artikkelen
et par sko. Bildet illustrerer en artikkel
handler om. Et eksempel er et bilde fra
med tittelen: «- Stort potensiale for å få
Fredriksstad Blad som illustrasjon til en
folk til å jobbe lengre». ­Teksten videre
artikkel om at G-sport aktivt rekrutterer
viser til resultater fra Norsk senior­politisk
pensjonister. Bildet viser et par korslagte
barometer 2011, og forteller at stadig flere
hender, som bringer tank­ene over på
vil jobbe lenger før de går av med pensjon.
døden snarere enn på en ny karriere i
­yrkeslivet».
seniorpolitikk.no søker derfor på noen
Vi spør forsker Per Erik Solem i NOVA
stikkord under Illustrasjonsbilder hos
om hva han tror om at avisene velger bilScanpix:
der av gamle menn med hatt og stokk og
«pensjon» viser 17 bilder, ingen viser
lutryggede eldre kvinner i rullestol, når de
­eldre i arbeid.
skriver om 62-åringer og pensjon.
«pensjonist» viser 40 bilder, 24 bilder
– De velger bevisst å tydeliggjøre ved
er av eldre med ryggen til, 12 bilder viser
å overdrive, eller de tror rett og slett at
gamle hender som knyter sko, holder
det er slik. I begge tilfeller er de med på å
kaffekopp eller stiller klokka. Fire bilder
­bekrefte stereotypier, sier han.
viser mennesker med ansiktet vendt mot
8
Forsker Per Erik Solem
rusler ikke, han sykler.
Norsk seniorpolitisk barometer:
-Holdninger påvirker
atferden vår
Hva mener vi egentlig når vi snakker om holdninger? Per Erik Solem,
forsker i NOVA, forklarer det som en tilbøyelighet til å reagere på
en bestemt måte overfor ting, personer eller grupper, for eksempel
overfor eldre mennesker.
Tekst og foto Tora Herud
I
boka «Aldring og samfunn» som
Solem og Svein Olav Daatland, også
forsker i NOVA, kom med i høst, er
et kapittel viet holdninger til eldre.
Der leser vi at «Holdningene kan ikke
­observeres direkte; vi må slutte oss til
hva de er via hva folk sier og hvordan de
oppfører seg, slik tilfellet også er med et
menneskes personlighet».
– Holdninger er en beredskap vi har
for å handle, og den påvirker atferden vår,
sier Per Erik Solem.
Holdningsendring flatet ut
Han har vært med på å lage spørsmålene
i - og har foretatt egne analyser av Norsk
seniorpolitisk barometer, som utføres
årlig av Synovate for Senter for senior­
politikk (SSP).
– Fra 2003 til 2008 var det en jevn
endring til det positive i lederes holdninger til om de ville like å ansette eldre
arbeidskraft, så flatet det ut. Den samme
økningen viste seg fram til 2007 i forhold
til påstanden: «Det er en fordel for vår
bedrift at folk jobber helt fram til pensjonsalder». Fra 2008 og fram til 2011 har
vi ikke sett noen bedring, og det er nærliggende å knytte dette til finanskrisen, sier
han.
I en tilleggsundersøkelse i februar
2009 så han en akutt reaksjon på finans­
krisen ved at færre enn tidligere var uenig
i påstanden: «Når en bedrift må nedbemanne bør eldre arbeidstakere kunne sies
opp før yngre».
– Fordi endringen skjedde i privat
sektor, forsterker det oppfatningen om at
den har noe med finanskrisen å gjøre, sier
han.
9
Et holdningsbarometer
Solem sier at Norsk seniorpolitisk baro­
meter er et holdningsbarometer, der
det også stilles spørsmål om atferd.
– Vi spør for eksempel ledere om de
nøler med å innkalle personer over en
viss alder til jobbintervju. Men vi vet
jo ikke hva de faktisk gjør. Flertallet
av lederne gir for eksempel uttrykk for
at eldre arbeidstakere har de samme
mulighetene som de unge til å lære nye
ting på jobben. Men langt færre av de
eldre selv er enige i dette, sier han. Når
vi spør om det samme til både ledere og
ansatte kan vi nyansere oppfatningen
av hva som faktisk skjer.
Ulike holdninger til seniorer kan
ifølge forskeren gi seg utslag på flere
områder i arbeidslivet.
– Ja, holdninger betyr noe både
ved rekruttering til en jobb, for de
mulighet­ene en får på arbeidsplassen
og når noen skal ut av en jobb. Barometeret viser for eksempel at arbeidsgivere nøler med å innkalle personer
til intervju når de er eldre enn 57,8 år i
gjennomsnitt. Noe tidligere i privat sektor, og noe senere i offentlig sektor, sier
Per Erik Solem. Holdninger preget av
fordommer og stereotypier ­disponerer
for diskriminering, eller det han kaller
alderisme.
– Snakk om positivt og negativt
Solem mener det er viktig å snakke
om både positive og negative sider ved
­aldring, også egen aldring.
– Det kan være ting av ulik praktisk
betydning, som å bli grå i håret eller
å bli dårlig til bens. Også det negative
kan ha positive sider. En som går saktere enn før, får kanskje med seg mer
av det som skjer rundt ham eller henne.
Glemmer du detaljer, kan du kanskje
få bedre overblikk. Dersom en eldre
arbeidstaker føler seg sliten en dag, kan
det være lett både for vedkommende
og kollegene å tenke at dette har med
alderen å gjøre, men det er ikke sikkert,
sier han, før han avslutter med hva han
mener er seniorpolitkkens verdigrunnlag.
– Det er to perspektiver i arbeids­
livet, arbeidstakerens og arbeidsgiverens. ­Arbeidstakerne kan gjennom
virksomhet­ens seniorpolitikk få bedre
mulighet for å velge fortsatt arbeid,
dersom de har lyst til det, og uten tvang
verken til å slutte eller fortsette, når
de kan ta ut pensjon. Arbeids­giverens
perspektiv er å nyttig­gjøre seg senior­
arbeidskraften på best mulig måte,
samtidig som arbeidstakeren får mulighet for vekst og utvikling, sier han.
- Jeg er på hugget
Med sin fjerde Iphone og andre Ipad viser Even Trygve Hansen (61)
­genuin datainteresse, samtidig som han er med å endre holdninger i
samfunnet. – Jeg må være med for å kunne mene noe om det, sier den
administrerende direktøren i Fagpressen.
N
orsk seniorpolitisk
barometer 2011
viser at norske ledere
er langt mer positive til
seniorer og databruk.
Hele 14 prosent flere
ledere i år enn fjor er
uenige i påstanden:
«Arbeidstakere over 50
år har dårligere evne
til å mestre data og PC
enn yngre ansatte».
– Sosiale medier,
Even Trygve Hansen er på flere kanaler samtidig.
nettbrett og smarttele(Foto Berit Nyman)
foner kan være en årsak. Det er ikke uvanlig
at det skjer etter og ikke før nye verktøy
bøndene har jo datamaskiner i fjøset, sier
er kommet på markedet. Mange av
han. Hansen er dessuten på Facebook og
lederne er dessuten i samme alder, sier
Twitter og han blogger om mediesaker,
direktør i Synovate, Erik Dalen. Underikke om hvor mye han spiser og drikker til
søkelsen er gjort på oppdrag for Senter
middag. Og så skriver han litt om bandet
for seniorpolitikk (SSP).
sitt, The Moon Cats.
– Jeg tror det skyldes at lederne
har positive erfaringer med å jobbe
Den enkeltes ansvar
sammen med eldre kolleger og ser at de
– Ansvaret for å delta i datautviklingen må
behersker datautfordringer, sier SSPligge hos den enkelte. Du må lære og ut­
direktør Kari Østerud.
vikle deg selv. Du kan ikke bare satse på at
det er yngre medarbeidere som kan gjøre
– Terskelen er lavere nå
deler av jobben. Men har du ingen nytte av
Even Trygve Hansen fikk sin første
det som ligger på nettet, kan jo ingen tvinPC som informasjonssjef i SAS på
ge deg. Jeg ser jo at det er klare forskjeller
1980-tallet, og har siden jobbet i media
mellom ulike yrkesgrupper, og hvor viktig
og tett på den teknologiske utviklingen.
databruk er også utenfor jobben. Syke­
Han mener terskelen for å bli en god
pleiere og leger bruker datamaskiner når
databruker er lavere nå enn tidligere,
de fører journaler, rørleggere og snekkere
og at de nye produktene er mer sosiale i
gjør bestillinger, og de sjekker kanskje ikke
bruk. Med Ipaden er det rett på og den
privat epost før de kommer hjem fra jober raskere å bruke enn en bærbar. De
ben. Vi som er i mediebransjen driver med
nye systemene er dessuten selvlærende,
dette hele dagen. Vi skifter hyppig mellom
mener han.
ulike kanaler, sier han.
– Jeg abonnerer på mange blader
Unge får dataundervisning på skolen.
om båter og musikk. Men for en lang
Dagens godt voksne og seniorer fikk ikke
reise trenger jeg ikke lenger bære med
det.
meg 3-4 kilo blader som jeg har betalt
– Barn i dag fødes med data, det gjorde
100-125 kroner per stykk for i kiosken.
ikke vi. Men jeg tror det har noe med inNå laster jeg hvert av dem ned for 35
teresse å gjøre også, og jeg føler at jeg er
kroner eksemplaret, sier han. Stadig
på hugget. Det er jo noe med hvordan du
flere av fagbladene han representerer
bruker det du har av teknologi. Vi voksne
legges også på nett, i nettkiosker som
er jo ikke innovative og finner opp ting
Zinio.
selv, men alle mine venner er jo på nettet
– Men det er forskjell på leserne av
og bruker det. Mange sier at de ikke liker å
Bondebladet og Kampanje. Leserne
bruke sosiale medier, men da kan de helav det siste sitter ved kontorpulten sin
ler ikke ha noen mening om det, sier Even
hele dagen, det gjør ikke bonden. Men
Trygve Hansen.
10
Bjørn Lau og Siri Næss har
begge bidratt til boka.
Arbeid og det
gode liv
Livskvalitet defineres som
psykisk velvære, som en
­opplevelse av å ha det godt. Slik
innleder Siri Næss (83), en av
redaktørene, boka «Livskvalitet
– Forskning om det gode
liv». Men hva betyr jobben for
livskvaliteten?
Tekst og foto Tora Herud
B
oka har 17 bidragsytere fra flere
norske forskningsinstitusjoner.
Siri Næss er forsker emerita ved
Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og
har blant annet skrevet kapittelet «Forskjeller mellom land. Økonomisk velstand,
vekst og andre kulturforskjeller». Bjørn
Lau har skrevet ­kapittelet
«Arbeid». Han
er professor i
psykologi ved
­Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet,
arbeider som
seniorforsker
ved Arbeidsforsk­
ningsinstituttet (AFI) og som klinisk psykolog ved Lovisenberg sykehus.
Hvem er lykkelige?
Siri Næss skriver at det er foretatt mange
internasjonale undersøkelser av hva folk
mener om sin egen livskvalitet.
– Slike ­undersøkelser er metodisk vanskelige, så konklusjonene er usikre. Men vi
kan med stor sikkerhet si at livskvaliteten
er høyere i rike land enn i fattige land.
Norge topper ikke listen, nordmenn er
ikke de aller lykkeligste. Danskene er lykkeligere enn oss, sier Siri Næss.
Hun kan heller ikke sette likhetstegn
mellom arbeid og inntekt på den ene siden
og høy livskvalitet på den andre.
– Det er så mange grunner til at noen ikke arbeider.
Pensjonister for eksempel, er
lykkelige selv om de har sluttet
å jobbe. Men det å være aktiv
er positivt, sier hun, og vi leser i
boka: «… vi kan forbedre livskvaliteten ved aktivt å forbedre virkeligheten, for eksempel ved å melde
oss inn i en fagforening og kreve
høyere lønn.» Det er jakten på – og
ikke forbruket av livets goder som
gjør livet verdt å leve, ifølge henne.
Arbeidets betydning
Bjørn Lau skriver i innledningen
til kapittelet om arbeid at «Studier
av arbeidets betydning for den enkeltes
livskvalitet har fokusert på vonde følelser
og negative vurderinger som utbrenthet,
angst og depresjoner, samt gode følelser
og positive vurderinger som arbeidsglede,
jobbtilfredshet og opplevelsen av å mestre
arbeidet.»
– Å være i arbeid har betydning for god
livskvalitet. Det er på jobben vi får et nett-
11
verk og skaper oss en identitet. Det gir oss
god økonomi og opplevelse av mestring.
Men alle har det ikke like godt på jobben,
noe som kan føre til stress og sykdommer,
sier han.
Mestringsstrategier
Noen opplever dessuten brå omstillinger,
som å miste jobben, eller å måtte gå av
med pensjon tidligere enn de egentlig
ønsker på grunn av nedbemanning. Slike
hendelser vekker noen til aktivitet, men
for enkelte er det ikke sikkert det er noe de
kan gjøre noe med, mener Lau. Folk med
stor arbeidsevne og arbeidslyst som mister
jobben, reagerer forskjellig.
– De aktive prøver å gjøre noe med
situasjonen gjennom kanskje først å prøve
å beholde jobben, deretter kanskje omskolere seg eller de søker ny jobb. De passive
tenker kanskje at de er for gamle til å finne
ny jobb. Tap av identitet og nettverk gjør
at mange føler sorg og sinne, noe som er
naturlige følelser. Derfor er det også viktig
å bruke passive mestringsstrategier, som å
akseptere situasjonen og finne andre aktiviteter og verdier som betyr noe, sier Lau.
Fra negativt til positivt
Bjørn Lau skriver i større grad om forhold
i arbeidslivet som kan føre til dårlig helse,
vonde følelser og negative vurderinger enn
om gode følelser og positive vurderinger.
– Det har vært mye av min forskning
og er ikke helt tilfeldig. Jeg har mindre å
vise til når det gjelder studier av de positive sidene. Men det er viktig å identifisere
hva det er som gir en person arbeidsglede,
tilfredshet og engasjement på jobben. Det
er de gode tingene som gjør at folk takler
de vanskelige, sier han, og mener oppmerksomheten rundt dette er en ny trend i
arbeidshelseforskningen.
– Et annet perspektiv er at det er viktig
at den enkelte finner de positive forhold­
ene som gjør at hun eller han holder ut til
tross for noen problemer. De som klarer
seg, rapporterer om bedre ledelse, sier
han.
Ledelse og livskvalitet
Hva er det så ledere på en arbeidsplass
kan gjøre for å finne fram til disse ressurs­
ene hos medarbeiderne sine?
– Det gjør ledere som driver transformasjonsledelse, som kan det å være leder,
som utfordrer, legger til rette og viser
omsorg. Men noen mangler tid, eller det er
ikke kultur for ledelse. Mye av jobben blir
teknisk oppfølging av det som skal gjøres,
og mellomledere prioriterer kanskje dette
for å tekkes ledelsen over. Og dårlig led­
else svekker livskvaliteten, sier Bjørn Lau.
Mediedirektør i NRK, Annika Biørnstad.
- Inkludér og
involvér
Annika Biørnstad (54) er kåret
til årets kvinnelige medieleder.
­Prisen deles ut av Medienett­
verket, et forum for kvinner i
ledelse. – Jeg fikk prisen fordi
jeg har en inkluderende og
­involverende lederstil, og fordi
jeg har drevet store komplekse
prosesser i NRK, sier hun.
Tekst og foto Tora Herud
– Metoden går ut på heller å informere
for mye enn for lite. Da får jeg mer tilbake fra medarbeiderne våre, og NRK
får mulighet til å ta bedre beslutninger,
sier Annika Biørnstad. Som medie­
direktør i kringkastingsdivisjonen har
hun ansvaret for å planlegge og sette
sammen alle sendeskjemaene. Det
vil si alt som bestilles til NRKs ulike
­kanaler, der 90 prosent av programmene hentes fra NRKs egne produsenter og 10 prosent hentes fra andre
produksjonsselskaper.
Takker kvinnelige kolleger
Som nyutdannet fra journalistikk- og
filmutdanningen i Volda i 1981, kom
Biørnstad rett til et valgprogram i NRK
og samarbeid med de to sigarrøykende
herrene Herbjørn Sørebø og LarsJakob Krogh. Siden har hun hatt en
rekke spennende jobber i mediehuset
med 3.500 ansatte, og hun takker sær-
lig tre kvinnelige kolleger.
– Jeg ble særlig motivert og inspirert
av Dagmar Loe, som var en av de få kvinnene jeg møtte da jeg kom til Dagsrevyen.
Hun var kvinne i en mannsdominert
redaksjon og hun var bare seg selv. Ada
Haug ble min sjef i barne- og ungdomsredaksjonen. Hun var en bevisst og inkluderende leder, som fikk oss til å ta ansvar.
Den jobben jeg har nå, overtok jeg etter
Kari Werner Øfsti, som var en foregangskvinne, blant annet som første kvinnelige
distriktssjef ved et av NRKs 12 distriktskontorer, sier hun.
Felles ansvar for utvikling
Men, er en 54 år gammel direktør i NRK
for senior å regne?
– Nei, jeg tenker ikke på meg selv som
senior. Jeg synes seniorbegrepet er litt
utfordrende. Arbeidskapasitet og kompetanse har ikke noe med alder å gjøre. God
seniorpolitikk handler om hvordan jeg
som leder møter medarbeidere mye tidligere. Den enkelte og arbeidsgiveren må
i samarbeid sørge for at vedkommende
utvikler seg, ikke minst når det gjelder
ny teknologi. Det er dessuten viktig å gi
folk meningsfulle arbeidsoppgaver, sier
­Annika Biornstad.
Gjennomsnittsalderen i NRK er
­mellom 46 og 47 år, og mediehuset er på
vei inn i en periode da pionerene fra fjernsynets barndom går av.
– I NRK trives folk så godt og de slutter
ikke, men vi trenger også nyrekruttering
av unge medarbeidere, særlig i forhold
til ny teknologi og nye medier, sier pris­
vinneren.
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Angelika Mess
Aqtivus, Tyskland
på Best Agers
prosjektutstilling
i Hamburg
19 prosjekter rettet mot arbeidstakere over 55 år i 8 EU-land
rundt Østersjøen ble vist på
­utstillingen.
Les mer på seniorpolitikk.no
Tekst og foto Tora Herud
– Vi arbeider
med mennesker som må
nyorientere seg
i arbeidsmarkedet. Det er for
eksempel folk fra
mediebedrifter
som redaktører,
journalister og
trykkere. Firmaer
må omstrukturere og trenger ikke så
mange ansatte lenger. Mange er fortvilet,
de gråter og lurer på hva de skal gjøre nå.
Arbeidet er svært viktig for mange. ­Mister
de jobben, må de for eksempel betale
sykekassen selv, arbeidskontoret dekker
ikke videreutdanning for folk over 58 år
og mediene ansetter ingen eldre. Vi driver
motiveringsarbeid for folk over 50 år og
40 prosent av dem vi arbeider med kommer seg tilbake i jobb.
bet med shipping, også han med verden
som arbeidsplass, fram til han gikk av
med pensjon som 62-åring. Nå arbeider
begge i SES, som har 10.000 medlemmer
i Tyskland. De stiller sin kompetanse til
disposisjon, mot å få dekket utgifter til
flybilletter, kost og losji.
– 25 prosent av de unge i tysk videregående skole, dropper ut. Jeg er hentet
inn og driver en slags coaching av unge.
Etter å ha reist og bodd i andre land i 15
år, kjenner jeg mange kulturer. Utvikling
trenger ­erfaring, sier Peter O. Holin.
– Jeg har fått bruke kompetansen min
som veileder på fire oppdrag i Tyskland
og 12 i andre land, som Russland og
Pakistan. Nå skal jeg kanskje til Bolivia.
Jeg gjør det jeg drømte om som ung, jeg
reiser, men det er andre som betaler. SES
har eksistert i 25 år, men vi tar ikke oppdrag for det militære eller med høyteknologi og høykjemikaliske virksomheter, sier
Rolf Helmerdig.
Piotr Stefaniek
The Mature Entrepreneur, Polen
Rolf Helmerdig (68) og ­Peter
O. Holin (70) Senior Experten
Service (SES), Tyskland
Helmerdig arbeidet som økonom i et
verdensomspennende postordrefirma,
men gikk av med pensjon da han var 58
år. Altfor tidlig, sier han selv. Holin job-
Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)
– Vi har holdt kurs
i entreprenørskap
og hjulpet folk som
ønsker å starte egne
virksomheter. 26
forretnings­planer
ble valgt ut, og disse
har fått både økonomisk hjelp til å
starte opp og hjelp
av bedriftsrådgivere. Vi fikk god pressedekning på prosjektet. Blant annet fulgte en fjernsynskanal
utviklingen gjennom en programserie på
12 episoder. 250.000 personer så hvert av
programmene.
www.seniorpolitikk.no
Utgiver: Senter for seniorpolitikk
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å
­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.
Tlf: 23 15 65 50
n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og
personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
Direktør: Kari Østerud
n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.
Seniorrådgivere:
n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private
­virksomheter.
Adm. sekr.: May-Britt Pedersen
E-post: [email protected]
Adm. leder: Kari Sørgaard
seniorpolitikk.no redigeres i
henhold til ­Redaktørplakaten
og presseetiske retningslinjer
Åsmund Lunde og Roger Moen
Ansvarlig redaktør: Tora Herud
Design/layout: Almås Design
Redaksjonen avsluttet
25. november 2011