Tonstad - Hjelp til Roykeavvenning 2012

Download Report

Transcript Tonstad - Hjelp til Roykeavvenning 2012

Hvordan gi effektiv
hjelp
til roykeavvenning
Serena Tonstad, overlege
OUS
22.11.12
Mest effektiv leveranse av nikotin
Røyking og type 2 diabetes
Relativ risiko
1.7
1.7
N=1.2 million
1.6
1.6
1.5
1.5
1.4
1.4
1.3
1.3
1.2
1.2
1.1
1.1
1.0
1.0
0
Tidligere
røyker
*<20 sigaretter/dag
†≥ 20 sigaretter/dag
Lett
røyker *
Storrøyker †
0
Røyker
BMI <25kg/m2
Røyker
BMI ≥25kg/m2
Willi C, et al. JAMA 2007;298:2654–64
Sammenheng mellom antall
sigaretter/dag og CHD
Relativ risiko for CHD
2.0
1.5
Annenhånds røyk
1.3
Null eksponering
1.0
0
5
10
15
20
25
30
Number of cigarettes per day
Law M et al. Pro Card Dis 2003;46:31-8.
Odds Ratio (95% CI)*
Smoking: Increased risk of acute
nonfatal myocardial infarction
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Age <40 y
Age 40-49 y
Nonsmokers
Age 50-59 y
Ex-smokers
Age 60-69 y
1-19 cigarettes
Age >70 y
20
20
cigarettes
cigarettes
Teo KK et al. Lancet 2006; 368:647-658.
Impact of smoking cessation on
cardiovascular risk reduction
Blood
pressure
control
• Estimation of annual
reduction of mortality
related to coronary
artery disease
according to different
primary prevention
strategies in England
and Wales between
1981 and 2000
Blood
cholesterol
reduction
Smoking
cessation
0
5000
10000
15000
20000
20000
Number of annual CHD-related
deaths avoided or postponed
Curr Opin Cardiol 25:469–477
Effekten av røykeslutt på blodplater
A - Quit smoking for 28 days. B - Resumed smoking after quitting for 14 days.
ADP=adenosine diphosphate. ADP is a platelet aggregation agonist.
Morita et al. J Am Coll Cardiol. 2005;45:589-594.
Avhengighetensmakt
Bare ~2–3%
lykkes i å
slutte årlig
Alle røykere
100%
Ønsker å slutte
~70%
Prøver å slutte
~30%
Effekten av røyking på det
mesolimbiske system
Benowitz N. N Engl J Med 2010;362:2295-2303
Nervecelle reseptorer for nikotin
N
Nikotin
N
N
N
N
N
N
N
N
N
N
Reseptor
enheter
4
4
N
N
N
4
N
N
Cellemembran
Nikotinske acetylkolinreseptorer
Åpning
av
kanaler
N
4
N
Nikotin reseptor aktivitet
Start av røyking
= aktivert
= sensitiv
= ikke sensitiv
Nikotin reseptor aktivitet
Oppregulering ved røyking
= aktivert
= sensitiv
= ikke sensitiv
Nikotin reseptor aktivitet
Røykeslutt
= aktivert
= sensitiv
= ikke sensitiv
Organ
Tobakkavhengighet
passer til en
sykdomsmodell
hos mange
pasienter
ÅRSAK
Forstyrrelse*
Abstinens
*Forstyrrlese i hjernens belønningssystem
Medikamentell behandling
Antidepressiva
Nikotinerstatning
• Korttidsvirkende
– Tyggegummi
– Inhalator
– Sugetabletter
• Bupropion SR
• Nortriptylin
– (ikke godkjent)
– Sublingvaltabletter
• Langtidsvirkende
– Plaster
Vareniklin
Første medikament som ikke inneholder nikotin og
utviklet spesifikkt for røykeavvenning
US Public Health Service
Meta-analysis (2008)
6-måneders sluttrater sammenliknet med placebo
Medication
Estimated odds ratio
(95% CI)
Est. abstinence rate
(95% CI)
1.0
13.8
Varenicline (2 mg/day)
3.1 (2.5–3.8)
33.2 (28.9–37.8)
Nicotine nasal spray
2.3 (1.7–3.0)
26.7 (21.5–32.7)
Nicotine inhaler
2.1 (1.5–2.9)
24.8 (19.1–31.6)
Bupropion SR
2.0 (1.8–2.2)
24.2 (22.2–26.4)
Nicotine patch (6–14 weeks)
1.9 (1.7–2.2)
23.4 (21.3–25.8)
Nicotine gum (6–14 weeks)
1.5 (1.2–1.7)
19.0 (16.5–21.9)
Placebo
Fiore MC, et al. Clinical Practice Guideline. Treating Tobacco Use and
Dependence: 2008 Update. USDHHS. PHS. Rockville, MD. 2008.
Binding av vareniklin til nikotinreseptor
H
N
H
N
N
Nikotin
V
V
N
N
N
V
V
b2
b2
V
N
N
b2 b2
N
V
V
N
N
N
4
4
4
N
Vareniklin
N
N
Cell
membrane
N
N
V
V
N
Receptor
Subunits
N
4
Resultater av vareniklin vs placebo
hos pasienter med HKS
Continuous abstinence (%)
OR: 6.11
(95% CI: 4.18–8.93)
P<0.0001
50
47.0
Varenicline (n=355)
Placebo (n=359)
OR: 3.92
(95% CI: 2.55–6.03)
P<0.0001
40
28.2
30
OR: 3.14
(95% CI: 1.93–5.11)
P<0.0001
19.2
20
13.9
9.5
10
7.2
0
Weeks 9–12
(Primary
endpoint)
Weeks 9–24
Weeks 9–52
(Key secondary
endpoint)
Rigotti NA et al. Circulation; 121: 221-9.
Røykeavvennings ABC
A. Røyker du?
B. Hva synes du om din røyking?
C. Jeg kan hjelpe deg å slutte
Ask and Act
www.aafp.com
Effekten av minimal intervensjon på
røykeslutt
Mottillo S et al. Eur Heart J 2009;30:718-730
Endringens stige
Aksjonerer
10
9
8
Begynner å tenke på å
endre røykevaner
7
6
5
Tenker på å slutte men ikke
helt klar
4
3
2
Tenker på at en dag må jeg
slutte
1
0
Ingen tanker om å slutte
Biener et al. Health Psychology 1991; 10: 360-5.
Behandling i klinikken
Avtale strategien
Visitt (Dag 2 or 3)
Telefonsamtale
Visitt eller
telefonsamtale
Oppfølgingsvisitt
Visitt eller
telefonsamtale
1
2
3
4
5
6
7
8
Antall uker siden første besøk
9
10
11
12
Redskaper - kalendar
Nov 2011
Su
M
Tu
1
W
Th
F
Sa
2
3
4
5
9
10
11
12
6
7
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
8
Des 2011
Begynner å få
virksomme
blodverdier
Su
Kanskje ikke
merker noe?
M
Tu
W
Th
F
Sa
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
F
Sa
Jan 2012
Su
Sluttdato
Planlegg
oppfølging
M
Tu
W
Th
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
15
15
16
17
18
20
20
21
22
23
24
25
26
29
30
27
28
Siste
behandlingsdag, 12 uker
senere
Adferdsendring i praksis
 Gjenkjenne faresituasjoner – tristhet, sinne, tretthet,
stress, alkohol
 Utvikle evnen til å forutsi, unngå, distrahere, redusere
stress
 Gi informasjon om sug, abstinens, reseptorer
www.ahrq.gov
Adferdsendring i praksis
 Det er lettere å planlegge å gjore noe enn IKKE å gjøre
noe (f eks ikke røyke)
 Planlegg hva man vil gjoere istedenfor
 Utvikle nye assosiasjoner
– Samme situasjon, ny adferd
• Når jeg stresser, ringer jeg en venn
– Bytt med adferd som møter samme behov og er
belønnende
• Når jeg ringer en venn, stresser jeg ned og det fører
til hyggelig sosialt samvær
O´Connor KP & Stravynski A. Behav Res Ther. 1982; 20:279-88.
Reduser kaffe
Hva med lette sigaretter?
Ventilasjonshull
RCP Tobacco Advisory Group PowerPoint Files. Available at: www.rcplondon.ac.uk/pubs/books/tag/index.asp.
Hvor mye overvekt tilsvarer risiko
ved røyking?
 Økning i BMI på15.9 enheter
hos menn og15.8 enheter hos
kvinner tilsvarer risiko ved å
røyke 10 sigaretter/dag
 Gjennomsnittlig vektøkning er
2-5 kg
Smoking, body weight, and CHD mortality in diverse
populations. Preventive Medicine 2004; 38: 834-40.
Og hva med
snus?