Følg oss på Facebook!

Aktualitet

• PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen • 30% av elevene i den videregående skolen avslutter skolegangen uten å fullføre

• Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har fått jobb uten utdanning

Internasjonal trend

«Remediation»: Dersom en elevs leseferdighet er mer enn et par årstrinn under forventet lesealder, iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene.

«Early intervention»: Fokus på at tidlige tiltak har bedre effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen. «Prevention»: Ved god tilrettelegging og riktig leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan redusere omfanget av vanskene betydelig.

Hvordan?

•

En rekke internasjonale forskningsrapporter har pekt på at det finnes noen faktorer som synes å være spesielt viktige i møte med elever med lesevansker (Gersten et al. 2008; Slavin et al., 2010)

Noen viktig betingelser

1. Læreren er den enkeltfaktor som har størst betydning for enkeltelevers fremgang i lesing, blant annet gjennom: lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al Otaiba, 2009) - relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)

2. Ved å tilby intensiv, systematisk og individuelt tilpasset opplæring – flere ganger i uken – over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.) – med fokus på utvalgte delferdigheter (Gersten et al., 2008)

3. Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig og detaljert teoribasert kartlegging av de delprosessene som leseprosessen bygger på (Fletcher-Janzen & Reynolds, 2003; Pennington, 2009)

Logos

• • •

Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig identifisering av årsaken til lesevansker i det enkelte tilfelle Basert på Logos kan en derfor iverksette individuelt tilpassede tiltak for å styrke utvalgte delferdigheter Etter en kort, intensiv periode kan en reteste elever for å vurdere fremgangen og evaluere metodene

Logos tjener to formål

1) Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet for å stille en sikker og presis diagnose med hensyn til dysleksi.

2) Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper! Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse opplæringen individuelt. Testen benyttes da noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør en et utvalg blant deltestene.

• • • • • •

LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et bredt spekter av delferdigheter:

leseforståelse leseflyt lytteforståelse begrepsforståelse avkodingsferdighet samt en rekke delprosesser bak avkodingen

•

Testen inneholder tre oppgavesett og kan benyttes for elever på trinnene 2. – 10. og på voksne.

•

Testen er standardisert – det vil si at vi har testet flere hundre elever på hvert trinn for å finne forventet skåringsnivå på de ulike deltestene.

•

I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag til effektive pedagogiske tiltak.

Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet med elever med lesevansker allerede fra trinn 1 og 2.

HVA ER LESING?

LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av hovedsaklig to komponenter:

avkoding

og

forståelse

Gough & Tunmer’s

”Simple View of Reading”:

avkoding x forståelse = lesing Refererer til evnen til å omkode bokstavtegn til tilhørende bokstavlyder. Måles oftest som evnen til å lese riktig.

Referer til generell evne til å forstå tekst. Blir gjerne estimert på bakgrunn av lytteforståelsen.

Høien-Tengesdal & Høien’s

”The Reading Efficiency Model”:

effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing (Journal of Learning Disabilities, 2012)

PÅ SPORET

God leseforst.

Kognitiv prosess

: Strategisk lesing .

Ferdigheter:

Forst.strat.

Leseflyt

Kognitiv prosess:

Syntaktiske og semantiske prosesser

Ferdighet:

God leseflyt Automatisert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Automatisering

Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Ortografisk prosessering

Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing

Kognitiv prosess

: Fonologisk lesing

Ferdigheter:

Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Logografisk lesing

Kognitiv prosess

: Visuell prosessering

Ferdigheter:

Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

PÅ SPORET AV SPORET

God leseforst.

Kognitiv prosess

: Strategisk lesing .

Ferdigheter:

Forst.strat.

Ikke strategisk lesing

God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef Leseflyt

Kognitiv prosess:

Syntaktiske og semantiske prosesser

Ferdighet:

God leseflyt Automatisert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Automatisering

Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet

Mangler leseflyt

Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse

Ord-for-ord lesing

Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Kontrollert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Ortografisk prosessering

Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing

Kognitiv prosess

: Fonologisk lesing

Ferdigheter:

Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Logografisk lesing

Kognitiv prosess

: Visuell prosessering

Ferdigheter:

Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt.

Alfabetisk lesing

Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse

Ikke-alfabetisk lesing

Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

PÅ SPORET

God leseforst.

Kognitiv prosess

: Strategisk lesing .

Ferdigheter:

Forst.strat.

Leseflyt

Kognitiv prosess:

Syntaktiske og semantiske prosesser

Ferdighet:

God leseflyt Automatisert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Automatisering

Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Ortografisk prosessering

Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing

Kognitiv prosess

: Fonologisk lesing

Ferdigheter:

Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Logografisk lesing

Kognitiv prosess

: Visuell prosessering

Ferdigheter:

Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

PÅ SPORET AV SPORET

God leseforst.

Kognitiv prosess

: Strategisk lesing .

Ferdigheter:

Forst.strat.

Ikke strategisk lesing

God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef Leseflyt

Kognitiv prosess:

Syntaktiske og semantiske prosesser

Ferdighet:

God leseflyt Automatisert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Automatisering

Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet

Mangler leseflyt

Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse

Ord-for-ord lesing

Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Kontrollert ortografisk lesing

Kognitiv prosess:

Ortografisk prosessering

Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing

Kognitiv prosess

: Fonologisk lesing

Ferdigheter:

Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Logografisk lesing

Kognitiv prosess

: Visuell prosessering

Ferdigheter:

Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt.

Alfabetisk lesing

Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse

Ikke-alfabetisk lesing

Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

Høien og Lundberg’s ordavkodingsmodell

• Høien og Lundberg har utviklet en ordavkodingsmodell.

•

Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved avkoding av ord, med tilhørende prosesser.

• Visuell analyse (VA) Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesen • Bokstavgjenkjenning God avkoding forutsetter hurtig og korrekt bokstavgjenkjenning • Segmentinndeling Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller stavelser

• Fonologisk omkoding Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til korresponderende fonem • KTM Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og bearbeid i synteseprosessen • • Fonologisk syntese Binder sammen ”lydene” til en lydpakke som leseren kan gjenkjenne som et ord Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding

• Fonologisk gjenkjenning Gjenkjenner ”lydpakken” • Fonologisk ordgjenkalling Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet • Semantisk aktivering Får tilgang til ordets betydning

• • Ortografisk ordgjenkjenning Ortografisk bevissthet fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for fonologisk omkoding av enkeltbokstaver Artikulasjonsprosessen

•

Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen og mange av de skisserte prosessene kartlegges i Logos.

PROSESSER kartlagt i

LOGOS

11. Å skille mellom ord og homofone nonord 1. Leseforståelse (15. Begrepsforståelse) 14. Hurtig benevnelse av kjente objekt 12. Visuell analyse 6. Bokstavlesing 7. Grafem-fonem-omkoding 10. Fonologisk KTM 8. Fonologisk syntese

Presentasjon av Logos

Presentasjon av Logos

• Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

Presentasjon av Logos

• Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

Presentasjon av Logos

• Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

Presentasjon av Logos

• Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

Deltester i Logos

• • • •

Forklar oppsettet/testrekkefølgen Begynn med manuell og muntlig reaksjonstid Fortsett med delferdigheter som: – bokstavkunnskap – grafem-fonem omkoding – fonemsyntese – fonemanalyse Videre med avkodingsferdighet

•

I praksis vil en ofte måtte dele gjennomføring i to. Kan være lurt å starte med tekstlesing, lese- og lytteforståelse etter pausen

•

Praktisk informasjon om bruk av noteringshefte og lydopptak (Audacity el. Digital voice recorder)

Knytt an til teori

• Hva måler korttidsminne? Hva er relasjonen mellom lesing og korttidsminne? Korttidsminne og arbeidsminne? Arbeidsminne og fonemisk bevissthet?

• Hva måler deltestene visuell analyse og visuelt korttidsminne? Hvilken informasjon kan vi hente ut fra disse deltestene?

• Hvorfor deltesten Hurtig benevnelse av tall/objekt?

•

Hvorfor begrepsforståelse?

•

Hva skal deltesten manuell og muntlig reaksjonstid benyttes til? Og hvordan skal de tolkes?

e

dy l s i

DYSLEKSI Det finnes mange årsaker til lesevansker: – – – – Mangelfull opplæring Evner Emosjonelle vansker Fysiologiske hindringer –

Dysleksi

•

Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert gjennom tidene: – Diskrepansdefinisjon – Eksklusjonskriterier – Definisjon som forklarer årsak

”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området”

(Høien og Lundberg, 2001)

International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development: Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or language that is often fluent unexpected word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of background knowledge. in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and

1. Nevrobiologisk opprinnelse: • Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom 6 og/eller 15 (Olson, 2001) • Noen forskere finner imidlertid også avvik i kromosomene 1, 2, 3, og 18 (Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)

Arv: Internasjonale studier har vist at dersom et barn i skolen blir diagnostisert som dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet for at enten mor eller far er dyslektikere (Schaywitz, 2003).

VIKTIG: en antar at en arver de genetiske disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg utslag i manifest dysleksi.

(Vellutino & Scanlon, 2001)

2. Skyldes en fonologisk svikt

•

Omfattende forsking viser at dysleksi er forårsaket av en fonologisk svikt

•

De fonologiske vanskene gir problem med oppgaver som fokuserer på ”lydsiden” ved ord (eks. rim, klappe stavelser)

Språkutvikling ut førskolealder - Er det en sammenheng mellom den generelle språkutviklingen og dysleksi? (Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)

To ulike oppfatninger: 1)

ja

, og begge er relatert til samme underliggende vanske (Shaywitz, 2003; Bryant et al, 1990; Goswami & Bryant, 1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007) 2)

nei

, de representerer to ulike typer vansker med hver sin årsak, men har en viss grad av komorbiditet (Scarborough, 2001; Fey et al, 1995)

I skolen vil denne fonologiske svikten gi følgende vansker:  Dårlig utviklet fonemisk bevissthet  Vansker med bokstavlæringen  Det betyr vansker med å lese ved hjelp av lydmetoden

 Disse barna blir dermed ofte stående på det fonologisk-alfabetiske stadiet i leseutviklingen  Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt lesetempo

• Tilleggsvansker: – – – – Vansker med å sette ord på tanker og ideer Uklar og lite distinkt tale Forveksling av ord som ligger nær hverandre fonologisk Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for eksempel ”repsentant”, ”anesti”) – Vansker med å hente frem navnet på kjente gjenstander

3. Vansker med korrekt og/eller hurtig ordgjenkjenning:  Mange feil  Lang tidsbruk  Gjetting

4. Dårlig rettskrivingsferdighet:  Skriver fonologisk (dvs. lydrett)  Enkel/dobbel konsonant 

NB! Selv om lesevanskene kan overvinnes, vil rettskrivingsvanskene ofte vare ved!

5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst)  Lang tid  Hyppige feillesinger  Mange gjentakelser og selvrettinger  Feil intonasjon  Feil trykklegging  Få naturlige pauser

6. Sekundære vansker med lytteforståelse og vokabular

• •

”Matteus-effekten”, Stanovich Dårlig leseferdighet gjør at en unngår lesing i størst mulig grad. Dette gir en lite leseerfaring og mangelfull vekst i ordforrådet.

•

Dette blir mer fremtredende jo eldre elevene blir

- vurdering av rapporter

Tolking av rapporter

•

Forklare profil rapport og hvordan en på bakgrunn av denne kan danne hypoteser om elevens vansker

•

Gå nøyaktig gjennom tabellene i detaljert rapporter

•

Forklare hva prosentil er. Hvorfor bruker vi prosentiler?

•

Normalfordeling og skeive kurver

Logos fordeling Prosentil 6

•

Dette gjelder spesielt deltest 3 Ordidentifikasjon, men delvis også på deltestene 4 og 5.

•

Men merk at det gjelder KUN RESULTATENE FOR KORREKTHET!!!! Kurvene er normalfordelt for tidsbruk (R2) og for det kombinerte målet for effektivitet.

•

Noen ganger kommer det opp en stjerne* i rapporten. Denne viser til at en må være oppmerksom på at elevens gjennomsnittlige tidsbruk er beregnet på bakgrunn av et

statistisk relativt lavt antall korrekt besvarte

oppgaver.»

Operasjonalisering av dysleksidefinisjonen

I Logos har Høien (2010) gjort en operasjonalisering av dysleksidefinisjonen. Det vil si at kriteriene som må være til stede for at en skal kunne konkludere med dysleksi, er konkretisert.

Operasjonaliseringen er gjengitt både i håndboken til Logos og i indikatorskjemaet som følger testen.

I indikatorskjemaet skilles det mellom: 1. Syv hovedindikatorer på dysleksi 2. Ti tilleggsvansker som bidrar til å styre antagelsen om at det er dysleksi

1. Hovedindikatorer:

Store vansker med leseflyten (deltest 1) Store vansker med ordidentifikasjon (deltest 3) Store vansker med fonologisk lesing (deltest 4) Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5) Store vansker med rettskrivingen (deltest 15 eller 18) Normal lytteforståelse (deltest 2)* Lesevanskene er vedvarende på tross av adekvat opplæring eller resistente mot tiltak**

Deltestene 1-5 skal skåres etter følgende kriterier:

– Deltest 1: Eleven har store vansker dersom han/hun skårer under prosentil 15 (WCPR) – Deltest 2: Eleven har normal lytteforståelse dersom han/hun skårer over prosentil 30 – Deltestene 3, 4 og 5: Eleven skårer under prosentil 15 på enten effektivitetsskåren, prosentilen for prosent korrekte svar eller prosentilen for tidsbruk (R2)

2. Tilleggsvansker som kan bidra til å styrke antagelsen om dysleksi:

– Dårlig leseforståelse (under prosentil 15) – Vansker med grafem-fonem-omkodingen (EP* under 15) – Vansker med fonemsyntesen (EP under 15) – Vansker med fonemanalysen (EP under 15) – Dårlig fonemisk bevissthet (EP under 15) – Dårlig f-KTM (EP under 15) – Vansker med hurtig benevnelse (prosentil under 15)

Andre forhold som styrker mistanken om dysleksi:

– Vanskene går igjen i familien – Eleven hadde store vansker med bokstavlæringen – Eleven har hatt forsinket språkutvikling – Eleven har vansker med å uttale kompliserte ord (Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ) – Eleven viser vansker med automatisering av annen kunnskap (som multiplikasjonstabellen, fremmedord, engelske gloser osv.), på tross av ellers god læringsevne og forståelse

•

Dersom en person innfrir hovedkriteriene i indikatorskjemaet, kan en konkludere med dysleksi.

- rapporter

Ved vurdering av rapporter

1. Se først på profil rapport: dann noen hypoteser 2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet 3. Gå nøye gjennom hver deltest og vurder resultatet opp mot gjennomsnittet. Kategoriser vanskene i henhold til alvorlighetsgrad (jmf. Logos håndbok)

•

Sammenhold resultatene på følgende deltester: –

Leseforståelse, lytteforståelse og

begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om elevens generelle språkforståelse –

Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og

Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av elevens hovedstrategi og hans mestring av denne, underbygg vurderingen med å vise til resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe om hans mestring av den strategien som ikke er hans førstevalg

–

Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-

10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg noe om elevens fonologiske bevissthet. Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk lesing –

Å velge mellom ord og homofont nonord og

ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen mellom gjenkjenning og gjenkalling.

– Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to deltestene forteller deg noe om elevens generelle reaksjonstid eller såkalt ”kognitive stil”.

Konklusjon

•

Til slutt i rapporten skal resultatene sammenfattes og du må konkludere med hensyn til om lesevanskene synes å være av mer generell karakter eller om det er dysleksi

•

Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!

Tiltak

• • • • •

Skisser hva eleven bør jobbe videre med Hvilke delferdigheter må styrkes?

Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og styrkes?

Hvordan skal en jobbe for å styrke disse ferdigheten?

Bruk forslag til tiltak i Logos!

Sertifiseringsrapport

• I sertifiseringsrapporten må en benytte en elev som er testet med oppgavesett 3-5 eller 6-10 + voksne (ikke oppgavesettet for trinn 2) • Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 mnd. • Informasjon om hva som skal sendes inn, hva rapporten skal inneholde osv. finner du på www.logometrica.com

under Våre kurs – Kursdokumenter (Mal til sertifiseringsrapport, Forside til rapport, Eksempel på en godkjent rapport)

Innsending

Dokumentene sendes samlet til: Logometrica AS, Pb. 29, 4349 Bryne Merkes: Sertifiseringsrapport