Transcript nevrologiske dysfunksjoner og dysleksi

NEVROLOGISKE
DYSFUNKSJONER OG
DYSLEKSI
I. DYSFUNKSJONER
1. Metoder ved kartlegging av hjernen
• MRI (magnetic resonance imaging)
• fMRI (funksjonell MRI)
• PET scan (Positron emission tomography)
• DTI (Diffusion tensor imaging)
2. Hjernen
3.
Nevronmigrasjonen
• Nevronmigrasjonen bestemmes i hovedsak av genetiske faktorer og
immunsystemet
• Nevronmigrasjonen danner grunnlaget for kortikale områder som
benyttes i læingsprosessen
• Ektopier (unormale nevronopphopninger)
• Dysplasia
• Miljøet påvirker dannelse av kortikale områder og etablering av
nervebaner mellom ulike kortikale strukturer (læring)
• Eksperiment med rotter med autoimmune defekter og
læringsvansker (Smith) viser at et stimulerende miljø fremmer
normale nevrale strukturer og adekvat læring
4. Kortikale områder involvert i
avkodingsprosessen
Oksipidal-lappen
•
•
•
•
Sanseprosessen (synsinntrykk)
Visuelle persesjonen
Fra øye til thalamus til oksipidal-lappen
Talamus:
• Magnocellulære system (ved øyebevegelsene)
• Parvocellulære system (under fikseringer)
• Synsdefekter- exofori, esofori, hyperfori)
• Maskeringsproblem, ikonisk persistens (kulørte
transparenter, Irlen - én blant flere alternativ
lesemetoder)
• Luria´s bok: En ikonisk hukommelse.
• Ikonisk minne danner grunnlag for visuelt KTM
(parallell prosessering av bokstavrekker) (elektrisk
aktivitet, danner grunnlag for etableringen av V-LTM)
• Visuelt KTM danner grunnlag for visuelt LTM (biokjemisk
fundert)
• Venstre synsfelt til høyre hjernehalvdel,
– overfører informasjoner via hjernebjelken (corpus
callosum)
• Høyre synsfelt til venstre hjernehalvdel
• Dysfunksjon i en hjernehalvdel eller i corpus
callosum (splenium) påvirker ordavkodingen
(brann*bil)
• Trenger ca 250 msek for å persipere et ord.
Prosseringstid er summen av kombinert ekstern
eksponeringstid + varigheten til og etterbildet
• Transmitterstoffene bestemmer varigheten til etterbildet
• Myeliniseringen,(bl.a.) bestemmer hurtighet I
prosesseringen
Forbindelse mellom oksipidal-lappen
og temporal-lappen (den ventrale vei)
Den direkte vei
• Bilde-ord prosessering (RAN)
• Grafem-fonem omkoding
• Ordbildesenter
• Heilordslesing
Forbindelse mellom oksipidal-lappen
og parietal-lappen (den dorsale)
Den indirekte vei
• Møysommelig lydering
• Stiller store krav til ferdighet i fonemisk
bevissthet
• Stiller krav til god sekvenseringsferdighet, for
eksempel huske informasjoner i korrekt
rekkefølge (lyder, tall)
Temporal-lappen
• Auditiv prosessering (sansemessig og perseptuelt)
Wernicke`s område. Lagring av språk
• Planum temporale (større på venstre side), ektopier
funnet hos døde dyslektikere
• Forbindelse med temporal-lappen og frontallappen (via
Insula) til Broca´s senter
• Forbindelse med temporal-lappen og parietallappen
Parietal-lappen
• Forbinder informasjoner mellom ulike
sansemodaliteter
• Supramarginale gyrus
• Gerstmans syndrom (aleksi, agrafi, anomia)
Frontal-lappen
• Broca's område, artikulasjon og dysartri
• Fonologisk-analyse senter i frontal-lappen
• Dyslektikere kan kompensere for fonemiske vansker
med økt aktivering i dette området. Blant kvinner kan en
også finne økt aktivering i høyre planum temporale.
• Senter for fonologisk analyse (benyttes av dyslektikere)
• Interaksjon mellom områder i frontal-lappen og i
temporal-lappen
Lillehjernen (Cerebellum)
• Forbindelse med storhjernen. En stor kabel med nerver
forbinder lillehjernen med frontal-lappen
• Svikt i lillehjernen virker inn på:
– Balanseevnen
– Ferdighet mht. sekvenseringen (bl.a. artikulasjon,
øyenbevegelser, finmotorikk, motorikk) (jfr.
Levinson´s teori).
• Lillehjernen er mindre hos dyslektikere enn normallesere
• Det er registrert mer ektopier i lillehjernen hos
dyslektikere enn hos normallesere
• Et område i lillehjernen kalt ”dentate nucleus” er
forbundet med språklige ferdigheter. Blant autister er
dette området mindre enn hos ikke-autister.
• Interaksjonen mellom lillehjernen og frontal-lappen
(ikke minst Broca´s område) er omfattende
II. PEDAGOGISKE TILTAK
Knowing is not enough
we have to apply
Willing is not enough
we have to do
Goethe
Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen
til et bestemt sted, må man først og fremst passe på
å finne ham der hvor han er, og begynne der.”
1. Diagnostisering
Kartlegger nøyaktig en rekke delferdigheter bak leseprossen
LOGOS- testen gir kunnskaper om ulike
delferdigheter forbundet med elevens leseforståelse,
leseflyt, ordavkoding samt viktige delferdigheter
som ligger bak ordavkodingen
Høien og Lundberg sin
ordavkodingsmodell
2. Tidlig identifisering
• I USA ble det nedsatt en komité av kongressen.
Komiteen ”The National Reading Panel” har
sammenfattet all seriøs forsking relatert til lesing
og lesevansker.
• Resultatet ble en ny lov ”No child left behind”
• Loven pålegger skolene å gjøre alle barn til
funksjonelle lesere ved utgangen av 4. klasse
3. Tidlig hjelp
All nyere forsking viser at effekten av tidlig
iverksatte tiltak er mye større enn av tiltak
iverksatt senere i barneskolen (Torgesen et al,
2006)
4. Hjem og førskole
• Språklig stimulering
• Vektlegge oppgaver som fremmer fonemisk
bevissthet
Foormann & Otaiba, 2009
5. Effektiv undervisning
• Forebygging (”Catch them before they fall)”
Joseph Torgesen (1998)
• Tidlig hjelp gir størst effekt (se Fletcher et al., 2007;
Gersten et al. 2009; Pugh & McCardle 2009; Slavin et al.
2010)
• Hvis et barn får hjelp med å overkomme sine
lesevansker allerede i 1.-3. klasse, vil 82% av elevene
overvinne disse vanskene.
• Får en hjelp i 3.-5. klasse vil ca 46% av elevene
overvinne vanskene og om en får hjelp
• Etter 5. kl vil kun 10
10--15% av elevene har sjanse til å
vinne over sine lesevansker (Foreman, Francis,
Shaywitz, Shaywitz & Fletcher, 1997)
4. Intensiv undervisning
• Dersom tiltak iverksettes på trinn 1 eller 2 kan et
intensivt opplegg over 3 mnd gi gode resultater
(Torgesen et al, 2003)
• Mye hjelp i perioden avsatt til hjelpeundervisning: 3 timer
per uke i 3 mnd mer effektivt enn 1 time per uke i 9 mnd
(National Reading Report, 2000)
5. Systematisk og eksplisitt
undervisning som vektlegger:
• automatisert bokstavkunnskap
• grafem-fonem-omkoding; også komplekse
grafem-fonem assosiasjoner (f.eks. /skj/ /hj/)
• vektlegge fonologisk lesing, den indirekte vei til
leksikon (den dorsale vei), som grunnlag for
heilordslesing (Torgersen et al. 2006)
• innøving av parate ordbilder (den direkte vei til leksikon)
• tiltak som fremmer leseflyten (assistert lesing; parlesing,
repetert lesing)
• tiltak som fremmer begrepsforståelsen
• tiltak som femmer leseforståelsen
Gersten et al. 2009
Heber, Gabrielsesn, & Høien 2008
National Reading Report 2000
6. Organisering av undervisningen
• i klassen
• i små grupper
• en-til-en undervisning
En-til-en-undervisning er spesielt
viktig for noen elever:
• de med oppmerksomhetsproblemer
• de som har vansker med å samarbeide med
andre elever
• for elever som har vansker med å arbeide
selvstendig
7. Motivasjons betydning
• Viktig å tilrettelegge undervisning og organisering av
undervisningen slik at læringene blir meningsfull og
lystbetont
• Vår erfaring er at Memoryspillet “HUSKESNU” øker
motivasjonen for å lese. Leseaktivitetene oppleves
mer som en lek.
Help
”Help me if you can. I’m feeling down and I
do appreciate you being around. Help me
get my feet back on the ground. Won’t
you please help me?”
Lennon and McCartney