Transcript Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet

Kalkulasjonsrente og skatt
i petroleumsvirksomhet
ved
Professor Diderik Lund
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
og forskningssenteret Oslo Fiscal Studies
Innledning for OED 21.08.13
Dagens temaer
• Min artikkel, akseptert i Samfunnsøkonomen
– Endret petroskatt i Prop 150 LS (2012–2013)
– Kontrovers Osmundsen & Johnsen vs Finansdept
• Deres artikkel, Samfunnsøkonomen nr. 5/13
– Finansdepts metode velkjent og velbegrunnet
– Også mulig å benytte uniform kalk.rente for netto
kontantstrøm, men må justere for aktuell risiko
– Riktig kalk.rente blir i så fall lavere enn 9 prosent
– Selv ved 9% nom. rente er fradrag for sjenerøse
• Litt omkring debatten om dette 2000–2013
• Forbehold: Vil ikke gå inn på mulige grunner til at
staten kan ønske å påvirke selskapenes
beslutninger i en spesiell retning
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
2
Om å bruke enkle kokebokoppskrifter
• Ekern og Bøhren i Sosialøkonomen 1986:
Praktikere vil nok ønske seg lettfattelige standardmetoder hvor det er enkelt å finne estimater på
størrelser som skal plugges inn i modellene. Den som
måtte ha slike overdrevne forhåpninger vil bli sørgelig
skuffet. Lønnsomhetsanalyse er både en kunst og en
vitenskap, hvor en ikke slavisk og problemfritt kan følge
kokebokoppskrifter.
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
3
Endret petroleumsskatt
• Reduksjon i friinntekt ved særskattberegning
– Endret fra 7,5% til 5,5% av investeringene i 4 år
– Motivasjon: Unngå overinvestering
– Begrunnelse:
• Etter gamle regler var nåverdien av skatteverdien av
samlede fradrag 91% etter Finansdepts regnemåte, med
1,8% nominell kalk.rente etter skatt
• Høyere enn marginal skattesats på inntekt 78%
• Medfører at et prosjekt (eller et delprosjekt) kan være
ulønnsomt før skatt, lønnsomt etter
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
4
Kritikk av Finansdepartementet
• Osmundsen og Johnsen hevder bl.a.
– Framtidige fradrag mye mindre verdt enn 91%
– Finansdept bruker metode, delkontantstrømdiskontering,
som er ukjent for oljeselskapene
– Finansdept bruker metoden feil, fordi resten av
kontantstrømmen blir mer usikker hvis en trekker ut en del
som er (bortimot helt) sikker
– Framtidige skattefradrag kan aldri bli helt sikre
• Jeg er enig i det siste, ikke i øvrige punkter
• For øvrig viser tabell 2 hos kritikerne at selv med
deres metode er fradragene for sjenerøse
– Med 9% nominell kalkulasjonsrente etter skatt vil et prosjekt
som er ulønnsomt før skatt, bli lønnsomt etter skatt
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
5
Tabell 2 hos kritikerne
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
6
To alternative metoder
• Risikojustert «uniform» kalkulasjonsrente for
årlige forventede netto kontantstrømmer
– Må finne en risikojustering som er tilpasset den
aktuelle risikoen
• Oppdeling av kontantstrømmen i deler, der
noen av disse har kjent risiko, f.eks. null
– Kan være en forenkling i noen tilfeller, f.eks.
• hvis en bare trenger nåverdi av en del-strøm
• hvis sammensetningen av delene er ulik
sammensetningen i prosjekter en kjenner fra før
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
7
Konsistens mellom de to metodene
• En uniform kalkulasjonsrente må omfatte en
risikojustering som bygger på risikoen i det aktuelle
prosjektet; derved blir de to metodene konsistente
• Skattesystemet påvirker risikoen til kontantstrømmen
etter skatt (gjelder ikke for en ren kontantstrømskatt)
– Med «marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt med
nettoverdi lik null
– Høyere skattesats betyr at en større del av framtidige
kontantstrømmer til et marginalt prosjekt utgjøres av
framtidige skattefradrag
– Disse har relativt lav risiko, særlig i norsk petroleumsskatt
– Høyere skattesats betyr derfor lavere risiko etter skatt
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
8
Modell for risikojustert kalkulasjonsrente
• I denne artikkelen: Sterkt forenklet modell
– Bare en framtidig periode, tid 1
– Kontantstrøm før skatt ved tid 1 er pris*mengde, 𝑃𝑄
– Ser bort fra driftskostnader, lånefinansiering, inflasjon
• Henviser i artikkelen til utvidelser, mer realisme
• Risikojustering bygger på Kapitalverdimodellen
𝐸 𝑟𝑖 = 𝑟 + 𝛽𝑖 𝐸 𝑟𝑚 − 𝑟 , der 𝛽𝑖 ≡ cov(𝑟𝑖 , 𝑟𝑚 )/var 𝑟𝑚 , med
verdsettingsfunksjon 𝑉 𝑋 =
𝐸 𝑋 −𝜆cov(𝑋,𝑟𝑚 )
,
1+𝑟
der 𝜆 =
𝐸 𝑟𝑚 −𝑟
var 𝑟𝑚
• For en framtidig kontantstrøm 𝑋 er 𝛽 definert som
cov(𝑋/𝑉(𝑋), 𝑟𝑚 )
𝛽𝑋 =
var(𝑟𝑚 )
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
9
Risikojustering når skattesystemet gir
fradrag for avskrivning, friinntekt, el.likn.
• Investering 𝐼 ved tid 0 gir fradrag 𝑐𝐼 ved tid 1, 𝑐 konst
• Skattesatsen er 𝜏, og kontantstrøm etter skatt ved tid
1 er 𝑋𝐸 = 𝑃𝑄 − 𝜏(𝑃𝑄 − 𝑐𝐼) = 𝑃𝑄 1 − 𝜏 + 𝜏𝑐𝐼
• Usikkerhet om verdi av framtidig skattefradrag
Normal forretningsrisiko, 𝑃𝑄 − 𝑐𝐼 kan bli negativ
Politisk risiko, skattesystemet kan bli endret
Forretningsrisikoen er analysert i Lund (2000, 2002, 2013)
Betydning av denne er redusert i norsk petroleumsskatt
pga. underskuddsframføring med rente, evt. utbetaling
– Ser nå bort fra denne, men åpner for politisk risiko, 𝑐 usikker
–
–
–
–
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
10
Skattejustert beta, avtakende i skattesats
• Kontantstrømmen 𝑃𝑄 1 − 𝜏 + 𝜏𝑐𝐼 ved tid 1 har to
usikre elementer, 𝑃 og 𝑐, med betaverdier 𝛽𝑃 , 𝛽𝑐 og
verdsetting 𝑉 𝑃 , 𝑉(𝑐)
• Viser at relevant betaverdi for beslutninger er betaen
for et marginalt prosjekt, som er et veid gj.snitt
𝛽𝐸 = 1 − 𝜏𝑉 𝑐 𝛽𝑃 + 𝜏𝑉 𝑐 𝛽𝑐
• Finansdept hevder 𝛽𝑐 = 0 & 𝑉 𝑐 = 1, ⇒ 𝛽𝐸 = (1 − 𝜏)𝛽𝑃
• Om vi i stedet antar en viss usikkerhet omkring
framtidige skattefradrag, f.eks. 𝛽𝑐 = 0,2; 𝑉 𝑐 = 0,75,
og antar 𝛽𝑃 > 𝛽𝑐 , f.eks. 𝛽𝑃 = 0,9, så blir 𝛽𝐸
avtakende i skattesatsen, eks. 𝛽𝐸 = 0,49 for 𝜏 = 0,78
• Merk: Bare systematisk (kovarians-)risiko inngår i 𝛽𝑐
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
11
Noen konklusjoner fra modellen
• I en enkel modell er det mulig å finne beta som et veid
gjennomsnitt, som avtar med økende skattesats 𝜏
• Det er dermed ikke i samsvar med økonomisk teori hvis
oljeselskapene bruker samme krav til forventet
avkastning etter skatt under ulike skattesystem med ulike
skattesatser, fradrag, framføringsregler m.m.
• Enten man bruker en riktig uniform kalkulasjonsrente eller
delkontantstrømdiskontering, vil framtidige skattefradrag
ha en høyere verdi enn det som følger av en høy
kalkulasjonsrente (som ville være korrekt under lav skatt)
• Hvis man bruker delkontantstrømdiskontering, er det ikke
riktig at 𝑃𝑄(1 − 𝜏) blir mer risikabel fordi om 𝜏𝑐𝐼 blir
mindre risikabel (f.eks. når myndighetene lover refusjon)
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
12
Tidligere studier
• Jeg er uenig med kritikerne i at metoden er ukjent,
ubrukelig, eller forkastet
• Metoden, der framtidige skattefradrag betraktes som
mindre usikre enn øvrig framtidig kontantstrøm,er
kjent fra ulike deler av faglitteraturen
– Offentlig økonomi: Fane (1987), Bond og Devereux (1987),
Lund (2000, 2002), Sørensen (2005), Mirrlees (2010), IMF
(2012)
– Finansiell økonomi: Lessard (1979), Galai (1998), se også
Hillier mfl. (2008)
– Petroleumsinvesteringsteori: Jacoby og Laughton (1992)
• Sistnevnte hadde bl.a. resultatet om at risiko for
netto kontantstrøm avtar med økende skattesats
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
13
Jacoby og Laughton, «Project evaluation: A practical
asset pricing method,» Energy Journal, 1992
• Undersøker effekt av skatt på lønnsomhet av oljeprosjekter
• Mer realistisk og komplisert modell enn det som er gjennomgått
ovenfor; flere perioder; driftskostnader
• Metoden kan brukes med ulike antakelser om oljeprisprosesser
• Uniform kalkulasjonsrente kalles Equivalent Constant Discount
Rate, og de finner:
• «The effect of the tax system on the ECDR is striking. The
current real ECDRs are lower after-tax than pre-tax,
• indicating that the tax payments are more risky than the pre-tax
cash flows»
• som betyr at risikotillegget i en uniform kalkulasjonsrente for
kontantstrøm etter skatt må være lavere enn før skatt
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
14
To sitater
…it is useful to separate depreciation tax shields…from operating cash
flows… Technically, the depreciation tax shields are subject only to the
risk that the firm cannot make use of them. This may be serious in certain
cases, but in general if the firm cannot take the deductions directly, it can
carry them forward or backward in time or, in the ultimate case, transfer
them to another firm through merger. Roughly speaking, then, [the
discount rate for expected depreciation tax shields] will involve only a
small risk premium and can be approximated by the interest rate on the
firm’s debt in the currency in question. (Lessard 1979 p. 590)
The benchmark result on this issue is that if deferred tax benefits are
certain to be ultimately received by the taxpayer (including, if necessary,
as payments from the government), then carry forward of unrealized
benefits at a risk-free rate is in principle appropriate (Fane, 1987; Bond
and Devereux, 1995 and 2003). Where there is doubt as to the
government’s commitment to provide these benefits, risk-adjustment for
that possibility—which, importantly, does not mean adjusting for the
riskiness of companies’ own cash flows—is appropriate. (IMF 2012 p. 48)
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
15
Hvordan skattlegge selskapene?
• Gjenstår problem: Selskapene sier de regner annerledes
• Drøftet bl.a. av Summers (1987)
– klar på at skattefradrag for avskrivninger er lavrisiko
– anbefaler ikke å skreddersy skattesystemet etter selskapenes
virkelighetsbeskrivelse
– men anbefaler økt vekt på tidlige fradrag, som vil ha høy verdi selv om man
benytter høy kalkulasjonsrente
• Prinsipielt vanskelig å belønne selskaper for utdaterte metoder
• Må vente at selskapene etter hvert oppdaterer seg
– Interesse blant selskapene for realopsjonsteori, som ikke er konsistent
med en uniform kalkulasjonsrente for alle prosjekter (Hillier mfl. 2008)
• Inntil alle selskaper oppdaterer seg kan vi
– risikere at noen prosjekter forkastes pga. utdatert metode, selv om de ville
være samfunnsøkonomisk lønnsomme
– kanskje oppleve at andre selskaper med oppdaterte metoder kan overta
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
16
Debatten siden år 2000
• Forslagene i NOU (2000:18) var basert på samme
metode som nå er omdiskutert; presentert i vedl. 1
• Kritikk fra Osmundsen (2002) omtrent som nå
– Implementeringsproblemer hos selskapene for nye metoder
• Men mer strid om andre spørsmål
– Materialitet, skattekonkurranse
• Mine egne resultater er publisert
– i International Tax and Public Finance, 2002, om effekten av
skatt på avkastningskrav etter skatt, generelt (ikke petro)
– i Energy Journal, 2002, om skattereformforslag i Norge og
Danmark for petroleum, spesielt om forsøk på å nærme seg
nøytrale skattesystemer ved å gi underskuddsframføring
med rente, og refusjon ved opphør for ubenyttede fradrag
21. august 2013
Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
17