Transcript Flerspraaklige barn - RSK Vest

Barnehagen som språkarena for
de flerspråklige
Elena Merzliakova og Carola Kleemann
UiT - Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
RSK-kurs 23.-24.oktober 2014
Plan for kurset
 Hvem er flerspråklige barn?
 Rammeplan for barnehagen: aktuelle føringer for
flerspråklige barn.
 Hva er barnets kulturelle bakgrunn? Synliggjøring av
barnas kulturelle bakgrunn i barnehagen.
 Samarbeid med foreldre til flerspråklige barn.
 Nyere forskning om flerspråklighet.
 Eksempler på språkarbeid med flerspråklige barn.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hvem er de flerspråklige barn i
barnehagen?
 Majoritetstospråklige
 Minoritetstosrpåklige
- Med urbefolkningsbakgrunn
- Med eller uten innvandrerbakgrunn
- Tospråklige fra tospråklige familier
- Tospråklige med norsk som tegnspråk
(Øzerk, 2006: 116-124)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Situasjon i Finnmark
 Nesten alle barnehager i Finnmark har flerspråklige
barn
 Barnehager overser og usynliggjør kulturelle
forskjeller
 Svar på spørsmål om hvordan barnehager jobber
med flerkulturalitet og flerspråklighet tyder på at
styrene blander begreper flerkulturalitet og
flerspråklighet.
Germeten (2009)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Deltakelse i barnehagen blant
minoritetsspråklige barn (NOU 2010: 7, tabell 7.1)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Rammeplan for barnehagen: aktuelle
føringer om minoritetspråklige barn
 Kapitel 1: Barnehagens formål, verdigrunnlag og
oppgaver
- Mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen, og den
pedagogiske virksomheten skal ivaretas og utvikles fra et
flerkulturelt perspektiv.
- Barnehagens oppgave er å støtte alle barn ut fra deres
kulturelle og individuelle forutsetninger.
- Barnehagen skal belyse ulikheter og det som er felles.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Rammeplan for barnehagen: aktuelle
føringer om minoritetspråklige barn
 Del 2: Barnehagens innhold
- Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og
stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle
verdier og ytringer. (kap.2.4: Sosial kompetanse)
- Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål, og
samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige
kompetanse (kap.2.5 Språklig kompetanse)
- Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale
minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer, må få
støtte i å utvikle sin doble tilhørighet (kap.2.6 Barnehagen som
kulturarena)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hva er kultur?
Normativt kulturbegrep (fenomener som er
verdifulle innenfor en kultur, for eksempel ulike
kunstformer).
Beskrivende kulturbegrep (brukes om en gruppe
menneskers skikker, tradisjoner og levemåter)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Beskrivende kulturbegrep
 Essensialistisk kulturforståelse
Kultur forstås som noe statistisk, permanent, uforanderlig
som legger premisser for barns atferd videre i livet.
 Prosessorientert kulturforståelse
Mennesker skaper kultur kontinuerlig ved å fortolke deres
verden og handle i samspill med andre mennesker.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Beskrivende kulturbegrep
 Essensialistisk kulturforståelse
Kultur forstås som noe statistisk, permanent, uforanderlig som
legger premisser for barns atferd videre i livet.
(Eks: Det er typisk norsk å …….)
 Prosessorientert kulturforståelse
Mennesker skaper kultur kontinuerlig ved å fortolke deres verden
og handle i samspill med andre mennesker.
(Eks: ritualer, skikker, vaner)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Utfordringer ved annerkjennelse som
kulturpluralisme
 For å synliggjøre kultur må man foreta en forenkling for å
finne frem til hva som er kjennetegn ved en kultur
 Å velge ut bestemte kjennetegn fører frem til et
essensialistisk syn på kultur
 Likheter innen en gruppe og forskjeller mellom individer i
ulike grupper blir overdrevet
 Dette krever at man fastslår noen fellestrekk for en
gruppe mennesker som fører til det konstrueres «riktige»
måter å være f.eks. norsk, samisk, somalisk osv. på.
(Angell, 2011: s.206-209)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Prosessorientert kulturforståelse
Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig
(Hylland Eriksen: 1994, s.23)
 Kultur kan sammenlignes med en kode som vi bruker
for å vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal handle
eller oppføre oss i ulike situasjoner i dagliglivet
(Sand: 2008, s.31)
 De ulike arenaer mennesker opptrer på, tilhører en
bestemt kultur samtidig som disse arenaene tilhører
en subkultur innenfor den ”store” kulturen.
Det er denne forståelsen for kultur som ligger til grunn for
flerkulturell pedagogikk.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
I barnehagen finnes det ingen mennesker
med identiske erfaringer eller
kunnskaper.
Derfor vil det som foregår i barnehagen,
aldri oppleves eller fortolkes på samme
måte av alle.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hva er en flerkulturell barnehage?
En barnehage som har mange barn med ulik
kulturell bakgrunn?
Eller:
En barnehage som har innhold som er tilpasset
den gruppa som går i barnehagen?
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hva er en flerkulturell barnehage:
forståelsen som vi bør anvende
Flerkulturell barnehage er en barnehage som
gjennom sin pedagogikk viser mangfold,
forskjeller og likheter, og som tilpasser
virksomheten til alle barnas språklige og
kulturelle forutsetninger.
(Sand, 2008)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
”Vår påstand er at det har alltid vært et kulturelt
mangfold i norske barnehager (og skoler), men
at ulikhetene i dag er gjort mer diffuse”
(Moser&Sanna, 2007: s.145)
”En utfordring er å innse at det flerkulturelle
perspektivet skal integreres i alle barnehager,
uavhengig av antallet barn og foreldre med
minoritetsbakgrunn”
(Sand (2008)” Ulikhet og fellesskap: Flerkulturell pedagogikk i barnehagen” (Forord,
s.7)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Å gjøre de ulike kulturene synlig er
viktig:
For å bekrefte barnets identitet
For at de andre barna skal lære at de finnes
ulike typer mennesker og ulike væremåter
For at barna skal lære at deres måte tenke og
være på er ikke den eneste
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Summeoppgave
 I en barnehage som hadde en stor andre barn med
innvandrerbakgrunn, var det lagd et stort tre i barnas
garderobe. Treet hadde grener som representerte ulike land,
og treet skulle symbolisere barnas geografiske bakgrunn. Bilde
av hvert barn i barnehagen hang på de ulike grenene. Selv
om de fleste av barna i barnehagen var født og oppvokst i
Norge, var det likevel foreldrenes eller besteforeldrenes
opprinnelsesland som var utgangspunkt for grenvalget.
 Hva tenker dere om dette?
 Hvem bør eventuelt avgjøre hvilken gren bildet skal festes på?
 Hva tenker om å bruke nasjonalstatens flagg som symbol på
barnas eller foreldrenes tilhørighet?
 (Spernes og Hatlem, 2013: s.66)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hva er barnets kulturelle bakgrunn?
Det er foreldrene til barnet som er
referansepunktet for barnets kultur. Det er slik
foreldrene praktiserer sin(e) kultur(er) som er
viktig for barnet. (Angell, 2011)
Barna lager sin egen variant av kulturer. De kan
beskrives som «tredjekultursbarn» eller
«krysskulturelle» barn. (Saloe,2013)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Sommerfuglemodellen for barnets aktive
mestring av to kulturer som det vokser med.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
To mulige tilnærminger til kultur i
barnehagen
Turist-tilnærming til kultur (Derman-Sparks, 1989 i Sand 2008, s.162)
(f.eks. ved å arrangere en internasjonal uke)
VERSUS
Kulturer som barna representerer gjennomsyrer
innhold i det daglige arbeidet (i sanger, eventyr, utsmykking,
bilder, leker, språk, aktiviteter osv. som vi bruker i barnehagen)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Barnehagen skal belyse ulikheter og
det som er felles. (Rammeplan, kap.1)
Sand (2008) foreslår kultursammenlikning som en
arbeidsmetode. Kultursammenlikning er å
sammenligne fenomener som finnes i alle
kulturer og som er aktuelle for barna, f.eks.:
Mat, familie, språk, soving, bekledning, leker, hus
osv.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hvordan kan man unngå å havne i
«turist-fella»?
 Knytt kulturaktiviteter til enkeltbarn og deres familie.
 «Slik lever familien til Hasan», ikke «Slik er livet til de
somaliske familiene».
 Vis kulturell variasjon ved å vektlegge at alle har en
kultur, også majoriteten.
 Start ved å vise kulturvariasjon blant barn og voksne i
gruppa (husk majoriteten!), før oppmerksomheten
utvides og rettes mot det som er fjernere og mer ukjent.
(Sand 2008, s.163)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Summeoppgave
Hvordan jobber vi med kultur i
barnehagen i dag?
Hvordan ønsker vi å jobbe med kultur?
Hva trenger vi for at vi skal jobbe på den
ønskede måten?
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Foreldre til minoritetsspråklige barn:
hvem er de?
Innvandrere fra et annet land eller
etterkommere av disse.
Dette er ingen ensartet gruppe.
Store variasjoner i gruppen.
Omfatter: arbeidsinnvandrere, studenter fra
andre land, flyktninger, ektefeller fra andre land
som er gift med norske statsborgere.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Minoritetsforeldrenes
tilpasningsstrategier
«Hjem-lands-vendt strategi»
«Norsk-vendt strategi»
«To-lands-vendt strategi»
Ericsson og Larsen (2000) i Sand (2008, s.67)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Myndiggjøring av foreldre som betyr å å
«gjøre (foreldrene ) i stand til» å være
barnehageforeldre forutsetter at personale:
 Har forståelse og kunnskap om foreldrenes og familiens
situasjon
 Har en grunnleggende tro på at foreldrene er viktige og
betydningsfulle personer i deres barns liv uavhengig av
kultur, religion, hudfarge osv
 Gi foreldrene ros og oppmuntring.
 Viser foreldrene respekt, oppmerksomhet og være
sensitiv til deres bekymringer, ønsker og meninger.
 Stiller krav til foreldrene.
 Husk at det er forskjell mellom ord og begrep!
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
(Sand, 2008)
Felles ramme for foreldresamarbeidet
som deles opp i tre nivåer eller krav:
Ufravikelige krav
Nesten-krav
Frivillige handlinger
Nørskov og Sperschneider (2004) i Sand (2008, s.77)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
I de alle fleste kulturer/samfunn finner vi
følgende omsorgspraksis for små barn:
 Det å vise kjærlighet overfor små barn og bekrefte deres
verdi.
 De voksne forklarer, utvider og på ulike måter beriker
barnas opplevelser.
 Regulering av barns atferd.
Disse kvalitetene varierer med hensyn til hvem som utfører
det, og måten de utføres på.
En av de mest tydelige variasjoner i barns liv i forskjellige
kulturelle samfunn er i hvilken grad barn tillates å delta i
og observerer de voksne aktiviteter.
(Becher, 2008: 31-34)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Myndiggjøring av minoritetsforeldre
Betyr å «gjøre i stand til» å være foreldre i
barnehagen.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Myndigøring av foreldrene: forslag til
tiltak
 Hjemmebesøk som første møte
 La foreldrene først fortelle om sine forventninger til
barnehagen, også gi den informasjon om barnehagen
som foreldrene har etterspurt + den som sendes ut til alle
 Sett av nok med tid til samtaler (ikke bare i garderoben,
husk at bruk av tolk eller det å utrykke seg på et
fremmed språk tar tid)
 Arranger temakvelder om spørsmål knyttet til
oppdragelse (foreldrene kan lettere endre praksis
dersom de får vite om andre måter å gjøre det på)
 Å gjøre pedagogikk synlig: hva, hvorfor og hvordan vi
gjør ting i barnehagen?
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
(Sand 2008)
Å snakke gjennom tolk
 Et budskap har en sender og en mottaker.
 Det finnes ikke noen korrekt oversettelse Oversettelser er
betingede, og oversettere må stadig gjøre valg knyttet til
språkets kulturelle betydninger. (Flemmen&Eriksen, 2009)
 De kognitive kategoriene som vi bruker er konstruert på unike
måter.
Kategorisering = f (objekt + biologiske sanser + mentale
egenskaper + kultur) (Lakoff&Johnson 1999 i Aase&Fossåskaret 2014)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Å snakke gjennom tolk: noen råd
 Sett av god tid til møte.
 Snakk med korte setninger, gjerne skriv setningene ned
på forhånd.
 Unngå å snakke med metaforer.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
To typer holdninger til personer fra en
fremmed for oss kultur:
 Etnosentristisk
betyr å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra sin egen
kultur
 Kulturrelativistisk
betyr synspunktet om at kulturer er relative og bare kan forstås
ut fra seg selv
Eksempel: Vi kan prøve å forstå tvangsekteskap som en del av
en kultur, men å forstå betyr ikke det samme som å godta
eller akseptere.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
To gylne regler for behandling av andre
mennesker innenfor kulturrelativisme:
 Det finnes alltid en meningsfylt forklaring på en tradisjon,
handling, skikk eller mening.
 Det finnes alltid individuelle forskjeller innenfor en kultur.
Forklaringer på en handling som henviser til en kultur, gjør
det mulig å ignorere så vel individuelle forskjeller som
forhold i den konkrete situasjonen som den handlingen
har funnet sted i.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Hvilken kultur skal barnehagen
formidle?
 Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder,
funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle
bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns
egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve
glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 2. og 3. ledd)
Germeten (2009) mener at Rammeplan burde problematisere hvilke(n)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
kultur(er) barnehagen skal formidle.
Å lese Rammeplan med kritisk blikk
«Kultur forstås her som kunst og estetikk,
felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier,
holdninger, erfaringer og uttrykksmåter».
(Rammeplan for barnehage (2011), p.2.6 Barnehagen som kulturarena)
I denne formuleringen settes likthetstrekk mellom kunst og
kultur (blanding av normativ og beskrivende
kulturforståelser). Dette kan gjøre vanskelig å iverksette
rammeplanens bestemmelser i praksis. (Germeten, 2009)
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Mangfoldet skal gjenspeiles i
barnehagen. (Rammeplan, kap.1)
Hvordan kan man synliggjøre kulturelt
mangfold blant alle barn i barnehagen
(også blant majoritetsbarn)?
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Dobbelkvalifisering og
kultursammenlikning som metoder
 Dobbelkvalifisering som et personlig mål for
oppdragelsen:
Verdikvalifisering og nyttekvalifisering i både
minoritets- og majoritetskulturen.
 Kultursammenlikning som en arbeidsmåte i
barnehagen.
Både majoriteten og minoritetene skal bli fortrolige
med egne røtter og opprinnelse og samtidig få
vidsyn og åpenhet for det som er nytt og
annerledes.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Tospråklighet og dobbelkvalifisering
som mål for barnehagearbeidet
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta
Referanser

Andersen, Camilla og Sand, Sigrund (red.) (2012) «Utforskning av flerkulturelle praksiser i barnehagen.»
Oplandske Bokforlag

Angell, Mona-Lisa «Anerkjennelse av kultur i barnehager» I Otterstad, Ann Merete og Rhedding - Jones,
Jeanette (2011). Barnehagepedagogiske Diskurser. Universitetsforlaget. Kapittel 13. (14 s.)

Becher, Aslaug Andreassen (2006) «Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre».
Fagbokforlaget

Germeten, Sidsel (2009) «Innhold og omfang av arbeid med flerkulturell og flerspråklig opplæring i
barnehager i Finnmark». HIF-rapport nr.2009:4

Gervan, Marit; Andersen, Camilla Eline og Bleka, Målfrid (2012) «Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt
arbeid i barnehagen.» Cappelen Damm Akademisk

Nilsen, Hanne Kirsten (2009) “Å være russisk i barnehager i Finnmark- norske barnehager sett med russiske
mødres øyne”. HIF-Rapport 2009:7

NOU (2010:7) “Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet”.
Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Sand, Sigrund (2008) «Ulikheter og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen».

Saloe, Lill (2013) «Kryskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser.
Gyldendal Akademisk.
Spenes, Kari og Hatlem, Marianne (2013) «Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og
praktiske perspektiver». Gyldendal Akademisk.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta


Øzerk, Kamil (2006) «Tospråklighet og pedagogiske perspektiver» i Haugen, Richard (red.) (2006) “Barn og
unges læringsmiljø 2 – med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet”. 2.utgave. kap.5