Transcript Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet

Sammenlikning av skattesystemer
i petroleumsvirksomhet
ved
ved Professor Diderik Lund
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
og forskningssenteret Oslo Fiscal Studies
Innledning for OED 18.10.13
Dagens tema: Metoder for å
sammenlikne skattesystemer
• Ønsker å sammenlikne 8 ulike systemer for norsk
petroleumsskatt, faktiske og foreslåtte
– Viktig motivasjon: En endring kan kanskje redusere
diskusjonen knyttet til periodisering
– Skatteavtaler med utlandet har relevans; vil stort sett se bort
fra dette problemet i dag
• Hvordan best sammenlikne?
• Bør normalavkastning skattlegges?
• Bør flere alternativer vurderes, bl.a. for å unngå problemer med
periodisering?
• Ytterligere utdyping i Lund (2000, 2002a,b, 2009, 2012a), bl.a.
inntektsflytting, auksjoner
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
2
Utgangspunkt, jfr. Lund (2013a,b)
• Verdiadditivitet, delkontantstrømdiskontering
– Kontantstrømskatt er nøytral
– Hver delkontantstrøm neddiskonteres basert på
Kapitalverdimodellen (KVM), evt. opsjonsprising (se nedenfor)
• Konsistent med neddiskontering av netto kontantstrøm med en
«gjennomsnittlig» kalkulasjonsrente, avtakende i skattesatsen
• Men konsistens forutsetter at gjennomsnittet tilpasses hver
enkelt situasjon, vanskelig
• Jacoby og Laughton (1992) viser hvordan dette kan gjøres for
petroleumsskatt, som en etterberegning, stor variasjon
• Summers (1987) advarer mot å basere seg på et slikt
gjennomsnitt
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
3
(Veldig) enkelt eksempel
• Kontantstrøm i periode 𝑡 er
𝑃𝑡 𝑄𝑡 − 𝑊𝑡 𝑋𝑡 − 𝜏 𝑃𝑡 𝑄𝑡 − 𝑊𝑡 𝑋𝑡 − 𝑐𝐼0
= 𝑃𝑡 𝑄𝑡 − 𝑊𝑡 𝑋𝑡 1 − 𝜏 + 𝜏𝑐𝐼0
• Kvantumsusikkerhet er vanligvis ukorrelert med
markedsporteføljen, og kan ignoreres så lenge det
ikke er fleksibilitet (realopsjoner); bruk 𝐸 𝑄𝑡 , 𝐸(𝑋𝑡 )
• Produkt- og faktorpris har begge systematisk risiko
som må tas hensyn til (Emhjellen og Osmundsen 2011)
• Avskrivning og friinntekt er lavrisiko (i KVM), og
neddiskonteres med lite (eller 0) risikotillegg i rente
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
4
Analyse av insentivvirkninger
• Påvirker skattesystem beslutninger?
• Hvis ja: I hvilken retning?
• Hvordan måler vi virkningene, slik at vi kan si om ett
system påvirker mer enn et annet?
• Digresjon: Kan skatt påvirke til mer investering, også hvis
systemet ikke innebærer utbetalinger fra staten?
– Ja, på marginen, siden den marginale investeringen kan innebære
redusert skatt på ikke-marginale investeringer
– Eksempel i Lund (2012b) (valg av kalk.rente ble stående ubesvart)
– Utgangspunkt: Et prosjekt gir stor ressursrente og vil med stor
sannsynlighet betale skatt (i mange år framover); da vil en
tilleggsinvestering med tilhørende tilleggsinntekt kunne medføre
redusert skatt og bli lønnsom på grunn av dette
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
5
Hva slags beslutninger er av interesse?
• Skiller gjerne mellom diskrete og marginale
– Diskrete: Ja eller nei til å investere; lokalisering
– Marginale: Hvor mye skal investeres i et prosjekt
• I dag: Fokus på marginale, derfor på marginale skattesatser
• Lokalisering: Vil selskaper bare investere der gjennomsnittlig
skattesats er lavest? (Se Lund (2001))
– Vil hevde nei: De kan investere flere steder samtidig
– Kompetanse kan replikeres hvis den tilhører selskapet
– Framvekst av norsk petroleumsvirksomhet parallelt med
britisk, selv om britene hadde lavere skatt
• Fins også andre typer beslutninger, f.eks. inntektsflytting (inkl.
transfer pricing); interessant, men ikke hovedtema i dag; Lund
(2002a); ikke omfattet av tradisjonell økonomisk skatteanalyse
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
6
Kvantifisering av vridningseffekter på beslutninger
og konsekvenser (investering, utvinning, verdi)
• Vil her konsentrere meg om marginale skattesatser
• Ville være nyttig, men svært komplisert, å utvide til:
– Hvor mye blir ulike typer beslutninger (spesielt leting og
utbygging, men også opphør, fjerning) påvirket?
– Hvordan påvirker dette samlet utvinning, samlet nettoverdi?
• Analysert i Lund (1992) med fokus på ufullstendig
tapsfradrag, utbyggingsbeslutning og samlet verdi
• Bradley (1998) utvider med andre prisprosesser
• Mye mer omfattende, men også med vesentlige (og
etter min mening noen uheldige) forenklinger, i Smith
(2012); inkluderer leting, utbygging, EOR og opphør
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
7
Metoder for analyse av marginale skattevirkninger
• Må generelt vente at analysen gir ulike svar i ulike situasjoner,
f.eks. leting vs. utbygging, sikkerhet vs. usikkerhet, ulik grad av
lånefinansiering, høy vs. lav lønnsomhet (dvs. om det
marginale prosjektet skattelegges sammen med et lønnsomt)
• Kan fastslå teoretisk at noen systemer er nøytrale; gjerne
robuste resultater som gjelder i mange situasjoner
– Kontantstrømskatt, analogier til kontantstrømskatt
– Forutsetter verdiadditivitet (kan ikke ha krav om materialitet)
– Gjelder både leting og utbygging, usikkerhet eller ikke, bl.a.
også når det er realopsjoner (Lund 2011), uansett
lånefinansiering, uansett grad av lønnsomhet
• Kan evt. fastslå hvordan noen systemer avviker fra nøytralitet
ved å se på dem som sum av kontantstrømskatt og noe annet
• Dette gir oss retning av virkning, men ikke størrelse
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
8
Metoder for å måle marginale virkninger av skatt:
• Vil nevne to metoder
– Enkel sammenlikning av marginale skattesatser, basert på risikojusterte
nåverdier av forventede kontantstrømmer; bygger på verdiadditivitet
– Sammenlikning av marginale effektive skattesatser (marginal effective tax
rates, METR) basert på kilen mellom avkastning før og etter skatt på en
marginal investering; vanskelig forenlig med usikkerhet
• Lånefinansiering
– Kan verdsettes separat, evt. kan fradrag ut over selskapsskatt verdsettes
– Kan alternativt bli tatt hensyn til med veid gjennomsnittlig kalkulasjonsrente
• Definisjoner:
– Med et «marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt som er på lønnsomhetsmarginen for selskapene, dvs. det har en nettoverdi lik null etter skatt
– Med et «samfunnsøkonomisk marginalt prosjekt» menes et lite prosjekt
som har nettoverdi lik null før skatt
– Forskjell kan skyldes ulike kalkulasjonsrenter, ikke bare skattesystemet
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
9
Sammenlikning av marginale
skattesatser
• Anta at en investering 𝐼 gir fradrag som har en
skatteverdi lik 𝜏𝐼 ⋅ 𝐼, målt som risikojustert nåverdi
(JNV, engelsk: APV)
• Anta at investeringen fører til inntekter i de følgende
periodene med JNV lik 𝑌, som gir økt skatt med JNV
lik 𝜏𝑌 ⋅ 𝑌; anta 𝑌 = 𝑓(𝐼)
• Om vi for enkelhets skyld betrakter 𝜏𝐼 og 𝜏𝑌 som
konstanter, blir førsteordensbetingelsen for maks
1 − 𝜏𝐼
′
𝑓 𝐼 =
1 − 𝜏𝑌
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
10
Sammenlikning av marginale
skattesatser, forts.
• Hvis brøken er lik 1, vil systemet være nøytralt i den
situasjonen som analyseres
• Må skille mellom driftskostnader og investeringer, i
petroleum også letekostnader, fjerningskostnader
• Enkelt å neddiskontere med ulik sats på inntekts- og
kostnadssiden hvis ulik risiko tilsier det
– Men, ikke opplagt hvilke satser som skal brukes
• Også mulig å ta hensyn til ikke-lineariteter, f.eks. mulighet for at
selskap er ute av skatteposisjon i framtidige år og må framføre
(og kan miste) underskuddsfradrag (se Lund 2013b)
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
11
Marginal effektiv skattesats (METR)
(Boadway og Keen 2010, Fullerton 2005)
• For et marginalt prosjekt, skattekilen målt som
differansen i avkastningsrater før og etter skatt, 𝜌 −
𝑟, relativt til 𝜌, kalles METR; lik 0 for nøytralt system
• Bygger videre på metoden i Vedl. 4 i NOU 2000:18
• Gir mening som vridningsmål under full sikkerhet
• Men mindre meningsfylt under usikkerhet, siden
risiko før og etter skatt er ulike, og påvirket av
skattesystemet
• Likevel mulig å definere METR under usikkerhet, jfr.
McKenzie (1994), men den vil variere sterkt mellom
ulike situasjoner (bortsett fra for nøytralt system)
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
12
Sammenlikning av marginale
skattesatser for åtte ulike systemer
• Siden inntekter skattlegges samme år med en konstant sats, er
marginalsatsen på inntekt 𝑡𝑌 enkel å fastlå, for tida lik 0,78
– Etter avskaffelse av produksjonsavgift og -godtgjørelse
– Unntak: En marginal inntektsøkning i et framtidig år med
negativt skattegrunnlag påvirker framført underskudd, noe
som påvirker 𝑡𝑌 hvis framføringsrenten er «feil» (eller null)
– Regner ikke SDØE som skatt, men mange likhetstrekk
• Hovedfokus: Er marginalsatsen på kostnader ⋛ 0,78?
–
–
–
–
Enkelt for driftskostnader; inngår i skattegrunnlag samme år
Fokus her på investeringer; leting og fjerning også relevant
Leting uproblematisk når fradrag umiddelbart, med refusjon
Fjerning: Lindbäck har et poeng (Aftenposten 2. okt.)
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
13
Skal normalavkastningen skattlegges?
• To alternative begreper om nøytralitet, type 1 og 2:
1. Petroleumsskattesystemet skal medføre at et prosjekt er
lønnsomt etter skatt hvis og bare hvis prosjektet ville ha
vært lønnsomt uten noen norsk skatt i det hele tatt
2. Petroleumsskattesystemet skal medføre at et prosjekt er
lønnsomt etter skatt hvis og bare hvis prosjektet ville ha
vært lønnsomt under vanlig norsk selskapsskatt
• Gir ulike konsekvenser fordi norsk selskapsskatt
– gir en skattekile i avkastning på ca 28 prosent (ikke -poeng)
– ikke gir symmetrisk behandling av positive og negative
skattegrunnlag, dvs. framføring av underskudd med rente
og evt. refusjon av skatteverdi av ubenyttet underskudd
• Spesielt slående forskjell for letekostnader
– Skattekilen ikke nøyaktig 28%; avhenger av avskrivninger
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
14
Skattlegge normalavkastningen, forts.
• Et standpunkt om at normalavkastning ikke skal
skattlegges, leder til ønske om nøytralitet type 1
– Under full sikkerhet ville avkastningskravet etter skatt
være lik markedsrenten 𝑟, og dette ville også være
avkastningskravet før skatt
• Et standpunkt om at normalavkastning skal skattlegges,
leder til ønske om nøytralitet type 2
– Under full sikkerhet ville avkastningskravet etter skatt
være lik markedsrenten 𝑟, mens avkastningskravet før
𝑟
skatt ville være
(der 0,28 er selskapsskattesats)
1−0,28
– Alternativt: De som skyter inn egenkapital, er også
skattlagt på sin alternative avkastning, og krever bare
𝑟(1 − 0,28) i avkastning etter skatt, dvs. 𝑟 før skatt
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
15
Skattlegge normalavkastningen? Argumenter mot
• Unngå den generelle kilen i avkastningskrav som skyldes
selskapsskatt, som vi regner med at fins i øvrig
næringsvirksomhet
• I en lukket økonomi vil slik forskjellsbehandling mellom
næringer føre til ineffisient bruk av kapital, men i en åpen
økonomi vil ytterligere kapital bli trukket til landet, og den delen
av avkastningen som er høy nok, vil bli skattlagt
• Kan evt. forsvare en særbehandling av
petroleumsvirksomheten siden
– den uansett skattlegges med et særskilt skattesystem
– kapitalmobilitet (men ikke ressursmobilitet) over
landegrensene er høy
– det er høy ressursrente, slik at samlet skatteinntekt uansett
blir høy (hvis det er noe argument ...)
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
16
Skattlegge normalavkastningen? Argumenter for
• Uten skatt på normalavkastning vil en del prosjekter drevet av
utenlandske, ikke betale så mye i norsk skatt som det de ville
betale i selskapsskatt i hjemlandene; vil derved gå glipp av
«foreign tax credits» og betale skatt i hjemlandet; dette
reduserer norsk skatt til fordel for utenlandsk skatt, samtidig
som en ikke oppnår ønsket økning i investeringsomfang i Norge
• Om vi tar utgangspunkt i de samlede realinvesteringene som
skjer i Norge (som riktignok antas å bli redusert på grunn av
selskapsskatten), og vi ønsker en effisient allokering av dette
beløpet, må avkastningskravet være likt overalt, noe som
krever likebehandling av sektorene
– Resonnement vanligvis under full sikkerhet; «avkastningskrav» er renten etter selskapsskatt; utvides til usikkerhet?
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
17
System 1 og 2: 2013-systemene, før og etter
endringene i vår; metodespørsmål:
• Er avskrivningene og friinntekten risikofrie i CAPM-forstand
(null beta)? Mitt syn: Ikke helt, men svært lav beta
• Skal en bruke rente før eller etter skatt for å neddiskontere
skattefradrag? Avventer Scheel-utvalget; konsistens med
skattereformer 1992 og 2006 tilsier bruk av etter-skatt-rente
• Når skattemessig underskudd kan framføres med rente, er
hensikten at fradragene har samme verdi selv om de kommer i
et år med slikt underskudd; da kan en regne JNV som om alle
fradrag kommer i år med overskudd
• Hvis framføringsrenten er «feil» slik at selskapene ikke er indifferente til framføring, bør en ta hensyn til dette for riktig JNV
• Lånefinansiering kan en ta hensyn til slik Finansdept. har gjort:
– Ønsker finne vridning fra særskatt som tillegg til vridning fra selsk.skatt
– Tar derfor rentefradrag i selsk.skatt som gitt; ser på fradrag i særskatt
– Avgjørende forutsetning at selskapene låner til grense, proporsjonal m. inv.
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
18
System 3: Bare ren kontantstrømskatt
𝑇
𝑇
𝑉0 𝑋𝑡 > 0 ⇔
𝑡=0
𝑇
𝑉0 𝑋𝑡 1 − 𝜏
𝑡=0
= 1−𝜏
𝑉0 𝑋𝑡 > 0
𝑡=0
• Prosjekt lønnsomt før skatt hvis og bare hvis det er lønnsomt etter
– Dette er en sammenlikning med situasjonen uten skatt
– Resultat gjelder også når det er realopsjoner (Lund 2011)
• Sammenlikning av kontantstrømskatt med bare selskapsskatt:
– (Resonnement under full sikkerhet; avkastningskrav; kan utvide til usikkerhet)
– Med hel eller delvis egenkapitalfinansiering blir avkastningskravet før
skatt høyere av selskapsskatt, men er upåvirket med
kontantstrømskatt
– Derfor blir flere prosjekter (og spesielt flere mindre tilleggsprosjekter)
startet under ren kontantstrømskatt
– Et fullt lånefinansiert marginalt prosjekt betaler null selskapsskatt, og
avkastningskrav før skatt er derfor upåvirket
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
19
System 4: Ren kontantstrømskatt med
fradrag for lånefinansiering?
• I diskusjon om ressursrenteskatt betyr «kontantstrømskatt»
vanligvis en proporsjonal skatt på ikke-finansielle
kontantstrømmer, og «ren» føyes til når negativ skatt utbetales
• Som vist foran er en slik skatt nøytral vis-a-vis ikke-skatt
• Om det gis ytterligere fradrag, for rentekostnader, vil dette
senke avkastningskravet i den utstrekning et prosjekt er
lånefinansiert (resonnementet forutsetter full sikkerhet, men kan utvides til
usikkerhet, retningen på effekten blir den samme)
• Under full lånefinansiering blir avkastningskravet før skatt det
samme som avkastningskravet etter skatt, 𝑟 1 − 0,28
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
20
System 6: Kombinasjon selskapsskatt og en
kontantstrømskatt som er fradragsberettiget i
selskapsskattberegningen
• Kontantstrømskatt beregnes «først»; reduserer JNV men
påvirker ikke relative lønnsomhetsmål
• Selskapsskatt beregnes «deretter» basert på kontantstrøm
etter kontantstrømskatt, slik at det bare gis fradrag for den
delen av investering (i form av avskrivninger) og driftskostnad
som ikke er dekket gjennom fradrag i kontantstrømskatt
• Slik kontantstrømskatt er skattemessig parallell til SDØE
• Vridning som ved selskapsskatt alene
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
21
System 5: Kombinasjon selskapsskatt 𝝉𝒄 og en
kontantstrømskatt 𝝉𝒔 som beregnes parallelt
• Vil vise at dette gir større vridninger enn selskapsskatt alene
• Et prosjekt som er marginalt under selskapsskatt, får nå JNV<0
• La 𝐼𝑡 , 𝐴𝑡 = investering, avskrivning, der Σ𝐴𝑡 har lavest JNV
𝑇
𝑉0 𝑋𝑡 − 𝜏𝑐 𝑋𝑡 + 𝐼𝑡 − 𝐴𝑡
𝑡=0
𝑇
⇔ 1 − 𝜏𝑐
=0
𝑇
𝑉0 𝑋𝑡 = 𝜏𝑐
𝑡=0
𝑇
⟹ 1 − 𝜏 𝑐 − 𝜏𝑠
𝑉0 𝐼𝑡 − 𝐴𝑡
𝑡=0
𝑇
𝑉0 𝑋𝑡 − 𝜏𝑐
𝑡=0
𝑉0 𝐼𝑡 − 𝐴𝑡 < 0
𝑡=0
• Dette formaliserer påstanden om «tyngre byrde» i NOU
2000:18 (Lund 2000, øverste hele avsnitt i spalte 2 på s. 201)
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
22
System 7 og 8: Som 6 og 5, men med
saldosavskrivning i stedet for dagens 6 år lineær
• Eneste punkt i analysen hittil som bygger på utformingen av
avskrivningssatsene, er resultatet om at selskapsskatten
reduserer avkastning med en faktor 1 − 0,28
• For en realinvestering forutsetter dette at avskrivningene
reflekterer reelt kapitalslit
• Hvis reelt kapitalslit går saktere enn seks år lineært, vil seks års
lineære avskrivninger bety at avkastningen ikke blir så kraftig
redusert av selskapsskatten
• Men for øvrig er JNV av fradragene en riktig måte å regne på,
og den forutsetter ikke at avskrivningene følger reelt kapitalslit
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
23
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bradley, PG (1998), «On the use of modern asset pricing for comparing alternative royalty systems for petroleum development projects,»
Energy Journal, 19, 47–81
Boadway, R, og M Keen (2010), «Theoretical perspectives on resource tax design,» i P Daniel, M Keen og C McPherson (red.), The
taxation of petroleum and minerals: Principles, problems and practice, s. 13–74, IMF og Routledge, London
Emhjellen, M, og P Osmundsen (2011), «Separate cash flow evaluation — Applications to investment decisions and tax design,»
International Journal of Global Energy Issues, 35, 43–63
Fullerton, D (2005), «Marginal effective tax rate,» i JJ Cordes, RD Ebel og JG Gravelle (red.), Taxation & Tax Policy, 2. utg., s. 249–251,
Urban Institute Press, Washington DC
Jacoby, HD, og DG Laughton (1992), «Project evaluation: A practical asset pricing method,» Energy Journal, 13, 19–47
Lund, D (1992), «Petroleum taxation under uncertainty – Contingent claims analysis with an application to Norway,» Energy Economics,
14, 23–31
Lund, D (2000), «Nøytralitet i petroleumsskattleggingen,» vedl. 1 til NOU 2000:18, Skattlegging av petroleumsvirksomhet, s. 185–226,
Finansdepartementet, Oslo
Lund, D (2001), «Petroleumsskatt — flere uavklarte spørsmål,» Økonomisk Forum, 55(9), 34–40
Lund, D (2002a), «Rent taxation when cost monitoring is imperfect», Resource and Energy Economics, 24, 211–222
Lund, D (2002b), «Petroleum tax reform proposals in Norway and Denmark,» Energy Journal, 23, 37–56
Lund, D (2009), «Rent taxation for nonrenewable resources,» Annual Review of Resource Economics, 1, 287–308
Lund, D (2011), «Neutrality of the Resource Super Profits Tax,» Australian Economic Review, 44, 233–238
Lund, D (2012a), «Erfaringer med rammevilkår for petroleumsproduksjon i Norge,» foredrag 28.04., Skatteministeriet, København
Lund, D (2012b), «Er petroleumsvirksomheten subsidiert?» Samfunnsøkonomen, 126(4), 22–31
Lund, D (2013a), «Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet,» Samfunnsøkonomen, 127(6), 12–23
Lund, D (2013b), «How taxes on firms reduce the risk of after-tax cash flows,» akseptert for publ. i FinanzArchiv/Public Finance Analysis
McKenzie, KJ (1994), «The implications of risk and irreversibility for the measurement of marginal effective tax rates on capital,» Canadian
Journal of Economics, 27, 604–619
Smith, JL (2012), «Modeling the impact of taxes on petroleum exploration and development,» IMF WP 12/278, Washington DC
Summers, LH (1987), «Investment incentives and the discounting of depreciation allowances,» i M Feldstein (red.), The effects of taxation
on capital accumulation, s. 295–304, Univ of Chicago Press, Chicago
18. oktober 2013
Sammenlikning av skattesystemer i petroleumsvirksomhet, ved Diderik Lund
24