Transcript 68. Diderik Hegermann

68. Diderik Hegermann
Diderik Hegermann representerte Opplandske
infanteriregiment under Riksforsamlingen. Han var
et aktivt medlem av selvstendighetspartiet og ble
valgt til medlem av konstitusjonskomitéen, komitéen som undersøkte rikets tilstand, og vernepliktskomitéen, samt til forsamlingens president 18/4.
Han sto bak formuleringer om allmenn verneplikt
og at grunnlovsbestemmelser ikke måtte være i
strid med forfatningens ånd.
Hegermann ble født i morens fødeby Altona,
der faren var stasjonert. Som spebarn kom han
med foreldrene til Halden hvor han vokste opp i
beskjedne forhold, inntil faren tok med ham og en
bror til København i 1775, der guttene ble opptatt
i landkadettkorpset. Hegermann ble løytnant der i
1786. Han hadde gode minner fra denne tiden og
ble lidenskapelig opptatt av offisersutdannelsen.
Hjemme i Norge ble han i 1790 som kaptein
136
ansatt ved Den frie matematiske skole i Kristiania,
fra 1804 Det kongelige norske landkadettkorps –
senere kjent som Krigsskolen – og publiserte et
skrift om skolens historie i 1796. Han ble snart
skolens ledende kraft, og ønsket å heve den til et
akseptabelt nivå. I 1805 var han medlem av en
komité som skulle utarbeide nye planer for militærinstituttene i Danmark og Norge. Hegermann ønsket alminnelig verneplikt, og at alle offiserer måtte
gjennomgå skolen slik at ikke fødsel, bekjentskaper eller økonomi skulle avgjøre utnevnelsen
av offiserer.
Hans virke ved skolen ble avbrutt da han som
oberstløytnant ledet felttoget ved svenskegrensen i
1808/1809 og da han ledet trefninger mot svenskene nær Eidsvoll våren 1814. Han ble utnevnt til sjef
for Landkadettkorpset 5/3 1814. I felttoget mot
svenskene sommeren 1814 kommanderte Hegermann sentrumsbrigaden og slo svenskene ved Onstadsund 9/8 1814. I løpet av få uker høsten 1814
ble Hegermann utnevnt til medlem av regentskapet, generalmajor, statsråd og sjef for Armédepartementet og regimentssjef for det Opplandske.
Han giftet seg 1815 med den formuende enken
Hanne Susanne Isaachsen i Kristiansand. Med henne overtok Hegermann godset Boen ved Kristiansand, og kom til å drive omfattende forretningsvirksomhet der med handel, sagbruk, mølle, skipsverft og tobakksfabrikk. Virket også som formann i
Lister og Mandals Amts Landhusholdningsselskap.
Han hadde borgerskap i Kristiansand fra 1824.
Allerede i 1815 bad han om å bli løst fra sine
embeter. Carl Johan nølte, men han fikk et års tjenestefrihet i 1816, og 14/4 1817 fikk han avskjed i
nåde fra sine embeter som statsråd, generalmajor,
regimentssjef og sjef for Landkadettkorpset.
Som selvstendighetsmann var Hegermann sterkt
demokratisk og preget av plikttroskap, nøyaktighet
og fedrelandssinn. Han var en religiøs mann, stille
men elskverdig, og med et godt forhold til politiske motstandere.
Søsken
Johan Henrik Hegermann-Lindencrone, * 1765 i Fredrikshald, † 1849 på «Rolighed», Østerbro, Kbh. Kammerherre,
generalløytnant og godseier. Opptatt i den danske adelsstand med navnet Hegermann-Lindencrone i 1818. 1797
∞ forfatter og fideikomissbesitter Mette Louise Christiane
Frederikke Lindencrone, * 1778 i Kbh., † 1853. 9 barn.
Caspar Frederik, * 1766 på Frederikshald, † før 1800.
Anne Ester, * 1768 på Frederikshald, † før 1800.
Frederik Christian Otto, * 1769 i Fredrikshald, † 1841 i Kristiania. Generalmajor og kommandant på Kristiansten festning. Representant for Trondheim ved det overordentlige
Storting 1814. ∞ Hanne Monrad, * 1778 i Trondheim,
† 1838 s.st. 9 barn.
Ekteskap
Diderik Hegermann ble gift 2/12 1815 i Kristiania med Hanne
Susanne Christophine Nideros, * 1779 i Kristiansand, † 1858
s.st, d.a. borgermester s.st. Otto Nideros og Marichen Arctander. Hun var enke etter konsul, reder og godseier Daniel
Isaachsen, † 1813, og hadde en sønn i dette ekteskapet, gift
med Hegermanns brordatter.
Barn
Hanna Esther, * 1816 i Kristiansand, † 1835 s.st.
Johan Kay Diderik, * 1819 i Kristiansand, † 1909 på Boen i
Tveit. Grosserer og brukseier på Boen. 1850 i Kr.sand ∞
Bernhardine («Dina») Tobine Hagemann, * 1828 i Kr.sand,
† 1904 på Boen. 7 barn.
Louise Wilhelmine, * 1822
i Kr.sand, † 1913 på Elvegård i Oddernes, 1853
i Kristiansand ∞ Nikolai
Jean Moe, * 1813 i Kristiansand, † 1872 i Oddernes. Cand jur, grosserer,
proprietær på Nedre
Kongsgård i Oddernes.
7 barn.
Diderik Hegermann
Født 6/12 1763 i Altona, død i Kristiansand 7/2 1835. Oberst og kommandør for det Opplandske infanteriregiment.
Hegermanns grav finnes på Kristiansands kirkegård. Samme sted ble det i 1914 reist et minnesmerke over ham og de to andre
lokale representantene, O. C. Mørch og A. Sibbern. Tidligere elever fikk i 1841 satt opp en obelisk til hans minne ved
Krigsskolen i Kristiania. Hegermann ble ridder av Dannebrogordenen 1810, kommandør av Sverdordenen 1815,
og mottok storkorset av Sverdordenen 1817.
Kai Ditlev Hegermann
Han var født 1733 og døde 1800 i Moss. Ble i 1745 sersjant, 1751 fyrverker ved
Fredriksten festning, 1754 sekondløytnant ved Rømelings gevorbne regiment og
1760 kaptein og kompanisjef. Var med de norske tropper til Holstein og stasjonert
i Altona 1762–1764. Ble i 1774 major og 1789 oberstløytnant ved det Opplandske
regiment. Fikk avskjed i 1790. Han ble i 1795 krigskommissær i Kristiansand,
og fikk på ny avskjed i 1799. Trange kår skal ha vært grunnen til at sønnene
ble innskrevet som kadetter i ung alder.
Diderik Hegermann
Født i Norge 1697, død i Kbh. 1772.
Deltok 1716 ved Dynekilen og 1719 ved
Marstrand og Ny Elfsborg. Pr.løytn. ved
Heddalske kompani 1721. En langvarig
strid med lensmannen der endte med at
han hogg armen av lensmannen, og i
1723 fikk han avskjed. Kom 1727 tilbake
til hæren og ble kaptein og kompanisjef
1749. Avskjed som oberstløytnant 1760.
Christina Elisabet Peters
Født 1705 nær Bokelhoper Sluse,
Hanerau og døpt i Hademarschen i
Schleswig-Holstein. Død i Fredrikstad
1780. Gift i farens hus på Rendsburg
Vorwerk 1724 med Diderik Hegermann. Rundt 1730 bodde familien på
Kongsvinger, på 1740- og 1750-tallet
i Kristiania. I alt 15 barn hvorav tre
døtre og fire sønner overlevde faren.
Diderik Hegermann
Født ca. 1650 som sønn av skredder
Diderik Hegermann i Trondheim, og
døde på Fredriksholm ved Kristiansand
1718. Var i 1675 sersjant, i 1683 kapteinløytnant ved Bamleske livkompani,
i 1697 kaptein og sjef for det Stavangerske kompani med bosted på Tårland
i Hå ved Eigersund fra 1701. Han var
kommandant på Fredriksholm
festning fra 1709.
Dirck Peters
Var født ca. juli 1663, sønn av Peter
Dircksen. Døde i Rendsburg 1745 og
ble gravlagt ved Rendsburg Neuwerk.
Bodde som faren ved Bokelhoper sluse
på godset Hanerau. Forpaktet Rendsburg Vorwerk fra 1710 med inntekter
fra jordbruk og fiske Betalte 1720 skatt
av en formue på 6000 rdl. Kjøpte 1723
hus og oljemølle ved Obereiderdammen
i Rendsburg og tok borgerskap 1724.
Anna Elisabet Frederiksdatter
Født ca. 1665, død i Fredrikstad 1739.
Gift i Kristiania 1685 med Diderik
Hegermann. Minst seks barn. Hun kalte
seg høyst nødtrengende etter mannens
død. Flyttet til Fredrikstad.
Anne Margrethe N
Født ca. 1672, døde i Rendsburg 1744,
gravlagt ved Rendsburg Neuwerk.
Gift ca. 1692 med Dirck Peters.
12 barn mellom 1693 og 1713. Minst
fire av dem kom til Norge.
Anna Ester Stuhlmann
Hun var født 1745 i Altona, og døde 1778 i Halden. Hun ble viet til Kai Ditlev
Hegermann i 1763 i huset i Altona. De fikk en datter og fire sønner.
Tre av sønnene vokste opp, og alle ble generaler.
Johan Heinrich Stuhlmann
Født 1692 i Münder am Deister, nær
Hannover i Niedersachsen, og død 1758
i Altona. Kjøpmann, kommerseråd, kanselliråd og Doctor Juris. Flyttet til Altona
i 1726 hvor han bodde på Eislersfeld.
Han ble gift 2. gang i 1750 med Anna
Elisabeth Pieter, som var født 1723
i Altona. Det var en datter og en sønn
i dette ekteskapet.
Anna Ester Wellmann
Hun var født 1716 i Hamburg, døpt
i St.Petri kirke, og døde 1750 i Altona.
Ble viet i huset samme sted i 1740
med Johan Heinrich Stuhlmann.
De hadde en datter og seks sønner,
alle født i Altona.
Johan Heinrich Stuhlmann
Født 1667 i Rodenberg am Deister i
Niedersachsen, sønn av Heinrich Stuhlmann. Døde 1730 i Münder am Deister.
Var borger, brygger og handelsmann
i Münder am Deister. Som enkemann
ble han gift 1710 med Anna Christina
Grote, enke etter Conrad Schultze.
Caspar Wellmann
Født i Hamburg i 1675 og døpt i St.
Nikolai, sønn av gullarbeider Antoni
Wellmann og hustru Ilsabe Bartels. Død
i Hamburg 1740, gravlagt i St.Johannes.
Kjøpmann s.st. og tok borgerskap i
1699. Arvet 1702 eiendom i Steintwiete
etter faren, men solgte den 1729.
Anna Maria Rahders
Ukjent fødested og -år, men hun døde
i Münder am Deister før august 1710.
Hun giftet seg 1. gang med Joan Christian Schultze, og 2. gang 1691 i Münder
am Deister med Johan Heinrich Stuhlmann. I dette ekteskapet var det
en datter som døde som barn og
tre sønner.
Anna Ester Hanker
Født i Wallstrasse i Hamburg 1687 og
døpt i St.Petri, datter av kjøpmann
Johann Hanker. Døde i Hamburg 1754,
gravlagt i St.Petri. Gift s.st. 1706 med
Caspar Wellmann. Fire døtre og seks
sønner, alle døpt i St.Nikolai, Hamburg.
Kjøpte 1748 eiendom i Steinstrasse,
som ble solgt 1752 til eldste sønn.
137