Transcript Sykdommer i luftveiene

Sykdommer i luftveiene
Øvre luftveier
Rennende nese (rhinore)
Akutt nesekatarr
Forkjølelse. Blank væske
Allergisk nesekatarr
Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske
Idiopatisk nesekatarr Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse
Medikamentindusert
nesekatarr
Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper
Atrofisk nesekatarr
Skorper og stinkende sekret
Kronisk nesekatarr
Purulent sekresjon
Bihulebetennelse
Purulent sekresjon ved bakteriell årsak
Nesepolypper
Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans,
snorker, nasal stemme og hodepine
Fremmedlegemer
Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent renning
Svulst
Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne
Likvore
Fargeløs vandig renning etter hodeskade
Tett nese
Akutt nesekatarr
Forkjølelse. Blank væske
Allergisk nesekatarr
Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske
Idiopatisk nesekatarr
Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse
Medikamentindusert
nesekatarr
Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper
Atrofisk nesekatarr
Skorper og stinkende sekret
Kronisk nesekatarr
Purulent sekresjon
Bihulebetennelse
Purulent sekresjon ved bakteriell årsak
Nesepolypper
Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans,
snorker, nasal stemme og hodepine
Fremmedlegemer
Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent
renning
Svulst
Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne
Skjevt neseseptum
Sår hals
Betente mandler og svelg
Faryngotonsillitt
Kyssesyke
Mononucleose
Herpesvirusinfeksjon
Herpangina
Skarlagensfeber
Scarlatina
Betente stemmebånd
Laryngitt
Betent strupelokk
Epiglottitt
Peritonsillær abscess
Vincents angina
CMV infeksjon
Gonore
Difteri
Akutt hematologisk sykdom
Svulst
Halsesyke (betente mandler)
 70% skyldes virus
 30% skyldes bakterier
– Streptokokker gruppe A (GAS)
– Kan sees som del av andre sykd.bilder
 GAS
–
–
–
–
Ingen hoste
Temperatur over 38,5
Hovne og ømme lymfeknuter under kjevevinkelen
Intenst røde, hovne mandler, som regel med
pussbelegg
Mononucleose (kyssesyke)
 Generelt:
–
–
–
–
Epstein Barr virus
Særlig aldersgruppen 10-20 år
Virus finnes i spytt i månedsvis
Inkubasjonstid 2-4 uker
 Sympt og funn:
– Initialt





Slapp, trett, hodepine, feber
I løpet av en uke sår hals, svelgvansker og dårlig ånde
Mandlene kraftig opphovnet med gråhvitt belegg
Lymfeknutesvulst, stor milt og stor lever
Trøtthet i flere måneder er ikke uvanlig
Mononucleose
Skarlagensfeber
 Generelt
–
–
–
–
Gruppe A streptokokker
Inkubasjonstid 2-4 dager
Smittesom fra utbrudd til 2 døgn etter start antibiotika
Hyppigst hos barn
 Sympt + funn
– Akutt start med halssmerter, belagte mandler og rød
munnslimhinne.
– Utslettet på kroppen kommer 12-24 timer seinere
 Starter i lysker og armhuler
 Små tettsittende papler
 Brer seg til kroppen, og evt. Til armene
 Hissig rødhet i ansiktet, med blekhet omkring munnen
Skarlagensfeber
Heshet
 Akutt heshet
–
–
–
–
–
Laryngitt (stemmebåndsbetennelse/katarr)
Angioneurotisk ødem (allergisk reaksjon)
Inhalasjonsirritanter (røyk, astmamedisiner)
Difteri (ekte krupp)
Mekanisk irritasjon. Stemmeoverbelastning.
 Langvarig heshet
–
–
–
–
–
–
Kreft
Endokrin sykdom
Kronisk laryngitt
Sangerknuter
Siccasyndrom
Stemmebåndslammelse
Stridor
 Fremmedlyd som oppstår ved tiltetning av
strupehode eller luftrør. Oftest hos barn.
– Falsk krupp
– Fremmedlegeme i strupehodet
– Strupelokksbetennelse (epiglottitt)
– Medfødte misdannelser
– Ytre kompresjon
– Nevrogen årsak (lammelse av nerver)
– Svulster
Fremmedlegeme i strupe eller
spiserør
 Stridor – dødsangst Heimlich!!
Øvre luftveisvirus





De aller fleste inf. er virusinfeksjoner
Inkubasjonstid er 1-5 dager.
Sympt maksimum i løpet av 2-3 dager
Klinger av etter ytterligere 2-3 dager.
Cirka 2% av virale luftveisinfeksjoner
kompliseres med bakteriell superinfeksjon
Bakterier i øvre luftveier
 Streptokokker
– 10% har GAS uten å være sykd. Øker til 20-30%
under epidemier.
– Halseinfeksjon, lungeinfeksjon, skarlagensfeber,
brannkopper
 Pneumokokker
– 10% av befolkningen er bærere.
– Halseinfeksjon – lungebetennelse hjernehinnebetennelse
 Hemofilus influensae
– Vi vaksinerer nå mot type B ved HiB vaksine
– Gir epiglottitt – en livsfarlig infeksjon
Hvem skal ha antibiotika?




Fullt utviklede ørebetennelser
Bihulebetennelse med purulent sekret
Halsbetennelser forårsaket av GAS
Akutt epiglottitt
Neseblødning
 Som regel p.g.a. lokale forhold i nesen, men
muligheten for generelt økt blødningstendens må
vurderes.
 Locus Kieselbachii
 Behandling
–
–
–
–
Sitt opp og hold hodet foroverbøyd
Puss nesen for blod og koagler
Klem for nesen med tommel og pekefinger i 15 minutter.
Hvis blødningen fortsetter, plasser en stor bomullsdott,
fuktet i matolje i aktuelle nesebor.
– Hvis fortsetter: Tamponere.
Fremre tamponade
Bakre tamponade
Nesebrudd
 Vanligvis voldelig traume
 Hevelse, hematom i nesens omgivelser
 Nesen er forskjøvet til siden, nedtrykt eller
breddeforøket neserygg.
 Ømhet, krepitasjon eller instabilitet ved
palpasjon.
 Må til ØNH-lege for reponering. Bør utsettes
noen dager til hevelsen gått tilbake.
Bihulebetennelse
 I forbindelse med luftveisinfeksjon, på grunn av
slimhinneødem og nedsatt cilieaktivitet.
 Bakterielle i 75% av tilfellene.
– Streptokokker, hemofilus er vanligst.
 Blodprøver ofte til liten nytte, men HVIS
– SR>20 og CRP>40  bakterielt.
 Sympt og funn:
–
–
–
–
–
Purulent sekresjon
Smerter fra bihulen
Smerter i kjeven, spesielt ved tygging
Forverrelse av smerter ved foroverbøyning
Ømhet ved trykk over bihulene.
1 sympt.: Usannsynlig
2 sympt: Usikkert
Akutt laryngitt hos voksne
 Vanligvis som ledd i en virusinfeksjon
 Sympt + funn
– Heshet, manglende stemme, kløe og tørrhet i
halsen, kribling og hoste
 Behandlng
– Stemmehvile, røykestopp, inhalere
mentholdamp, evt. hostedempende midler
Akutt epiglottitt











Sår hals,
høy feber, 39-40
Vanskelig/umulig å svelge
Spyttflod
Stridor
Inndragninger på halsen
Sitter med framskutt hake
Redd for å bevege seg
Engstelig
Gråblek
Åpen munn
 Epiglottis rød og
oppsvulmet (kirsebær)
 DIFF DIAGNOSER
– Betente mandler
– Betente stemmebånd
– Fremmedlegeme
Epiglottitt
 Skyldes: Hemophilus Influenzae type B
 Behandling:
– Ikke manipuler i svelget! Kan gå spuns tett på et
øyeblikk!!
– Meget akutt tilstand: Øyeblikkelig hjelp.
– Nødtracheostomi
Nødtracheotomi









La pasienten ligge med hodet godt
bakoverbøyd (helst med hodet utenfor
kanten på benken eller sengen).
Stå bak pasientens hode, vendt mot
pasientens føtter.
Palper membrana cricothyreoidea.
Stabiliser skjoldbrusken med venstre
hånds tommel- og pekefinger.
Med skalpellen i høyre hånd lages et
bestemt horisontalt snitt gjennom huden
og underliggende membran. Ikke incider
for dypt da tracheas bakre vegg kan
skades.
Bruk knivskaftet for å utvide åpningen.
Før inn en liten tube gjennom åpningen.
Fest tuben godt.
Sug tuben når du hører fremmedlyder.
Nedre luftveier
HOSTE
Røyking
Røykeanamnese
Eksponering for støv, gass og damp
Yrkesanamnese
Kronisk obstruktiv bronkitt
Mer enn tre mndr sammenhengende i 2 år eller mer
Astma
Hyppig hosteplager, nattlig, ved anstrengelse
Bronkialt fremmedlegeme
Særlig barn
Øvre og nedre luftveisinfeksjoner
Andre infeksjonstegn.
Bihulebetennelse
Falsk krupp
Gjøende hoste
Kikhoste
Hosteserier 5-15 støt, lange frie pauser, mer om natta
Meslinger
Pneumothorax
Lungekreft
Blodpropp til lunga
Hjertesvikt med lungestuvning
Mediikamenter
Gradvis økende kronisk hoste
Spørsmål ved hoste







Varighet?
Tørr eller produktiv?
Kontinuerlig eller anfall?
Farge på oppspytt (ekspektorat)?
Røyker?
Ledsagesymptomer?
Utvikling?
Ekspektorat




Røyking
Akutte luftveisinfeksjoner
Kronisk obstruktiv bronkitt
Bronkiektasier
Hemoptyse
 = blodtilblandet ekspektorat
– Akutte luftvegsinfeksjoner
– Kronisk obstruktiv bronkitt
– Kreft i bronkiene
– Lungembolisme (blodpropp)
– Lungeødem (hjertesvikt/vann på lungene)
– Lobærpneumoni (lungebetennelse)
– Tuberkulose
AKUTT DYSPNOE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Astma.
Fremmedlegemeaspirasjon.
Pneumothorax.
Lungeembolisme.
Akutt hjertesvikt.
Pneumoni.
Falsk krupp.
Hyperventilasjon.
KRONISK DYSPNOE
•
•
•
•
Kronisk hjertesvikt.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
Lungetumores.
Anemi.
Akutt bronkitt
 Sympt og funn
– Hoste, som først er tørr og irritativ og senere tiltagende
produktiv.
– Sårhet bakbrystbeinet.
– Feber og hodepine.
– Det kan være normale funn ved auskultasjon, men
pipelyder er vanlig og knatrelyder forekommer.
 Årsak: Virus hyppigst, eller bakterier
 Behandling: Antibiotika hvis bakterielt.
– Purulent ekspektorat/Høy CRP/Høy SR.
Lungebetennelse
 Årsaker:
– Virus
– Bakterier




Pneumokokker
Hemofilus influensae
Mycoplasma pneumoniae
Chlamydia pneumoniae
– Protozoer (pneumocystis carini hos AIDS-syke)
– Sopp
– Fysiske og kjemiske agens
Lungebetennelse
 Symptomer
–
–
–
–
–
–
Feber.
Hoste.
Dyspné og takypné.
Nedsatt allmenntilstand.
Nedsatt thoraxbevegelse på affisert side.
Perkutorisk dempning over lungeavsnitt med store
infiltrater.
– Knatrelyder og/eller bronkial respirasjonslyd ved
auskultasjon (kan mangle).
OBSTRUKTIV LUNGESYKD
 Astma
 Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS)
– Kronisk obstruktiv bronkitt
– Emfysem
 Bronchiolitt hos barn
OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
Astma
 Mekanisme
– Redusert luftveiskaliber
p.g.a.
 Spasmer i bronkienes glatte
muskulatur
 Slimhinneødem
 Økt bronkial sekresjon
 Årsak
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Allergi
Hyperreaktivitet
Betennelsesmekanismer
Kulde/varme
Tobakk
Anstrengelse
Medikamenter
Psykisk ubalanse
Luftforurensning
Luftvegsinfeksjoner
ASTMA symptomer






Åndenød
Tetthetsfølelse
Piping fra brystet
Hoste
Forlenget ekspirium
Ekspiratoriske pipelyder
KOLS
 Definisjon: Kronisk obstruktiv bronkitt
– Vedvarende redusert luftstrømshastighet ved
forsert ekspirasjon samt produktiv hoste i mer
enn tre av årets måneder i mer enn to
påfølgende år.
 Definisjon: Emfysem
– utvidelse av luftveiene distalt for terminale
bronkioler og ødelagte alveolesepta.
KOLS
 TOBAKKSRØYKING ABSOLUTT
VIKTIGSTE ÅRSAK
 Sympt + funn
– Mangeårig røyker
– Ekspektorat
– Piping i brystet
– Økende tungpust ved anstrengelse
– Stadig hyppigere nedre luftvegsinfeksjoner
Behandling av astma og KOLS
 Beta2-stimulator: Utvider luftvegene
– Både på astma og KOLS
 Steroider: Demper betennelsen
– Virker ikke på alle KOLS-pasienter
 Ipratrotbromid:
– Ikke ved Astma – effekt hos noen KOLS-pas
Lungeemboli
 Dyp venetrombose i underekstremiteter eller bekkenet.
 Trombe i høyre hjertehalvdel
Risikofaktorer for dyp venetrombose:
 Langvarig sengeleie
 Frakturer i underekstremiteter eller bekken.
 Langvarig bil- eller flyreise.
 Hjertesvikt.
 Overvekt.
 Abdominalkirurgi.
 Malignitet.
 Svangerskap.
 Fødsel.
 Østrogenholdige legemidler, i hvert fall før menopause.
Lungeemboli
 Små embolier:
– Moderat dyspne
– Hoste
– Forbigående brystsmerter
 Større embolier
– Raskt innsettende dyspne
– Rask pust (takypne)
– Respirasjonsavhengige
smerter
– Hoste
– Angst og uro
– Eventuelt hemoptyse
– Evt. pleural gnidningslyd
 Massiv embolisering
–
–
–
–
Dramatisk
Kraftig tungpust
Cyanose (blå hudfarge)
Rask sjokkutvikling




Lavt BT
Høy puls
Blek
Kaldsvettende
– Fare for sirkulatorisk kollaps
– Høy dødelighet
Spontanpneumothorax
 Plutselig innsettende skarp ensidig smerte
 Forverrelse ved pustebevegelser
 Varierende grad av tungpust og takypne
(rask pust)
 Evt. cyanose
 Redusert pustelyd og økt perkusjonslyd på
syke side.
 Ved liten pneumothorax er det lite å finne
NORMALT LUNGEBILDE
SPONTAN PNEUMOTHORAX
RØNTGEN AV LUNGENE
1 svulst i luftrør
2 svulst i venstre overlapp
3 lungefibrose, asbestose
4 ”vokskakelunge” ved asbestose
5 Godartet avleiring i lungehinnen
6 Væske i lungeposen
7 Mesoteliom, svulst i lungehinnen,
forårsaket av asbest.
8 Bindevevsdannelse i lungehinna