Transcript Smittevern - Diakonhjemmet Sykehus

Smittevern for leger
Knut H. Spæren
Smittevernlege
Smittevernorganisering
Helse Sør-Øst
Regionalt helseforetak (RHF)Sør- Øst
Smittevernplan Helse Øst
2006-2008
Referansegruppen for smittevern
Diakonhjemmet sykehus bl.a.?
Aker Universitetssykehus
Antibiotikakontroll
felles (overordnet) leder
av kompetansesentrene (?)
Kompetansesenter
Regional smittevernlege
Akershus Universitetssykehus
Overvåkning
Epidemiologi
Kompetansesenter
Ullevål Universitetssykehus
Undervisning, retningslinjer
Kompetansesenter
Referansegruppe skal ”overvåke” kompetansesentrenes funksjon
Smittevern
Diakonhjemmet sykehus
• Smittevern i avd. for pasientsikkerhet:
Jacob Mosvold
• Smittevernlege: Knut Spæren 20%
• Smittevernrådgivere: Tori Tollefsen,
Ranveig Halsnes, Johnny H. Vedvik
• Smittevernkomitee
• Smittevernkontakter: alle enheter/poster
Smittevernkoordinerende lege
•
•
•
•
Faglig leder
Hovedansvarlig i utbruddsituasjoner
Delta/lede smittevernkomiteen
Overordnet ansvar for
retningslinjer/tverrgående prosedyrer
– Infeksjonskontrollprogram
• Etablere overvåkning av
sykehusinfeksjoner i samarbeid med
avd.ledelsen
Smittevernkoordinerende lege
• Gi faglige råd til ledelse og avdelinger
• Rådgiver for institusjonens ledelse ved
henvendelse fra myndigheter, media og
andre utenforstående
De viktigste oppgavene
• Overvåkning og registrering:
• Infeksjonsforebyggende tiltak:
– Undervisningsopplegg:
• Smittevern for ansatte (ofte i samarbeid med
bedriftshelsetjenesten ved Dr Mari Sveen Kvam
& Kari Osnes, HMS):
•
•
•
•
•
Stikkskade registrering.
Posteksposisjonell profylakse.
Tuberkulosekontroll.
Vaksinasjonsprogram (hepatitt, influensa, m.m.).
Screening for bærerskap av multiresistente bakteri
Handlingsplan sykehushygiene
Diakonhjemmet sykehus 2011
(utdrag)
• Kvalitetssystem: Smittevern EK
– Retningslinjer: revisjon, implementert i sykehusets
kvalitetssystem
• Infeksjonsregistrering
– Prevalensregistrering
– Utvikling av insidensregistrering av postoperative
sårinfeksjoner (deltagelse i nasjonal registrering NOIS
fra 2005 : hofteproteser)
• Smittevernkomitee: møter minst 4x/år
• Smittevernkontakter: hver post
Sykehusinfeksjoner
Prevalensundersøkelser
• Gjøres nasjonalt,
– 2x årlig Folkehelseinstituttet
• Lokalt
– 4x årlig
Prevalens-insidens
Prevalens
2 infeksjoner
Insidens
6 infeksjoner
Insidens: 13 infeksjoner/tidsenhet/opererte/behandlede pasienter
Sykehusinfeksjoner ved Diakonhjemmet sykehus-Prevalensundersøkelser
%
12
% kirurgi
% medisin
% reuma
10
8
6
4
2
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Dato
År
20
05
År
20
04
År
20
03
År
20
02
År
20
01
År
20
00
År
19
99
År
19
98
% pasienter med sykehusinfeksjon
Prevalensundersøkelser fra1998
10
9
8
7
6
5
4
%
3
2
1
0
Fordeling av sykehusinfeksjoner ved
Diakonhjemmet sykehus 2002-2005
Urinveisinfeksjon
Nedre luftveisinfeksjon
Andre
Dyp postoperativ sårinfeksjon
Overflatisk postoperativ sårinfeksjon
Andre
15 %
Nedre luftveisinfeksjon
28 %
Dyp
24 %
Overflatisk
5%
Urinveisinfeksjon
28 %
Postoperativ
sårinfeksjon
29 %
Viktig ved prevalensundersøkelser
1. Å vite om definisjoner (riktig diagnose)
2. Å være nøyaktig ved angivelser (riktig
antall pasienter innlagt/operert, riktig
antall infiserte)
3. Den erfarne leger skal registrere
• Hvis ikke 1-3) tilstede: fare for feil!
– Mulig forklaring for utvikling ved DHS fra
2003!
Antibiotikaforbruk
Prevalensundersøkelser
Utført av
farmasøyt
+hygienesykepleier
+infeksjonsmedisiner
(etablert av overlege Jan Sander)
Ab-prevalens
• Diagnose på kurven!
• Hvis antibiotika:
– Infeksjonsdg på
kurven
ATC J 10 på topp, DDD/100 liggedøgn
8
DDD/100 liggedøgn
7
ciprofloxacin
benzylpenic
cefuroxim
kloxacillin
metronidazol
cefalotin
amoxicillin
ampicillin
pivmecillinam
fenoxymetyl pc
6
5
4
3
2
1
0
2003
2004
år
2005
2. gen. cefalosporiner Helse Øst 2002-2006, % andel av totale DDD ATC J01
%
16
14
2002
12
2003
2004
10
2005
2006
8
6
4
2
0
Diakonhj
B
A
G
H
F
C
Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn
Alle somatiske spesialiteter
90
Diakonhjemmet
80
A
70
B
Diakonhjemmet
D
60
E
F
G
50
H
40
30
2002
2003
2004
2005
2006
Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn
Kirurgiske avdelinger
80
70
Diakonhjemmet
60
F
E
B
50
G
H
D
40
A
30
20
2002
2003
2004
2005
2006
Forbruk av antibakterielle midler (ATC J01), Helse Øst RHF 2002-06
DDD/100 liggedøgn
Indremedisinske avdelinger
110
100
90
E
B
80
G
A
F
70
D
H
60
Diakonhjemmet
50
40
2002
2003
2004
2005
2006
Seks gode råd ved antibiotikabruk
1. Rett behandlingsvarighet. ☼
• 2. Riktig dosering. ☻
• 3. Bruk av smalspektret antibiotikum til fordel for
bredspektret. ☺
• 4. Peroral behandling raskt (tilnærmet lik biotilgjengelighet
•
ved intravenøs og peroral administrasjon av antimikrobielle midler
som ciprofloksacin "Ciproxin", trimetoprimsulfametoksazolmetoxazol "Baktrim", metronidazol "Flagyl",
klindamycin "Dalacin"og flukonazol "Diflucan"). ♠
• 5. Smalspektret antimikrobiell behandling når
mikrobiologisk diagnose og resistensbestemmelse
foreligger. ۩
• 6.
Dosejustering ved nyre- og/eller leversvikt og hos
de over 80 år. ♫
•
Forebygge resistens
•
•
•
•
•
•
•
Standardtiltak/håndhygiene
Vaksinere (pneumokokk, influensa, H. infl)
Unngå fremmedlegemer/biofilm
Kort sykehusopphold
Rett antibiotikaforbruk nasjonalt
Unngå bredspektrede antibiotika
Mobilisere/unngå ernæringssvikt
PREVALENS antiinfektiva med og kir avd, Diakonhjemmet
sykehus, eksl prof
% pasienter av totalt
inneliggende som får
antiinfektiva
45
Tot med
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2Q-05
3Q-05
4Q-05
Kvar tal / år
1Q-06
2Q-06
Tot kir
Antibiotikakontroll
• Antibiotikaveileder for bruk av
antimikrobielle midler
– fordeles for leger i ”somatikk” for bruk ved
pasientsengen
– er også lagt i EK under
sykehusnivå/legemidler
Registrering av postoperative sårinfeksjoner
• Deltagelse i nasjonal prospektiv registrering NOIS 1.9.30.11 årlig
• Innleggelse av hofteproteser
Scotland
5182
Netherlands
6225
Germany
Norway
Finland
Poland
40 437
SSI network
2854
6766
Northern Ireland
2001
England
24910
Wales
472
Belgium
588
Luxembourg
ICU network
Humgary
Portugal
Spain
France
Austria
Lithuania
Smittevern ved DHS-leger
• Hva er viktig for leger
– Eget ansvar for smitteverntiltak
– Bevissthet av å være en rollemodell
– God håndhygienepraksis
• Å kunne minst de viktigste prosedyrene (EK)
– Håndhygiene
– Standardtiltak
– Isolasjonstiltak
• Å kunne forholde seg til nye trusler (MRSA)
• ++
Norovirus
• SYMPTOMER:
–
–
–
–
–
–
–
uvelfølelse
kvalme
brekninger
magesmerter
muskelverk
diaré
feber.
• INKUBASJONSTID:
– 10-50 timer
• Varighet:
– sprer seg raskt i avdelingen
– vanligvis kun 1-2 døgn symptomer
– Isoleres i 48 timer etter fravær av symptomer
• Dråpesmitte der etanol over 85% desinfiserer
ESBL (extended spectrum betalactamase)
• Multiresistent gram negativ stav;
tarmbakterie som Klebsiella/E. coli
– ”bukens MRSA”
• Kan påvises i urin, fæces, sår, luftveier
• Pasienten kontaktsmitteisoleres i sykehus
• Behandles etter resistens når den gir
sykdom
• Unngå antibiotikaoverforbruk
MRSA
noen bemerkninger
MRSA i verden
Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a publichealth threat.Lancet. 2006 Sep 2;368(9538):874-85
MRSA per 100 000 innbyggere i 2005
MRSA-infeksjon i Norge 19952004, smittested
250
Utlandet
200
Ukjent
Norge
150
100
50
0
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
MRSA (nå og) i fremtiden
• Nå ofte sykehusrelatert
• Nå: Smittested ofte ikke fra utlandet
• Identifiser+isoler+saner+kontroller
– ”search and destroy”
• Fremtid:
– økende antall MRSA utenfor sykehus uten kjent
relasjon til kjente risikofaktorer
– økende antall pasienter som innlegges med ukjent
MRSA smitte
– løsning???
Dokumentert effekt
LOG
reduksjon
av
mikrober
15
30
60
Utførelse i sekunder