Transcript show-sns_stud_versjon

Refleksbuene
Spinalggl.
Ryggmarg
Dorsal
Sanseorgan
Autonom refleksbue:
Ventral
Glatt muskel
Hjertemuskel
Somatisk refleksbue:
Kjertel
Kontraksjon
Skjelettmuskel
Relaksasjon
Økt eksitasjon
Redusert eksitasjon
Økt inhibisjon
Autonom:
Polysynaptisk
Efferente nevroner i
intermediolaterale
cellesøyle (sympatisk),
Med perifere ggl.
Sympatisk eller
parasympatisk
Somatisk:
Monosynaptisk
Motonevroner i
forhornet
4. NERVESYSTEMER- oversikt
Bevegelse: Dynamikk
Spesielle
sanser
Syn
Hørsel
Smak
Likevekt
Bakstrengskjerner
Sensorisk
mellomstasjon
Hjernestammen
Colliculi
Syn/hørsel
Solitarius
Smak
Vestibularis
Likevekt
Overflatesanser
Berøring/trykk
Thalamus
Neocortex
Mellomstasjon:
Sensorisk informasjon
og motorisk regulering
Kognitive funksjoner
Affekter
Oppførsel
Lukt
Autonome
funksjoner
Viljestyrt bevegelse
Basalggl.
Limbiske system
Somatiske
funksjoner
Varme/kulde
Smerte
Cerebellum
Bevegelse: Start-stopp
Instinkter
Hypothalamus
Overordnet
autonom
regulering
ACh
Symp.
Medulla
Autonome sentra
Parasympatikus.
Hjernenervene
III, VII, IX, X
(+ sakral: S2-S4)
Effektor
Sensorer
Hjertem., glatt m.
Sympatikus
Tarmkanalen
Enteriske nervesystem
Parasymp. ggl.
Ryggmarg
Eksitasjon
Strekkres.
Kjemores.
etc.
M
Symp.
grensestreng
N
kontraksjon
Inhibisjon
relaksasjon


NAdr N
Binyremarg
Kjertler
NAdr
Symp. ggl.
Adr+NAdr
N
Svettekjertler
Kolinerg sympatisk innervering
Kolinerg sympatisk innervering (?)
Sensorer
Muskelspole
Lengde
Seneorgan
Tensjon
Ryggmarg
Effektor:
Skjelett-muskel
Eksitasjon
Kontraksjon
Motorisk
forhorn
N
N
ACh T1 -L3
Sekresjon
Arterioler i skjelettmuskulatur
Intermediolaterale
cellesøyle
ACh
SPESIFIKKE OG USPESIFIKKE
MOTORISKE OG SENSORISKE SYSTEMER
Presis sensorisk informasjon
på bakgrunn av våkenhet
Cortex, Pyramidecelle
motorisk;
lag 3,5
Cortex,
sensorisk;
lag 2,4
Aktiveringssystemet;
Årvåkenhet, oppmerksomhet
Uspesifikke
thalamuskjerner
Spesifikke
thalamuskjerner
Retikulærsystemet
Bakstrengskjernene
Ryggmarg
Skjelettmuskulatur
Muskeltonus
Viljebestemt muskelbevegelse
på bakgrunn av muskeltonus
Sanseorgan
70. SENSORISKE BANER
Cortex
MOTORISKE BANER
S
Cortex
Somatotopisk ordnet
Trigeminus-området
lag 2
Spinal-området
lag 4
(lag 3)
M
Somatotopisk ordnet Pyram idecelle
lag 5
N ruber
Ret. Syst.
Thalamus
VPM
Cerebellum
VPL
Vestibularis
n
ide
am
r
y
P
SpinoPropriosepsjon
Vibrasjon
Ryggmarg
(spinalnivå)
Vestibulo-spinal
Kortiko-spinal
o-
Retikulo-spinal
Bakstrengs-banene
vik
cer
Kortiko-spinal
Cervikalnivå
= overkry sning
Rubro-spinal
Gracilis: ben
Cuneatus: arm er
Spino-thalamisk
Bakstrengskjernene
thalamisk
Trigeminuskjernen
Lemn. med.
Retikulær-syst.
Ryggmarg
(spinalnivå)
Berøring
Trykk


le
F

r
o
ks

VPM: Ventro-postero-mediale kjerne
VPL: Ventro-postero-laterale kjerne
M-spoler
E
ks
te
ns
or
Smerte
Varme
Kulde
Bevegelse - nivåer av regulering i somatiske systemer
Cortex
Nucleus ruber
Basalggl.
Thala mus
Pons
Startkrets
Oliva inferior
Bremse- og
Stoppkrets
Cerebellum
Vestibularis
Retikulærsyst.
Likevekt
Basaltonus
Coll. Sup.
Øyebevegelse
Regulering av
bevegelsens dynamikk
Ryggmarg
Integrator
-mot
Intrafusal fiber
Sensor
-motorisk
Ekstrafusal fiber
Effektor
71. BASALGANGLIENE
PM
Cortex
M
Sm
Pyramide
-celle
N
Pu cau
tam da
en tus
m
tu
ria
st
Thalamus:VA-VL
Ass
Uspesifikke
thalamuskjerner
G
Gl
ob
p e us p
all
xt
idu
s
G
in
t
Capsula
interna
Subthalamicus
p
Substantia nigra
S n compacta
S n reticulata
Ryggmarg
Eksitatorisk: glutamat (Unntak: snc:dopamin  D1 i striatum)
Inhibitorisk: GABA (Unntak: snc: dopamin  D2 i striatum)
Skjelett-muskel
Bremser og stopper
bevegelsen
Starter bevegelsen
71. BASALGANGLIENE
Mindre PM
eksitasjon
Cortex
Enda mindre eks.
M
Sm
Pyramide
-celle
N
Pu cau
tam da
en tus
m
tu
ria
st
Thalamus:VA-VL
Ass
Uspesifikke
thalamuskjerner
G
Gl
ob
p e us p
all
xt
idu
s
G
p
in
t
Mer
inhibisjon
Capsula
interna
Subthalamicus
Parkinsons sykdom
Vanskeligere å
starte bevegelse
Substantia nigra
S n compacta
S n reticulata
Unormalt kraftig
bremsing av bev.
Ryggmarg
Eksitatorisk: glutamat (Unntak: snc:dopamin  D1 i striatum)
Inhibitorisk: GABA (Unntak: snc: dopamin  D2 i striatum)
Skjelett-muskel
Bremser og stopper
bevegelsen
Starter bevegelsen
71. BASALGANGLIENE
PM
Cortex
Mindre red. av eksitasjon
M
Sm
Pyramide
-celle
N
Pu cau
tam da
en tus
m
tu
ria
st
Thalamus:VA-VL
Ass
Uspesifikke
thalamuskjerner
G
Gl
ob
p e us p
all
xt
idu
s
G
Substantia nigra
S n compacta
in
t
Capsula
interna
Huntingtons sykdom
p
Subthalamicus
Mindre eksitasjon
S n reticulata
Vanskelig å stoppe
en bevegelse
Ryggmarg
Eksitatorisk: glutamat (Unntak: snc:dopamin  D1 i striatum)
Inhibitorisk: GABA (Unntak: snc: dopamin  D2 i striatum)
Skjelett-muskel
Bremser og stopper
bevegelsen
Starter bevegelsen
72. CEREBELLUM
Intensjon om
bevegelse
Syn
M
Cortex
Sanseinntrykk
Pyramidecelle
(VA-VL)
Ass
Thalamus
N Ruber
Cerebellum
Pontocerebellum
Intermediærsone
Oliva inf
Retikulærsyst
Colliculus sup/Oculomot
L coeruleus
be
sfi
Mo
r
Integrerer,
sender ut inhibitorisk
signal som demper
motorisk aktivivtet
Vestibularis
N raphe
Spinocerebellum Vestibulocerebellum
iber
Klatref
Cerebellum mottar info fra cortex:
-Assosiasjonscortex
-motorisk cortex
og fra periferien
-muskelspoler
Molekylærlag
Mosfiber
Purkinjecellelag
Korncellelag
Kjerner
Pons
Ryggmarg
Stilling og øyebevegelser
justeres i hht bevegelsen
Fleksor
Ekstensor
Spinalggl
Muskelspole
+senespole
+ lavterskel
overf latesensor
10.5. CEREBELLUM
Cortex
Synsinntrykk
Thalamus
Vilje
N ruber
Cerebellum
Pons
Oliva inf
Ret syst
Vestibularis
Ryggmarg
Oliva inf
Flexor
Ekstensor
Likevekt
Colliculus sup/
oculomotorius
Øye-posisjon
CEREBELLUMS CELLEFORBINDELSER
Parallell-fiber
Stjerne
GAB
A
Purkinje
Mosfiber
Klatrefiber
Intracerebellare
kjerner
GABA
Korn
Oliva inferior
Fra cortex via pons
reticularis
spinal
vestibularis
Til cortex via thalamus
n. ruber
vestibularis
Fra spinal
colliculus superior
n. ruber
Raphekjernene
nor-adrenalin
Golgi
serotonin
GABA
Sagittal fordeling direkte til få Purkinjeceller
Kurv
GA
BA
Transversal fordeling indirekte til mange purkinjeceller
KORNCELLELAG
PURKINJECELLELAG
MOLEKYLÆRLAG
Glutamat
Locus
ceruleus
73. HJERNESTAMMEN; RETIKULÆRSYSTEMET
α-rytme: 8-12 Hz
EEG i hvile:
Cortex
Oppmerksomhet, årvåkenhet
Aktivitet:
Årvåkenhet
oppmerksomhet
cingulus
Uspes. kj.
A
VPM, CGL, CGM
Gyrus
Prefrontal cortex
Thalamus
VPM: Ventral posteromedial
CGL: Corpus geniculatum laterale
CGM: Corpus geniculatum mediale
Retikulærsystemet
N basalis
Amygdala
Parvocellulær
Magnocellulær
Kollateraler fra sensoriske
og andre systemer (hypothalamus,
cortex, cerebellum)
Smertedempning
N Raphe
Nociseptor
Ryggmarg
Skjelettmuskulatur
Tonusøkning
Smertefullt
stimulus
Basaltonus
Dessuten: Regulering av sirkulasjon (autonom fuksjon)
”
” ventilasjon
74. HJERNESTAMMEN; MONOAMINERGE OG KOLINERGE SYSTEMER
Locus coeruleus
Hele SNS, inkludert cerebellum (og ryggmargen)
NAdr
Sentralnervesystemets blodkar
Regulerer blodgjennomstrømning
Raphe-kjernene
Retikulærsystemet
Uspes. thalamuskjerner
Aktiverings - systemet
Serotonin
= 5-HT
5-(OH)tryptamin
Ryggmarg
Hypothalamus
Inhibisjon av
bevegelse ved
REM-søvn
Hormonsekresjon
Stim. næringsinntak
Neocortex
Regulerer
Demper
Limbiske system
stemningsleiet
aggresjon
Hypothalamus - epifyse
Påvirker cirkadiske rytmer
Inhiberer næringsinntak
Patologi
Farmakologi
NAdr
monoamin-oksidase-hemmere
mot depresjoner
Serotonin
depresjoner
serotonin reopptaks-hemmere
mot depresjoner
Serotonin
LSD
Ecstasy
Motoriske systemer
manisk-depressiv sykdom
hallusinasjoner
serotonin
Fasiliterer rytmiske bevegelser
serotonin
eufori
depresjon
Sensoriske systemer
Demper sensorisk informasjon
Smertedempning
Mulig del av søvn-induserende system,
1. fase: langsombølge-søvn
Substantia nigra
Basalgangliene (striatum)
Dopamin
Normalt
bevegelsesmønster
Dopamin
Parkinsons sykdom
Dopa for lokal syntese
av dopamin
Ventrale striatum
Amygdala
Prefrontal cortex
Mesolimbiske system
Stoffavhengighet
Dopamin
Normal psyke
Nucleus basalis
Septumkjernene
Pons
Nucleus parabrachialis
Acetylkolin
Dopamin
Schizofreni, psykoser
D2 antagonister mot
schizofreni;psykoser
Motivasjon
Persepsjon
Kognisjon
Acetylkolin
Søvn, spesielt REM-søvn
Thalamus
Inhibisjon av sensoriske
mellomstasjoner
(Corp. gen. laterale, mediale; VPL, VPM
ACh
Alzheimers sykdom
Kolinesterase-hemmere
mot Alzheimers sykdom
Lateral inhibisjon
Stimulus mot
hudoverflate
Sentral:perifer = 12:8 = 1.5
Eksitatorisk nevron
med synapse
Inhibisjonen fra den sentrale til de laterale
> inhibisjonen fra de laterale til den sentrale
Inhibitorisk nevron
med synapse
Sentral:perifer = 8:4 = 2
Derfor øker forskjellen i informasjonsmengde
mellom den sentrale og de laterale.
Informasjonen er blitt mer fokusert om det sentrale
og viktigste punkt.
AR V99
Hudens mekanosensorer
Trykk
dS
dt
S
Tid
2
dS
dt 2
Merkels Disc
Ruffinis Ending
Meissners Corpuscle
Pacinian Corpuscle
Tonisk respons
= proporsjonalkontroll
Fasisk respons =
Rate-kontroll
Akselerasjonskontroll
Sjel-legeme - problemet
Ytre energi
Generator-potensialer
Objektiv
sansefysiologi
Aksjonspotensialer
Dualistisk
teori
SNS integrasjon
Sjel
(uavhengig)
Personlighet
Sanse-inntrykk
Persepsjon
Monistisk
teori
Erfaring
(avhengig)
Bevissthet
Subjektiv
Sansepsykologi
Sentralnervesystemets funksjoner
Somatiske
Sensoriske
Motoriske
Autonome
Sensoriske
Motoriske
Affektive
Internt i
hjernen
Kognitive
Integrasjon
76. AMYGDALA
Stria terminalis
Thalamus
Hy
po
tha
lam
us
MD
Oppf./aff.
kontrollert
av ass.cortex
Assosiasjons-cortex,
prefrontal og parieto-temporal
Lukt
VM
Luktebark
Amygdala
Stria terminalis
Cortico-medial
N basalis
Central
Baso-
Retikulærsystemet
Ventromediale striatum
lateral
Pons
Raphe-kjernene &
locus ceruleus
N tractus
solitarius
Oppf./aff. påvirket av
spes. sensorisk info
smerte
smak
Hjernestammen
Autonome kjerner
Oppførsel/affekter uttrykt via:
Autonome funksjoner
Somatiske motoriske systemer
Motoriske funksjoner
77. HIPPOCAMPUS-STRUKTURENE
Thalamus
Fo
rni
x
H
yp
ot
ha
la
m
us
A
Ventromedial
striatum
VM
Relasjon til
kognitiv
funksjon
Parietotemporal assosiasjonscortex
Prefrontal assosiasjonscortex
Gyrus cinguli
Papez’ krets
Innlæring(?)
Corp. mamm.
Relasjon til autonome
funksjoner
Relasjon til somatomotoriske funksjoner
Hippocampus-strukturene
Amygdala
Subiculum
Eg. hippocampus
Gyrus dentatus
Entorhinal cortex
Relasjon til
affekter
Raphekjernene & locus ceruleus
Kort beskrevet med figurer i teksten: Thalamus
Neocortex
Relasjon til
sanseopplevelse
Thalamus
Fra hippocampus via mamm. bodies
tilbake til hippocampus via gyrus cingulus
(Papez' krets)
Fra ventrale deler av basalggl
til frontal cortex
A
e
ær
in
m
la
tra
in
intralaminære
LD
Fra collateraler fra sensoriske baner
til cotex
(aktiveringssystemet)
MD
usp
esi
fik
ke
VA
kjerner
LP
VL
Reciprok forbindelse
med store områder i
parietal, occipital og
temporal cortex
(sm m LD og LP)
Pulvinar
{
VPL
Fra basalggl og cerebellum
til motorisk cortex
MG
LG
Fra øre via inf. coll.
til hørselscortex
VPM
Fra øye via sup. coll.
til synscortex
Fra overflatesanser og
proprioceptive sanser (i trigeminusområdet)
til sensorisk cortex
Neocortex
To grupper av hovedfunksjonsområder:
Assosiasjonsområder
Projeksjonsområder
Su
ppl
mo
tor
Pre isk
mo
tor
i
Mo sk
tor
isk
Se
nso
ris
k
Frontal
Sentr
alfur
en
Parietal
Prefrontal
Parietotemporal
Occipital
Lateralfuren
Syn
Hørsel
Temporal
ellum
Cereb
Lukt
Behandler informasjon internt
Sender ut motorisk informasjon til
eller mottar sensorisk informasjon fra
periferien
Hofte
Truncus
Arm
Nytt språk i voksen alder:
Eget område
Hand
Ansikt
Språk: Tale
Broca
Leppe
Tunge
Språk: Forståelse
Munn
Wernicke
To språk som barn:
Samme område
Hemisfære - spesialisering
Forestillings-hemisfæren
Kategori-hemisfæren
Språk
Kategorier
sekvenser
Svikt:
Oppmerksom
Depresjon
Form
Musikk
Spatiotemporale
relasjoner
Afasi:
Broca; vanskelig å snakke
Wernicke; usammenhengende tale
Svikt:
Uoppmerksom
Eufori
Agnosier:
Objekt ikke
Gjenkjent selv
Om sansen er
intakt
Prosopagnosi:
Kjenner ikke ansikter
Venstre hos høyrehendte
91%
4%
Venstre hos venstrehendte
Stamming
96%
70%
9%
15 %
15%
Ordblindhet 12X vanligere hos venstrehendte,
Men: Kunstnere, musikere matematikere overrepresentert
Hofte
Trunkus
Arm
Hand
Ansikt
Leppe
Broca
Tunge
Munn
Wernicke