Transcript ElevForsk - Dei gode døma

Elever som forskere i naturfag – med wiki
Erik Knain
Professor , Seksjon for læring og lærerutdanning
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
ElevForsk – Elever som forskere i naturfag
Mål:
 Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og
Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og
lærerutdanning,
 …og frambringe kunnskap om disse praksisene som er
relevant for skoler, skoleeiere og lærerutdannere
 Samarbeid mellom UMB (Erik Knain, prosjektleder), UiB
(Stein Dankert Kolstø) og UiO (Ola Erstad),
 Finansiert 2007-2011 av Program for praksisrettet FoU, NFR
 Aksjonsforskning i ulike varianter
www.umb.no
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Forskerspiren møter grunnleggende ferdigheter
 Forskerspiren
Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et
produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som
dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap.
Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske
observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering,
argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling.
Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.
 Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive
egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra
ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere
spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og
uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og
gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.
www.umb.no
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter
 Arbeidet bygger på et
spørsmål formulert
innledningsvis (med ulike
grader av styring)
 Elevene bruker data og
informasjon til å utvikle,
etterprøve og velge mellom
mulige svar
 Elevene arbeider med å
vurdere og videreutvikle
svar i en utforskende
prosess.
www.umb.no
B
Rammer
Støttestrukturer
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Rammer og støttestrukturer
Underveisvurdering
A
www.umb.no
Bærekraftig utvikling med wiki
Institutt for matematiske realfag og teknologi
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Mål for prosjektet
 Elevene skal arbeide med tverrfaglige problemstillinger knyttet
til bærekraftig utvikling i felles prosjekt mellom naturfag,
samfunnsfag og norsk
 Lærere og elever skal få kompetanse i å bruke wiki i dette
arbeidet
 Unngå passiv bruk av klipp-og-lim
– Kunnskapsomforming; ikke ren reproduksjon
www.umb.no
Institutt for matematiske realfag og teknologi
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Rammer og støttestrukturer
 Rammer
 Total tid i prosjektet: 4 uker, 4-5 timer per uke.
 Felles innledning for de to klassene hvor prosjektets mål,
rammer og støtteverktøy ble forklart.
 Rapport hvor elevene skulle gjøre rede for problemstilling, bruk
av kilder, gjennomføring, resultater, analyse av resultatene.
 Hver gruppe fikk beskjed om at fra forsiden skulle det lenkes
opp sider med tittelen problemstilling, plan, logg, og resultat i
wiki
 Vurderingskriterier med kjennetegn på måloppnåelse for
produktet
www.umb.no
Institutt for matematiske realfag og teknologi
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
 http://miljoprosjekt-1sta.umb-
sll.wikispaces.net/Silje+T%2C+Marie+H%2C+Veronica+og+Ca
roline
www.umb.no
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Rammer og støttestrukturer
Mal for sluttrapport med
kjennetegn på
måloppnåelse
Plan, logg, forskermøter
Underveisvurdering
A
www.umb.no
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Hvordan gikk det så?
 Vi fikk bukt med klipp-og-lim gjennom:
– Problemstilling som ikke hadde ferdig svar:
• Lokal
• Kompleks (fag, etikk, beslutningstaking,…)
– Egne data sammen med tekstlig informasjon
– Drøftende og argumenterende tekster
 Prosessen ble eksplisitt og støttet
 Støttestrukturer må øves
 Vurderingskriterier må brukes aktivt i veiledningen
 Bruk av fagkunnskap vanskeligere med økt
kompleksitet
www.umb.no
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Viktige drivkrefter
Variert språkbruk tilpasset
situasjonen gjennom
-Teksttyper: Beskrive, forklare,
argumentere, utfordre,…
-Ulike moder (muntlig, skriftlig, gester,
inskripsjoner)
www.umb.no
Rom for
elevenes egne
tanker og
hverdagsspråk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
Åpne opp og trekke sammen
www.umb.no
Elever som forskere i naturfag - ElevForsk
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
UA - plakaten
 Velg kompleksitet ut i fra hva du ønsker at elevene skal ha av
utbytte.
 Velg støttestrukturer som du følger opp. Særlig i prosjekter med
høy kompleksitet vil elevene ikke kunne støttes med eksplisitte
støttestrukturer i alle utfordringer de kan møte.
 Vurderingskriterier må henge sammen med støttestrukturer og mål
for prosjektet. Underveisvurdering er bruk av støttestrukturer i
praksis.
 Sikre at elevene veksler mellom muntlige samtaler og skriving.
Begge er viktige men har ulike funksjoner.
 Vær særlig oppmerksom på når elevene trenger faglige innspill
som kan føre dem videre. Dette er lettere i prosjekter med lav
kompleksitet.
 Arbeid for at utforskende arbeidsmåter blir forankret i skolens
ledelse
www.umb.no