MRSA og ESBL i allmennpraksis. - Pko

Download Report

Transcript MRSA og ESBL i allmennpraksis. - Pko

MRSA og ESBL i allmennpraksis
5.juni 2014
Bente Rognlien
Hygienesykepleier
Smittevernavdelingen
Hva skal jeg snakke om?
• Hvorfor skal noen pasienter screenes?
• Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette?
• Hvilke pasienter skal inkluderes i
prøvetakingen?
• Hvordan utføres prøvetakingen?
• Spørsmål?
MDROs
(som vi systematisk leter etter i det norske helsevesenet/VV)
• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus)
• ESBL (Extended spektrum betalaktamase)
• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)
Hvorfor skal noen pasienter screenes?
• MRSA-veilederen
• Nasjonale anbefalinger fra Fhi
• For å oppdage smittereservoar tidlig og
forebygge spredning på sykehus
• Sikre rett behandling til pasienter med
infeksjon/bærerskap med ESBL ,VRE eller
MRSA
• Pasienter på sykehus er sårbare
Målsetting
• Norske helsemyndigheter har som mål at
bakterier med særlig utfordrende
resistensmønster (som MRSA/ESBL/VRE) ikke skal
etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus
og kommunale helseinstitusjoner som sykehjem.
• Påvist smitte må ikke forsinke nødvendig
undersøkelse, behandling eller pleie
• På poliklinikker forebygges smittespredning med
nøye opplæring i og etterlevelse av basale
smittevernrutiner
Hvorfor bør allmennpraksis gjøre dette?
• Pasienten kan (ofte) slippe isolering og evt.
utsettelse/forsinkelse av behandlingstiltak
• Sykehuset kan iverksette riktige tiltak
umiddelbart
• Ved infeksjon kan det gis rett behandling
• Om ikke prøvetaking er mulig og risikofaktorer
er avdekket, gi oss opplysning om dette
Hvilke pasienter skal inkluderes i
prøvetakingen?
• Pasienter som skal legges inn eller utredes ved
sykehus
• Se alltid 12 måneder tilbake i tid
• Har pasienten vært utsatt for smitterisiko?
• Spesielt fokus på innleggelse på sykehus
utenfor Norden
• Vedvarende risiko?
Tabell 1. Risiko-kriterier
Pasienter som
1. - har vært inneliggende på helseinstitusjon utenfor Norden. Gjelder
også poliklinisk kontakt der fremmedlegeme er blitt ført gjennom hud
(også tannhelse) og sårbehandling
2. - har fått påvist MRSA/ESBL/VRE
3. - har vært innlagt på helseinstitusjoner i Norden med utbrudd av
MRSA/ESBL/VRE
4. - har vedvarende risiko:
1. oppholder seg i miljø med økt risiko for smitte på grunn av
trangboddhet eller dårlige hygieniske forhold
2. bor sammen med person med MRSA/ESBL/VRE
5. - har hatt sammenhengende opphold > 6 uker utenfor Norden og har
én eller flere av følgende risikofaktorer:
1. kateter
2. stomi
3. inkontinens for urin og/eller avføring
4. hudinfeksjon
5. behandlingstrengende hudlidelse
6. infeksjon/ukontrollerbar sekresjon
Tidsintervall
Screening
utføres dersom
ett av kriteriene
(1-5) er oppfylt
innen siste 12
mndr.
MDROs: hvor bor de?
• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus)
– Bor utenpå oss (også i ytre nese), kan saneres
• ESBL (Extended spektrum betalaktamase, disse enzymene
finnes i E. coli, K. pneumonia, m.fl.)
– Bor inni oss, kan ikke saneres
• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)
• Bor inni oss, kan ikke saneres
Prøvetaking ved screening
ESBL/VRE
• Rectum
Amies transportmedium
MRSA
• Nese
• Tonsiller
• Perineum
• Sår, eksem, puss, arr
(ferske)
• Fra innstikksted av
fremmedlegeme
• Kateterurin
(inneliggende kateter)
Forebyggende tiltak
• Forebyggende tiltak mot bakterier med
bredspektret betalaktamresistens er spesielt
viktig i helseinstitusjoner og hjemmetjenesten.
• Basale smittevernrutiner, inklusive god
håndhygiene gjennom bruk av alkoholbaserte
desinfeksjonsmidler er nødvendig.
• I et samfunnsperspektiv vil fornuftig og restriktiv
antibiotikapolitikk kunne forebygge utvikling og
spredning (ved seleksjon) av multiresistens.
Basale smittevernrutiner
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Håndhygiene
Hansker
Beskyttelse av nese og munn
Beskyttelse av øyne
Beskyttelse av arbeidstøyet
Brukt utstyr – engangs og flergangs
Tilsølte flater
Tilsølte tekstiler
Pasientplassering
Hostehygiene
Trygg injeksjonspraksis
Desinfeksjon av hud
Beskyttelse mot stikkskader
Basale smittevernrutiner
• Gjennomføring av tiltakene innebærer at
pasient og personale beskyttes mot
kontakt-, dråpe og blodsmitte, også i alle
situasjoner da smittestatus ikke er kjent
Spørsmål?
• Takk for meg!