Transcript Se presentasjonen til Live Fyrand her - PIO

Sosialt nettverk – nettverksmøter
PIO -senteret
Live Fyrand
Professor - Dr. philos
Institutt for sosialt arbeid og familieterapi
6. september 2012
Familie
”Hun var enke og hadde ingen søsken. Hadde en ugift
datter på 50 år. Hver gang jeg var på aldershjemmet
traff jeg henne. Hun trente med gåstolen og var alltid
i godt humør. Hun hadde livsgnist i sine 90 år. En dag
var plutselig forandringen der . Hun fortalte:
”Datteren min har fått seg ny kjæreste og skal flytte
til en annen kant av landet. Nå har jeg ingenting å
leve for!” Etter noen dager ble hun sengeliggende og
etter 14 dager døde hun” (fortalt av en tidl. fylkes
lege)
” Spørsmålet er ikke
– som for Hamlet –
å være eller ikke være,
men å tilhøre eller ikke tilhøre”
(Marcel Proust i ”In Search of Lost Time”)
Begreper -
(NB: Mine definisjoner) - forskningstradisjoner
• Sosialt nettverk= nøytralt begrep, analyserer kvantitet;
uformelle relasjoner – interaksjon – samhandling (familie,
venner, kollegaer etc.)
• Sosial støtte = funksjonelle kriterier for å analysere
innholdet i interaksjonen/samhandlingen
(praktisk/følelsesmessig/sosialt samvær etc. )
• Sosial kapital= ”opparbeidet” sosial støtte hos personer
som ego har vært ytende i forhold til (support-bank)
• Sosial integrasjon= samboende/alene; forenings –
aktivitet, antall familie og venner som er viktige: NB: sosiale
arenaer; USA: Aktiv i kirkesamfunn
Nettverk og helse
Kvaliteten i nettverket (især emosjonell
støtte) har en positiv innvirkning på :
• immun-systemet
• neuro-endokrine system
• cardio-vaskulære system
(Seeman, 1996; Cohen, 2004)
og på:
• mental helse (Cohen, 2004, Fyrand et al. 1997,
Fyrand, 2011)
Konsistente empiriske funn
vedrørende sammenhengen
mellom isolasjon og mortalitet,
mental helse og post myocard
infarkt prognose
(Berkman, 1995; Seeman, 1996; Cohen, 2004)
Negative konsekvenser av sosiale
relasjoner
• Negativ interaksjon : Øket opplevelse av
ensomhet og depresjon (Rook,1984,2001)
• Relasjonsstress i forhold til de nærmeste:
Redusert immunforsvar (Cohen, 2004)
Ensomhet
* Uansett alder og kjønn er alene boende mer
ensomme enn gjennomsnittet av befolkningen
* Innvandrere er mer ensomme enn nordmenn
* Middelaldrende og eldre alene boende er mest
utsatt for ensomhet
* Flere samlivsbrudd og flere alene boende årsak
til dette (Sosialt utsyn, 2000)
Psykisk helse
karakteristika sosialt nettverk
(Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007)
1. Symptomfrie personer
•
•
•
•
•
•
Størrelse: 25 - 30 personer
Sammensetning: Alle m/5-6 personer i hver undergruppe
Hyppighet: Stor
Gjensidighet: Stor
Innhold: Variert – støttende og hjelpende
Tetthet: Relativ stor grad av tetthet
Psykisk helse
karakteristika sosialt nettverk
(Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007)
2. Personer med nevrotiske trekk inkl. depressive
• Størrelse: ca.15 personer
• Sammensetning: I hovedsak familie- færre kontakter innen de andre
undergruppene (venner, kollegaer, naboer etc.). Denne gruppen regner
også med døde personer og husdyr
• Gjensidighet: Liten
• Innhold: Mindre enn hos symptomfrie. Mye konflikter, nettverket er kilde
til stress
• Tetthet: Veldig høy i familiesystemet, løst mellom de andre gruppene
Psykisk helse
karakteristika sosialt nettverk
(Fyrand, 1994, Bø & Schiefloe, 2007)
3. Personer med psykotisk lidelse inkl. schizofrene
• Størrelse: ca.7 personer
• Sammensetning: I hovedsak familie og slekt. ”Fanget” inne i et lukket
familiesystem uten korreksjoner utenfra
• Gjensidighet: Sjelden
• Innhold: Mindre enn hos symptomfrie. Mye konflikter, nettverket er en
meget stor kilde til stress som skaper problemer i stedet for å løse dem
• Tetthet: ”Alle kjenner alle” – svært høy tetthet –meget stor sosial kontroll
• Nettverksmedlemmenes egne nettverk er ofte små
Carolyn Attneave – 1973 - 1984
”Målet for meg var å etablere fornuftige relasjoner mellom
mennesker som kunne stimulere hverandre og oppnå størst
mulig gjensidig utvikling….I hvert enkelt tilfelle begynte jeg å
søke meg fram til den rytmen som preget en allerede
eksisterende gruppe og til de naturlige, sosiale og
overnaturlige kraftkildene som var tilgjengelige – og å sette de
terapeutiske tiltakene mine i forhold til dem i stedet for å
isolere de enkelte menneskene fra disse støttemekanismene
som de var en del av” (Speck og Attneave, 1973:23)
Per Vaglum (1973):
”De to viktigste former for
behandling rettet mot pasientens reelle
relasjonsforhold, er nettverksterapi og familieterapi i
vid betydning” (den psykiatriske pasient)
Nettverks nivå
• Utvidet personlig nettverk (de personer som
har kjent tidligere og som vi kjenner nå. Kan
være flere hundre personer)
• Tilgjengelig personlig nettverk (de viktige
menneskene våre: 20-40 (?))
• Effektivt personlig nettverk (de personer som
mobiliseres når trenger hjelp/støtte: 1-6 (?))
Utvidet
nettverk
Tilgjengelig
nettverk
Effektivt
nettverk
Når oppsøker vi hvem når vi får
problemer i livene våre??
Når nettverket ?
Når profesjonelle hjelpere?
Tidslinje – hvem som hjelper når
Tidlig handlingssystem
Krisehandlingsy
stem
Problemløsning
systemet
Nettverksorientert arbeid bygger
på den forutsetning at det finnes
TRE
kompetansesystemer
Bruker
Profesjonelle
Nettverket
Profesjonelle
• Vitenskapsbasert kunnskap og ekspertise
• Erfaringsbasert kunnskap og ekspertise basert
på samarbeid med brukere
• Den profesjonelles egen livserfaring,
personlige ressurser og evner til å ”bruke seg
selv” i møte med andre mennesker
Det tradisjonelle og komplementære rolle par
• Den profesjonelle er eksperten
• Den formelle rollen er knyttet til den profesjonelles ekspertise
(makt?)
• Den profesjonelle gir hjelp på bakgrunn av sin ekspertise
• Rollen vedlikeholdes fordi ekspertisen etterspørres
• Får betaling for dette
Bruker – klient - pasient
• Erfarings kompetanse
(grunnlaget for
selvhjelpsgrupper)
• Sin egen ”forsker” på egen situasjon og eget
problem (kronisk syke)
• Ekspert på seg selv
• Kunnskap
Det tradisjonelle og komplementære rolle par (forts.)
• Den hjelpsøkende går inn i rollen som mottaende av
ekspertens ekspertise
• Den hjelpsøkende har behov for hjelp – er avhengig av
ekspertens hjelp (avmakt situasjon?)
• Det er eksperten som kan og vet hvordan problemet(er) kan
løses
• Brukerens kunnskap og erfaringskompetanse reduseres
Det tradisjonelle rolle par er den
profesjonelle hjelper og den hjelpsøkende
bruker/klient
Den tredje og utradisjonelle rollen er
nettverksmedlemmers deltagelse i
samarbeidsprosessen mellom profesjonell
og bruker
Det sosiale nettverket
• Kjennskap og kunnskap om brukeren
• Deltagere i tidlig handlings system
• Kjennskap til bruker – pasient: Kunnskap om problemet og
den aktuelle situasjonen –– mulige årsaker/bakgrunn for
utvikling av den vanskelige situasjonen
• Kunnskap om brukers personlighetstype og mestring av
vanskelige situasjoner i livet
• Ressurser - ulike typer som indirekte eller direkte kan
mobiliseres
De tre kompetanse systemene
• utfyller hverandre
• kan ikke erstatte hverandre
• aktiviseres på ulike tidspunkt i en
problemutviklingsprosess
De tre kompetanse systemene
KAN mobiliseres for samarbeid i forhold til
• problem definering,
• problem forebygging
og
• problemløsning
”Den gradvise utviklingen av interessen
for sosiale systemer representerer trinn
i utviklingen av intervensjonsmetoder/
modeller som begynner med ”en-til-en”
-psykoterapi, videreutvikles via gruppeog familieterapi til den kliniske
anvendelsen av det sosiale nettverk”
(Pattison, 1973)
Indirekte nettverks-intervensjon
Kartlegging av:
• Pasientens relasjoner – lage en ”relasjons-diagnose” av det
aktuelle sosiale nettverket i samarbeid med brukeren/pasienten
(eventuelt både aktuelt, ønsket og historisk nettverkskart)
• Pasientens sosiale kompetanse
• Pasientens interesser og hobbyer
• Pasientens aktuelle eller framtidige sosiale aktivitetsarena (er)
Direkte nettverksintervensjon:
Samhandling mellom de tre kompetanse-systemene!
Brukeren og profesjonelle samarbeider direkte
med brukerens sentrale og relevante sosiale
relasjoner
Ulike former for nettverksmøter
Nettverksmøter bygger på tre prinsipper
(Speck and Attenave,1973)
• All atferd gir mening når man ser og opplever en
person`s situasjon gjennom hans øyne og gjennom
hans opplevelse av situasjonen
• At mennesker generelt ikke bare kan, men også
ønsker og vil hjelpe hverandre når det er behov for
dette
• At enhver hjelp, for å være nyttig, må være del av
den hjelptrengende personen`s sosiale kontekst
Når anvendes nettverksmøter ?
• I utredningsfasen: Problem- og ressurs definering – utarbeidelse av
tiltaksplan(er)
• I forhold til ulike typer problem situasjoner og innen ulike fagområder
• Når det oppstår kriser (større og mindre) som hører hjemme innen for
eksempel psykiatrien, barnevernet, rusomsorgen, kronisk syke,
funksjonshemmede
• For å øke mestringen av en fastlåst og problemvedlikeholdende situasjon,
for eksempel for pasienter med kronisk sykdom eller andre med andre
kroniske problemsituasjoner
• Som forebyggende tiltak ved for eksempel forberedelse til mulige
problemskapende overgangs-situasjoner i livet, (eks. utskrivning av et
familiemedlem fra psykiatrisk sykehus, forut for en skilsmisse) for å
redusere uønskede konsekvenser
”Rheumatoid Arthritis, Social Networks
and Social Support:
A cross-sectional survey of female
patients with rheuamtoid arthritis and a
controlled trial of a social network
intervention”
Live Fyrand
Institute of Behavioral Science, Faculty of Medicine,
University of Oslo
2003.
Kroniske pasienters` sosiale nettverk
Kronikeren i fare for å utvikle ”et
sosialt handicap”
(Fyrand et al., 2000,2001,2002, 2003; Evers et al., 1998; Wortman & Conway, 1985)
Hadde nettverksintervensjonen noen effekt?
Hva fant vi?
Resultater for alle pasientene i nettverksintervensjons gruppen:
1. Noe større sosialt nettverk - fra baseline til 10 mndr. (T2)
2. Øket grad av emosjonell støtte fra baseline
til 10 mndr. (T2)
3. Redusert sosial dysfunksjon - fra baseline til 18 mndr. (T3)
Enslige pasienter størst effekt:
- Større sosialt nettverk – fra baseline til 18 mndr. (T3)
- Redusert sosial dysfunksjon – fra baseline til 18 mndr. (T3)
- Forbedret selvvurdert generell helsetilstand – fra baseline til
mndr. (T3)
18
De ti ”relasjons-bud”
(Fyrand, 2005)
1. Du har ansvaret selv – ikke sitt og vent at andre skal
ta det for deg – ta selv ”bli kjent” initiativ
2. Du kan event. be om tips og hjelp på hvordan du
skal gjøre dette fra en utvalgt ”sosial rollemodell”
3. Du skal finne en fruktbar balanse mellom
”alenehet” og sosialt samvær
4. Dersom du har mistet kontakten med noen på din
livsvei som var viktige for deg skal du gjenoppta
kontakten – det skaper glede for begge parter
De ti relasjons-bud (forts.) (Fyrand,2005)
5. Du skal huske på ”gjensidighets loven” i alle relasjoner
6. Du skal bygge opp sosial kapital i dine relasjoner
7. Du skal være bevisst på at du har en balanse i dine sosiale samvær: Med hvem og
hvor mye ( familie, venner, kollegaer, naboer og andre)?
8. Du skal utvikle dine interesser og hobbyer
9.Du skal utvikle og vedlikeholde din sosiale kompetanse – sine sosiale ferdigheter kommunikasjon
10. Du skal huske på betydningen av sosiale møteplasser (familie/slekt, arbeid,
lokalsamfunn, fritidsaktiviteter)
”It`s not what you know
but who you know”
eller
”It is both what you know and
who you know”