Transcript Skaper nye virksomheter - Senter for seniorpolitikk

nr. 2 - mars 2012
Senter for seniorpolitikk
seniorpolitikk.no
Kerstin Sofia Anderssson driver
Sörbyn Turism & konferens .
(Foto Tora Herud)
Skaper nye
virksomheter
– Jeg kunne ikke utstå å se på for­fallet
her, sier Kerstin Sofia Anderson (70).
I 1992 flyttet hun tilbake til hjembygda
Sørbyn i Norrbotten. Noen år senere
­bestemte hun seg for å skape ny virk­
somhet i den gamle
danse- og idretts­parken.
Økonomen og atferdsviteren med
­konsulentforetaket «Ledarrollen», øser av
sin erfaring som medlem av prosjektgrup­
Foto Scanpix
Kvinnelige gründere:
- Gode rollemodeller er
viktig
Et mer fleksibelt pensjonssystem gjør det
enklere for gründere, mener Jens Stolten­
berg. Han var en av de ni statsministrene som
deltok under Northern Future Forum (NFF)
i Stockholm i februar. Der var et av temaene
«Hvordan få flere kvinnelige gründere?»
Les mer på www.seniorpolitikk.no
pen for «Entreprenører 50+» som arran­
geres i regi av EU-prosjektet Best Agers.
Se sidene 6 - 7
Lyst og
lidenskap,
viktigst
Christian Wig (53) er
en erfaren gründer. I
det nystartede selskapet
Pixellus har alle bilde­
behandlerne Aspergers
syndrom.
Se side 10-11
2
Smilerynker:
Å ta seg
betalt
Hvor mye koster et arbeidsoppdrag?
Se, det kommer helt an på hva det
gjelder. En gang datamaskinen min
ikke virket, ba jeg datafirmaet vi bruk­
te om hjelp. Det kom en mann, satte
inn kontakten, og vips virket maskinen
som den skulle. Regningen lød på
1.100 kroner. Det ville nok kostet mer
i dag. Snekkeren som laget skap hos
meg, driver eget firma uten ansatte og
tok 380 kroner timen.
Når det gjelder hjemmetjenester
betaler Oslo kommune 433 kroner per
time til private firmaer som tar slike
oppdrag. Summen skal dekke lønn til
ansatte og avgifter som hører med til
et arbeidsforhold, pensjonskostnader,
administrasjon, biler og uniformer.
Er det dyrt eller billig? For å kunne
vite det, trenger vi den reelle prisen på
den offentlige hjemmetjenesten.
Prisen på en vare blir ikke høyere
enn det noen er villig til å betale. Det
må den som vil starte for seg selv,
tenke over.
«Nå kommer eldreprenørene»,
leser vi i kvartalsbrevet fra
­inFuture, rådgiver innen strategi
og innovasjon, fra juni fjor. Bare
de neste ti årene forventes det å
bli 200.000 flere i aldersgruppen
67-79 år. Det er ikke likegyldig
hva som vinner disse senior­
enes gunst, fritid eller arbeidsliv,
mener inFuture.
1
Hva er eldreprenørskap?
– Det er en ordvri for å tydeliggjøre at
eldre også er entreprenører. Eldreprenør­
skap er en betegnelse på entreprenørskap
blant eldre, gjerne for eldre. De som er i
den tredje alder, bereder på en måte grun­
nen for dem som er 80 år og eldre. Det
kan være inntekstgivende arbeid, men
også frivilligheten er inne i bildet her.
2
Dere betegner 50-79åringer, pluss-minus, som
den tredje alder, alderen
før vi er gamle. Hvorfor?
– De er ferdige med ansvaret for egne
barn og er på en måte fri igjen. Mange
­ønsker å finne en måte de kan realisere
seg selv og være kreative på. De har en
5
spørsmål
om eldreprenørskap
frihet til å velge, og de har økonomi til
det. 60 prosent av all privat formue eies
av dem som er 60 år eller eldre. De senere
årene har denne gruppen hatt en betyde­
lig sterkere inntektsutvikling enn yngre.
Men det gjelder selvfølgelig ikke alle.
Dessuten vil et viktig hinder for mange
være at man velger mer fritid fremfor en
karriere nummer to.
Tora Herud
Fortsatt når vi
møtes, prater pappa
business med min
eldre bror men ikke
med meg.
Jenny Lundgren,
som bygde en egen kjede av luksushoteller
i Sverige og USA. (entreprenör nr. 4-2011)
Tippegave til
62-åringer
N
ylig kunne vi lese at Norsk Tipping på
Hamar ville «friste» alle sine ansatte
over 62 år med en gavepensjon der­
som de takket ja til å gå av med AFP. Bakgrun­
nen for den flotte «gaven» er at Norsk Tipping
på Hamar må omstille og slanke selskapet.
Tegning Siri Dokken
[email protected]
På Twitter: @toraherud
Kari Østerud
Direktørbloggen
3
slipper til? Gir muligheten for tidlig ut­
tak av pensjon flere anledning til å ha
­arbeidsinntekt ved siden av? Kan deler av
­eldreprenørens arbeidskraft kjøpes tilbake
av virksomhetene de tidligere jobbet i?
4
Hva skiller unge og
­eldre entreprenører eller
gründere?
– Eldre har større finansielle ressurser.
De har erfaring og kjører et tryggere
løp. De vil ha lettere for å klare seg enn
yngre kolleger, viser en undersøkelse fra
­Barclays Bank. Eldre gjør dessuten bedre
forarbeid. For eksempel er det 65 prosent
flere eldreprenører som lager en forret­
ningsplan, sammenlignet med dem under
50 år.
5
Camilla AC Tepfers (42)
Stilling: Partner, inFuture (Foto inFuture)
3
Er det noen forutsetninger
som betyr mer enn andre
for at noen blir eldreprenører?
– Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre
de eldre til forbilder i samfunnet vårt.
Har de ideer som lar seg realisere? Lager
vi markedsplasser der eldreprenørene
Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre
de eldre til forbilder i samfunnet vårt.
Det betyr at noen i selskapet må slutte, og
da ønsker Norsk Tipping tydeligvis at alle
over 62 år gjør akkurat det.
Jeg trodde at dette egentlig var et
avleggs virkemiddel som var på vei ut,
men så dukker det dessverre opp igjen.
Denne gangen er det Norsk Tipping som
vil bruke førtidspensjon som et virkemid­
del for å kvitte seg med medarbeidere i
krisetider. Jeg har stor respekt for den
krevende jobben det er å nedbemanne, og
jeg forstår at bedriftsledelsen må foreta
vanskelige prioriteringer. Men å fremstille
det som en rundhåndet gave, at man øns­
ker at alle over 62 slutter i jobben, er vel
å ta noe hardt i. Norsk Tipping velger her
en personalpolitikk som er fullstendig i
strid med regjeringens ønske om å øke
den reelle pensjoneringsalderen i Norge,
og IA-avtalens delmål tre om å øke yrkes­
aktiviteten for de over 50 år. Jeg tror også
alle forstår at det er vanskeligere å finne
ny jobb, jo eldre du er. Ved å velge førtids­
pensjon for de eldste ansatte, er det stor
sannsynlighet for at disse settes utenfor
arbeidslivet en gang for alle.
Førtidspensjon er vel i utgangspunktet
ment som en frivillig ordning for den som
Hva er veien videre for at
samfunnet skal få flere
med en karriere to – eller
kanskje tre?
– Det er viktig å finne de gode forbildene,
de som har ideer rettet mot eldre. Jeg
tror myndighetene må åpne for en stor
innovasjonsarena. Vi må finne ut hvordan
vi kan samarbeide mer effektivt for å få
frigjort ressurser fra eldreprenørene. Det
er for eksempel viktig at arbeidsgivere
legger til rette for en glidende overgang
for dem som går av. En mulighet er at
vedkommende sikres en liten inntekt mot
at arbeidsgiver kan kjøpe tjenester tilbake,
samtidig som vedkommende også må
kunne selge tjenester til andre. Slik kan de
skape seg en ny karriere.
Tekst Tora Herud
er sliten av jobben, og som ønsker å av­
slutte arbeidslivet med helsa i behold. Det
er grunn til å være på vakt dersom ord­
ningene blir brukt som et virkemiddel til
å presse eldre, men friske og arbeidsføre,
arbeidstakere ut av jobben. Det kan dess­
uten være lovstridig aldersdiskriminering
å gjøre alder til et kriterium for hvem som
får beholde jobben eller ikke.
På Twitter: @kariosterud
På Facebook: Senter for seniorpolitikk
4
Satser på
entreprenørene
– Norrbotten har en enorm demo­grafisk utfordring. Flere e
­ ldre går
i pensjon her enn i resten av landet. Færre innvandrere kommer og
blir her. Fødselstallene er dessuten lavere enn i resten av Sverige,
sier Ewa Hedkvist Petersen – og gjør noe med det.
Tekst og foto Tora Herud
I
2025 kan Norrbotten komme til å
mangle 19.000 arbeidstakere. For å
gi også 50-plussere mulighet til å ta
nye steg i livet, inviterte Best Agers og og
EntreprenørCentrum til inspirasjonsdagen
«Entreprenører 50+» i Luleå i midten av
februar. På inspirasjonsdagen sto temaer
som «Trender i foretak», «Startproses­
sen» og «Mentorordninger» på program­
met.
– Dagen ble en stor begivenhet, sier
Linda Hällerstrand i Entreprenør­Cen­
trum. Målet var nemlig å få kontakt med
minst 20 personer, men det kom hele 58
som ville lære mer om å starte egen virk­
somhet. Nå inviterer hun alle som ønsker
det til individuelle samtaler for å finne ut
mer om hva den enkelte ønsker av hjelp.
Det videre arbeidet
– Entreprenør 50+ er et pilotprosjekt, og
nå har vi testet interressen. Neste skritt
er å holde en work shop for veilederne
i ­Entreprenør Centrum og å arrangere
en serie på fire seminarer á tre timer i
­Övertorneå, som et delprosjekt, sier Ewa
Hedkvist Petersen. Hun er prosjektleder
for Best Agers på vegne av Norrbottens
Läns Landsting.
Övertorneå er en kommune med 4.800
innbyggere. Kerstin Sipola i Entreprenør
Centrum er ansvarlig for seminarrekken
«Hva skal du gjøre resten av ditt liv? Start
noe eget!» Seminarene er ment for alle
personer 50+ i Övertorneå som vil utvikle
en forretningsidé.
«Det er viktig for samfunnet å ta vare
på alle arbeidsressurser som finnes for
å stå imot den framtidige mangelen på
arbeidskraft. Seminarene skal gi mulig­
het for å ta bedre beslutninger for å starte
noe eget, fundere over forretningsideer, få
kunnskaper om hva det innebærer å starte
opp noe, samt lage forslag til tids- og akti­
vitetsplan», skriver Sipola om ­målet med
seminarene. Allerede nå opplever kommu­
nen mangel på arbeidskraft, blant annet i
helsevesenet.
Lov om valgfrihet (LOV)
– Kvinner har tradisjonelt jobbet i offent­
lig sektor. Det er derfor ikke så lett for
kvinner å starte noe eget innenfor egen
Eldre entreprenører noe nytt
– Entreprenørskap betyr å være innovativ, risikovillig og proaktiv, det
vil si å agere, ikke vente. Før var det å starte egne virksomheter, nå
tenker vi at det også kan være entreprenører innad i virksomhetene,
slik at disse kan utvikles videre, sier professor Håkan Ylinenpää.
I
dag snakkes det også ofte om sosialt
entreprenørskap som følge av sosialt
engasjement, og ikke som en inn­
tektsbringende virksomhet i første om­
gang. Ylinenpää forsker sammen med sine
kolleger ved Luleå tekniske universitetet i
Sverige på klassiske entreprenører.
Et lønnstakerområde
Ylinenpää beskriver Nord-Sverige som
et lønnstakerområde. Det er skogen,
malmen og vannkraften som har preget
næringslivet. Og mennene jobbet tradisjo­
nelt der.
– Det har vært store foretak og ingen
kultur for små virksomheter. Men nå
er vi i starten på en ny tid. I Pajala nær
­Kiruna, startes veldig mange små foretak,
sier han. Årsaken er at et canadisk fore­
tak starter ny gruvedrift der og trenger
å rekruttere gruvearbeidere. Det byr på
ekspansjonsproblemer som blant annet
boligmangel. Trenden i mange år har vært
at folk flyttet sørover mot kysten, nå vil
denne trenden snu. Ylinenpää sier det for­
ventes rundt 5.000 nye stillinger i svensk
gruveindustri, de fleste i nord.
Det er også andre endringer. For bare
Håkan Ylinenpää.
5
Best Agers
er et en del av Baltic Sea Region (et EU-­
prosjekt der Danmark, Estland Tyskland,
Storbritannia, Latvia, Litauen, Polen og
Sverige deltar). Norrbottens Läns Landsting
(NLL) er med i Best Agers fordi dette nordsvenske fylket har den samme demografiske utfordringen som resten av Sverige
og mange andre land. Aldersgruppen 65+
er den eneste som øker i Sverige, og Norr­
botten har en eldre befolkning enn gjennom­
snittet for landet. Folk lever lengre og er
­friskere. Best Agers ser dette som en mulighet og ikke et problem.
Best Agers: www.best-agers-project.eu/­
BestAgers/Definition/tabid/1109/Default.aspx
Best Agers i Norrbotten: www.nll.se/sv/
Utveckling-och-tillvaxt/Arbetsmarknads-ochkompetensforsorjning/Best-Agers/
50+ entreprenørene
Fra venstre Linda Hällerstrand, ­Kerstin Sipola, Lars Karbin, Ewa Hedkvist ­Petersen
og Kerstin Sofia Andersson.
bransje, sier Kerstin Sipola. Med LOV
åpnes det for nye forretningsideer for
dem som ønsker å starte en virksomhet
innenfor service eller helse- og omsorg.
I Norrbotten er LOV foreløpig innført i
kommunene Haparanda og Boden.
Ewa Hedkvist Petersen ser for seg at
folk kan starte opp noe eget samtidig som
de er i sin opprinnelige jobb, ved at de
gradvis reduserer det ene og øker det an­
dre. Eller ved å ha en deltidsjobb ved siden
av at de starter noe.
– Det kan være en god motivasjon å
se at det at går an å gjøre forskjellige ting,
sier hun.
er et prosjekt i regi av Best Agers og
­Norrbotten Läns Landsting. Samarbeider
med Almi og EntreprenørCentrum for å stimulere entreprenørskap og vise et bilde av
eldre som signaliserer aktivitet og kraft.
Almi
eies av den svenske staten. Almis visjon er
å skape muligheter for at alle bærekraftige
ideer og virksomheter kan utvikles. Forretningsideer skal kunne utvikles gjennom
finansiering og rådgivning.
Almi: www.almi.se
EntreprenørCentrum
6-7 år siden var det bare 6-7 prosent av
Ylinenpääs studenter som ønsket å starte
noe eget. Nå er det 60 prosent som ønsker
det. Mens kvinner tradisjonelt har ­jobbet
med service og omsorg, ser han nå at
­jenter kjører store trucker.
Eldres kunnskap,
erfaring og nettverk
– Eldre entreprenører har ikke vært noe
aktuelt tema tidligere. Det er først den
siste tiden vi har begynt å snakke om
hvordan vi kan utnytte eldres kunnskap,
erfaring og nettverk bedre. Med riktig
støtte og mentorskap vil de kanskje kunne
starte noe eget, sier Ylinenpää. Han tror
ikke noe på at eldre står veien for unge
som vil inn på arbeidsmarkedet
– Hvis jeg slutter i jobben og begyn­
ner med noe nytt, så trenger jeg kanskje
mer arbeidskraft enn min egen. Slik kan
det tvert imot bli flere jobber, tror han og
viser til Japan og Korea.
– Der slutter de fleste i sin vanlige jobb
ved fylte 57 år, men de får ikke pensjon
før ved fylte 65 år og derfor starter de
små virksomheter. Eldres skaperkraft
tas ­bedre vare på. Jeg mener ikke at
dette passer for alle, men i våre land
burde det bli mer vanlig å gjøre et karri­
erebytte frivillig. Nå skjer det oftest når
noen mister jobben, sier han.
Kvinner og menn starter ulikt
– Kvinner starter forsiktigere og med
virksomheter som ikke krever investe­
ringer, og når de avvikler, gjør de også
det stille og forsiktig. Men dette vil
endre seg. Nå ser vi for eksempel yngre
kvinner som starter snekkerbedrifter.
Men kvinner kan ha vanskeligere enn
menn for å få finansiering. Vurderingen
i bankene blir rett og slett forskjellig,
sier Håkan Ylinenpää.
Han ser også hvordan unge gjør det
når de starter en virksomhet.
– Når unge vil starte noe, vil de gjer­
ne ha et foretak basert på et team. Det
skulle ikke overraske meg om det også
ville passe for eldre, sier han.
finansieres av Almi, Länet og EU samt deltagende kommuner som er 8 kommuner i
Norrbotten og 14 kommuner i Västerbotten.
«Har du en forretningsidé? Entreprenør­
Centrum hjelper deg på veien uten at det
koster deg et rødt øre», står det på deres
webside.
Norrbotten: www.entreprenorcentrum.se/
norrbotten/
Västerbotten: www.entreprenorcentrum.se/
vasterbotten/
Företagsam & kvinna
i Tornedalen
er et prosjekt rettet mot kvinner som vil
starte noe eget i Tornedalen (langs elven
som danner grensen mot Finland). Prosjektet går over fem samlinger i løpet av
2012 i Haparanda, Övertornio og Pajala. Et
lignende prosjekt ble gjennomført i 2010,
og det ble dannet et nettverk av 50 kvinner.
Bak prosjektet står folkehøgskolen Svefi,
EntreprenørCentrum i Övertorneå og Hele
Sverige skal leva, Norrbotten, Pajala.
Svefi: Sverigefinska folkhögskolan i
Haparanda: www.svefi.net
6
- Det tok 10 år
– Jeg er strengt oppdratt av min morfar og har aldri tenkt
at det viktigste er å tjene penger. Men jeg er opptatt av å se
muligheter for utvikling, sier Kerstin Sofia Andersson (70).
Hun har bygd opp Sørbyn Turism & konferens ved en sjø i
skogen i Norrbotten.
Tekst og foto Tora Herud
M
ed et eget konsulentfirma i
ledelse bestemte 57-år gamle
Kerstin Sofia Andersson seg i
1999 for å ta utdanning som atferdsviter i
Washington. Noen år tidligere hadde hun
flyttet hjem til Sørbyn, der hun er født.
I Sørbyn var det en gammel og forfallen
idretts- og dansepark bygd på frivillig
basis av idrettsforeningen i 1921. I tillegg
var det hytter. Kerstin utsto ikke å se på
forfallet og tenkte at noen måtte ta tak i
dette.
Utviklingsarbeidet
Ideen var å kunne utvikle området og å
kunne lønne dem som jobbet der. Hun
foreslo å opprette en utviklingsgruppe og
fikk blant andre med tre personer med
innflytelse i området. På denne tiden
var Kerstin leder i idrettsforeningen.
Hun hadde tegninger for nye bygg og en
­markedsplan. Men etter fem års planleg­
ging og med 50 aksjeeiere, var det for lite
penger i prosjektet. Først etter nye fem
år, da broren hennes kom med i styret og
kunne investere nok penger til at prosjek­
tet kunne få lån, begynte det for alvor.
Restaurant, hotell og hytter
I dag framstår Sørbyn Turism & konfe­
rens med gourmet-restaurant og mat av
lokale råvarer, hotell med åtte rom og
konferanselokaler. Muligheter for badstu
og bad i sjøen, eller en skitur så lenge det
er vinter. I tillegg leier hun hyttene av
idrettsforeningen, foreløpig for fem år.
Hyttene er dessuten pusset opp, og alle
har fått bad og nye senger. Stedet har fem
faste ansatte og Kerstin Sofia Andersson
opplever at stadig flere finner veien ut i
skogen.
En gruppediskusjon.
Kerstin Sipola i midten.
7
Startet Villa Vital
– Jeg vil drive eldreomsorg på en annen måte, det er det viktigste for
meg, sier Eija Huhtalo (56) i Haparanda. Hun startet Villa Vital med fire
rom og driver i tillegg hjemmetjeneste for 20 eldre, eller kunder, som
hun kaller dem.
Tekst Tora Herud og Gerd Vidje
brukervalg av hjemmetjenester i snart ett
år, betaler sine private leverandører slik:
Grunnpris for hjemmetjenester er 433
kroner per time, og tillegg for natt/helg på
kroner 148 kroner, samt et besøkstillegg
på 39 kroner. Private leverandører utgjør
mellom 0,3 prosent i den østlige delen og
11,2 prosent i den
vestlige delen av
Oslo.
Huset Villa Vital
13 av kundene bor i samme hus, en
trygghetsbolig. De sju andre bor
hjemme.
– De er ikke syke, men eldre
og de er ikke brukere. De er mine
kunder. Fleksibilitet og mer sosialt
arbeid skiller min virksomhet fra
kommunens, sier Huhtalo. Hun
sier ikke nei, når noen ber om en
tjeneste til noe ekstra, for eksempel
å ordne mat til en sosial sammen­
komst.
Huhtalo driver fore­
løpig Villa Vital som
et avlastningshjem,
og hun ønsker å
utvikle det videre
som det. Så langt har
kundene vært privat­
personer.
– Kommunen
er åpen for å disku­
tere kjøp av plas­
ser, eventuelt som
dagsenter. Det fins
Ingenting å tjene
et dagsenter i kom­
Sosialkontoret er Villa Vitals opp­
Mona Lindfors og Eija Huhtalo. (Foto Tora Herud)
munen allerede, men
dragsgiver. Kommunen betaler for
det har bare plass
et bestemt antall timer per person
til seks personer to
per uke. I enkelte tilfeller kjøper på­
kroner. En time på helgedag betales med
­dager per uke, sier hun.
rørende flere timer, men det er ikke ofte.
292 kroner. (Begge beløpene er omregnet
Storkommunen Haparanda har
Haparanda er en av kommunene som
til norske kroner). Men jeg har jo mange
10.047 innbyggere. Litt under halvparten
har innført Lov om valgfrihet (LOV). Eija
utgifter i tillegg til lønninger, for eksem­
bor i sentrum. Men kommunen har tilflyt­
Huhtalo har 10 heltidsansatte, og bruker
pel biler. Behovet for hjemmetjenester
ting.
en kommunal middellønn som utgangs­
vokser, og jeg tror at vi må være forberedt
– Det er mange eldre som flytter til­
punkt for avlønning.
på å betale mer for dette selv i framtiden.
bake hit etter å jobbet et langt liv i Sør– Men dette blir en livsstil, mer enn
Kommunen vil ikke klare å ta hånd om
Sverige. Mange er ensomme. De har ikke
noe jeg tjener penger på. For en time på
alle selv, sier Eija Huhtalo.
lenger familie og venner her, sier Mona
hverdag betaler kommunen henne 218
Oslo kommune, som har hatt fritt
Lindfors (52), en av Huhtalos kolleger.
Klare for å utvikles
– Dere er her fordi dere vil utvikles, sa Petra Phil, da hun ønsket 30
kvinner velkommen til prosjektet «Företagsam & kvinna i Tornedal­
en» på den svensk-finske folkehøgskolen Svefi i Haparanda nylig.
«Voks, få inspirasjon, samarbeide og
­kunder. Vi tilbyr deg muligheten til å ut­
vide nettverket ditt, få feedback og øke
utviklingsmulighetene sammen med andre
foretaksomme personer i Tornedalen»,
står det i invitasjonen. Prosjektet går over
en rekke på fem samlinger i løpet av 2012.
Programmet ser slik ut:
n
n
n
n
n
Et lignende prosjekt ble gjennomført i
2010.
– Det resulterte i det første kvinnenettverket i Tornedalen noen sinne. Og
resultatet ble at de blant annet solgte
varer sammen og arrangerte felles aktivi­
teter, sier Petra Pihl, som sammen med
Kerstin Sipola og Anne Tuomas søkte om
penger til å gjenta prosjektet.
Felles styrke, utfordringer og muligheter.
Målgrupper og salgskanaler
Les om 3 foretaksomme
Samarbeid og merverdi
kvinner i Tornedalen på
Innovasjon og utvikling
baksiden.
Samvirke og nettverk framover
8
Starte for seg selv:
Dobbelt så
mange 50+ vil
bli gründere
Antall personer 50+ som vil ­starte
egen virksomhet doblet seg fra
2010 til 2011. Næringsetaten i
Oslo kommune har også stor pågang av kommende gründere på
etablererkurs. seniorpolitikk.no
deltok på kurset «Hvordan starte
egen bedrift?» i februar.
Tekst og foto Gerd Vidje
I
følge Næringsetaten var andelen
seniorer på etablererkurs økt til 7,1
prosent i 2011 fra 3,1 prosent i 2010.
Økningen kan henge sammen med den
nye pensjonsreformen som gjør det mulig
å jobbe selv om man tar ut pensjon. De
fleste deltakerne på kurset var i 30-40 års
alderen.
Utvikle forretningskonsept
Etablererkurset gir en generell innføring i
hvordan man kan starte egen bedrift. I til­
legg tilbyr etaten individuelle veilednings­
timer. Ifølge Marius Sandvik, en av råd­
giverne i Servicekontoret for næringslivet,
handler veiledningen oftest om å hjelpe
den kommende gründeren til å utvikle for­
retningskonseptet sitt og vurdere om for­
retningsideen har et potensial i markedet.
– For noen handler det bare om å jus­
tere konseptet sitt for å komme videre. Vi
opptrer som sparringspartnere og stiller
kritiske spørsmål. Vår rolle kan være å
stille spørsmål som folk ikke tør å stille til
seg selv. Noen er så forelsket i sin egen idé
at de ikke ser at den ikke har livets rett,
sier Sandvik.
Tjenesteyting enklest
Generelt er det lettere å lykkes som
gründer innen tjenesteytende næringer
fordi det ikke krever mye kapital for å
komme i gang. Det er vanskeligere å ut­
vikle et produkt hvor det må søkes om
midler til utprøving og produksjon osv.
– I tjenesteytende næringer trenger
man heller ikke så mange samarbeidspart­
nere, der er det viktigst å ha god dialog
med kundene sine. Det er populært å star­
te egen virksomhet som coach og mange
lykkes med det, sier han.
Sandvik trakk fram noen egenskaper
som det er godt å ha for en gründer:
gjennomføringsevne
kunne holde motet oppe
være disiplinert
skape gevinsten selv
prioritere tiden riktig
fokusere på de riktige tingene
ha kunnskap og innsikt i feltet/­­
pro­duktet og markedet man satser på.
n
n
n
n
n
n
n
Typiske egenskaper som utvikles gjennom
et langt arbeidsliv, tenkte senior­politikk.
no, og luftet det for Sandvik.
– Det er ingen ulempe å være senior
når man skal starte sin egen virksomhet,
jeg er mer bekymret for de unge, svarer
han.
Servicekontoret for næringslivet,
Næringsetaten i Oslo:
www.nae.oslo.kommune.no
Mange kommuner i Norge har
servicekontor for næringslivet
og/eller egen næringsetat.
Ny karriere
Bjørn Bertheussen gleder
seg til sitt nye liv som bonde
på Skreia. Om ett år slutter
han i Forsvaret etter 38 år.
Nå går han kurset «Hvordan
starte egen bedrift?», i regi av
­Næringsetaten i Oslo.
S
kjønt å forberede seg har
­Bertheussen gjort lenge. Det siste
året har han fulgt For­svarets kar­
riereskiftprogram (se seniorpolitikk.no
«Fra militært til sivilt liv»).
– Jeg er bare 56 år ung og kan i
prinsippet jobbe i Forsvaret til jeg er
60. Jeg trives godt og har hatt mange
år på en fantastisk og spennende ar­
beidsplass, hvor jeg har utdannet meg
og fått jobbe med folk. Nå ser jeg frem
til å begynne med noe nytt, for jeg har
fortsatt mye å gi og kan ikke tenke meg
å legge inn årene, sier han.
Etter et standard statlig seniorkurs
som karriereskifteprogrammet startet
med, har Bertheussen sammen med et
trettitalls kolleger deltatt på temadager
9
Finansierer
gode prosjekter
Trenger du finansiering? Se på www.innovasjonnorge.no. Her kan
du lese om lån, tilskudd og garantier – og få veiledning videre.
Du finner blant annet knapp til eget fylke.
I
Bjørn Bertheussen kan
på grunn av 85-årsregelen gå av med full
pensjon som 57-åring.
som bonde
med alt fra kost og ernæring til dialog
med næringslivet om hva som kreves
for å få jobb der.
– Næringslivet er positive til senio­
rer fra Forsvaret så sant kvalifikasjo­
nene passer bedriften. I pilotprogram­
met går vi også gjennom hvordan
CVen vår «oversettes» til å bli forståe­
lig for alle. Forsvaret har sitt interne
stammespråk, vet du, ler han.
Tar jorda tilbake
Likevel satser nesten alle som deltar
på karriereskifteprogrammet i Forsva­
ret, på å starte egen virksomhet.
– Vi har fått ideer gjennom pro­
grammet og for de fleste har det vært
en tankeprosess på hva man vil bruke
årene til. «Nå kan du gjøre akkurat
hva du vil», sa en kursleder – og de
ordene ble helt avgjørende for meg.
Hva jeg vil gjøre? Etter å ha kjent på
det en stund bestemte jeg meg for å bli
bonde. Kona eier en gård der jorda er
forpaktet bort. Nå tar vi jorda tilbake,
planlegger ny driftsbygning og moder­
niserer bolighuset. Så neste vår er jeg
bonde, sier Bjørn Bertheussen.
nnovasjon Norge skal bidra til lønn­
som næringsutvikling i hele landet,
derfor finnes det distriktskontorer
i alle fylker. Der er det hjelp å få, og det
er distriktskontorene som behandler
søknad­ene og følger opp i etterkant.
– Det er ikke postadressen som er av­
gjørende for å få tilsagn fra oss, men inn­
holdet i prosjektene, sier seniorrådgiver
Egil Høyem i Innovasjon Norge, avdeling
Entreprenørskap og internasjonal forret­
ningsutvikling.
– Innovasjon Norge har et særlig
ansvar for distrikts-Norge. Det gjelder å
utnytte de fortrinnene som finnes i dis­
triktene, for eksempel naturressurser,
kompetansemessige fordeler og nærhet
til markeder. Innovasjon Norge opererer
med ulike økonomiske rammer for by og
land. I byene er det et misforhold mellom
tilbud og etterspørsel, og det gjør at krav­
ene til prosjekter i byene er større enn i
distriktene. Det er lettere å få etablerings­
tilskudd i distriktene enn i byene, forteller
han.
Seniorer – en stor ressurs
– Tilfanget av gode ideer er stort, og det
er mange som ønsker å bli gründere. Det
som kan mangle er evnen til å kommer­
sialisere prosjektet, få bedriften til å over­
leve og vokse. Ideen kan være knallgod,
men gründeren må ha kompetanse til å
drive prosjektet i mål – til å tjene penger.
Det er også mulig å søke tilskudd til kom­
petanseutvikling, sier han.
De fleste som søker om finansiering er
mellom 35 og 55 år.
– Vi ser at de yngste gründerne er de
med størst vekstambisjoner. Men gründe­
re som har mange år i arbeidslivet, har
ofte fortrinn når det gjelder yrkeserfaring,
kunnskap og kompetanse om markeds­
prosesser og som regel har de et stort
nettverk. Seniorer 55+ er en stor ressurs
både som gründere og ikke minst som
deltakere i gründerteam og gruppepro­
sjekter, mener Høyem.
Potensial for verdiskapning
Innovasjon Norge vurderer om prosjektet
er nyskapende, innovativt og ikke minst
om det finnes et markedsgrunnlag for
produktet eller tjenesten som gründeren
ønsker å utvikle og selge. Søker du om
finansiering til en virksomhet som det fin­
nes flere av der du skal etablere deg, ligger
du ikke så godt an. Virksomheten må ha
et potensial for verdiskapning.
– Innovasjon Norge anbefaler at virk­
somheten organiseres gjennom en bedrift.
Mange starter med et enkeltpersonsfore­
tak og går senere over til å etablere aksje­
selskap. Innovasjon Norge kan bidra med
finansiering i prosjekter som ikke får pen­
ger andre steder for eksempel på grunn
av høy risiko, men hvor vi ser at ideen og
forretningsplanen er på plass og har store
muligheter for å lykkes. Kontaktpersonen
på distriktskontoret kan følge opp fra
milepel til milepel, og bidra med midler
ettersom virksomheten lykkes og utvikler
seg. Først må gründeren altså overbevise
oss om at det er grunnlag for å prioritere
­deres prosjekt, sier Høyem.
Innovasjon
Norge
n Tilbyr mer enn finansiering:
Kompetansetjenester, rådgivningstjenester, nettverkstjenester og
profilerings­tjenester
n I 2011 fikk rundt 600 gründerbedrifter som var mindre enn fem år gamle,
­etableringstilskudd.
n Over 5 milliarder kroner ble totalt gitt
til ulike finansieringstilsagn i 2011
n Eies av Nærings- og handelsdepartementet sammen med fylkeskommunene
www.innovasjonnorge.no
10
Lyst og lidenskap
viktigst
– Ideen kom plutselig en morgen ved kjøkkenbordet. Sønnen
vår på 18 år har nemlig interesse og kunnskap om restaurering
av film, sier Christian Wig (53).
Han startet spesialistselskapet
Pixellus for å digitalisere
og restaurere bilder.
Tekst og foto Tora Herud
I
motsetning til mange
som går med en
gründerdrøm, så har
Christian Wig erfaring.
Han har startet selskaper før
og han har vært rådgiver for
– og sittet i styrer hos andre.
De ansatte i Pixellus
Pixellus ble startet i septem­
ber i fjor, og har per i dag fire
årsverk fordelt på åtte perso­
ner. Christian Wig selv jobber
50 prosent stilling som daglig
leder. Alle bildebehandlerne
har Aspergers syndrom, en mild
variant av autisme. Sønnen hans
har høyt fungerende autisme. Foreløpig
går sønnen på videregående, men jobber
en dag i uken.
– Vi skal utnytte disse guttas kompe­
tanse, og vi skal bygge et selskap som skal
kunne klare seg og konkurrere på vanlig
måte, sier Wig.
Så får vel Pixellus noen offentlige
­kroner i støtte, tenker vi.
– Nei, ikke en øre. Men arbeidsledige
kan søke om arbeid med bistand i inntil
tre år. Hos oss har guttene hatt praksis­
plass i tre til seks måneder. Nå er alle
over i vanlige arbeidsforhold. Det gjelder
å bygge på de sterke sidene og dempe de
svake, sier han.
Forretningsideen
Etter hvert som de fleste av har digitale
fotoapparater og tar bilder med mobilte­
Det gjelder
å bygge på de sterke
sidene og dempe de
svake.
Christian Wig
lefonen, har ordet fotoalbum fått et an­
net innhold. Men hva gjør vi med gamle
slides, negativ film og papirbildene vi har
liggende?
– Pixellus retter seg mot privatkunder.
En del av dem som bruker oss har nok
først tenkt at de skal gjøre jobben selv og
skaffet seg en skanner. Men så tar det mer
tid og er vanskeligere enn de hadde regnet
med, sier Christian Wig.
11
Han er i stor grad opptatt av sikkerhet,
og av at kundene kan stole på at bildene
ikke kommer på avveie eller blir sett av
uvedkommende.
Fire hovedfaser
– For å lykkes er det fire hovedfaser etter
at et firma lanseres, sier Wig. Disse er:
1 - Kundeoppfattet kvalitet
Fornøyde kunder som går ut og sprer det
gode budskap.
2 - Prosess og struktur
Ha kontroll på forretningsprosesser. For
autister er det viktig med struktur, og vi
må ha en struktur som gir mulighet for
øke volumet på produksjonen.
3 - Volum og skalering
Bygge videre på strukturen som er eta­
blert. Skalere opp til et volum som gir
lønnsom produksjon.
4 - Lønnsomhet
Lønnsomheten kommer nesten av seg
selv, dersom de andre punktene er gjort
godt nok.
Mål om lønnsomhet i juni
– Vi startet opp i september, i januar var
vi ferdige med de to første fasene. Nå
bygger vi volum. I januar skannet vi 600
bilder per dag, og vi skal skalere opp til
3.000 bilder per dag i mai. Første måned
med pluss kan bli juni. Med gutta her
snakker jeg om volum, sier han og peker
på ei tavle som viser at dagens produksjon
til da, er over 1.700 bilder.
– Rådet er tålmodighet i forhold til
prosessen, fortsetter Christian Wig. Han
har kjøpt teknisk utstyr for flere hundre
tusen kroner og de månedlige driftskost­
nadene på rundt 200.000 kroner tar han
selv.
– Kanskje bare én av 100 passer til å
starte noe selv, men vedkommende som
gjør det, kan jo komme til å sysselsette
andre. Det er viktig å ha gutsen til å stå
imot de vanskelige stundene. Å starte for
seg selv medfører risiko og prestisjen kan
settes på spill, sier han.
!
En beregning gjort av Vista
Analyse AS i 2010 viser at
­samfunnet kan spare minst
11,815 millioner kroner i ytelser
til uføretrygd, dersom en person i
­stedet ­kommer seg i jobb.
Jon Edgar
Karlsen.
Nytt kurs for
seniorgründere
Norsk senter for senior­
utvikling (NSSU) spør om
noen går med en forretningsidé i magen og starter grunnkurs for seniorgründere.
– Det kan være noen seniorer som
har gått med ideer gjennom et langt
liv. Vi tenker at de kan få hjelp til å
realisere disse ideene. Nå markerer
vi at senior­er er en ressurs, og at den
eventuelle gründerressursen også må
kunne få et utløp. Det har vært gjort
mye på dette området rettet mot unge
og ungt ­entreprenørskap, men vi vil
altså ta utgangspunkt i voksne men­
nesker, sier rektor Jon Edgar Karlsen
ved NSSU.
Gir større frihet
Karlsen antar at pensjonsreformen vil
kunne gi den enkelte større frihet.
– Pensjonsreformen gir muligheter
både økonomisk og tidsmessig for å
realisere drømmen. Jeg tror dessuten
at voksne i denne fasen av livet gene­
relt sett har bedre økonomi enn unge.
Godt nettverk og større økonomisk
trygghet kan gjøre det lettere å starte
noe eget sent i livet enn tidligere, sier
han.
Rektoren ser for seg at det kan fin­
nes noen Petter Smart-typer der ute.
– Det kan være produktorienterte,
ingeniører eller praktikere. Det er dess­
uten behov for tjenesteytere, sier han og
viser til «Ring en pensjonist» som et godt
eksempel.»Ring en pensjonist» har samlet
seniorkompetanse og tilbyr den til andre.
Faglig kompetanse
– Unge er flinke til å finne på nye ting.
Det kan det jo hende at seniorer også kan,
når de samles og får mulighet til å utvikle
noe sammen.Vi har funnet fram til god,
faglig kompetanse. Personer som selv er
seniorer og som har erfaring med særlig
å arbeide med unge mennesker både i
bedrifter og i høgskolemiljøer. Ressursene
skal kunne gå inn både som veiledere
og mentorer etter kurset, sier Jon Edgar
Karlsen.
De som gjennomfører kurset får tilbud
om et videregående kurs i 2013.
– Det vi starter nå er et Pilot-prosjekt.
Først et introduksjonskurs over to dager
og senere et fordypningskurs over fem
dager. I første omgang kjører vi introduk­
sjonskurset fire ganger. Vi tror det vil skje
en utsiling gjennom disse. I utgangspunk­
tet tenker vi blandede kurs, men det kan
også tenkes at vi legger til rette for et kurs
for bare kvinner. Det vil kunne motivere
flere kvinnelige gründere til å realisere seg
og ideen sin, sier han.
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
på skinn. Jeg trives her og vil bli boende.
Tidligere hadde jeg et sømverksted i
­Bergen, der jeg blant annet sydde bunader
og gjorde reparasjoner. Nå vil jeg starte
«Sømnad-Irene» i det gamle meieriet på
Hedenäset utenfor Övertorneå. Det er sto­
re og billige lokaler. Jeg vil sy nye klær og
kanskje sy om gamle klær av skinn. Men
jeg vil også lære meg Tornedalsdrakten,
som fyller 100 år i år.
Kati Sihvola (42):
foretak­somme
kvinner i
Tornedalen
Tekst og foto Tora Herud
– Jeg er finsk, men jobber i begravelses­
byrå i Haparanda. Mannen min har star­
tet begravelsesbyrå i Torneå, nabobyen på
finsk side av grensen. Jeg deltar på dette
for å få inspirasjon, treffe andre, utvikle
ideer og få flere kontakter.
Annika Tossavainen (55):
– Jeg er bonde. Vi ble tvunget til å selge
kyrne fordi mannen min fikk allergi. Vi
har fortsatt andre dyr, men jeg har begynt
å dyrke økologiske grønnsaker på 10 mål
jord. Erter, selleri, bønner, beter og andre
ting. Jeg lager også gelé og marmelade av
gulrot for salg. Nå renoverer vi en del av
låven, slik at vi kan bygge produksjons­
kjøkken og lager. Vi har hatt fått foretaks­
støtte, og noe av støtten er EU-midler.
Irene Kyposiewicz (57):
– Jeg er norsk, men har tatt utdanning
her for å lære mer om skinnsøm og trykk
Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å
­stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.
n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og
personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.
www.seniorpolitikk.no
Utgiver: Senter for seniorpolitikk
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Tlf: 23 15 65 50
E-post: [email protected]
Direktør: Kari Østerud
Adm. leder: Kari Sørgaard
seniorpolitikk.no redigeres i
henhold til ­Redaktørplakaten
og presseetiske retningslinjer
Seniorrådgivere:
n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private
­virksomheter.
Åsmund Lunde og Roger Moen
n SSP er nasjonal koordinator for «Det europeiske året for aktiv aldring og
solidaritet mellom generasjoner 2012».
Ansvarlig redaktør: Tora Herud
Adm. sekr.: May-Britt Pedersen
Design/layout: Almås Design
Redaksjonen avsluttet
9. mars 2012