Transcript Seminaravis 2012

Nye veier i
boligsosialt arbeid
Programsamling
26. - 27. september 2012
Hashtagg #boligsosialt
Må vi tørre å
tenke nye tanker
for å skaffe flere
egnede boliger til
vanskeligstilte?
Alle skal bo godt og trygt
Nye veier i
boligsosialt arbeid?
Nytenkning, samfunnsinnovasjon og tjenestedesign er hovedtemaer
på denne høstens programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram.
Nytenkning er en rød tråd i programarbeidet, et begrep dere forholder
dere til i deres daglige virke i kommunene. Men samfunnsinnovasjon
og tjenestedesign? Kanskje for flere av dere, som for oss i Husbanken,
nye begreper som vi har hørt om men som vi ikke kjenner innholdet i.
Eller mulighetsrommet de kan gi.
Valget av temaer på høstens samling har utfordret oss i Husbanken
på å tenke nye tanker om kunnskapsutvikling i programarbeidet. Vi
har forsøkt å ta pulsen på hvor dere er nå. De fleste av dere har vært
gjennom omfattende prosesser for å kartlegge utfordringer lokalt og
prioritere innsats i arbeidet. Svært mange av dere har erfart at det er
behov for å utvikle de boligsosiale tjenestene for å møte innbyggernes
forventninger og behov. Tjenestedesign dreier seg om å skape gode
helhetlige opplevelser ved å sette nettopp brukeren i sentrum. Slik
kan kvaliteten på tjenestene bli bedre.
Innovasjon oppstår sjelden i «isolasjon». Man må «samskape»
med andre for å se nye løsninger. Det kan være internt på tvers
av tjenesteområder, kommunegrenser, offentlig, privat og frivillig
sektor. Møreforsking fremhever i sin følgeevaluering av Boligsosialt
utviklingsgprogram at vi «samskaper» for lite med andre aktører. Kan
det være sånn at vi – gjennom å trekke andre eksterne krefter med –
kan utvikle mer bærekraftige løsninger på de samfunnsutfordringene
vi står overfor? På konferansen har vi valgt å invitere aktører som kan
gi oss noen svar på hva som skal til for å skape innovasjon.
«Må vi tørre å tenke nye tanker for å skaffe flere egnede boliger til
vanskeligstilte», er inngangsspørsmålet til konferansen. Vi håper at
dere gjennom disse to dagene både får ny kunnskap om hvordan nye
veier kan skapes, og inspirasjon til å tørre å sette i gang.
God programsamling!
Guri Bergo
regiondirektør
Hva er innovasjon?
Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet
«innovare» som betyr å fornye eller å lage noe nytt.
En
ny
idé
eller
oppfinnelse
blir ikke til en innovasjon før den er
kommet til praktisk anvendelse. Den må
altså nå et marked med brukere eller kunder.
Dette kan skje på flere måter - ved å lansere en ny
vare eller en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess,
en anvendelse, ved markedstilpasninger eller gjennom
nye organisasjonsformer som skaper økonomiske verdier. Vi regner ofte med følgende former for innovasjon:
• produktinnovasjon - nye produkter eller tjenester til markedet
• markedsinnovasjon - nye markeder åpnes for produkter eller
tjenester
• p r o s e s s i n n o v a s j o n - nye måter å fremstille
eller
distribuere
produkter
eller
tjenester
• organisator isk innovasjon - nye o g smar tere
måter
å
organisere
ar beidsoppgaver
Innovasjon spenner altså vidt og kan både
være tett knyttet til forskning og utvikling,
men like gjerne til praktiske
endringer på den enkelte
arbeidsplass. På lang sikt
er innovasjon nøkkelen
til virksomheters og
lands konkurranseevne
og bærekraftige vekst.
(www.regjeringen.no)
PROGRAM
Nytenkning, samfunnsinovasjon og tjenestedesign
PROGRAM DAG 1 - 26. september
Denne dagen ønsker vi å inspirere til nytenkning og samfunnsinnovasjon gjennom
spennende foredrag og workshop.
kl 10.00 - 11.30
• Velkommen v/ Bård Øistensen, administrerende direktør Husbanken
• Innovasjon i et kultur og endringsperspektiv v/ Jens Hauglum, leder av Innovasjon
i FINN.no.
• Slipp taket - fest grepet v/ Riche Vestby, rådgiver for innovasjon i KS.
• Forholdet mellom nytenkning, innovasjon og økt tilbud av boliger og tjenester
v/ Duncan Maclenann, professor ved University of St. Andrews.
kl 11.30 - 12.15 Lunsj
kl 12.15 - 13.10
• Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon: Keiserens nye klær eller et
paradigmeskifte? v/ Karin Gustavsen, forsker ved Telemarksforskning.
• Utvikling av sosialt arbeid med ungdom i NAV. Samarbeid mellom sosiale
entreprenører og NAV Grünerløkka, v/ Hanne Aspelien, sosialsjef og Ailin
Strømsholm, avdelingsleder i Bydel Grünerløkka, Oslo kommune.
kl 13.10 - 13.20 Pause
kl 13.20 - 14.30 Workshop med LentSareptas
kl 14.30 - 14.40 Pause
kl 14.40 - 16.00
• Samfunnsentreprenørskap som verktøy for tjenesteutvikling og innovasjon
v/ Hilde Dalen, rådgiver i KREM (Kreativt og mangfolding arbeidsliv).
• Hvordan kan Pøbelprosjektet bidra med velferdstjenester? v/ Eddi Eidsvaag,
pøbelideolog i Pøbelprosjektet.
• Hvordan kan tjenestedesign gjøre livet litt bedre? v/ Kaja Misvær, leder i Service
innovation Manager & Partner, Designit Oslo.
kl 16.00 - 16.10 Pause
kl 16.10 - 16.30
• Lansering av fagrapport «Implementering av velferdsteknologi i de kommunale
omsorgstjenestene»
v/ Sigrun Skåland Brun, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
kl 16.30 - 17.00 Avslutning - vel hjem!
4
net bolig
ker om eg
Mange tan
til lunsj.
mling fram
b er
a
m
s
s
ester.
te
m
p
u
e
n
s
.
le
7
p
lgende tjen
2-2
med
fø
G
p
p
p
A
p
o
D
o
r
g
e
M
o
rt
A
g
ta
R
li
PROG
e av bo
dre dag s
entet
framskaffels
mlingens an
naldepartem
m
o
io
r
g
re
re
a
g
in
o
m
lProgramsa
ellse
ommuna
ed
lir det parall
rrådgiver i K Audunson, professor v
io
n
e
s
,
Etter lunsj b
g
in
s
dre Sam
v/ Ragnar
-2012) v/ Sin
integrering
0 Plenum
1
1
g
.0
0
o
2
2
1
,
rd
8
e
0
2
lf
.0
e
0
ld
v
i Oslo
e
e,
kl 1
ingen (St.m
le tjenester
ing for hels
ld
ia
n
s
e
d
o
m
ty
s
s
e
g
g
b
o
in
n
r
re
g
• By
plasse
n for eld
ital og møte
dsavdelinge
rå
y
B
,
d
ta
s
• Sosial kap Oslo
y
v/ Lajla N
i
kommune,
lo
Høgskolen
s
O
r
fo
n
e
vsplan
• Boligbeho
kommune.
3.00 Lunsj
kl 12.00 - 1
liger
ponerte bo
is
d
r
a
in
m
ellse
5.45 Parall
kl 13.00 - 1
Parallellseminar A:
Framskaffelse av
kommunalt disponerte
boliger
For de som er opptatt av
hvordan kommunen kan
planlegge og framskaffe
kommunalt disponerte
boliger.
Parallellseminar B:
Boligframskaffelse på
individnivå - leie eller eie
For de som er opptatt
av hvordan en kan se
muligheter i arbeidet med
å få bosatt vanskeligstilte,
enten ved å leie eller eie
bolig.
Parallellseminar C:
Oppfølgende tjenester
For de som er opptatt av
gode oppfølgingstjenester i
bolig, samarbeid på tvers og
organiseringens betydning for
oppfølgingstjenestene.
• Kommunen som plan-, regulerings- og bygningsmyndighet gir muligheter
til å påvirke boligkostnader og økt tilfang på kommunalt disponerte boliger
v/Berit Nordahl, førsteamanuensis ved Institutt for landskapsplanlegging,
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
• Slik gjør vi det i Sandnes kommune. Planlegging med boligsosial utbyggingsprofil v/ Sidsel Haugen, seniorrådgiver i Sandnes kommune.
• Fra bestiller til framskaffelse, samarbeid for god måloppnåelse
v/ Morten Ødegaard, fagleder i Porsgrunn kommune.
• Elverum kommunes strategi for investering i kommunale boliger v/ Terje Lindtveit,
programleder.
• Noen modeller for framskaffelse av boliger og innspill til tema for senere samlinger,
v/ Lars Halleraker, overarkitekt i Husbanken.
• Veien til egen bolig. Boligkjøpere fra Oslo og Bærum forteller om sine erfaringer.
• Hva vet vi, hva kan vi? Muligheter og begrensninger v/ Geir Olav Lisle,
avdelingsdirektør i Husbanken.
• Hvilke muligheter har de boligsøkende? Eie, leie, kommunalt eller privat?
Eksempler fra kommuner.
• “Sjef i eget liv” – presentasjon av digitalt læringsverktøy. Verktøyet viser
sammenhengen mellom inntekt, ulike økonomiske valg og fremtidig mulighet for å
skaffe seg egen eid bolig v/ Edle Holt, prosjektleder i Husbanken.
• Innspill til tema for senere samlinger.
Programmet er utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark.
• Vedtak på oppfølgingstjenester,
v/ Bodil Storm Olsen, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
• Hva er god bo-oppfølging? v/ Amund Aakerholt, psykologspesialist, Nasjonal
kompetansetjeneste for samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).
og Fylkes
annen i Oppland
m
es
lk
Fy
d
ve
ng
slutni
kl 15.45 – 16.00 Av
mannen i Hedmar
k
5
Foredragsholdere 26. september 2012
Karin Lindgård er assisterende
regiondirektør ved Husbanken Region
øst med ansvar for kontorets boligsosiale
utviklingsprogram og oppfølging av Oslo
kommune spesielt. Hun har også erfaring som
avdelingsdirektør ved Husbankens Strategikontor
og Velferdsetaten i Oslo kommune
Bård Øistensen er administrerende
direktør i Husbanken. Han har hatt flere sentrale
roller i Husbanken, som regiondirektør ved
Region øst, strategidirektør og assisterende
direktør. Han har også vært leder for
boligavdeling i Bolig- og eiendomsetaten i Oslo
kommune.
Jens Hauglum er innovasjonsleder
i FINN.no. Han har mange års erfaring
fra konsulentbransjen og med rådgiving i
skjæringspunktet mellom forretning og teknologi.
I tillegg er han styremedlem i Innovasjon Forum
Norway, som han var en av initiativtagerne til.
Han har sin utdannelse fra Oslo Ingeniørhøyskole,
BI og Krigsskolen.
Duncan Maclennan er professor ved
Riche Vestbye er rådgiver i KS, hvor hun
Karin Gustavsen er forsker ved
University of St Andrews i Skottland og rektor
ved School of Geography and Geosciences ved
samme universitet. Han leder for tiden prosjektet
«Mobilising Housing Knowledge» som har som
fokus å utvikle nye ideer om sosial boligutleie.
jobber med å sette innovasjon på dagsorden
overfor medlemmer og samarbeidspartnere. Hun
er ansvarlig for strategisk utvikling og drift av
Innovasjonsalliansen for kommunesektoren. Hun
har bred erfaring fra kommunal sektor. Hun er
utdannet sosialantropolog.
Hanne Aspelien og Ailin Strømsholm
Hilde Dalen er utdannet barnevernspedagog
er henholdsvis sosialsjef og avdelingsleder i Bydel
Grünerløkka, begge er utdannet sosionomer
med videreutdanning i systemisk samhandling/
familieterapi og ledelse.
og jobber som regnbuemaker og luftslottsartkitekt
i KREM – som hun selv etablerte som en
brobyggerorganisasjon som utvikler og leverer
samfunnsinnovasjon. KREM er en partner i
kompetanseutviklingsarbeid i både offentlig og
privat sektor.
Kaja Misvær er leder for
Sigrun Skåland Brun er seniorrådgiver
tjenesteinnovasjon og partner i Designit Oslo.
Hun er utdannet tjenestedesigner i Danmark og
har vært med å etablere Designit Oslo, som er
Norges første tverrfaglige designkontor med
kompetanser innen produkt-, interaksjons-,
tjeneste-, og grafisk design.
6
i avdeling omsorgstjenester i Helsedirektoratet.
Hun har hatt medansvar for fagrapporten om
velferdsteknologi.
Telemarksforskning der hun blant annet har ledet
et utredningsarbeid om sosialt entreprenørskap
som ledd i innsatsen mot fattigdom i Norge. Hun
er utdannet sosiolog og sosionom, og har mange
års erfaring fra ulike deler av offentlig forvaltning
på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Eddy Eidsvaag
er pøbelideolog i
Pøbelprosjektet. Pøbelprosjektet jobber med å få
unge som har sluttet i videregående utdanning til
aktivt å ta i bruk ressursene sine ved å begynne i
jobb eller studier. Pøbelprosjektet samarbeider og
selger tjenester til NAV og barnevernet.
Foredragsholdere 27. september 2012
Berit Irene Nordahl er sosiolog
fra Universitetet i Oslo og har doktorgrad i
beslutningsprosesser i byutvikling fra NTNU
i Trondheim. Hun er førsteamanuensis ved
Institutt for landskapsplanlegging, seksjon
for Planlegging, eiendomsfag og jus. Hun
har vært forskningssjef med ansvar for
boligforskningen ved NIBR og Byggforsk.
Terje Lindtveit er programleder for
boligsosialt utviklingsprogram i Elverum
kommune.
Han er utdannet ingeniør og har bakgrunn fra
bedriftshelsetjeneste og offentlig forvaltning.
Edle Holt er prosjektleder i Husbanken og
utdannet økonom fra BI. Hun har i tillegg ett år
med praktisk pedagogisk utdanning. Hun har
yrkesbakgrunn fra bank og finans samt offentlig
sektor. Hun har hovedsakelig jobbet med
boligfremskaffelse, boligfinansiering, økonomisk
rådgivning og opplæring.
Ragnar Audunson er professor ved
Lajla Nystad er for tiden tilknyttet
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST)
i Oslo kommune og har ansvaret for å utvikle
boligbehovsplanen som skal legges fram i løpet av
september 2012.
Sidsel Haugen er seniorrådgiver i
Sandnes kommune, her arbeider hun med
utviklingen av kommunens boligsosiale
utbyggingspolitikk. Tidligere har hun jobbet som
kommuneplanlegger med ulike prosjekter innenfor
utbyggingspolitikk og kommuneøkonomi. Hun har
også erfaring med planlegging av leteboring etter
olje på norsk sokkel.
Morten Ødegaard er utdannet
ingeniør. Han er ansatt i Porsgrunn
kommune som prosjektleder for kommunale
byggeprosjekter hvor han i dag fungerer som
fagleder. Han har bred yrkeserfaring fra privat
entreprenørvirksomhet og offentlig forvaltning.
Høyskolen i Oslo, Institutt for arkiv-, bibliotek- og
informasjonsfag, og dr. polit. I statsvitenskap.
Han har vært ansatt ved HiO siden 1979. Han er
utdannet cand.polit. ved Universitet i Oslo med
hovedfag i statsvitenskap.
Lars Halleraker
er overarkitekt
i Husbanken og utdannet sivilarkitekt
fra Bergen arkitekthøyskole. Han har
arbeidet fire år i privat praksis og ti år i
Husbanken. De siste årene har han vært
programkontakt for Områdeløftet som inngår i
Groruddalssatsingen.
Bodil Storm-Olsen er
seniorrådgiver i Arbeids- og
velferdsdirektoratet, med ansvar for
boligsosialt arbeid. Hun er utdannet
sosionom med videreutdanning i ledelse
og administrasjon og boligsosialt
arbeid. Hun har tidligere arbeidet innen
Kriminalomsorgen i frihet og vært leder
for et boligtiltak for hiv-positive.
Seminar B
Seminar A
Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og
regionaldepartementet. Han har blant annet
jobbet med St.meld. 28, 2011-2012 «Gode bygg
for eit betre samfunn» og «Framtidens byer». Han
har erfaring fra Plan- og bygningsetaten i Oslo
kommune. Han har utdanning med hovedfag i
geografi fra Universitetet i Bergen.
Seminar C
Sindre Samsing er seniorrådgiver i
Geir Olav Lisle er avdelingsdirektør i
Husbanken og utdannet i økonomi og ledelse
fra Newbold College og South Bank University
i England. Han har mesteparten av sin
karriere arbeidet med ideelle og humanitære
organisasjoner. I perioden fra 1994 til 2009
hadde han lederstilling i Røde Kors.
Amund Akerholt er psykologspesialist
og ansatt i Nasjonal kompetansetjeneste,
ruslidelse og psykisk lidelse. Han er tilknyttet
Kompetansesenter rus – region øst, både
som prosjektleder og rådgiver. Han har halv
stilling som prosjektleder ved Regionalt
kompetansesenter for rusmiddelforskning.
7
SAMFUNNSINnOVASJON
– For KREM er samfunnsinnovasjonen å utvikle nye
strukturer i tjenesteapparatet. Strukturer som baserer
seg på mål, behov, erfaringer, kompetanse og løsninger
som befinner seg blant både stønadsmottakere,
offentlig ansatte, forskere og næringslivet, sier Hilde
Dalen i KREM.
«Det er galskap å gjøre det samme om igjen og om
igjen og samtidig forvente et annerledes resultat»
(Einstein)
8
S
amfunnsinnovasjon er nyutvikling
av prosesser, tjenester, samarbeidsformer,
metoder og modeller. Dette gjøres ved å endre
bestående systemer og strukturer på områder
av samfunnsmessig betydning, med mål om å
forbedre det eksisterende på en bærekraftig og
samfunnstjenelig måte.
Husbanken møtte Hilde Dalen, som er luftslottsarkitekt, regnbuemaker og gründer av
KREM (kreativt og mangfoldig arbeidsliv), og stilte henne noen spørsmål.
H
vorfor er samfunnsinnovasjon
viktig for stat og kommune?
Flere trekk ved
samfunnsutviklingen viser at
velferdsstaten står overfor nye
utfordringer. Økende etterspørsel
etter velferdstjenester, kombinert
med høye kvalitetskrav til
tjenestene, møter strammere
offentlige budsjetter og mangel
på kvalifisert arbeidskraft. Dette,
kombinert med en grynende
erkjennelse av at det offentlige
kanskje verken skal, eller kan
løse alle velferdsoppgavene
innenfor eksisterende strukturer.
Nødvendige strukturer som også
kan være et hinder for fleksibilitet
og endring basert på erfaringer og
læring som gjøres i praksisfeltet.
Vi trenger å utvikle lærende
organisasjoner som evner å foreta
endringer basert på målgruppens
behov og samfunnets mål. Det
krever nye stemmer, nye aktører,
nye samarbeidsformer, nye
arenaer og samhandling på tvers
av fag og felt.
H
va tror du kan være
gevinsten?
I samarbeidet mellom de ulike
aktørene finnes det et mer
eller mindre ubrukt potensial
for å samskape nye, gode
løsninger. I samarbeidet trer også
læringseffektene og muligheter for
endring av egen organisering fram.
Gevinstene er mange, bedre, mer
målrettede og kostnadseffektive
tjenester.
Kortere veier til arbeidsmarkedet
for målgruppen, reduserte
kostnader og delt ansvar er også
noen av dem.
«Det vi må lære før vi
kan gjøre det, det lærer
vi ved at vi gjør det»
(Aristoteles)
Les mer om KREM på www.krem-norge.no og om
sosial innovasjon på www.sosialinnovasjon.com
H
vordan fungerer
samfunnsinnovasjon i praksis?
KREM igangsetter, samskaper,
dokumenterer, formidler og deler
erfaringer mellom næringsliv,
offentlig forvaltning, forskning,
utdanning og tjenestemottakere
i den hensikt å endre
uhensiktsmessige strukturer.
Et eksempel er knyttet til
ungdomssatsning i Bydel
Grünerløkka i Oslo. Der har de
hatt en workshopprosess kalt
«Skjulte talenter» i samarbeid
med næringslivet. Her møttes
sosialstønadsmottakere og
ansatte i sosialtjenesten i en
workshop. Prosessen gav nye
perspektiver, holdninger, kunnskap
og ferdigheter på alle sider av
bordet. Parallelt ble et lokalt
næringsnettverk og et systematisk
samarbeid med næringslivet
utviklet og iverksatt.
Diakonhjemmets Høyskole er i
gang med utviklingen av studiet
kalt Samfunnsentreprenørskap.
Studiet er planlagt på masternivå
og utviklingen skjer i partnerskap
mellom fag og felt, teori og praksis.
9
– Tjenestedesign handler om å utvikle og organisere kontaktpunkter
som gir brukervennlige, tilgjengelige og effektive opplevelser for
kunder og ansatte, sier Kaja Misvær, tjenestedesigner i Designit.
«Bottom up» med tjenestedesign
D
B
D
et ligger et stort potensiale
for det offentlige i å utvikle
mer brukervennlige tjenester.
Tjenestedesign handler om å
analysere brukernes behov, og
omsette denne innsikten til nye
kreative og effektive løsninger,
som både er tilpasset systemet
og den positive opplevelsen
vi ønsker at brukeren skal få.
De aktørene som har forstått
at brukerens behov er viktig,
og vil at de skal oppleve deres
tjenester og produkter på tvers
av flere kontaktpunkter, bruker
tjenestedesign. Dette gjelder også
mange offentlige aktører, sier Kaja
Misvær som er tjenestedesigner i
Designit.
rukerundersøkelser på
hjemmebane
Det inngås rammeavtaler og
igangsettes prosjekter hvor
tjenestedesignere fasiliteter
workshops med aktører for
å kartlegge eksisterende
brukerreiser og identifisere
flaskehalser og årsaker til
forsinkelser. Brukerundersøkelser
gjennomføres på nye måter
hvor man ikke bare sender ut
spørreskjema og inviterer til
fokusgrupper, men faktisk besøker
brukeren og observerer hvordan
vedkommende gjennomfører
oppgaver og bruker tjenester i
faktisk kontekst.
«Tjenestedesign handler om å analysere
brukernes behov, og omsette denne innsikten
til nye kreative og effektive løsninger»
10
esign av teknologiske
hjelpemidler
Tjenestedesign viser seg spesielt
nyttig innen eldreomsorg, hvor
man kan skape trygge og gode
rammer for at eldre i større grad
kan klare seg selv. Her brukes
tjenestedesign til å skape bedre
samhandling og kommunikasjon
i bruken av omsorgsteknologi.
Det er viktig at teknologiske
hjelpemidler ikke sees som
enkeltprodukter, men designes inn
i en sammenheng og introduseres
riktig for både personale, pasienter
og pårørende, forteller Misvær. Det
handler om å forstå barrierer, hva
som skaper trygghet og hvordan
løsningene kan møte behov på en
intuitiv måte. Omsorgsteknologi
skal ikke erstatte de «varme
hendene». Brukt på den riktige
måten kan de frigjøre tid til annen
bruk av «varme hender», og gjøre
det mulig for eldre å bo hjemme
lenger.
anbefaler bruk av velferdsteknologi
I den nylig lanserte fagrapporen «Implementering av velferdsteknologi i de kommunale
omsorgstjenestene» anbefaler Helsedirektoratet norske kommuner å implementere ny
velferdsteknologi. Dette skal føre til bedre tjenester.
Målet er å gi
• brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler,
tilrettelegging og støtte, og på den måten fremme selvstendighet.
• både brukere og pårørende større trygghet gjennom bruk av teknologi for sporing
og observasjon, alarmer og sensorer.
• brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk, og holde løpende kontakt
med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier
• alle parter større muligheter til å skaffe seg informasjon og motta veiledning
gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier.
«Med
velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk
assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse,
mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette kan styrker den
enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom
og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne
»
«NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg» tar også for seg velferdsteknologiske løsninger og peker på at dette i mange tilfeller
kan forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
11
«Store bofellesskap for personer
med utviklingshemming»
Rapporten *«Store bofellesskap for personer med utviklingshemming»
viser hvordan boligsituasjonen for utviklingshemmede har utviklet seg de
siste tolv årene. Den konkluerer med at store bofellesskap for personer
med hjelpebehov hindrer integrering og normalisering.
*Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro: Store bofellesskap for personer med utviklingshemming.
I
K
dag er idealet for så å si alle grupper med
ort oppsummert sier rapporten at:
bistandsbehov at de skal bo i vanlige boliger,
i ordinære bomiljøer, ha muligheter til å leve
• Andelen utviklingshemmede som bor i store bofelselvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv.
lesskap har økt markant i tiden etter 2001, og det
Dette har vært et viktig siktemål med de mange
er en dominerende boform blant de som har fått ny
reformene i pleie- og omsorgssektoren siden 90-tallet.
bolig etter år 2000.
ens politiske føringer gir dem rett til å bo og
• Mange bofellesskap ligger i områder som er preget
leve som andre, er realiteten at kommunene
av omsorgsfunksjoner og institusjoner. Et økende
bygger stadig større bofellesskap og omsorgsboliger
antall bofellesskap er for flere grupper av personer
for utviklingshemmede og andre personer med
med hjelpebehov.
hjelpebehov.
• Rapporten avviser argumentet om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettapporten fra Kittelsaa og Tøssebro, handler
A
verk.
om hvorvidt store bofellesskap eller store
boligkomplekser og områder med samlokalisering
• Argumentene om at større bofellesskap gir mer fagav boliger for personer med bistandsbehov, fører
lighet og stabilitet mener forfatterne også er høyst
til nye former for institusjonsomsorg og etablering
diskutable.
av omsorgsghettoer i kommunene. Dette, sammen
• Pårørende ønsker ikke store bofellesskap. Det gjelmed en rekke enkelteksempler på planlagte store
der også pårørende til de som faktisk bor slik.
bofellesskap har vakt stor politisk oppmerksomhet og
bekymring.
M
R
A
Store bofellesskap er i rapporten definert som når mer enn seks leiligheter er
plassert i sammen hus, eller like ved hverandre og er knyttet sammen til en enhet.
12
Ny rapport avdekker:
leier, men
drømmer om egen bolig
F
orskning og enkelthistorier bekrefter at å eie bolig er
en god løsning for de fleste i det norske boligmarkedet.
Samtidig må det være et godt tilrettelagt leiemarked
tilgjengelig for å møte behovet til de som ikke har råd til å
kjøpe egen bolig.
I
en nylig publisert rapport «Man må ha en plass å
bo» retter IRIS (International Research Institute of
Stavanger) søkelyset på mennesker som er vanskeligstilte i
boligmarkedet.
U
tsagnet «man må ha en plass å bo» stammer fra en
person som ble intervjuet til forskningsrapporten.
Gjennom øynene til mennesker som strever i det norske
boligmarkedet, spørres det om hva bolig og hjem betyr i
menneskers liv. Intervjuene viser at boligdrømmen lever
hos de som ikke eier.
R
apporten viser også til at det private leiemarkedet
ofte representerer manglende trygghet, liten
stabilitet og vanskeliggjør integrering. Kommunal utleie
gir gjerne større trygghet og forutsigbarhet, men kan ha
problemkonsentrasjoner og oppleves som stigmatiserende.
De er heller ikke tilgjengelige for alle som har behov.
«Å bli norsk er å eie»
Aiesha, enslig mor fra Somalia
13
Kanalgata 8, Illustrasjon: Sandnes kommune
slik gjør de det i sandnes kommune
Sandnes kommune tar i bruk lovverkets muligheter og satser på en tydelig boligsosial profil i
planlegging og gjennomføring av boligbyggingen.
S
andnes i Rogaland har vært en vekstkommune
over mange år. Det forventes en fortsatt
vekst med cirka 1200 til 1500 personer per år og
boligbyggingen henger etter. Konsekvensen er som
i mange andre byer, et brennhett boligmarked med
høye boligpriser. Det prøver kommunen å gjøre noe
med.
Aktiv bruk av plan- og bygningsloven
For å oppnå målene om en helhetlig by- og
stedsutvikling holder kommunen oppstartsmøter
før reguleringsplaner varsles. Møtene ledes av
byplansjefen og faste representanter fra alle etater,
kommunale tjenester og boligsosial handlingsplan.
Aktiv bruk av ny plan- og bygningslov, gir viktige
virkemidler for å oppnå en helhetlig by- og
stedsutvikling. Regionale utviklingsmål er integrert
i gjennomføringen som skjer når kommunale
planer iverksettes. Forutsigbarhet og dialog mellom
aktørene er en nøkkel på veien fram.
Kommunen kjøper tomtearealer
Gjennom Sandnes tomteselskap kjøper kommunen
inn arealer, anlegger vei, vann og kloakk og selger
ferdigregulerte tomter til private byggefirmaer.
Firmaene konkurrerer om å få bygge på tomten,
blant annet med hvor billig de kan selge de ferdige
14
boligene. Kommunen mener selv at konkurransen
fører til at boligene ligger 15 til 20 prosent under
markedspris.
Bruk av startlån =
redusert venteliste på kommunal bolig
Tjenestesjekkliste er et verktøy som registrer ulike
behov for sosial infrastruktur og som får fram mulige
løsninger så tidlig som mulig i planprosessen. Et
sentralt mål i planen er å finne løsninger så flest
mulig kan bo i egen egnet bolig. En høyt prioritert
oppgave i kommunen er å benytte startlån til
finansiering i de tilfeller det er mulig. Resultatet av
dette er at antallet innvilgede startlån har økt og
ventelisten på kommunal bolig er redusert.
«dialog mellom alle
aktører er nøkklen på veien fram»
Etiske dilemmaer
i møtet med mennesker
– Når jobben din er å tilby tjenester til andre i deres eget hjem, og
tjenestens art tilsier at du er der fordi det er noe verten ikke mestrer, da blir
etiske dilemmaer veldig tydelige ifølge Christine Frantzen i Asker kommune.
«Brukermedvirkning
skjer både på systemnivå
og på individnivå.
Kommunene har gjort
mye på systemnivået – på
utvikling av ordninger
som serviceerklæringer,
brukerundersøkelser og
brukervalg. Myrvold
framhever behov for mer
tilpasning i relasjonen
mellom tjenestemottaker
og -yter, og i fagfolkenes
dag-til-dag-møter med
brukere og pårørende.
De individuelle møtene
byr ofte på de største
etiske utfordringene.
Kommunene må ta et
ansvar for å legge til rette
for at de profesjonelle
hjelperne får rom til å fatte
etisk gode beslutninger
i ofte svært krevende
situasjoner».
(- Fra kronikk i Kommunal rapport
9.aug. 2012 skrevet av forskningssjef
Trine Myrvold ved NIBR)
C
hristine Frantzen som nå er programleder i Asker kommuner, har
jobbet som miljøarbeider i Oslo kommune og leder i oppsøkende
tjeneste i Rusmiddeletaten og Bomiljøtjenesten i Sagene bydel. Hun har
òg bidratt i prosjektet “Min bolig mitt hjem” på Diakonhjemmet sykehus
Vindern DPS.
– Ofte må beslutninger fattes der og da i møte med brukerne og
pårørende. Det kan være etisk utfordrende for den som yter tjenesten,
sier Franzen. Her er noen typiske etiske dilemma vi avdekket gjennom
mitt tidligere arbeid:
• Hjemmet er privat grunn og du er både gjest og ansatt. Det gir et likere
bytteforhold enn det tradisjonelle - men dere er likevel ikke likestilt. Du
har færre sanksjonsmuligheter enn ved møter på offentlig grunn - men
du er ikke uten makt.
• Du arbeider på en uforutsigbar arena. Det gjør deg kreativ og
oppmerksom - men også sårbar. Relasjonen som kombinert
besøkende og kontrollør innebærer både nærhet og distanse du blir en balansekunstner.
• Hva skjer med relasjonen - ditt viktigste verktøy - når faglige
vurderinger foreskriver «nødvendig» booppfølging - og verten ikke er
enig? Hvor ender prinsippet om brukermedvirkning i eget liv når vilkår
om oppfølging gjør ditt nærvær kontrollpreget?
• Hvordan mestrer du balansen mellom å «blande deg opp i alt» - kontra
passivitet når verten tar destruktive valg? Hva er rett, hva er galt - og i
hvilke situasjoner?
• Når er egen kompetanse god nok til at oppfølgingen bør ta slutt eller ta
en annen vending? - og hvem avgjør det?
«Etikk omhandler refleksjon om hva som er godt og vondt og hva som er rett og galt.
I det øyeblikk moralens innhold ikke lenger er innlysende og du ikke lenger er sikker
på hva som er riktig eller galt oppstår etiske dilemma. (Knut Erik Tranøy, professor i filosofi og etikk)
15
deltagerliste
Navn
Stilling
Virksomhet
Jørgen Mauseth Woll
Christine Frantzen
Elisabeth Selmer
Liv Elin Aalborg
Margrethe S. Iversen
Ragnar Os
Silje Jynge
Torill Stene
Anne Cathrine Elde
Dag Olsen
Einar Kindberg
Hans Kr. Lingsom
Inger Alsos Raae
Nina Christin Hverven
Odd Hunsdal
Odd Landsverk
Oddbjørn Vik
Tonje Gulliksrud
Åshild Leirset
Amanda Österlin La Mont
Annie Feddersen
Einar Sagbakken
Hieke Elgersma
Lars Bjerke
Terje Lindtveit
Anita Gretland Karlsen
Frøydis Wroldsen
Geir Lund
Lisbeth Jaavall
Odd Hasselgård
Wenche Øiestad
Arild Bækkevold
Bente Nygaard Lindstad
Heidi Fæste
Håkon Steigum Løes
Anita Wist
Heidi Vifladt
Ola Brenner Jordet
Kjell-Ivar Pettersson
Aase Gimle Holtan
Arnstein Karlsen
Øyvind A Grandahl
Anne Brendjord
Hege Boberg Nyjordet
Kjell E. Vada
Miguel da Luz
Morten Aspeli
Reidar Aas
Terje Pedersen
Tor Dag Strand
Morten Sandvold
Arne Johnsen
Bente Klingenberg
Birgit Langeland
Elise Mikkelsen
Geir Aasgaard
Guri Bergo
Helene Jordheim
Hermund Urstad
Irene Lofthus
Jeanette Christensen
Student
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Leder komite Helse og Omsorg, politisk
Sosialkonsulent Seksjon rustiltak
Seksjonsleder
Sivilarkitekt
Rådgiver
Boligkoordinator
Prosjektkoordinator avd. Sosialfaglige tjenester
Kommuneplansjef
Spesialrådgiver
Fungerende rådmann
Spesialkonsulent Boligkontoret
Spesialrådgiver Eiendom
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Spesialrådgiver Utviklingsenheten
Tjenesteleder Boligkontor
Spesialkonsulent
Masterstudent
Service Design Intern
Service Designer
Boligkonsulent
Saksbehandler boligkontoret
Byggeleder
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Leder sosial- og omsorgsutvalget
Avdelingsleder psykiatriboliger
Avdelingsleder
Leder av teknisk utvalg
Fagutvikler, Virksomhet rus, psykiatri, bolig
Rådgiver i rusfeltet
Ansvarlig for boligsosialt arbeid
Rådgiver i rusområdet
Rådgiver
Helse og omsorgssjef
Utvalgsleder, Helse og Omsorg Velferd
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Prosjektleder utviklingsenheten
Prosjektleder
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Prosjektleder
Ass. pleie- og omsorgssjef
Rådgiver Boligsosial avdeling
Leder strategiavdelingen
Rådgiver - Strategiavdelingen
Ordfører
Resultatenhetsleder Teknisk drift og anlegg
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Byggforvaltningen
Avdelingsdirektør
Seniorarkitekt
Programkooridnator
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Regiondirektør
Rådgiver
Seniorrådgivet
Seniorrådgiver
Konstituert avdelingsdirektør
Asker kommune
Asker kommune
Asker kommune
Asker kommune
Asker kommune
Asker Kommune
Asker kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum Kommune
Bærum kommune
Bærum kommune
Bærum Kommune/NTNU
Designit
Designit Oslo
Elverum kommune
Elverum kommune
Elverum kommune
Elverum kommune
Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune
Fredrikstad Kommune
Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Østfold
Gjøvik kommune
Gjøvik kommune
Gjøvik kommune
Grue kommune
Halden Kommune
Halden kommune
Halden kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Hamar kommune
Husbanken Region sør
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
16
Navn
Stilling
Virksomhet
Katrine Fyhri
Katrine M Woll
Maja Flåto
Margunn Brusegård
Roar Sand
Siri Helle
Siri Sandbu
Stine Lien
Tanja Helen Auren
Tone Haugen
Per Åhrén
Liv Kristensen
Catrine Bangum
Camilla Fjeld
Cecile Campos
Rune Lund
Steinar Roland
Ellen Dehli
Ulrika von Sydow
Lars Aasen
Anne Karin Lien
Gro Vasbotten
Mariann Dannevig
Ragnhild Bakken
Arne Nordvi
Lars Uglem
Sissel Skoglunn
Halvard Sand
Roald Engman
Tomas Carcher
Else Ragni Yttredal
Susanne Moen Ouff
Amund Aakerholt
Cecilie schnell-Larsen
Hilde Kraft-Fremstad
Hege Farnes Hildrum
Bjørn Ivar Lutnæs
Marianne Myhra
Heidi Sveia Ruud
Camilla Lied
Helge Renå
Katja Johannessen
Anniken Midtvik Thorstensen
Kari Brunæs
Elisabeth Leikanger
Jon Solheim
Nina Nikolaisen
Nina Børresen
Elisabeth Sommer
Kia Haugen Baardseth
Tone Fostervold
Øyvind Sellevold
Liselotte Flatabl
Maj-Britt Vadset
Rakel Hagen
Rounak Rasouli
Sharifullah Andarabi
Kjell Olav Flatland
Lars Eivind Bjørnstad
Bjarte Sverresvold
Bjørn Haraldsen
Engasjement
Prosessleder
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Fagdirektør
Sjefarkitekt
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Rådgiver
Prosjektleder
Seniorrådgiver
Ass. regiondirektør
Konst. leder
Avdelingsleder
Kommunalsjef Samfunn
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Rådgiver
Regiondirektør
Daglig leder
Avdelingsleder psykisk helse/rus
Formannskapsmedlem
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Leder tjenesteområde Tildeling
Fung. programleder Boligsosialt utviklingspr.
Boligsjef
Boligforvalter
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Region øst
Husbanken Strategikontoret
Husbanken, Strategikontoret
Imdi, region Øst
Kirkens BYmisjon/ByBo
Kirkens Bymisjon/ByBo
Kongsvinger Kommune
Kongsvinger Kommune
KS
KS
Leieboerforeningen
Lillehammer kommune
Lillehammer kommune
Lillehammer kommune
Lillehammer kommune
Lørenskog kommune
Lørenskog kommune
Lørenskog kommune
Moss kommune
Moss kommune
Moss kommune
Møreforsking
Møreforsking
Nasjonal kompetansetjeneste - ROP
Nav Gjøvik
NAV Lørenskog
NAV Oslo
NAV Stange
NAV Stange
NAV/Nittedal Kommune
NIBR
NIBR
NIBR
Nittedal kommune
Nord-Odal kommune
Norsk Kommunalteknisk Forening
Oppegård kommune
Oslo kommune
Oslo kommune EST
Oslo kommune Velferdsetaten
Oslo kommune Velferdsetaten
Oslo kommune Velferdsetaten
Oslo kommune Velferdsetaten
Oslo kommune, Bydel Alna
Oslo kommune, Bydel Alna
Oslo kommune, Bydel Alna
Oslo kommune, Bydel Alna
Oslo kommune, Bydel Alna
Oslo Kommune, Bydel Alna
Oslo kommune, Bydel Bjerke
Oslo kommune, Bydel Nordstrand
Oslo Kommune, Bydel Stovner
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Gruppeleder Ap
Forskar
Forsker
Psykologspesialist /faglig rådgiver
Nav leder
Teamleder
Avdelingsdirektør
Leder
Prosjektleder
Boveielder
Forsker
Forsker
Forsker
Prosjektleder boligsosial plan
Leder servicetorget
Rådgiver
Fagansvarlig bolig
Prosjektmedarbeider
Programkoordinator i Oslo kommune
Spesialkonsulent
Avdelingsdirektør
Seksjonssjef
Spesialkonsulent
Seksjonsleder
Seksjonsleder, Bolig/nærmiljø
Booppfølger
Konsulent
Boligfremskaffer
Boligfremskaffer
Programleder Områdeløft
Teamleder boligkontoret
Avdelingssjef
17
Navn
Stilling
Virksomhet
Marthe-Kari Harlem
Vivian Abbi Johnsen
Bård Henanger
Caroline Løsåmoen
Torill Lieng
Mari Rusten
Anne-Berit Hunsrød
Nadine Hinsch
Fredrik Anderson
Gerd Anne Ansnes
Kari Aamodt
Marit Amb
Olav Levernes
Randi Nordbekk
Roger Nilssen
Caroline Ellingsen
Elisabeth Simonsen
Sylvia B. Johnsen
Jan A. Berntsen
Sissel Gjerlaugsen
Steinar Haakenstad
Svein Larsen
Tore Hansen
Aud Kristiansen
Kristian Tollan Seiersten
Marte Sootholtet
Marit Harildstad
Ole Kristian Sjøli
Kristian Moe
Steinar Moe
Ove Rønningen
Anne Winding-Sørensen
Merete Grimeland
Therese Byhring
Kristin Myklebust
Enhetsleder
Programleder
Leder
Konsulent
Boveileder
Teamleder
Fagkonsulent avd nevrohabilitering
Fagkonsulent avd nevrohabilitering
Prosjektleder "Bolig først"
RE - leder
Boligforvalter
Ergoterapeut
Prosjektmedarbeider "Bolig først"
Boligkonsulent Servicesenteret
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Boligskolekoordinator
Virksomhetsleder
Boligskolen
Rådgiver
Teamleder
Saksordfører
Politiker
Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
Virksomhetsleder
Rådgiver
Prosessleder
Boliginspektør i eiendomsavd.
Leder for kommunale boligforetak
Leder av aktivitetssenteret S 14
Daglig leder
Avdelingsingeniør Teknisk tjeneste
Prosjektleder og samfunnsinnovatør
Prosjektleder og visuell kommunikatør
Boveileder
Oslo kommune, Bydel Stovner
Oslo Kommune, Bydel Stovner
Oslo kommune, Bydel Østensjø
Oslo kommune, Bydel Østensjø
Oslo kommune, Bydel Østensjø
Oslo kommune, Østensjø Tiltakssenter
Oslo universitetssykehus
Oslo universitetssykehus
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
SAFIR
SAFIR
SAFIR
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
Ski kommune
Ski kommune
Social Innovation Camp
Stange kommune
Stange kommune
Steinar Moe Eiendom as
Steinar Moe Eiendom as
Tynset kommune
World Wide Narrative
World Wide Narrative
World Wide Narrative
Ålesund kommunale eiendom KF
Adm. direktør
Ass. Regiondirektør
Enhetsleder
Psykologspesialist
Førsteamanuensis
Seniorrådgiver
Professor
Prosjektleder
Pøbelideolog
Prosessleder
Avd.direktør
Enhetsleder
Prosessleder
Grûnder
Leder
Leder tjenesteinnovasjon
Forsker
Byrådsavdeling sosiale tjenester
Overarktitekt
Prosjektleder
Professor
Rådgiver for innovasjon i KS
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Seniorrådgiver
Prosessleder
Husbanken
Husbanken Region øst
NAV Grûnerløkka, Oslo kommune
ROP Nasjonalt kompetansesenter
UMB Inst for landskapsplanlegging
NAV
University of St. Andrews
Husbanken Region øst
Pøbelprosjektet
Lent
Husbanken Region øst
NAV Grûnerløkka, Oslo kommune
Lent
KREM
Innovasjon i Finn
Designit Oslo
Telemarkforskning
Oslo kommune
Husbanken Region øst
Porsgrunn kommune
Høskolen i Oslo og Akershus
Kommunesektorens organisasjon
Sandnes kommune
Helsedirektoratet
Kommunal- og regionaldepartementet
Lent
Innledere
Bård Øistensen
Karin Lindgård
Ailin Strømsholm
Amund Aakerholdt
Berit Nordahl
Bodil Storm Olsen
Duncan Maclenann
Edle Holt
Eddi Eidsvåg
Eivind Nilsen
Geir Olav Lisle
Hanne Aspelien
Helene Wergeland
Hilde Dalen
Jens Hauglum
Kaja Misvær
Karin Gustavsen
Laila Nystad
Lars Halleraker
Morten Ødegård
Ragnar Audunson
Riche Vestby
Sidsel Haugen
Sigrun Skåland Brun
Sindre Samsig
Therese Idsøe
18
Stilling
Virksomhet
19
For ditt nærmeste regionkontor, ring 815 33 370
www.husbanken.no
Hashtagg #boligsosialt
Utgitt av Husbanken Region øst, september 2012, Bildene på sidene 11, 13 og 15 er fra www.Colourbox.com.
Alle skal bo godt og trygt