Transcript Presentasjon Tore Kildal

Campusplanlegging
Oppstartsmøte for Utviklingsplanen
Høgskolen i Telemark
27. februar 2012
Tore Kildal, Statsbygg
Statsbyggs oppdrag og ansvar
Bygge- og eiendomspolitikk i staten – Statsbyggs delansvar
Ansvar for mye av eiendomsforvaltningen, gjennomføring av en rekke
byggeprosjekter, salg av eiendom og håndtering av bygge- og leiesaker.
Som stor eiendomsaktør kan Statsbygg spille en viktig rolle i utvikling av
bygg- og eiendomsområdet.
Tildelingsbrev til Statsbygg;
Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av en eiendomsmasse på 2,6
millioner kvadratmeter. (høgskoler, universitet, tinghus, politihus, fengsler,
kulturbygg, trafikkstasjoner, ambassader, bygg på Svalbard)
Rådgivning overfor statlige virksomheter skal styrkes og utvikles - både når
det gjelder egne og leide lokaler (i tråd med statlig politikk og gjeldende
krav).
Skal regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser og jobbe for at
oppdragsgiverne er tilfreds med Statsbyggs tjenester
(settes i header/footer) PRESENTASJONSNAVN
Kart som viser alle universiteter,
vitenskapelige og statlige høgskoler i
Norge
Campusutvikling
Stjernøutvalget NOU 2008:3 (2008)
Høyere utdanningssystem er
under press både innenfra
og utenfra.
Mange U&H-institusjoner er
sårbare og har svak
rekruttering og er små og
akademisk fragmentert
Foreslår konsentrasjon,
spesialisering og
arbeidsdeling for å møte
konkurranse og utfordringer
Mottakelse:
Enige i diagnose – ikke
løsning.
SAK- prosessene
Samarbeid mellom institusjonene og
samspill med andre.
Styrke kunnskapsnasjonen og
sektorens rolle i samfunnsutviklingen
Fokus på samfunnsperspektivet
Grunnlag for strategiutvikling
U&H må vise behov og hvordan
de vil bidra
Samfunns- og næringsliv styrker
sin rolle
Alle Statsbyggs UH-campus er involvert
i en eller flere SAK-prosesser.
Bygg som innsatsfaktor – blir stadig viktigere
 Det kan virke som om kvalitet i utdanning og
forskning i stor grad har handlet om
studietilbud, lærekrefter som tilbys,
forskningsmidler og fasiliteter.
 Campus som innsatsfaktor i undervisning og
forskning har sjelden vært så høyt på
dagsorden og dermed heller ikke campus som
potensiell konkurransefordel i kampen om
studenter og de beste forskerne.
 Internasjonalt er dette i fokus.
Campus og studiemiljø 2009, Danmark;
”Den fysiske planleggingen av campusområder er av
vesentlig betydning for kvaliteten på studie og
forskningsmiljøet på og omkring universitetene” ;
Universitets- og bygningsstyrelsen i København
Campusutvikling
Campusutviklingsprosjektet i Statsbygg
Resultatmål
Mål 1:
 Gjennomføre en konferanse om
status på campusplanleggingsfeltet.
Mål 2:
 Etablere en statusoversikt over alle
Statsbyggs universitet og høyskolecampus, kartlegge utviklingstrender
og gjennomføre pilotprosjekter
Mål 3:
 Heve Statsbyggs kompetanse på
området.
Mål 4:
 Gjennomføre en erfaringsformidlingskonferanse ved prosjektets slutt.
Campusutviklingsprosjekt i Statsbygg
STATUSKARTLEGGING AV ALLE SB`s 25 UHCAMPUS GJENNOMFØRT I SAMARBEID M/
INSTITUSJONENE ETTER FØLGENDE MAL;
Byplanmessige forhold
Området / stedet / kommunikasjon
Gjeldende reguleringer, kommunale planer
Fysiske og funksjonelle forhold
Campus, eiendommer, uteområder, leieforhold.
Bygninger og pågående prosjekt, UU,
antikvariske forhold
Sosiale forhold
Organisering / struktur / ant. studenter og
ansatte. Eks. tilbud; sosiale og kulturelle,
møtesteder.
Læringsmessige behov
Studietilbud/fag, læringsformer, akademisk status
Campusutvikling
20216 – CAMPUSPLANLEGGING
Erfaringer
•
Utarbeidet i samarbeid med regionkontorene
og høgskolene/universitetene
•
En tidkrevende prosess med stor vekt på å få
fram en god statusbeskrivelse og at
høgskolene selv skulle formulere sine
utfordringer som har konsekvenser for
utforming av bygg, uteområder og
omgivelser.
•
Kvalitetssikret av regionkontorene og
høgskolene sommeren 2011.
•
En statusbeskrivelse som må holdes
oppdatert.
2. Fagrapport om ”Rammer, trender og
utfordringer” – innen UH- sektoren ferdig.
• Omhandler føringer og
rammebetingelser for høyere utdanning i
Norge i relasjon til de utfordringer dette
gir for SB.
• Samarbeid, arbeidsdeling og
konsentrasjon – SAK-prosessene gir
endret geografisk etterspørsel etter bygg,
mer i sentrum mindre i periferi.
• Større konkurranse mellom
institusjonene om studentene og
lærekreftene
• Gode, funksjonelle bygg kan bli en
konkurransefaktor
• Tid er penger og flere studenter er flere
penger
Campusutviklingsprosjekt - Utviklingsplaner
Pilotprosjektene identifisert i
kundedialog
• Høgskolen på Lillehammer
• Høgskolen i Ålesund
• Universitetet i Stavanger
• Høgskolen i Buskerud avd. Ringerike
• Universitetet i Nordland
• Høgskolen i Telemark avd. Porsgrunn
Mal for Utviklingsplaner testes ut
sammen med institusjonene over
etter følgende modell;
Viktige samarbeidsaktører;
U&H, studentsamskipnad, kommune
og næringsliv/forskning:
 Oppstartsmøte og –seminarer
3 arbeidsgrupper nedsettes:
 høgskole, studentsamskipnad,
studentparlamentet /studentrep.
 offentlig forvaltning og styring med
statlige sektormyndigheter,
fylkeskommuner/kommune
 næringsliv og lokalmiljø, forskningsmiljøer og relevante organisasjoner
 Midtveismøter med gruppene.
 Oppsummering og sammenstilling av
utviklingsplanen sammen med UHinstitusjonen.
Campusutvikling
Trender innen Campusplanlegging
Statsbygg oppfatter at viktige stikkord for nye krav til fysisk utforming av
universitets- og høgskolebygg og campusområder er:
• åpenhet og tilgjengelighet i byggene
• mulighet for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og
kunnskap i aktive læringsprosesser
• fleksible bygg med større variasjoner i typer møteplasser, læringsrom og
fellesarealer
• samspill mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler
• kobling mellom forskning/utdanning, næringsliv og kultur som kreativt
sentrum
• Campusområdets tilknytning til og drivkraft i steds- og byutvikling
Campusutvikling
Hva kjennetegner en god Campus ? .
Hva kjennetegner en god Campus ? .
Stikkordsoversikt:
– Møteplasser
– Flerbruk multifunksjonelle
lokaler og utomhusanlegg
også for andre
enn studenter
Hva kjennetegner en god Campus ? .
– Andre aktører bidrar
med aktiviteter,
konserter, utstillinger
mv.
– Auditorier benyttes av
lokalmiljøet som kino
mv.
Hva kjennetegner en god Campus ? .
– Studentboliger
– Barnehager
– Familiefasiliteter
Hva kjennetegner en god Campus ? .
• Gode
parkeringsløsninger
• God offentlig
transport
- også kveldstid
Hva kjennetegner en god Campus ? .
– Kantine, kiosk
– ”Livet mellom
husene”
- samle folk
legge til rette for
opphold ute og
inne
Hva kjennetegner en god Campus ? .
• Funksjonell,
tilrettelagt for IKT
• Samspill
næringsliv/
randsoneaktiviteter
Hva kjennetegner en god Campus ? .
• Tydelig og god
atkomst,
tydelig senter/
tyngdepunkt,
lesbart / enkel
orientering
• Tilgjengelig
• Grønn campus
Hva kjennetegner en god Campus ? .
• Uformelle
møteplasser/
uformell læring
• Tilpasningsdyktig;
generell /fleksibel
Hva kjennetegner en god Campus ? .
• Estetikk og godt
vedlikehold
• Utgangspunkt i
stedets
konkurransefortrinn
og egenart
• Tydelig profil,
særtrekk (egen
identitet)
Oppsummering
- Vekt på helhetlig planlegging – og holde
seg til planen!
- Tett samarbeid med kommunen og
næringslivet under planleggingen
- Økt attraksjonskraft overfor studenter og
lærekrefter skapes gjennom gode
opplæringstilbud - og - gode campus
- Møteplasser, sosiale og kulturelle tilbud
- Studentboliger på eller nær campus
- Utnytte byens tilbud som attraksjon for
campus
Campusutvikling
.
Takk for
oppmerksomheten