Transcript Status i byggprosjektet

Finansieringssystemet
– erfaringer og ønsker
Høgskoledirektør Audun Rivedal
Dialogkonferanse 16. september 2014
Disposisjon
• To spørsmål stilt:
› «Hva ønsker dere av
finansieringssystemet/finansieringsvirkemidler?»
› «Hva fungerer godt/hva fungerer mindre godt?»
• Med utgangspunkt i Høgskolen i Bergen sitt
perspektiv:
› Noen illustrasjoner/erfaringer
› Noen utfordringer/innspill
› Noen prioriteringer/ønsker
2004–2013: Førstestillinger og professorer, HiB
250
220
35
200
Professorer
171
19
150
133
13
100
Førstestillinger
79
3
50
76
120
152
185
2004
2007
2010
2013
0
Noen erfaringer
• Noe har fungert:
› Økning i studiepoengproduksjon har
skapt muligheter for vekst
• Har fungert godt for HiB – uten å gå på
akkord med fagligheten
› RBO/forskning har fungert – selv om
bare omfordeling
› Motivasjonssystemet fungerer – men
incentiver svekkes over tid
• Noe er ikke ivaretatt i dag:
› Hovedutfordring for høgskolene:
Finansiering av forskning
› Manglende transparens – for mye
«historie»
› Stimulering av kandidatproduksjon/
gjennomføring
› Stimulering av de gode underviserne –
behov for å se på virkemidlene
• Eksempel: SFU og krav til forskningsmiljø
Underliggende utfordring
• Felles rammeverk, ulike forutsetninger
› UH-lov og finansieringsvirkemidler gir samme
rammeverk for hele sektoren
• Måles på de samme parameterne, men ulike
rammevilkår gir svært ulike muligheter for å
realisere målsetningene
› Behov for forskningsprogrammer og andre
virkemidler som støtter opp under
høgskolenes samfunnsoppdrag:
• Videreutvikling av profesjonene
• Kobling mellom samfunn og akademia
› Viktig å ta høyde for dette i utforming av ev.
nye virkemidler
• Konkurranse om nysatsninger, resultatkontrakter?
• Balanse mot NFR – helhet og sammenheng
Noen konkrete utfordringer (1/2)
1. Underfinansierte fag
› Kostnadskrevende fag – laboratorier, annen
infrastruktur
• Tekniske fag, kulturfag (musikk, drama,
formgivning)
› HiB hadde ikke klart seg uten gode lokale
mesener
› Behov for å se på kategoriene
2. Rekruttering – «dobbeltkompetanse»
› Høgskolene trenger både
praksiskompetanse og teoretisk ballast
› Kontakt med samfunns- og næringsliv:
• Stimulere næringslivet
• «Omvendt toerstilling»?
Noen konkrete utfordringer (2/2)
3. Investeringer i bygg – kostnader
› Stor utfordring for HiB – kombinert med
arealeffektivisering på ca. 10 000 m2
• Før samlokalisering ca 70 000 m2
• Nybygget netto 48000 m2 + Møllendalsveien ca.
10.000 m2
• Voksende studenttall de siste årene
• Nybygget huser 6000 studenter – sektorens
mest arealeffektive med 8 m2 per student
› Husleiekostnadene går opp fra ca. 100
mill. per år til ca. 200 mill. per år
• 35–40 mill. må dekkes av eget budsjett
• Budsjettmodell i klemme – strategiske midler
forvitrer raskt
› Vil gjelde flere større bygginvesteringer i
sektoren fremover – behov for vurdering
• Eksempler: KHiB i Bergen, NMBU på Ås
Arealsituasjonen for utvalgte U&H-institusjoner
Areal/student i m2
16
14
12
M2
10
8
+ MDV
6
4
Kronstad
2
0
M2
HiO
2010
HiST
2010
HiTe
2010
HSH
2010
HiVe
2010
HiØ
2010
9.1
11.3
13.7
10.4
12.3
12.7
HiÅ 2010 UiS 2010 UiA 2010
11.2
14.9
12
UiN
2010
HiB 2010
Snitt
2010
HiB 2014
9.5
11.6
10.6
6.7
Oppsummering
• Innspill først og fremst til justeringer
› Incentiver svekkes over tid, men unngå å
«tukle» for mye med motivasjonssystem
som fungerer
› Likevel flere mulige grep for bedret kvalitet,
mangfold og effektivitet
• Hovedbudskap: Høgskolesektor i vekst,
med viktig samfunnsoppdrag
› Fra historiske modeller til virkemidler som
stimulerer oppgaveløsning
› Redskaper til å møte sentrale utfordringer:
• Rekruttering fra og samspill med samfunn og
næringsliv
• Bygg og infrastruktur – bærekraftig finansiering
• Samfunnsbehov og kandidatproduksjon