Transcript Debattinnlegg av Lise T. Setek april 2013

En himmel full av stjerner over Den norske kirke?
Av prostiprest i Oslo Domprosti,
Lise Tostrup Setek
April 2013
Mange tar til orde for en raus folkekirke. Slagordet og bevegelsen Raus folkekirke er en
nydannelse i det norske kirkelige landskap. Slett ikke alle opplever slagordet som en
beskrivelse av Den norske kirke(Dnk) slik den arter seg i offentligheten for tiden, men mer
som et slagord fra noen som gisper etter luft og ønsker en regnbue over kirken de vil leve i og
gjerne gjøre tjeneste i. Nylig gikk en prest som er lesbisk ut i media og konstaterer med sorg
og beklagelse at i Oslo bispedømme kjenner hun seg ikke hjemme nok til å søke prestetjeneste
under en biskop som har markert seg tydelig på den motsatte og konservative side i
«homofilispørsmålet.» Uansett standpunkt til homofile prester som lever i partnerskap eller
ekteskap, vil nok folk flest ha en kirke som de kan kjenne seg hjemme i. Folk søker kirkens
tjenester i glede og sorg, og for de alle fleste er en prest en prest, uansett. (En prest står under
prost og biskops tilsyn. Er ikke det en tilstrekkelig kvalitetssikring på landsbasis?)
En kirke for folk flest?
En folkekirke, hva vil det si? På årets kirkemøte i Kristiansand 11.-16. april er det hovedtema:
"Folkekirke - Kirkefolk".
Det har vært for lite fokus på hvordan dette arter seg lokalt. Dnk var inntil mai 2012 en
statskirke, med en inkluderende og raus stat, ikke minst når det gjaldt hvilke oppfatninger som
kunne ha rom i Dnk. Før mai 2012 ble ledersjiktet utnevnt i statsråd. Enheten i kirken lå ikke i
enigheten av meninger. Personer av begge kjønn med et bredt spekter av teologiske
synspunkter, ble utnevnt. Slik fikk Dnk ulike ledertyper i løpet av 1900-tallet og i det første
tiår av vårt millennium. I bispekollegiet fant man personligheter med svært forskjellig
bakgrunn og egenskaper. Jeg nevner noen få sterke personligheter: Eivind Berggrav, Kristian
Schjelderup, Andreas Aarflot, Gunnar Stålsett og Monrad Norderval, foruten den første
kvinnen: Rose Marie Köhn, (utnevnt i statsråd 5.02. 1993 til biskop i Hamar bispedømme,
vigslet i Hamar domkirke på Kristi himmelfartsdag samme år.)
Kjønnet teologisk forståelse skaper teologisk takhøyde.
Fra Valborg Lerche, den første kvinne som tok teologisk embetseksamen i Norge og frem til i
dag har kvinner gått foran. De banet vei. På Stortinget ble det foretatt lovendringer. Lex-
Mowinckel fra 1938 ble fjernet i 1956 og åpnet staten for kvinners prestetjeneste. To biskoper
på 1960-tallet våget en inkluderende teologisk overbevisning. Biskop Kristian Schjelderup i
Hamar og Alf Wiig, biskop i Nord-Hålogaland uttalte i 1958 «at det ikke var behov for en
særskilt stilling for kvinnelige teologer i kirken når det var adgang for dem til å søke
prestestilling» (se Anne Dalen: Norsk kvinnelig teologforenings historie 1958-2008,
Interesseforening, plogspiss og vaktbikkje, Akademisk Publisering A/S, Oslo 2008, s.30. Se
også Kristin Molland Norderval: Mot strømmen, Oslo 1982, s. 85.) Kristian Schjelderup tok
konsekvensen og ordinerte Ingrid Bjerkås til prest i Vang kirke 19.mars 1961.32 år senere, 5.
02.1993 ble Rose Marie Köhn, som første kvinne utnevnt i statsråd til biskop i Hamar og
vigslet på Kristi himmelfartsdagen 20.mai samme år i Hamar domkirke av Andreas Aarflot..
Foruten den tidligere biskop i Hamar: Rose Marie Köhn og de to som er allerede nevnt, bør
Gry Espedal, Dagny Kaul, Kristin Nordseth, Turid Karlsen Seim, Synnøve Hinnaland
Stendal, Hanne Stenvaag, Merete Thomassen og Aud Tønnesen, nevnes som skriftlige
bidragsytere om kvinners betydning i nyere norsk kirkehistorie.
Bispekollegiet- hva nu?
Bispekollegiet har et stort ansvar for å utgjøre kirkens toppledelse sammen med preses Helga
Haugland Byfuglien. Det er naturlig å spørre om kollegiets fremtidige kompetanse. Noen
bisper har hatt doktorgrad i teologi (Per Lønning hadde endog én til i filosofi). Inntil nylig ble
det utnevnt folk med teologi fra forskjellige teologiske institusjoner: noen få fra Det
teologiske fakultet, UiO, flere ved Menighetsfakultetet og noen ved Misjonshøgskolen i
Stavanger. Variasjonsbredden gav folk tillit til takhøyden i Dnk, et meget viktig trekk ved
folkekirken! Vil «stjernehimmelen» over kirken fortsette å bli mangefasettert? Raus
folkekirke.no skriver på sin nettside at de vil arbeide for at romsligheten bevares, bl. a.
gjennom en valgordning som sikrer det jevne kirkemedlem demokratisk innflytelse.
«Sånn vanlig»
Mange mennesker i Norge har til nu brukt enkle uttrykk på hvor de står religiøst, f. eks. «sånn
vanlig», altså i forhold til Dnk. Raus folkekirke fremme rammebetingelser som gjør at Dnk
fortsatt kan favne slike vanlige og betjene dem. Mange har et forhold til kirkehus og
kirkegård. De tar en tur innom kirken og kirkegården på julaften og allehelgensdagen, kanskje
til påske og i anledninger hvor slekt og venner søker kirke, hva enten det er i glede eller sorg.
Dyp, ordløs refleks.
I en dyp, ordløs refleks benytter de Dnk ritualer i glede og sorg; særlig om katastrofer og
terror rammer. Folk legger ned blomster utenfor kirker, noen går inn setter seg i stillhet i
kirkebenken. Mange tenner lys. Slik bør det fortsatt være.
Raus folkekirke-alliansen ser en slik folkekirke som teologisk legitim og ønskelig. Ingen skal
legge seg opp i det som er Guds egen hemmelighet, om hvem som tilhører kirken. Det er ikke
opptil mennesker å avgrense hvem som tilhører «kirken selv». Dette kirkepolitiske slagord
«kirken selv» er passé. Det signaliserer tåkeprat som forvirrer mer enn det belyser debattens
kjerne. Det er bedre å kjempe frem at Dnk vil være solidarisk, vise omsorg, behandle sine
medmennesker som likeverdige og verne om skaperverket. Alle mennesker skal møtes med
respekt, hva enten de er «sånne vanlige» eller annerledes. Dette betyr lik behandling uansett
hudfarge, kulturell bakgrunn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og sivilstatus. Demokratiet i
kirken er ikke en gitt størrelse for alltid, det må stadig kjempes frem.
Prostiprest i Oslo domprosti Lise Tostrup Setek
Leder av NØKK=Norsk Økumenisk Kontaktutvalg for Kvinner, i Norges Kristne Råd.