Transcript skolens skoleutvikling – Ingen er bare det du ser, presentasjon

Ingen er bare det du ser
Om skolens endringsarbeid, erfaringer og hvilke teorier
det er basert på.
Børre Krudtå
Hva har vi gjort?
Mest interessant er hvordan vi har gjort det, og hvorfor
vi har gjort det.
Mye av det vi har gjort, har de flest andre og gjort.
Er det forskningsbasert det vi har gjort?
Er hvordan og hvorfor vi har gjort som vi har gjort
forskningsbasert?
Hva har vi gjort siden 2011?
Utviklingen har tatt utgangspunkt i skolen verdiplattform
(tidligere pedagogisk plattform).
Forankring i et teorigrunnlag som gikk overens med
verdiplattformen.
Tiltak (handlingsplan) som hadde til hensikt at vi skulle nå
målene i ”TFM”.
Pga verdiplattformen og teorigrunnlaget, lagde de ansatte (ikke
ledelsen) egne lokale mål og hensikter for hvert enkelt tiltak.
I tillegg til faste evalueringer av tiltakene, har vi hatt stor nytte av å
bruke refleksjon som metode for å styrke bevisstheten hos den
enkelt og dermed også organisasjonen.
Restrukturert den pedagogiske virksomheten
Tverrfaglige team
Faglag på tvers i skolen og skolestedene
Tilpasset opplæring – (NyGiv svært viktig)
”Innspurten”
Deling
Et stadig og fast fokus over tid på det samme. Det man
fokuserer på blir man bedre på.
Prosessen har ført til at stort sett hele personalet
forener sine krefter
Vært nøye med å ”slutte opp” med gamle ting når vi
har startet med nye.
Men viktigst av alt
De ansattes holdning til læring og til ungdom
Historie 1
Det meste av våre endringer
Er nyanser og egentlig bare justeringer
Vi har stort sett de samme elevene, med det samme
karaktergrunnlaget
De samme ansatte
Så for å ”se” våre endringer, må man forstå hva som
ligger til grunn
Litt om teorigrunnlaget
Børre Nylehn:
Han beskriver to former for samarbeid:
Den byråkratiske formen. Planlagt og forutsigbar med mangel på
personlig involvering.
En alternativ form. Spontant samhandling og personlig involvering
med direkte samspill mellom deltakerne.
Dersom skolelederen velger en mer byråkratisk tilnærming til
utviklingsarbeidet, ligger det implisitt en forståelse og forutsetning
for lojalitet til forskrifter som er annerledes enn for profesjonelle
yrkesutøvere. Dersom skolelederen skal lykkes i å motivere for
skoleutvikling som er initiert utenfra, må han ta hensyn til hva
kunnskapsarbeidere motiveres av, og legge opp til en tilnærming
og prosess som preges av Nylehns alternative samarbeidsform
(ibid). Den byråkratiske vil ikke skape involvering og motivering
blant de lærerne.
Paulo Freire:
Paulo Freire sier at det er som beviste vesener at vi
mennesker er til (Freire 1974). Han erkjenner
viktigheten av å være bevist og til stede i
læringssituasjoner, og han går langt i å vekte dets
betydning for læring. Dette stemmer godt overens med
både Senge og Nonakas teorier som fordrer stor grad av
automene mennesker i en lærende organisasjon. Freire
har ikke spesielt fokusert på lærende organisasjoner,
men hans bidrag med ”frigjøringspedagogikk” handler
mye om autonome og selvstendige mennesker. Dette
kan være mye av det samme som trengs i lærende
organisasjoner.
Arygyris og Schon:
Chris Argyris har tilført forståelsen av lærende
organisasjoner, det perspektivet at det handler om
noe mer enn hvordan ansatte skal gjøre ting bedre til
hvorfor man skal gjøre ting bedre. Dette ser vi som en
parallell til Paulo Freires forståelse av at mennesket er
til som beviste vesener.
Det som Freire vil beskrive som en større bevissthet,
gjør at man stiller spørsmål og vurderer selve målet og
verdiene. Man tar ikke mål og verdier som gitt av
andre, f.eks ledelsen, men vil ta del i utforming og
nyskaping av mål og verdier.
Refleksjon
Ansatte i skolen (både lærere og alle de andre) må
involveres tidlig i prosesser, slik at de er delaktig i alle
deler av dem. Mennesker som gjør autonome
(selvbestemte) handlinger, trives bedre, gjør mer og
opplever mening i sitt arbeide. Noe av det viktigste vi
skoleledere kan gjøre, er å bidra til at våre ansatte
opplever mening med det de gjør. Det er virkelig
mening med det som skoler driver med. Dersom vi er
for opptatt av resultater, kommer vi av og til fortere
frem til dem, men det blir ”strekk i laget”.
Paradokset er at manglende forståelse for
medvirkning og involvering av og til gjør at styring
fører oss raskere til resultatene enn ledelse av
prosesser gjør. Men når vi har resultatet, har vi et
fantastisk dårlig utgangspunkt for ny utvikling og nye
mål. Lærende organisasjoner er ikke opptatt av
resultater, men av prosesser. Det er nettopp det som
er hele prosessen i lærende organisasjoner, og som
gjør at de gjenskaper og gjenskaper i et nærmest
uendelig hjul med utvikling og opplevd mening.
Hvordan ser vi på
ungdommer?
Svake elever?
Hva i all verden er det?
Steve Jobs skal visstnok ha vært en slik ”svak elev”.
Vi bør ikke være så ordfattig, dersom vi mener elever med lavt eller
dårlig karaktergrunnlag så kan man si det heller, og ikke bruke slike
personlige begrep.
Vi må heller se forbi det åpenbare og ytre, det fins unike og sterke
egenskaper og gode ressurser hos alle, det er nok å ta av for oss som
arbeider med læring – vi trenger ikke fokusere på mangler.
Hva slags elever er det?
Er vi så påvirket av en gammel arv i skoleverket at vi ukritisk bruker slike
begrep? Svake elever er ikke svake, mange av dem er faktisk svært sterke
personer og viser at de ofte klarer seg bedre i livet utenfor skolen enn
innenfor.
Ingen er bare det du ser – se engang til!
Synet på ungdom
Late?
Uansvarlige?
Mer enn det vi ser?
Ungdommens ”hellige oppgave”.
Alltid en ”hellig oppgave” for de unge å gjøre
om det den forrige generasjonen gjorde feil.
Men i det nye presset på de unge, om å være
veltilpasset i velferdsstaten, ligger et angrep på
friheten, får de for mye å rette opp sammen
med de krav det stilles til dem?
Sang til Aurora
Dype hjulspor mot himmelen
Alle skal med, men hvor skal vi hen?
De sier; verden er din lekegrind
Putt sølvskjeen i munnen
Vinn eller forsvinn
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake på himmelen
Rebell bevæpnet med et skuldertrekk
Målet blir tomt hvis drømmen er lekk
De sier gave, men det finnes en pris
Er det rømningsveier
Ut fra paradis?
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake, sett dem tilbake
Fuglen som synger i gruvegangene
Jeg hører den knapt
Syng Aurora, de uhørte sangene
Hvis du tier har alle tapt
Tiden går i uniform
Fri til å vekke din egen drøm
Dagenes skjulte dirrende strøm
Bringer en fordring fra en gjenglemt bønn
Ordene du tyder blir din finnelønn
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake på himmelen
Sang til Aurora
Dype hjulspor mot himmelen
Alle skal med, men hvor skal vi hen?
De sier; verden er din lekegrind
Putt sølvskjeen i munnen
Vinn eller forsvinn
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake på himmelen
Rebell bevæpnet med et skuldertrekk
Målet blir tomt hvis drømmen er lekk
De sier gave, men det finnes en pris
Er det rømningsveier
Ut fra paradis?
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake, sett dem tilbake
Fuglen som synger i gruvegangene
Jeg hører den knapt
Syng Aurora, de uhørte sangene
Hvis du tier har alle tapt
Tiden går i uniform
Fri til å vekke din egen drøm
Dagenes skjulte dirrende strøm
Bringer en fordring fra en gjenglemt bønn
Ordene du tyder blir din finnelønn
Tiden går i uniform
Befri den
Riv stripene bort, plukk stjernene av
Og sett dem tilbake på himmelen
Ingen er bare det du ser - se en gang til
Om hjelpekunsten
Av Søren Kierkegaard
Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted,
må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.
Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
For å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog først
og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min
merforståelse ham slett ikke. Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende,
så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham
egentlig vil beundres av ham.
Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først
og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å
hjelpe ikke er å herske, men å tjene.
Dersom du ikke kan begynne således med et menneske at han kan finne
en sann lindring i å tale med deg om sin lidelse, så kan du heller ikke
hjelpe ham. Han lukker seg for deg, han lukker seg inne i sitt innerste –
og prek du så for ham...
Tilpasset opplæring
Mye basert på NyGiv-metodikk
Bruker litt av midlene til spesialundervisning for å utvikle
systemrettet tilpasset opplæring. Brukte og deler av NyGivmidlene til det samme. (Ingen er bare det du ser)
Har ca. 70 lærere på ”Vi mestrer”.
Hadde 90 lærere på NyGiv-foredrag før ”Vi mestrer”, og
lesing og skriving i alle fag.
Forankret i både verdiplattformen og teorigrunnlaget, gjør vi
daglige valg basert på disse.
Verdighet og selvrespekt
Hensikt og mål med team
”Hensikt og målsettinger er viktige for å holde relevans og fokus, og dermed også
motivasjon og vitalitet i teamet.”
Elevene skal oppleve sammenheng mellom fagene sine.
Elevene skal oppleve praksis- og yrkesretting av fellesfag i de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene, for der gjennom å oppleve enda mer mening
med sin utdanning.
Elevene skal oppleve at fagene på studieforberedende og idrett forbereder
en på fremtidig utdanning og arbeidsliv, for der gjennom å oppleve mer
mening med sin utdanning.
Mandat for teamene
ROLLE- OG ANSVAR
ANSVAR OG MYNDIGHET I TEAMENE
OPPGAVER FOR TEAMET
ARBEIDSFORMER OG KLIMA
FORVENTNINGER TIL TEAMET
Mandat for Faglagene
ROLLE- OG ANSVAR
ANSVAR OG MYNDIGHET I FAGLAGENE
OPPGAVER FOR FAGLAGENE
ARBEIDSFORMER OG KLIMA
FORVENTNINGER TIL FAGLAGENE
De 4 R-ene
Refleksjon og evaluering som metode for å styrke organisasjonen og
enkeltmenneskenes bevissthet om hva som endres og hvordan det fungerer.
Rikelig med motivering og involvering av personalet er en viktig faktor.
Skoleledere tar gjerne for lett på denne oppgaven siden den er tidkrevende,
men dette er en lønnsom investering man som leder ikke bør overse.
Rasende god gjennomføringskraft underveis i utviklingsarbeid er en annen
avgjørende faktor. Selv ikke de gode utviklingsprosjektene har bare oppturer.
Når det er som mest krevende, og deltagerne begynner å tvile på retningen, er
det gjennomføringskraften som avgjør om en kommer videre og frem til
målet.
Retningslinjer: I de gamle seilskutenes tid, var det ofte at en gjorde roret fast
etter en kursendring for å kunne holde seg stabil og på rett vei. Nye rutiner
basert på utviklingsarbeidet gjør egentlig det samme. Skal godt
utviklingsarbeid få varig og stabil virkning må det institusjonaliseres for
eksempel gjennom nye retningslinjer eller mandater.
Ingen er bare det du ser
Vår virksomhetsplattform fremhever verdier som bidrar
til et mestringsklima basert på selvrespekt og verdighet.
Dette vises gjennom:
oppfordring til samarbeid
stor utveksling av tanker og ideer
læring og utvikling (prosess) er i fokus.
oppmuntring til utprøving av nye ting og nye løsninger
(kreativitet)
fokus på prosessen fremfor resultat
målfokus kun på felles mål