Transcript Forsøk 3 Alger.pdf

Studentenes navn: Olav Myrvoll og
Line Antonsen Hagevik
06. oktober 2011
NA153 – Naturfag 1 Del 1
Nr. 3 av 4 rapporter
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Innholdsfortegnelse
1. Innledning ..........................................................................................................................3
2. Teori ...................................................................................................................................4
3. Materiell og metode ............................................................................................................5
3.1 Utstyr............................................................................................................................5
3.2 Fremgangsmåte .............................................................................................................5
3.3 Fotodokumentasjon.......................................................................................................6
3.4 Gjennomføring med elever............................................................................................6
3.5 Risikovurdering ............................................................................................................7
4. Observasjoner .....................................................................................................................7
5. Drøfting ............................................................................................................................ 12
5.1 Naturvitenskapelig drøfting......................................................................................... 12
5.2 Naturfagdidaktisk drøfting .......................................................................................... 14
6. Konklusjon ....................................................................................................................... 15
7. Kildeliste .......................................................................................................................... 16
2
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Forsøk 3: Kartlegging av alger
1. Innledning
Ideen til denne aktiviteten er hentet fra undervisning i naturfag uke 36. Vi var på en lignende
ekskursjon denne uken, men grunnet dårlige bilder valgte vi å gjennomføre en ny ekskursjon
06.10.11. Formålet med denne aktiviteten er å kartlegge ulike typer alger i Mørkvedbukta,
nærmere bestem østsiden av Mørkvedodden, og se på sammenhengen mellom forekomst og
leveforhold.
Aktuelle kompetansemål i læreplanen LK06, (Utdanningsdirektoratet; udatert, a):
Etter 7. årstrinn
o Forskerspiren

Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt
arbeid og feltarbeid

Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
o Mangfold i naturen

Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i
samarbeid med andre

Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og
fortelle hvordan disse er ordnet systematisk
Etter 10. årstrinn
o Forskerspiren

Skrive logg ved forsøk og feltarbeid, og presentere rapporter ved bruk
av digitale hjelpemidler.
o Mangfold i naturen

Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et
økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene
Dette er en aktuell aktivitet for elever på alle klassetrinn, men teorifokuset vil variere noe fra
de ulike klassetrinnene. Aktiviteten vil bidra til måloppnåelse innenfor hovedområdene
”Mangfold i naturen” og ”Forskerspiren”.
3
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Aktiviteten vil i stor grad dekke de tre førstnevnte av målene for elevene på mellomtrinnet,
men når det kommer til ”kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle
hvordan disse er ordnet systematisk”, vil dette kun dekkes i liten grad, da målet i seg selv er
svært omfattende. Likevel vil denne aktiviteten være nødvendig for at elevene skal ha
mulighet til å nå den delen av målet som omhandler planteriket.
For elevene på ungdomsskolen vil kompetansemålet under ”Forskerspiren” være aktuelt ved
de fleste forsøk og aktiviteter som gjennomføres, og denne aktiviteten vil bidra til
måloppnåelse når det kommer til loggskriving/rapportskriving og publisering i etterkant av
feltarbeid. Kompetansemålet som omhandler samspill i økosystemer vil kun dekkes i noen
grad, da denne aktiviteten omhandler bare ett økosystem, altså området i og ved fjæra. Likevel
tar aktiviteten for seg mange viktige prinsipper som er gjeldende for alle økosystemer.
Aktiviteten tar også for seg kun planteriket, men også dyreriket vil være sentralt i alle
økosystem. Likevel vil aktiviteten si noe sentralt om samspillet mellom de aboitiske og
biotiske faktorene i dette gitte økosystemet.
2. Teori
Økosystemet kan deles inn i biotiske og abiotiske faktorer. De abiotiske faktorene utgjøres av
de ikke-levende faktorene i naturen. I fjæra innebærer dette blant annet saliniteten i sjøvannet,
temperatur, strømmer, gasser, bunnforhold, lys m.m. De biotiske faktorene utgjøres av alle de
levende faktorene i naturen. I fjæra vil dette innebære både alger og dyreliv. Hvilke arter en
finner vil variere som følge av de abiotiske, men eksempler på parasittisme, konkurranse,
mutualisme(symbiose), beiting og tråkk vil en stort sett finne overalt. Et økosystem er det
komplekse og dynamiske “samfunnet” som utgjøres av disse biotiske og abiotiske faktorene.
Fjære er definert som den delen av strandlinja som strekker seg mellom høyeste vannstand
som følge av tidevannsforskjeller (flo) og laveste vannstand (fjære). Årsaken til tidevann er i
hovedsak månens gravitasjonskrefter som påvirker vannet på jordkloden. Jorden spinner rundt
sin egen akse over et døgn, samtidig som månen beveger seg rundt jordkloden. Dette gjør at
hver flo forekommer med en periode på 12 timer og 25 minutter. Solen påvirker også disse
prosessene og skaper variasjoner i graden av flo og fjære. Når sola og månen trekker på
vannet fra samme side (ved nymåne) vil dette skape en større flo enn normalt, også kjent som
4
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
springflo. Når sola trekker fra motsatt side av månen (ved fullmåne) dannes det også
springflo.
Økosystemet vi var i kan deles i tre soner; sprøytsone, fjæresone og sjøsone. Ulike alger,
planter som lever i vann, vokser i de ulike sonene da det er svært bestemte krav for hvor de
vokser. Vi får derfor en såkalt algesonering, som er et resultat av algenes evne til å tåle
perioder uten vann (tørrlegging), konkurranse om/behov for lys og lignende.
Av elevene forutsettes det kjennskaper omkring hva er økosystem er, hvilke faktorer det
består av og hvordan samspillet mellom disse er. Hvor detaljerte disse kjennskapene bør være
avhenger av hvilket klassetrinn elevene befinner seg på. Av elever på mellomtrinnet forventer
man at de skal ha noe kunnskaper om vanlige planter og dyr og samspillet mellom disse, også
i fjæra (Steineger og Johansen (Udatert)). Av elever på ungdomsskolen vil en kunne forvente
at de kan navn og kjennetegn på de vanligste artene, samt har kjennskaper til ulike måter disse
lever sammen på (Lokus123 (Udatert)).
3. Materiell og metode
3.1 Utstyr
Bestemmelsesduk for alger
Håndbøker for flora; eks. ”Livet i fjæra”
Artsliste fra undervisningen.
Dette er utstyr som ikke er spesielt vanskelig å få tak i, og noe som bør være tilgjengelig på
alle skoler. Dersom dette ikke er tilfellet vil det koste noe å kjøpe inn klassesett av håndbøker
for flora, men dette er utstyr som vil vare over lang tid dersom man behandler det på en god
måte. Et alternativ til håndbøker og bestemmelsesduk er artslister over artene man på forhånd
vet er mest vanlig i området. Dette krever noe mer forarbeid av læreren.
3.2 Fremgangsmåte
Vi undersøkte når det var fjæra sjø, og dro på ekskursjon mens vannet var på sitt laveste den
aktuelle dagen. Dette for å finne flest mulig arter i de ulike sonene. Vi gjennomførte så en
5
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
linjeanalyse der vi samlet ulike arter og slo opp i håndbøker for flora og artsliste for å
navnsette disse.
3.3 Fotodokumentasjon
Lokaliteten for vårt feltarbeid var Mørkvedbukta. Lavvannet var relativt høyt denne dagen,
men likevel gjennomførte vi arbeidet slik som planlagt.
Foto 3.3.1 Linjeanalyse av alger i Mørkvedbukta
Foto: Olav Myrvoll
3.4 Gjennomføring med elever
Dersom dette forsøket skulle blitt gjennomført med elever ville vi latt elevene fått være med
på å planlegge ekskursjonen i forkant, og begrunnet meningene sine. Man kunne da diskutere
når på dagen man bør dra, og begrunne dette med tidevannsforskjeller, hvor man bør dra, og
lignende.
Når gjennomføringen av forsøket står for tur ville arbeid i grupper ville trolig vært ønskelig på
en slik oppgave, da dette både er morsomt og fremmer læring fra et sosialkonstruktivistisk
perspektiv. Dette vil i tillegg nesten være en nødvendighet for deg som lærer dersom det er en
relativt stor elevgruppe som skal ut på ekskursjon, da elevene i større grad kan hjelpe
hverandre med sine ulike forutsetninger. I tillegg vil man da kunne sammenligne resultater og
diskutere ulike funn i etterkant.
6
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
I etterkant skulle elevene fått publisere resultatet fra feltarbeidet på nettstedet miljølære.no.
Elevene måtte i tillegg til å navnfeste artene, finne hvilken sone artene forekommer i og
hvilke fordeler og ulemper dette evt. innebærer, notere seg om de er sjeldne, vanlige eller
dominerende i området. Aktiviteten ville da ha dekket et større spekter av kompetansemål, og
i tillegg ville dette vært arbeid med den grunnleggende ferdigheten bruk av digitale verktøy.
Dette vil for mange elever trolig være en motivasjonsfaktor, samtidig som det skaper noe
variasjon i undervisningen.
Samtale og rapportskriving i etterkant av arbeidet ville også være nødvendig for å sikre et
faglig utbytte av aktiviteten for flere elever. Da vil de ulike gruppene få fortelle om sine
spesielle funn, noe som alle vil kunne dra lærdom av. Dette vil legge til rette for øving av
både muntlige og skriftlige ferdigheter, noe som er svært viktig i naturfag.
3.5 Risikovurdering
I forkant av en slik ekskursjon er det viktig at man har samtalet med elevene om hvordan man
oppfører seg i nærheten av havet, for å forebygge ulykker. Det kan også være lurt å velge en
lokalitet med langgrunt vann og som har et oversiktlig område. Viktigheten av dette avhenger
noe av elevenes alder og størrelsen på gruppen. Førstehjelputstyr og mobiltelefon bør alltid
være tilgjengelig dersom uhellet først er ute.
4. Observasjoner fra linjeanalysen
I tabellen nedenfor har vi listet opp algene vi fant i fjæra. Funnene er opplistet fra øverst til
nederst i fjæra.
Navn og kjennetegn
Divisjon
Hvor i
Utseende
fjæra
Tarmgrønske
Grønn-
- Hul og gassfylt
alge
Fjærpytt
- Ligner havsalat/
sjøsalat i konsistensen
- Lengde og evt.
forgreininger varierer
7
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Foto 4.1 Tarmgrønske
med art
Foto: Olav Myrvoll
(Bergan 1989)
Fjæreblod
Rødalge
- Rødt “belegg” på
Sprøytsone/
Fjæresone
steiner og berg
(SNL (Udatert))
Sauetang
Foto 4.2 Fjæreblod Foto: Olav Myrvoll
Brunalge
Sprøytsone/
Fjæresone
- Inntil 15 cm høy
- Lys brun
- Todelte skudd
- Vokser høyest opp i fjæra
(Bergan 1989)
Foto 4.3 Sauetang Foto: Line Hagevik
Grisetang
Brunalge
Fjæresone
- Gulbrun farge
- Læraktig konsistens
- Single flyteblærer
(Bergan 1989)
Blæretang
Foto 4.4 Grisetang Foto: Line Hagevik
Brunalge
Fjæresone
- Parvise flyteblærer
- Gaffeldelte skudd
(Bergan 1989)
8
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Foto 4.5 Blæretang Foto: Olav Myroll
Grisetangdokke
Rødalge
Fjæresone
- Sitter fast på grisetang
- Danner små dusker
av tynne skudd
Foto 4.6 Grisetangdokke
(Miljølære, udatert)
Sagtang
Foto: Olav Myrvoll
Brunalge
Sjøsone*
- Taggete kanter,
slik som på ei sag
- Flate gaffelformede grener
Foto 4.7 Sagtang
(Bergan 1989)
Foto: Therese Størkersen
Vanlig grønndusk
Grønn-
Fjære/
- Forgrenede tråder
alge
Sjøsone*
- Danner små grønne
busker, 5-10 cm høye
Foto 4.8 Vanlig grønndusk
(Bergan 1989)
Foto: Olav Myrvoll
9
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Havsalat/Sjøsalat
Grønn-
Fjæresone/
- Bladaktig alge
alge
Sjøsone*
som ligner salat
- Bladene er tynne
og blir normalt
10-15cm i diameter
(Bergan 1989)
Foto 4.9 Sjøsalat Foto: Olav Myrvoll
Butare
Brunalge
Sjøsone*
- Vokser omkring lavvannslinjen
- Stilken fortsetter som
tydelig nerve i bladorganet som
er langt og relativt smalt
- Egne sporeblader
vokser nær festeorganet
Foto 4.10 Butare Foto: Line Hagevik
(Bergan 1989)
Fingertare
Brunalge
Sjøsone*
- Vokser omkring lavvannslinjen
- En tynn og bøyelig stilk deler
seg i fingerformet fliket
bladorgan
- Skiller seg fra stortare ved en
mer glidende overgang mellom
Foto 4.11 Fingertare Foto: Line Hagevik
stilk og bladorgan, samt en
smalere og lengre bladplate
(Bergan 1989)
10
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Stortare
Brunalge
Sjøsone*
- Vokser omkring lavvannslinjen
- En kraftig stilk deler seg i et
flikete flattrykt bladorgan
- Skiller seg fra fingertare ved
en mer markert overgang
mellom stilk og bladorgan, samt
Foto 4.12 Stortare Foto: Olav Myrvoll
en bredere og kortere bladplate
(Bergan 1989)
Rødalge
Søl
Sjøsone*
- Rødlig farge
- Vokser ofte på stilken
til tang og tare
- Inntil 50 cm lang
- Flattrykte bladorganer
(Bergan 1989)
Strandtagl
Foto 4.13 Søl Foto: Olav Myrvoll
Brunalge
Sjøsone*
- Flergrenet
- Inntil 50 cm høy
- Mørk, nesten svart farge
Foto 4.14 Strandtagl
(Bergan 1989)
Foto: Olav Myrvoll
* Disse var ikke festet med festeorganet da vi fant dem, men hadde drevet i land. Vi måtte
derfor undersøke i etterkant hvilken sone disse plantene hører hjemme i.
11
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
5. Drøfting
5.1 Naturvitenskapelig drøfting
Flere av algene vi fant i fjæra var løsrevet. Enkelte av disse hørte til i sjøsonen, men hadde
drevet på land, og andre kunne vi kanskje funnet i fjærsonen dersom det hadde vært større
fjære. Løsrivingen skyldes trolig at det hadde vært svært dårlig vær med kraftig vind og store
bølger dagene i forkant av ekskursjonen. Vi kan derfor ikke være helt sikre på at disse
algetypene hører til i det økosystemet der vi var, men vi valgte likevel å ta disse artene med da
dette er vanlige arter i økosystemene langs norskekysten, og elevene vil trolig støte på
lignende problemstillinger i eget feltarbeid. Det er likevel viktig å gjøre elevene
oppmerksomme på dette når de leter etter ulike alger og deres leveområde.
Da vi var på ekskursjon med klassen fant vi flere arter enn det vi klarte å finne denne gangen.
En mulig årsak til dette kan være at det var høyere fjære enn normalt, selv om vi var på
ekskursjon mens det skulle være på det laveste. En mulig årsak til dette kan være at
ekskursjonen fant sted like etter halvmåne (Kalender 2011). Når det er halvmåne vil sola og
månen stå i rett vinkel i forhold til hverandre, og tidevannutslaget blir da kraftig dempet. Da
blir det mindre forskjell mellom flo og fjære(Bjerkely 2008).
Figur 5.1.1 Tidevannstabell for Bodøområdet.
Kilde: Statens kartverk
Artene som vi fant representerte likevel et greit utvalg av hva vi kunne forvente å finne i
området. Det var både arter som man kan regne med å finne i områder med beskyttet
12
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
klippekyst og noen arter man vil regne med å finne i områder med ubeskyttet klippekyst.
Dette kan være en indikasjon på at området hvor feltarbeidet vårt fant sted ligger mellom
disse ytterpunktene, og kan kalles delvis beskyttet klippekyst. De løsrevne funnene som ikke
hører hjemme i et område for beskyttet klippekyst kan også forklares med at kun den lille vika
vi befant oss i er noe beskyttet, mens like utenfor odden er det veldig ubeskyttet.
Ved hjelp av linjeanalysen vi gjennomførte kunne vi i etterkant si noe om hvilke forhold
algene vokser under, og dette viser til samspillet mellom de biotiske og abiotiske faktorene i
økosystemet og algenes behov, konkurransesituasjon og tilpasningsevner. Vi kunne se
tydelige soner hvor de forskjellige algene vokste, slik som beskrevet i observasjonsskjemaet i
kap.4.
Vi fant flere eksempler på hvordan tangen er tilpasset området der man kan finne den.
Sauetangen er avhengig av å tørke, og den ligger derfor helt øverst i fjæresonen. Sagtangen er
et eksempel på en tang som ikke tåler å tørke, og derfor har den bosatt seg helt nederst i fjære.
Tare tåler ikke å tørke i det hele tatt, og vokser derfor i sjøsonen, slik at den aldri blir tørrlagt
(Polaria, udatert). Siden høyden på fjæra varier noe risikerer sagtang å bli tørrlagt i noen
perioder. For å tåle dette svulmer den opp i endene, og lagrer væske her. (Wikipedia
(udatert)). Dette er eksempler på hvordan enkelte plante tilpasser seg et område med hardere
levekår fordi de ikke vil overleve konkurransen andre steder i fjære. Også plantene som lever
i fjærpytter har måttet tilpasse seg harde og varierende abiotiske faktorer. De kan blant annet
leve i fjærpyttene både når det er lav saltholdighet som følge av mye nedbør, og svært høy
saltholdighet som følge av mye fordamping. Også store temperaturforandringer er noe som de
er tilpasset til å klare.
Grisetangen og grisetangdokka er et eksempel på hvordan planter, i dette tilfellet alger, kan
leve sammen i et økosystem. Grisetangdokka vokser på grisetangen, men vi er noe usikker på
om dette er et positivt eller negativt samspill. Det kan tenkes at i lengden vil grisetangen få for
lite tilgang på sollys slik at den etter hvert vil slutte å drive med fotosyntese. Dette kunne man
forsket mer på ved en annen anledning.
13
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
5.2 Naturfagdidaktisk drøfting
Metoden vi benyttet i denne aktiviteten for å undersøke et slags “snitt” av fjæra kalles
linjeanalyse. Dette er en metode som for mange elever kan være veldig fordelaktig i denne
typen arbeide. Naturen i seg selv kan virke veldig overveldende på mange elever med for
mange faktorer til at de klarer å se sammenhengene. Linjeanalysen gjør at elevene kan stenge
ute alle de forvirrende faktorene rundt seg og konsentrere seg om et spesifikt veldig konkret
område hvor det er relativt lett å få oversikt. Det samme gjelder kvadratanalyse, men denne er
ikke like aktuell i denne aktiviteten
Denne aktiviteten vil bidra til å utvikle mange av elevenes grunnleggende ferdigheter i
naturfag. Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som man mener er grunnleggende for
læring og utvikling, og i LK06 er disse derfor sentrale i alle fag. De grunnleggende
ferdighetene er å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale
verktøy. Ved å passe på at alle disse blir øvet på gjennom undervisningen vil man også gi
elevene en variert læringssituasjon som kan være motiverende.
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag handler om å beskrive egne opplevelser
og observasjoner fra naturen. Dette gjøres ofte gjennom rapporter, og dette er derfor sentralt i
naturfag. Også å formulere spørsmål og hypoteser, samt å forklare resultater ved bruk av
naturfaglige begreper og argumentere er viktige ferdigheter hos elevene. I denne aktiviteten
bidrar både samtale i forkant, under og i etterkant av ekskursjonen og rapportskriving til å
utvikle denne ferdigheten.
Å kunne regne i naturfag handler blant annet om å bruke tall for å registrere observasjoner fra
forsøk, lage tabeller og bruke formler og modeller. I dette forsøket for elevene noe trening i
bruk av tabeller og tall for å registrere observasjonene, og de får se hvor viktig dette er i en
vitenskapelig framstilling av et resultat,
Å kunne lese i naturfag innebærer eksempelvis å tolke ulike naturfaglige tekster fra hverdagen
og lese oppskrifter, tabeller og diagrammer. I planleggingen av denne aktiviteten vil elevene
ha mulighet for å lese tidevannstabeller for å finne ut når man bør gjennomføre feltarbeidet,
14
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
og i etterkant kan tidevannstabellen være med på å bygge opp under naturvitenskapelig
drøfting.
Bruk av digitale verktøy i naturfag dreier seg både om å bruke disse underveis i forsøk og
aktiviteter for å utføre målinger og lignende, men også i etterkant for å registrere,
dokumentere og publisere resultater fra gjennomføringen. Denne aktiviteten bidrar til at
elevene, spesielt på barnetrinnet, får bruke digitale hjelpemiddel på en litt annerledes måte
enn det som kanskje er vanlig i skolen, da de får være med på en nasjonal registrering. Dette
vil i mange tilfeller virke motiverende på elevene og det kan gjøre naturfag litt ekstra
spennende(Utdanningsdirektoratet, udatert, b).
6. Konklusjon
Kartlegging av alger i økosystemet som fjæra inngår i er en aktivitet som gir elever
kunnskaper det spesifikke økosystemet, men som også er med på å gi elevene viktige
kunnskaper om viktige prinsipper som er felles for alle økosystemer som for eksempel
naturlig konkurranse. Også øvelse i vitenskapelige arbeidsmetoder er en viktig årsak til at
slike aktiviteter bør være en sentral del av undervisninga i naturfag.
15
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
7. Kildeliste
Bergan, K. (1989) – “Livet i fjæra”, Cappelen Forlag
Bjerkely (2008) – ”Norske økosystemer – økologi og mangfold”, Universsitetsforlaget
Kalender 2011(udatert) Kalender for år 2011. Hentet 09.10.11 fra
http://www.timeanddate.com/norsk/kalender.html
Lokus123 (Udatert) – “Tellus-nettressurs”, Hentet 12.10.11 fra
http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1892264&languageId=1&siteNodeId=1892934
Miljølære(udatert). “Artstre – dokkeslekta” Hentet 12.10.11 fra
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3539’
Polaria (udatert) – “Næringskjeder i havet” Hentet 12.10.11 fra
http://img7.custompublish.com/getfile.php/1204545.1627.arxqpwsput/5_7_Naeringskj
eder_havet.pdf?return=www.polaria.no
SNL(Store Norske Leksikon) (Udatert) – “Fjæreblod”, Hentet 12.10.11 fra
http://snl.no/fj%C3%A6reblod
Statens kartverk (udatert) “Vannstand.no” Hentet 12.10.11 fra
http://vannstand.no/index.php/nb/tidevannsdata/tidevannstabell
Steineger og Johansen (Udatert) – “Globus-nettressurs”, Hentet 12.10.11 fra
http://globus-naturfag.cappelendamm.no/
Utdanningsdirektoratet (Udatert,a) Læreplan i naturfag – kompetansemål. Hentet 06.10.11 fra
http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156134&v=5
16
Fag: Naturfag 1 Del 1
Dato: 06.10.11
Navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik
Utdanningsdirektoratet (Udatert,b) Grunnleggende ferdigheter i naturfag – for læring og
utvikling. Hentet 12.10.11 fra
http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Naturfag/Naturfag/VeiledningNaturfag-13-april/Artikler-niva-2/Grunnleggende-ferdigheter-i-naturfag--for-laringog-utvikling/
Wikipedia (udatert) “Sagtang”. Hentet 12.10.11 fra
http://no.wikipedia.org/wiki/Sagtang
17