Naturfag og språk

Download Report

Transcript Naturfag og språk

«Naturfag og språk – i barnehagen»
Den magiske boksen
Hvordan ser den ut inni?
Sammenhengen naturfag og språk
• Naturfag har mange fine utgangspunkt for ulike
opplevelser
• Å oppleve noe sammen kan styrke fellesskapsfølelse og
tilhørighet til barnehagen
• Opplevelse av tilhørighet til barnehagen er et godt
utgangspunkt for å styrke språket og å ta i bruk et
andrespråk
• Ingen eier månen!
Erobre verden 29.11.2013
Å finne ut av ting og å bruke språket
• Naturfagdidaktisk forskning ser på språk som et redskap
for tenkning, og sentralt for å lære om
naturvitenskapelige fenomen (Søvik og Remmen 2011).
• Foyn-Bruun og Østreborge (2008, s.102) uttrykker det
slik: «Når et barn er i et forskende fellesskap er språket
og dialogen viktig: Teorier, hypoteser, generaliseringer
blir prøvd ut først og fremst blant lekende
medforskere, noe som bør være en positiv utfordring
for personalet å fange opp».
Heuristiske tekster
• Matre (2000) studerte samtaler mellom barn i alderen 5
til 8 år. Et av funnene var at alt som 5-åringer brukte
barna en vitenskapelig måte å diskutere seg imellom
for å komme fram til en konklusjon. Barna stilte
hypoteser eller spørsmål og argumenterte for og imot.
Matre kalte disse samtalene heuristiske tekster og de
fleste av samtalene mellom 5- åringene som deltok i
studien var slike type tekster.
• Solem & Eikerås (2011) tillater seg å spørre på
bakgrunn av alle de tenkende barna de har møtt, om
ikke slike heuristiske samtaler mellom barn også
opptrer hyppig mellom enda yngre barn.
Naturen som læringsarena
• Det er avgjørende at barna møter variasjon. Det at noe
skiller seg ut gir grunnlag for oppmerksomhet og
læring. Johannesson og Pramling Samuelsson 2011
• Variasjonsteori av Prof. Ference Marton i Gurstavsson
og Pramling 2013.
Refleksjoner rundt «hverdagsbegreper»
• Barn tar opp vitenskapelige begreper på samme måte som
hverdagsbegreper. Når barn lærer nye begreper i for eksempel
naturfag, kan de utvikle evnen til å bruke begrepet korrekt uten at
en fullt utviklet kognitiv forståelse er på plass. Språkutviklingen
går forut tenkningen fordi ord og begreper framstår i meningsfulle
sammenhenger (Sageidet, 2012).
• Barn kan bruke nye begreper i samtaler før de har full forståelse av
dem, det er nettopp gjennom bruk av begrepene at forståelsen for
begrepene utvikles. Derfor blir det også viktig å sette faglig riktige
navn på ting og beskrive fenomener faglig korrekt.
Erobre verden gjennom naturfag
Seminar med Natufagsenteret/NAFO med følgende mål:
 styrke kunnskap om og implementering av naturfag i
flerkulturelle barnehager
 skape felles kultur – og språkarenaer i barnehagene
 styrke barnas begrepsutvikling
• Å presentere ulike måter å jobbe med naturfag sammen
med barn. Naturen som arena for språkutvikling.
Aktiviteter som inviterer til samtaler.
Erobre verden 29.11.2013
Temaer
•
•
•
•
Et danningsperspektiv på språkutvikling
Fysikklek i barnehagen – ingen eier fysikktema
Astronomi- stjernehimmelen – alle har stjerner over seg
Lek og læring i naturen. Uteliv for turvante og ikketurvante barn
Erobre verden 29.11.2013
Andre erfaringer
• Fysikklek er moro: Medvirkning handler også om å velge
å delta.
• Trygghet: «Jeg var i en barnehage der hvor jeg kjenner
barna godt og de hverandre. De er på en måte en egen
lekegruppe.»
• Dialog mellom barna:«det var faktisk når de snakket
sammen av seg selv at jeg hørte mest av det
naturfaglige, for når jeg brøt inn ble det til at de
ventet på det naturfaglige»
• «Vi har erfaring med at for mye planlegging virker
stressende og ødeleggende»
Utforsking av lyd
• Vi ønsket å se etter
hvilke ord barna satte på
lydene og deres
forståelse av begrepene.
Vi ønsket å støtte barnas
begreper med
naturvitenskaplige ord,
samt gi dem et større
forråd av naturfaglige
ord
Utstyr:
• Metallkleshenger
• Hyssing
• Kjeler
• Øser
• Visper
• Stekepinsett
• Pølseklype
• Tesil
• Desilitermål i plastikk
• Rivjern
Ord og begreper
Lyd
-Høy og lav, sterk, svak (toner,
volum)
-desibel
-Bølger, lydbølger, svingninger
-Mørk og lys tone (frekvens)
-Skingrende, hard, bråk, støy
(desibel måler støy)
-Materiale
-Hastighet, ekko
• kort- lang (varighet), myk hard
• Bruse, dryppe, brake,
• Klang
• God lyd, glad lyd, trist lyd,
behagelig - ubehagelig lyd,
uønsket lyd, trygg – nifs lyd,
• Summetone, ringelyd,
fuglelyder, rytmisk sang
• Musikk, tempo
• Klukkende, skjærende, sprø
eller susende lyd
• Stillhet
• Lage lyd ved å banke, plukke,
blåse, gni
Lydkategorier rundt barnehagen
Menneskelige
lyder
Animalske
lyder
Naturlige
lyder
Mekanisk lyd
operasjonelle
Mekaniske
lyder-signaler
Musikk
Snakking
Fottrinn
Hosting
Latter
Plystre
Roping
Gråt
Slossing
Klappe
Fuglesang
Vingeslag
bjeffing
Mjauing
Insekter
Vind
Regn
Vann
Bølger
Torden
Kastanjer som
faller
Drill
Biler
Sykler
Tog
Trikker
Motorsykler
Kaffemaskin
Heis
Oppvaskm.
Projektor
Lysrør
Air
conditioning
Traffikklys-pip
Rygge-pip
Heis
Mekaniske
stemmer
Sirener
Klokker
Rådhusklokka
Kirkeklokker
Brannalarm
Isbilen
Mobil
PC- lyd
Stormagasin
Butikker
Gatesangere
Bil stereo
Mp3 lyd
Hvordan fremme samtale eller
behov for naturfaglige begreper
• «Seinare på dagen tenkte eg at barna som var med
kunne vise dei andre på avdelinga. Barna tok denne
oppgåva veldig seriøst, og prøvde også å forlare kvifor
ballongen for opp. Et barn sa engasjert « det er lufta
som gjør at den får fart, den kjem ut bak akkurat som
flammene på ein ekte rakett»
Forskerfrø.no
• KOM MED BIDRAG, ROS OG RIS TIL FORSKERFRØ.NO
• HUSK Å SENDE INN BIDRAG TIL FORSKERFRØPRISEN –
FRIST 1.12.14
• FORSKERFRØKONFERANSE DMMH 22.10.14 OG OSLO
SANNSYNLIGVIS 2. OG 3. JANUAR
Presentasjonens tittel
08.04.2
015
Kilder
• Gustavsson og Pramling (2013): The educational nature of
different ways teachers communicate with children about
natural phenomena. Int. Journal of Early Years Education.
London, Routledge
• Hammer, A.S.E(2012) Undervisning i barnehagen? I E.E.Ødegaard
(red) Barnehagen som dannelsesarena (s223 – 244) Bergen,
Fagbokforlaget.
• Matre, S. (2000). Samtalar mellom born. Oslo: Det Norske
Samlaget
• Sageidet, Barbra. 2012. Inquirybaserte naturfagaktiviteter i
barnehagen. I Vist, Toril og Alvestad, Marit: Læringskulturer i
barnehagen. Oslo: Cappelen Damm
• Solem, I.H. & Reikerås, E.K.L.(2011). Det matematiske barnet.
Oslo: Caspar Forlag
• Valvatne, H. og Sandvik, M. 2008. Barn, språk og kultur. Oslo:
Cappelen