kjenne sine sterke og svake sider - Cerebral Parese

Download Report

Transcript kjenne sine sterke og svake sider - Cerebral Parese

Bakgrunn for kloke valg
Kjenne sine sterke og svake sider
CP-konferansen 2015
Torhild Berntsen
Kjenne…….
• Betyr å bli seg bevisst – kan gi innsikt
• Våre sterke og svake sider er der, de blir ikke
borte fordi om vi ikke kjenner til dem selv
• Er det alltid riktig å «finne seg sjøl»?
• Å vite om – øker følelsen av kontroll,
stimulerer muligheter for å gjøre egne valg
• At andre velger – kan være i riktig…..
• Men valget bør skje på informert grunnlag
Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag
Kjenne sine sterke sider……
• Sterke sider
–
–
–
–
–
–
–
Noe du er god i
Noe du mestrer
At du tar utfordringer
At du tåler å ikke vite
At du klarer å endre mål
At du klarer å komme deg etter nederlag
At du vet hva du ikke får til
Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag
Kjenne sine svake sider…….
• Svake sider
–
–
–
–
Noe du ikke er god i
Noe du ikke mestrer
Ferdigheter du ikke vil bli spurt om: unngåelse
Ikke komme opp av grøfta du har falt i: bli
sittende fast i feil løsning
– Ikke overskue alternative muligheter
– Bli utsatt for at andre velger for deg
Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag
Informert grunnlag
• Må kjenne til hva som er vanlig, ”normalt”
• Må kjenne utviklingsperspektivet – barn er
ikke små voksne
– På hvilket alderstrinn kan vi forvente at barn har
den bestemte ferdigheten
• Kjennskap til når skade inntraff – for barn med
CP: før fødsel, under fødsel, rett etter fødsel
Når barnet ikke snakker
• Er det talevansker?
– Motoriske vansker?
– Dyspraksi?
– Eksekutive vansker?
• Er det forståelsesvansker?
– Perseptuelle/avkoding?
– Kompleksitet?
– Oppmerksomhet?
• Viktig å vite: fordi
tiltakene må legges
forskjellig opp avhengig
av bakgrunn for
vanskene
• For den enkelte: å vite
hvorfor kan være
bestemmende for valg
• Språk ofte styrke hos
barn med CP
Et barn som roter og ikke har oversikt
• Visuospatiale vansker
–
–
–
–
Rom-retning – d/b
Større-mindre – mengde
Sette opp mattestykker
Sekvens – tallrekke
• Eksekutive vansker
– Dirigenten ikke på jobb
• Monitorering
• Planlegging
• Fleksibilitet
• Hva skal jeg bli?
• Tiltak avhengig av
bakgrunn for vanske
– Pc – kalkulator,
skrivehjelp, lesehjelp?
– Timeplan – dagsplan?
– Personlig assistent?
Kognisjon og sosial deltakelse
(Bottcher, 2010. Children with spastic cerbral palsy, their cognitive functioning, and soscial
participation, a review. Child neuropsychology, 16, 3)
• Hos barn med spastisk CP: signifikante
oppmerksomhets og eksekutivfunksjons-vansker
– Fokusert og vedvarende oppmerksomhet
– Arbeidsminne, inhibisjon av impulser, metakognisjon
– Visuoperseptuelle og visuokonstruktive vansker
• Forårsaker lærevansker og sosiale vansker
Sosiale og emosjonelle vansker
• Sammenheng med kognitiv fungering
– Prosessering – tempo: å henge med når praten går
– Oppmerksomhet: å få med seg det viktige, ignorere det
uviktige, eks. le på rett sted!
– Initiativ: foreslå ting, sette i gang aktivitet, våge noe
– Visuell persepsjon: forstå uttrykk, gester, kompleks lek
• Kan ha annen bakgrunn – mobbing, utestengelse,
avvisning
Kloke valg: utnytte ressurser,
unngå feilvalg
• Noen barn med cerebral parese utsattes for forventninger
som stadig fører til følelse av nederlag eller avmakt – de
passer ikke de forutsetningene akkurat dette barnet har
• Vi må bli bedre til å finne og ivareta de barna som har gode
kognitive ressurser slik at de kan hjelpes fram i utdanningssystemet (de undervurderte)
• Like viktig: De som ikke har forutsetninger for skole/
akademisk utdanning/teori, må slippe å få forventninger mot
seg om at de «forstår alt» og kan lære som alle andre (de
overvurderte)
• Å bli møtt riktig gir grunnlag for mestring, utvikling og følelse
av egenverd – det gir bedre livskvalitet
Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag
Hvordan vi møter barna påvirker
utviklingen…….
……….. av identitet og selvbilde
– Den vi opplever at vi er (= identitet, selvbilde), skapes
gjennom de erfaringene vi gjør og de opplevelsene vi har i
møte med andre mennesker
– Å bekrefte barnets erfaring, legitimerer opplevelsene
– Gjør det lettere å akseptere seg selv
– Egenaksept gir sunt selvbilde/selvfølelse
– Bidrar til et godt ”psykososialt immunforsvar”
• Det er voksnes ansvar at barn får et sunt selvbilde