Transcript Les mer - Norges Kristne Råd

Discipling A Whole Nation
Kartlegging av migrantmenigheter i Oslo
DAWN Norge drøm:
”se vanlig Jesu etterfølgere danne og
multiplisere fellesskap alle steder”.
www.dawnnorge.no
1
DAWN undersøkelsen 2010
DAWN Norge har de 20 siste årene arbeidet med å kartlegge hva som skjer i Kristi kropp i Norge med
fokus på menighetsplanting. To nasjonale undersøkelser er gjort av DAWN Norge og Ommund Rolfsen:
1995 ”Kirken i folket og folket i Kirken” og i 2005 ”Kirkens Utfordring”. Undersøkelsene ble lagt frem
på DAWNs nasjonale konferanser. Vi har hele tiden hatt som mål å gjøre informasjonen i databasen
tilgjengelig for ledere i kirkesamfunn, organisasjoner og menigheter. Dette hefte er en presentasjon av
DAWN undersøkelsen 2010. Mer informasjon vil bli lagt ut på DAWN Norges webside.
2600 norske menigheter og forsamlinger på web
På DAWN Forum 2011 publiseres den tredje nasjonale DAWN undersøkelsen. DAWN Norge gjør sin
database tilgjengelig på web. Over 2600 menigheter og forsamlinger er tilgjengelig på nett gjennom
www.dawnnorge.no. En dybdeundersøkelse på immigrantmenigheter i Oslo avdekker at det i dag er
mellom 80 og100 gudstjenestefeirende fellesskap / immigrant-menigheter i vår hovedstad. På våre
websider finner du mer informasjon, tabeller og statstikk fra vår undersøkelse.
Metode og fremgangsmåte.
Mye av tallene og informasjonen fra de ulike menigheter, kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk har vi
fått direkte fra dem selv. Vi har gitt dem lister med data fra vår database, så har representanter fra de ulike
kirkelige sammenhenger oppdatert med tall og informasjon fra sin sammenheng. På den bakgrunn tror vi at
kvaliteten i tallmaterialet for undersøkelsen 2004-2009 er svært bra. I vedlegg 1 kan dere se hvordan tall
fra de ulike sammenhenger er kommet inn. Der forklarer vi også hvordan vi har kommet frem til tallene for
aktive kristne i de forskjellige sammenhenger.
For å få best mulig tall fra immigrantmenigheter i Oslo har Rune Fiskerstrand fra KIA høsten 2010 arbeidet
med å intervjue og samle informasjon fra pastorer og ledere i immigrantmenighetene. Dette er et arbeid
som har vært sponset av DAWN Norge og Norges Kristne Råd. På grunn av denne undersøkelsen har vi
mer oppdatert informasjon om immigrantmenigheter i Oslo enn noen gang før.
Noen definisjoner:
Antall aktive: Med antall aktive mener vi de som deltar på gudstjenester eller møter minst 1 gang i
måneden eller mer. DAWNs definisjon av menighet er: En forsamling som har offentlige samlinger minst 1
gang i mnd eller mer. Dette er ikke en teologisk begrunnet definisjon. Den har helt klart sine svake sider.
Den vil ikke fange opp en voksende bevegelse av husmenigheter og mindre fellesskap. Vår erfaring viser
likevel at mange som er med i husmenigheter også går på gudstjenester andre steder og dermed kommer
med i tellingen. Vi ser også at husmenighetsnettverk lager offentlige samlinger 1 gang i mnd eller mer som
blir deres feiringer. Da vil disse være en del av undersøkelsen. Migrantmenighet: migranter som av ulike
årsaker har kommet til Norge og har etablert egne menigheter.
Feilkilder og mulighet for oppdatering.
Våre data inneholder også feil. Gjennom enkle tilbakemeldingsrutiner gjennom web, håper vi at vi får
tilbakemeldinger både på informasjon som kan være feil og på manglende informasjon. Vi ønsker at du
kan være med å hjelpe oss til å få best mulig informasjon inn i vår database. Vi takker for hjelpen.
2
De som står bak Migrantmenighets undersøkelse er:
DAWN Norge
DAWN (Discipling A Whole Nation) Norge er et tjenende nettverk av mennesker som erkjenner at når
vi står sammen som Kristi kropp har vi mulighet til å se nasjonen fylt med levende celler, grupper og
menigheter av troende, inn i alle geografiske områder, etniske og kulturelle grupper i nasjonen.
DAWN Norge arbeider side ved side med ledere og menighetsplantere fra ulike kirkesamfunn og
organisasjoner. Vi ønsker å skape møteplasser for gjensidig læring, gi visjon og trening for å fullføre
oppdraget. Vår drøm er å se vanlig Jesu etterfølgere danne og multiplisere fellesskap alle steder. Vår visjon
er: Å se at hele Kristi kropp mobiliseres for å nå hele nasjonen gjennom heldekkende menighetsplanting.
Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd
Flerkulturelt kirkelig nettverk i regi av Norges Kristne Råd består av kirkesamfunn, kirkelig organisasjoner og
migrantmenigheter som arbeider for inkluderende flerkulturelle fellesskap i kirke og bidrar til inkludering i
samfunnet for øvrig både lokalt og nasjonalt. Vi jobber for og sammen med flyktninger og innvandrere for:
»» flere migrantmenigheter finner sin plass i kirkelandskapet i Norge
»» tydeligere flerkulturell dimensjon i menighetene/organisasjonene
»» styrke kirkelig kompetanse og engasjement i forhold til migrasjonsutfordringer.
KIA - Kristent Interkulturelt Arbeid
KIA er en diakonal grasrotbevegelse og den største av de landsomfattende organisasjoner på
innvandrerfeltet. KIA vil – ”fremme flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn gjennom ord og handling”
KIA vil legge til rette for at lokale menigheter og forsamlinger kan inkludere nye nordmenn i sine fellesskap
på en naturlig måte slik at mangfold kan blomstre og være en ressurs. Alle mennesker, uansett etnisk,
religiøs eller kulturell bakgrunn, skal gjennom KIA bli møtt med likeverd, omsorg og vennskap. Dette er KIAs
”LOV.” KIA vil fremme respekt og likeverd ved å ha samme holdning til alle, uavhengig av etnisk, religiøs
eller kulturell bakgrunn. KIA har et særlig oppdrag i å synliggjøre den kristne tro og gi mennesker mulighet
til å bli en del av et kristent felleskap gjennom samarbeid med kirke og organisasjonsliv. KIA vil stimulere til
økt kunnskap om ulike kulturer, og til økt engasjement mot rasisme og diskriminering.
Baptistenes Integrasjonstjeneste
Det Norske Baptistsamfunn (DNB) ønsker å være et raust og inkluderende kirkesamfunn. I løpet av de siste
ti årene har DNB gått fra å være et etnisk norsk kirkesamfunn i nedgang til å bli et fargerikt, flerkulturelt
kirkesamfunn i vekst. Rundt 25% av medlemmene våre har nå innvandringsbakgrunn, blant ungdommene
er andelen hele 47%. DNB har en egen integrasjonsavdelingen som jobber både med integrasjon i
norsktalende menigheter og med menighetsplanting blant ulike språkgrupper. Vi har 23 migrantmenigheter
spredt over hele landet. Disse feirer gudstjenester på ulike språk; tamilsk, vietnamesisk, amharisk, engelsk,
fransk, burmesisk, chin og karensk. Det viktigste for DNB er at mennesker – uansett bakgrunn – kan få
vokse og utvikle seg i troen på Jesus, og at vi kan ha et stor-fellesskap som favner alle.
3
Antall aktive i Oslo
Aktive kristne i Oslo er ca. 28000 – 30000. Dette utgjør nær 5% av befolkningen. Tallene er positivt
overraskende i forhold til tidligere undersøkelser. Det er flere grunner til dette. For første gang har vi en total
oversikt over migrantmenigheter i Oslo. Tallet skyldes også veksten i Den Katolske kirke. Fellessktrekk for alle
menigheter i Oslo er at de tiltrekker seg svært mange også fra et større geografisk område. Dette er noe av
grunnen til at tallene for Akershus er nesten halvparten av Oslo.
Antall aktive i Oslo og Akershus
Fylke
Oslo
Akershus
Sum aktive
28 500
12 000
Prosent av folketall i fylket
4,9 %
2,3 %
Folketall i fylket
575 475
527 625
Migrantmenighetene er også en voksende gruppe. Vi har registrert ca. 150 migrantmenigheter i Norge,
men regner med at det finnes nær 200. Av de 150 migrantmenighetene ligger mellom ca. 90 i Oslo.
Disse har nær 6300 aktive.
Slik det fremgår av tallene, er det flere aktive i Den Katolske kirke enn i noen av de andre kategoriene. Det
er flere aktive i migrantmenigheter enn i menigheter tilhørende frikirkeligheten eller Den Norske kirke og
bedehusene.
Kategori
DNK/Bedehus
FRIK
IMMI
TRADK
Sum
Antall aktive
5 600
5 700
6 000
Ca 10 900
28 200
Antall menigheter
63
47
92
7
209
Antall aktive i Akershus
Statistikken for Akershus fylke viser at Den Norske Kirke og frikirkeligheten er vesentlig større enn
migrantmenighetene og de tradisjonelle kirkesamfunn. Dette understreker at både migrantmenighetene og
de tradisjonelle kirkesamfunn trekker mennesker fra et større omland. Akershus er det fylke i Norge med
minst kirketetthet i forhold til befolkningen. Akershus har ca. 3400 mennesker pr. menighet. I Oslo er tallet
ca. 2700. Behovet for menighetsplanting i drabantbyene rundt Oslo er stort.
Kategori
DNK/Bedehus
FRIK
IMMI
TRADK
Sum
4
Antall aktive
7 300
3 100
500
1 000
11 900
Antall menigheter
80
57
9
2
148
Migrantmenighetene
(Ved Rune Fiskerstrand)
Fargerikt mangfold / “Av alle nasjoner og tungemål”
De fleste immigranter som kommer til Norge har kristen bakgrunn. Mange har funnet sin plass i våre
tradisjonelle menigheter mens andre har gått sammen om å danne nye menigheter og kristne felleskap.
Undersøkelsen viser at vi kan regne med ca. 90 såkalte migrantmenigheter i stor Oslo. De fleste er startet
de siste 10 til 20 år.
Utvikling i immigrantmenigheter i Oslo de siste 20 år:
Periode
Før 1990
1990 - 1994
1995 - 1999
2000 - 2004
2005 - 2010
Antall menigheter
3
6
9
13
26
Det er plantet 46 nye menigheter i Oslo de siste 10 årene. Immigranter står for ca. 80 - 85 % av alle
menighetsplantinger i Oslo og har i dag ca 6300 aktive i sine menigheter.
Kategori
BEDEHUS
DNK
FRIK
IMMI
Sum
Tallet kan være misvisende på to områder:
Antall menigheter
1
2
4
39
46
1.Flere av immigrantmenighetene tilhører eller har tilknytning til ulike kirkesamfunn. Under tallene for IMMI
ligger blant annet 12 menigheter tilknyttet Det Norske Baptistsamfunn. Flere av menighetene har tilknytning
i Pinsebevegelsen. I alt er ca. 20 av de 90 menighetene under kategorien migrantmenigheter knyttet
opp mot tradisjonelle frikirkelige kirkesamfunn. Vi har likevel plassert dem i kategorien migrantmenigheter
for gi en total oversikt over antallet aktive som kommer fra et annet land enn Norge.
2.Vi har bare fått oversikt over oppstartsår på litt over halvparten av migrantmenighetene, derfor vil dette
tallet være noe misvisende . Det vil være flere menigheter som er startet som vi ikke har oppstartsår på,
de fleste av disse er startet før 2000. De fleste som er startet etter år 2000 har angitt årstall.
Gjennomsnittlig størrelse på migrantmenighetene
Gjennomsnittlig størrelse på disse menigheten er ca. 60 aktive. Dette ligger litt under gjennomsnittstørrelsen
på menigheter i Norge som er på ca. 75 aktive.
Et mangfold i utrykk
Menighetene representerer et fantastisk mangfold, både i forhold til språk, etnisitet, kultur, konfesjon,
uttrykksformer og størrelse. Denne floraen av menigheter bringer med seg en vitalitet og rikdom i
uttrykksformer og aktivitet som i økende grad beriker og velsigner kirken og samfunnet. Her er det ekthet og
engasjement, her er visjoner og ofte brennende iver etter å formidle evangeliet og demonstrere Guds kraft.
Mangfoldet vi ser utvider i høyeste grad vårt perspektiv på den verdensvide kirke og sier oss også noe om
hvor uendelig rik og stor vår Gud er.
5
For mange er menigheten et fristed eller et “hjem” i en ellers krevende eksiltilværelse, et sted som er
identitetsbyggende, der man kan være seg selv og kommunisere på eget språk. Menighetene kan bestå av
flyktninger og asylsøkere, arbeidsmigranter, studenter osv, alt etter nasjonal bakgrunn. De fleste har kristen
bakgrunn men en del har konvertert fra andre religioner. Samlet kan vi regne med flere hundre konvertitter,
de fleste fra muslimsk bakgrunn. Mange menigheter er etnisk basert, men god del er internasjonale eller fler
- kulturelle. Mange menigheter har et sterkt fokus på misjon og bønn. Andre igjen er engasjert i diakonale
aktiviteter, enten blant egne ”landsmenn” eller i prosjekter i opprinnelseslandet.
Misjonspendelen svinger tilbake!
En del er frukt av norsk misjon generasjoner tilbake i tid. I dag opplever noen av disse et kall til misjon i
Norge. Menighetene når først og fremst andre fra samme etnisk og språklig bakgrunn. Men en del har
etter hvert et sterkt ønske om å nå ut til det norske folk generelt.
Formidling av evangeliet og bønnearbeid er sentralt for mange menigheter. Det bes mye for
Norge og for andre kirker i disse menighetene. Bønnenetter og faste er blitt viktig for flere av disse
menighetene. Fellesarenaer som Bønn for Oslo, begynner å merke dette. Det tales ca. 35 ulike språk i
migrantmenighetene.
6
Språk i menigheter i Oslo
7
Samarbeid og felleskap
Brorparten av migrantmenighetene deler tak med ”norske” menigheter, dvs. de leier eller låner et etablert
kirkelokale, menighetshus, gravkapell, bedehus etc. Noen få har maktet å kjøpe eget kirkelokale. Deling
av hus gir en naturlig mulighet for samarbeid og flerkulturelt fellesskap og det ser vi gjenspeiler seg i
flerkulturelle gudstjenester og møter.
Innvandringen berører alle kirkesamfunn og mange menigheter. Den Katolske kirke i Oslo er en
immigrantkirke, der etnisk norske er i klart mindretall. Over 125 fødeland er registrert i kirkens
medlemskartoteker og det avholdes messer på mer enn 10 ulike språk. Det Norske Baptistsamfunn har
inkludert mange migrantmenigheter som selvstendige likeverdige menigheter i sitt kirkesamfunn og har
opplevd stor vekst og fornyelse de siste år. Mange av migrantmenighetene har en karismatisk profil og en
del av disse assosierer seg med Pinsebevegelsen. Filadelfia alene har et direkte samarbeid med 7 – 8
ulike migrantmenigheter. Få menigheter har luthersk bakgrunn, men Den Norske Kirke står som utleier av
lokaler til svært mange av menighetene i Oslo og kirken har offisielt en uttalt agenda om samarbeid og
økumenisk fellesskap. Det er en oppvåkning hos mange kirker om at her er det et viktig satsningsområde.
Katolske Kirke i Oslo
(Ved Rune Fiskestrand)
Oslo har to katolske kirker. St Olav domkirke som i 2010 hadde ca 9200 medlemmer. Av disse var ca.
54% av utenlandsk opprinnelse. Under St. Olavs kirken ligger også St. Josefs kirke. Disse menighetene
feirer gudstjenester på språkene: Filippinsk, polsk, vietnamesisk, kroatisk, irakisk, spansk samt noen
andre språk. Av medlemsmassen er det grupper på blant annet: 1100 polske; 570 filippinske; 330
vietnamesiske; 180 irakiske og flere andre store grupper.
Den andre menigheten er St. Hallvard kirken. Den hadde i 2010 ca. 11700 medlemmer. 57% av
medlemmene er av utenlandsk opprinnelse. Av medlemsmassen er det grupper på blant annet: 1280
polske; 1430 filippinske; 440 tamilske og flere andre store grupper.
Den katolske kirke har store utfordringer med plassen pga. alle immigranter som ønsker å delta i deres
messer og samlinger. De regner selv med at de er langt flere som bruker deres kirker enn det som er
medlemmer. I Oslo regnes det at 8000-10000 går til messe minst en gang i måneden eller mer.
Hvordan vokser den katolske kirke?
Den katolske kirke er en global kirke og en enhetlig kirke med felles tradisjoner og liturgi osv. Folk fra
ulike nasjoner finnet gjenkjennelse og tilhørighet i kirken. Mange av de som kommer fra land der den
katolske kirke har står sterkt, finner sin plass både kulturelt og religiøst i den katolske kirke i Norge. Kirken
er åpen og inkluderende i sin natur og har mange aktiviteter av sosial karakter som retter seg mot de ulike
språkgrupper og nasjonaliteter. I Oslo er det tilrettelagt messer på mange språk og det ansettes prester og
andre arbeidere med minoritetsbakgrunn. De har organisert dette i en nasjonal sjelesorgstjeneste og har
også et stort diakonalt arbeid.
8
Den Norske Kirke og frikirkeligheten
(Ved Øivind Augland)
Den Norske Kirke
Den norske kirke og bedehusene har ca. 5600 aktive fordelt på 63 menigheter og forsamlinger Det utgjør
1% av befolkningen i Oslo. Gjennomsnittlige størrelse på den aktive kjerne i menighetene er på ca. 80
aktive.
I Akershus fylke er tallet på ca. 7300 aktive fordelt på 80 menigheter og forsamlinger. Dette utgjør ca
1,4% av befolkningen. Gjennomsnittlige størrelse på den aktive kjerne i menighetene er på ca. 95 aktive.
Frikirkelighet. (Øivind Augland)
Frikirkeligheten som består både av de som tilhører tradisjonelle frikirkelige kirkesamfunn og uavhengige
menigheter har ca. 5700 aktive fordelt på 47 menigheter i Oslo. Det utgjør 1% av befolkningen i Oslo.
Gjennomsnittlige størrelse på den aktive kjerne i menighetene er på ca. 120 aktive.
I Akershus fylke er tallet på ca. 3100 aktive fordelt på 57 menigheter. Dette utgjør ca 0,6 % av
befolkningen. Gjennomsnittlige størrelse på den aktive kjerne i menighetene er på ca. 54 aktive.
Menighetsplanting i Oslo:
Det er plantet 76 menigheter og forsamlinger i Oslo de siste 25 årene. Takten i menighetsplanting
er økende i hovedstaden. De menigheter som plantes er migrantmenigheter. Den norske kirke
har gjennom sitt samarbeid med Det Norsk Misjonsselskaps menighetsplantingsnettverk hatt flere
menighetsplantingsprosjekter i Oslo. Et av disse prosjektene er F2 i Fagerborg sogn. Menighetsplanting
innen frikirkeligheten har gått tilbake de siste 5-7 årene i Oslo. Det er plantet få frikirkelige menigheter i
Oslo de siste 5 årene.
Antall menigheter plantet i Oslo
9
Migrantmenighetene - Utfordringer og muligheter
Andre generasjon
Migrantmenighetene er her for å bli. I alle fall for første generasjon er de svært viktige. De skaper trygghet
og styrker identiteten i en ellers tøff migrant - eller flyktninge tilværelse.
Neste generasjon, det er mye barn og ungdom i disse menighetene, får en utfordrning i hva slags
menighet de vil velge. De er to kulturelle, kan norsk språk flytende, og det er svært viktig at disse ivaretas
på sine premisser. Vi trenger å samarbeide for å bevare neste generasjon. Her er Filadelfia Oslo et godt
eksempel. 2 generasjon innlemmes i deres søndagsskoler mens foreldregenerasjonen feirer gudstjeneste på
sitt morsmål.
Økonomiske utfordringer
Menighetene er rike på ressurser, på åndelig liv, sterke i bønn og misjon, har til sammen et enormt
mangfold i tradisjoner og uttrykksformer og er derfor til stor berikelse for kirke og samfunn. Men mange
sliter med en svak økonomi. Konsekvensen er at mange er pastor på sin fritid med de belastninger det
innebærer.
Møtelokaler
Den største utfordringen er kanskje mangel på tilfredsstillende møtelokaler. For små lokaler, noen ganger
for dårlige og ofte prisgitt de tidspunkt hvor lokalet er ledig. Dette er en felles utfordring som kirker og
kanskje offentlige myndigheter må ta mer på alvor! Hvem sitt ansvar er dette egentlig? De ”norske kirkene”
er uansett rike på ressurser i form av store og gode lokaler, en relativt god økonomi, vi har språket, kjenner
best samfunnssystemet og de norske ”kodene”.
Fellesarenaer og møteplasser
Vi må framelske flere fellesarenaer og møteplasser slik at vi kan utveksle mer liv og erfaring. Det er mange
måter og mange områder å samarbeide på. Vi har mye å tilføre hverandre og må møtes i gjensidig
anerkjennelse og respekt for hverandre. Til sammen er vi Kristi Kropp i Oslo by! Eksempler på samarbeid:
Deling av lokaler, flerkulturelle gudstjenester, og arrangementer, Bønn for Oslo, Fakkeltog for forfulgte
kristne, aksjoner for asylsøkere/papirløse, for konkrete krisesituasjoner i hjemland etc. Inkluderingen kan og
må skje på alle plan.
Unådde folkegrupper i vår nærhet
Det finnes bare 2 mindre menigheter bestående av pakistanere/indere med kristen etnisk bakgrunn. Blant
flyktninger fra Irak har vi også 2 menigheter, en kaldeisk og en assyrisk.
Somaliere er en stor gruppe i Oslo som har ingen kirke på deres språk. Det finnes heller ikke menigheter
som primært består av tyrkere, nord afrikanere eller albanere. Alle disse er i hovedsak muslimske
folkegrupper.
Ulike bydeler i Oslo
De fleste av menighetene vil ”aller helst være i sentrum” og de fleste samles også her. Men flere og flere
beveger seg utover i byen. Groruddalen, som er et FN i miniatyr, har nå ca 10 migrantmenigheter. Den
eritreisk koptisk menighet som i fjor høst flyttet fra Kampen til Kalbakken er et eksempel på en menighet som
går mot strømmen!
10
Vedlegg 1: Forklaringer til statistikk.
Metode og fremgangsmåte.
Mye av tallene og informasjonen fra de ulike menigheter, kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk har vi
fått direkte fra dem selv. Vi har gitt lister med de data fra vår database, så har representanter fra de ulike
sammenhengene fylt ut informasjon og tall for sin sammenheng. Dette gjør at vi tror kvaliteten i tallmaterialet
for undersøkelsen 2010 er svært bra. Noen menigheter og forsamlinger er det også gjort anslag på.
Dette har vi gjort etter de samme kriteriene som lå til grunn for undersøkelsen i 2004 Nedenfor er en
oversikt over hvordan data er innhentet.
Tallene for Den norske kirke er hentet fra Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste 2009 tall. I
undersøkelsen 2004 ble ca. 600 menigheter innenfor DNK (hvor av 466 gav svar) spurt om anslag på
hvor mange som var delaktig i lokalmenighetens gudstjenestefeiring minst 1 gang pr. mnd eller mer. Det
viste seg at antallet som ble gitt fra disse 466 menighetene innenfor DNK var ca 90% av tallet fra den
offisielle statistikken for gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse i DNK. På den måten ble antall aktive innen
for DNK i 2004 regnet ut i alle menighetene ut fra et anslag om at aktive medlemmer i DNK er ca 90%
av gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse ved vanlige gudstjenester innen DNK. Tallene for aktive i DNK er
regnet ut på samme måte for 2010 undersøkelsen.
For å få best mulig tall fra migrantmenigheter i Oslo har Rune Fiskestrand fra KIA arbeidet med å intervjue
og samle informasjon fra pastorer og ledere i disse menighetene. Dette er et arbeid som har vært betalt av
DAWN Norge og Norges Kristne Råd. Det har gitt oss mer oppdatert informasjon om immigrantmenigheter
i Oslo enn tidligere undersøkelser.
11
Oversikt over datainnsamling
Kirkesamfunn og menigheter
Den Norske Kirke
Den Norske Kirke / Det Norske Misjonsselskap
Apostolisk tro
Den Evangeliske Lutherske Frikirke
Det Evangeliske Lutherske Kirkesamfunn
De Frie Evangeliske Forsamlinger
Den Katolske Kirke
Det Norske Baptistsamfunn
Det Norske Misjonsforbund
Dolous nettverk
Evangelisk Luthersk Bekjennelseskirke
Etniske immigrantmenigheter
Frelsesarmeen
Foursquare
Hope
Internasjonalt Apostolisk Nettverk
Indremisjonsforbundet
Kristent Fellesskap
Kvekerne
Livets Senter
Metodistkirken i Norge
Norsk Luthersk Misjonssamband
Normisjon
Oslo Kristne Senter nettverk
Ortodokse kirke
Pinsebevegelsen
Pioner nettverk
Syvendedags Adventister i Norge
Strandebarm Prosti
Uavhengige Menigheter
Vinyard Norge
12
Metode
NSD, undersøkelse og anslag
Vidar Mæland Bakke
anslag
Unni Westli /anslag
Arvid Ludvigsen /anslag
Bjørn S. Olsen
Anslag/Undersøkelse
Bente Sandtorp
Torben Josvik
Reidar Paulsen
Anslag
Undersøkelse / anslag
Ågot Meinert
Sekretær, Feltavdelingen
John Henry Nøsen
Undersøkelse / anslag
Undersøkelse / anslag
Aud Karin Kjølvik
Terje Dahle
Anslag
Anslag
Vidar Bjerkseth
Morten Egeland
Undersøkelse med spørreskjema
Thomas Åleskjær
Anslag
Undersøkelse / anslag
Geir Haraldseid
Harald Giesebrecht
Anslag
Undersøkelse/ anslag
Ole Petter Erlandsen
Discipling A Whole Nation
DAWN Norge er:
Et tjenende nettverk av mennesker som erkjenner at når vi står sammen som Kristi kropp har vi mulighet til
å se nasjonen fylt med levende celler, grupper og menigheter av troende, inn i alle geografiske områder,
etniske og kulturelle grupper i nasjonen. Vi arbeider side ved side med leder og menighetsplantere fra ulike
kirkesamfunn og organisasjoner. Vi ønsker å skape møteplasser for gjensidig læring, gi visjon og trening for
å fullføre oppdraget.
DAWN Norge visjon:
Å se at hele Kristi kropp mobiliseres for å nå hele nasjonen gjennom heldekkende menighetsplanting.
DAWN`s viktigste rolle:
Være visjonsbærer for menighetsplanting og multiplisering av fellesskap gjennom å:
»» Bygge nettverk og skape møteplasser regionalt og nasjonalt
»» Være en læringsplattform som får frem historiene om det Gud gjør i Norge og utover
»» Utruste og hjelp plantere og plantningsteam i Norge og utover.
»» Gjøre undersøkelser som viser bilde av høstmarkene og høstfolket
»» Mobilisere til bønn
Et verktøy for trening av menighetsplantere og plantningsteam.
13