byggekostnader

Download Report

Transcript byggekostnader

Husbanken
Om tiltak for å dempe veksten i
byggekostnadene
Idedugnad hos statsråd Erna Solberg
Gjennomgang av rapporten ”Økt Kostnadsfokus”
Av seniorrådgiver Espen Paus
Side 1
Husbanken
Om temaene i utredningen
 Kostnadsutviklingen for boliger finansiert av
Husbanken
 Husbankens praksis - og effekter - av
kostnadskontrollen
 Forslag til tiltak for å dempe veksten i
byggekostnadene
 Tiltak for å øke tilgangen av byggeklare tomter
Side 2
Husbanken
Utlån med pant i bolig i 2002. Anslag
Husbanken
Sparebanker
Forr.banker
Andre
Side 3
Husbanken
Finansiering av nye boliger. 2002
Øvrige
55 %
Blokker
5 000
Husbanken
45 %
Eneboliger
og småhus
5 400
Side 4
Husbanken
Sammensetning av HB-finansierte*
boliger
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
1989
1990
1991
1992
HB-eneboliger
* Godkjente
1993
1994
1995
1996
1997
HB-blokker
1998
1999
2000
2001
2002
Andre
Side 5
Husbanken
Godkjente boliger etter søker
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
1997
Enkeltperson
1998
1999
2000
Utbygger
2001
2002
Andre
Side 6
Husbanken
Godkjente boliger etter region
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
1997
1998
Østfold, Akershus, Oslo
1999
2000
2001
Nordland, Troms, Finnmark
2002
Resten
Side 7
Husbanken
Kostnadsutviklingen lik - uavhengig av finansiør!
 Byggekostnadene for nye
200
eneboliger i Husbanken
svært lik prisindeksen for
nye boliger som
publiseres av SSB
175
150
Indeks
125
100
75
 Bør ideelt korrigere for
50
25
0
1990
1992
SSB-prisindeks
1994
1996
1998
2000
2002
effekten av
kvalitetsendring og
geografi
HB-byggekost
Side 8
Husbanken
Kostnadsutviklingen for husbankfinansierte*
boliger
* Godkjente
Side 9
Husbanken
Anleggskostnadene for ulike hustyper
20 000
Kroner
16 000
12 000
8 000
4 000
0
1989
1991
1993
Alle boliger
1995
1997
Enebolig
1999
2001
Blokk
Side 10
Husbanken
Byggekostnadene : - økt mer enn KPI de siste årene
Side 11
Husbanken
Historien om kostnadskontrollen
Bør skille mellom før og etter 1986
Etter 1986 - og etter avvikling av
rentesubsidier i 1996:
– praktisering av kostnadskontroll dempet
– effekten av kostnadskontroll dempet
– politisk fokus dempet
– et nøkternt syn på påvirkningseffekten
– arealgrensene demper etterspørsel
Side 12
Husbanken
Kort om dagens praksis
 Mye skjønn i søknadsbehandlingen
– Husbankens komplementære rolle i boligfinansieringen
 Søker/utbygger må fastsette maks.pris på
søknadstidspunktet
 Øvre tomtekostnadsgrenser tatt bort i 2002
– Internt benyttes lite ressurser på kontroll
 Antar at entreprenørkostnadene ikke påvirkes av
kostnadsgrensene, dvs
– ingen dempende effekt på materialpriser og arbeidslønninger
– ingen dempende effekt på lønnsomhet til entreprenør
– stilles for harde krav til byboligen: låner heller et annet sted
Side 13
Husbanken
Teori om Husbankens rolle i markedet
Områder med dyre tomte- og byggekostnader
kan bli ekskludert
I et oppadgående marked:.. utbyggerne
avstår fra HB-finansiering og står friere til å
justere opp prisene nærmere salgstidspunktet
I et synkende marked:... utbygger må
nedjustere prisen uavhengig av om prosjektet
HB-finansieres
Side 14
Husbanken
Dempe kostnader - et spørsmål om tiltak
for økt produktivitet?
”Produktivitet er som kjærlighet. Mye sies om nytten
av å ha mer av den, men uenighet om hvordan best
oppnå mer”. Erwin Diewert, 2002
 Bransjen lever et turbulent liv
– ”Konjunkturfølsom”
– ”Selve tilværelsen skifter stadig sted”
– Lav produktivitetsøkning
 Produktivitetsforbedringer bestemmes i bransjen -
ikke av Husbanken
Side 15
Husbanken
Dempe kostnader: - et spørsmål om økt
konkurranse?
 Anbud: en slitsom konkurranseform for utbyggere
 Forslag for å styrke byggherreinteressen (etterspørrere) vs
entreprenører (tilbydere)
 På lang sikt
– Husbanken som informasjonsspreder for kostnader
– elektronisk saksbehandling og BYGGSØK
 Standardløsninger
– Kreve åpne anbudskonferanser
– Nyere former for prosjektkonkurranser
 Husbanken positiv til departementets forslag om
arbeidsgruppe for å dempe veksten i byggekostnadene
Side 16
Husbanken
Tiltak for flere byggeklare tomter
Om temaer som kunne vurderes jf. NOU
2002(2)
– ytterligere kompensasjon i inntektssystemet?
– tomtefinansieringsordning i Husbanken?
Planlovutvalget
– behovet for langsiktig arealplanlegging
– gjenreise kommunenes autoritet
Side 17