Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

Fem prinsipper for god skriveopplæring

1.

Skrive mye i alle fag

på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

2.

Bruke vurdering for læring

for å fremme elevenes skriveutvikling 3.

Gi elevene

strategier

skriver som de kan ta i bruk når de 4.

Gi

rammer

som støtte for elevenes skriving 5.

Skape et klasserom der en

diskuterer tekst og skriving

Vi arbeider med prinsipp 1

   Les Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket mens du leser Del med gruppa di/partneren din

Hva menes med å skrive på fagets premisser?

1. Tenkeskriv i 3 minutter (skriv ned alle tanker rundt dette emnet) 2. Sett ring rundt tre punkter som du synes er de mest sentrale 3. Del med sidemannen 4. Del med alle

Tenkeskriving

og

presentasjonsskriving

Tenkeskriving Presentasjonsskriving

Skrive for å lære

- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv

- Uorden

Å lære å skrive

- For en leser eller lytter

- Formidle tanker

- Form og rettskriving er

viktig

- Orden

Kan alle mestre

Behov for mye støtte

Bli bedre kjent med læreplanen

1. Finn likheter og forskjeller mellom beskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i norsk og naturfag 2. Snakk sammen to og to 3. Del med alle

Skriving som grunnleggende ferdighet

Å kunne skrive i norsk

er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget og kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og mestrer språklige formkrav noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet.

Å kunne skrive i naturfag

er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Å kunne skrive i norsk

er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget og kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og mestrer språklige formkrav noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet.

Å kunne skrive i naturfag

er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker

Skriving på fagets premisser

   Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter (Berge, 2005).

Elevene må lære å uttrykke seg skriftlig på måter som oppfattes som faglig relevant innenfor hvert enkelt fag.

Det er den enkelte faglærer som kjenner sitt fag best og er derfor den som kan drive god skriveopplæring på fagets premisser.

LK06: Alle lærere er skrivelærere

En øyeåpner

Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene?

Hvis du oppdager at

du

har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

Hva kan du se etter?

o o o o o Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte. Dette kan være: emnehjelp begrepsbank skriverammer modellering avklaring av formål

Jakten på den gode oppgaven

Læresamtale

(snakk sammen to og to):    Hva slags læring og læringsutbytte får elevene gjennom de skriveoppgavene læreboka legger opp til?

Utvikler elevene den skrivekompetanse, fagkunnskap og evne til refleksjon som læreplanen krever?

Hvordan kan gode skriveoppgaver bidra til at elevene utvikler seg som skrivere? ( Maagerø og Skjelbred)

 Gode skriveoppgaver Oppgavene bør ha et

klart formål

mottaker og en definert  Oppgavene bør brukes både til «

å lære å skrive

» og «

å skrive for å lære»

 Oppgavene bør invitere til å skrive i

sjangre som har status i faget

 Oppgavene bør oppfordre til å benytte

ulike modaliteteter

(ulike meningsbærende ressurser) som benyttes i faget  Oppgavene bør invitere til å bruke et

fagspesifikt språk

(Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)

Refleksjonsspørsmål

1. Hvilke skriveoppgaver legger du til rette for i din klasse?

2. Hvordan kan du videreutvikle skriveoppgavene du gir elevene slik at de er i tråd med disse rådene?

Å lære å skrive fagtekst krever at læreren er tett på elevene i hele skriveprosessen!

FØRSKRIVEFASEN

:

 Klargjøre formål  Aktivere bakgrunnskunnskap    Bygge fagkunnskap/emnehjelp A rbeide med ord og begrepsforståelse Modellere skriveprosessen og bruke eksempeltekster SKRIVEFASEN:  Produsere tekst REVISJONSFASEN:  Bearbeide og revidere tekst SLUTTFØRINGSFASEN:  ”Språkvaske” teksten  Gi teksten en god grafisk utforming

Tekstarbeid er språkarbeid

  Generell bakgrunnskunnskap og begrepskunnskap er avgjørende i faget Viktig å arbeide med fagbegrep som er spesielt knyttet til emnet elevene skal jobbe med

Å arbeide med ord er å arbeide med fag!

Å skrive rapport i naturfag

     Spørsmål til refleksjon: Hva kjennetegner skrivemåten i ditt fag?

Er det å skrive i naturfag vesentlig annerledes enn det å skrive i for eksempel norsk, RLE og samfunnsfag?

Hvilke fordeler er det ved å bruke en slik skriveramme som det gjøres i denne filmen? I hvilke andre sammenhenger kan det være nyttig å bruke skriverammer?

Hva oppnår læreren med at hun trekker fram teksteksempler og diskuterer disse med elevene?

Hva oppnår elevene med å gi respons til hverandre?

Emnehjelp

 Praktisk og variert undervisning i førskrivefasen  Eleven må jobbe grundig med et tema for å kunne skrive en god fagtekst:

Aktiv læring

Hva viser denne filmen?

Oppgave til refleksjonssamling

Her kan prosjektgruppa skrive inn arbeidsoppgaver til refleksjonssamlingene. Se forslag til oppgaver i instruksjonsdokument trinn 2.