Transcript Historiefortellingen bor i hjernen

denne boken forteller deg hvorfor.
Mange av mine medstudenter kunne
trollbinde meg med sine spennende
historier enten det var i form av en
bilde. Våre lærere ga oss gode rammer for kreativiteten; vi kunne boltre
oss i spennende forelesninger og
praktiske oppgaver for næringslivet.
Mest av alt sto den gode historien i
verktøy for hvordan vi kunne fortelle
den i ulike formater og kommunikasjonskanaler.
Vi lærte mye om historiefortellingens
kunst, men jeg ville lære mer. Jeg
ville vite hvorfor vi lar oss bevege av
den gode historien, hva slags magisk
kraft den har på oss. Hvorfor kan
ikke tørre, men viktige tall fra statistikken bevege oss på samme måte
det beste argumentet som vinner frem? Nei, det er ikke nok å ha en god sak
eller korrekte data på bordet hvis du vil at dine kolleger, kunder eller barn
skal høre på deg - vi må alle lære oss å legge frem våre harde fakta på en
god måte. Dette kan vi gjøre ved å forstå litt mer om historiefortelling.
Hjernen gjør fakta om til historier
Historier stimulerer følelser og følelsene er nøkkelen til bedre læring,
oppmerksomhet, hukommelse og beslutninger. Når vi hører på historier
lyser større deler av hjerne opp i følge Annie Murphy Paul som skrev boken
”Brilliant: The New Science of Smart”. Historier gjør at våre nevroner fyrer
på samme måte som om vi gjorde selve handlingen vi hører om. Hvis du
hører om en person som sparker en ball, så vil motorikk-delen av hjernen,
den som ville hjulpet deg å sparke ballen i det virkelige livet, lyse opp.
Historiefortellingen lever i hjernen. Og all informasjon som vi prosesserer
i løpet av en dag klarer hjernen å snu til en historie. Den klarer ikke å la
være. Vi får vår informasjon gjennom fem sanser, og alt blir oversatt til en
fortelling med full lyd og fullt bilde. Når vi hører på noe bygger vi en bro
mellom det som er ny informasjon og det som er gammel informasjon. Sagt
på en annen måte så er det vi ser og hører ikke en passiv prosess, men en
aktiv persepsjonsprosess. Vi ser og hører verden mer slik vi er (i kraft av
tidligere erfaringer) enn slik verden faktisk er. Hjernen bruker historien for
kan lagre ny informasjon slik at vi kan huske dette senere. Hvis informasjonen ikke blir tillagt mening (harde fakta alene) så vet vi ikke hvor vi skal
lagre det, så da gjør vi heller ikke det. Vi klarer ikke å holde på oppmerksomheten, og vi husker det ikke senere. Vi bryr oss ikke. Uten en historie så
sitter ingen ting fast.
Tegne kaffekoppendin med venstrehånden
(om du er høyrehendt). Det blir ikke noe
fint, men du øver hjernen din på å se!
Jeg elsket tiden på Westerdals, og
Vi tenker i historier hele dagen
som en god historie? Etter noen år i
reklamebransjen klarte jeg ikke å dy
meg lenger, jeg var så nysgjerrig på
forholdet mellom hjernen og den gode
historien at jeg studerte psykologi og
ble psykolog. I de siste 10 årene har
jeg vært gjesteforeleser på Westerdals, hvor jeg har delt kunnskap
om hjernen og hvordan vi skaper
mening.
Hvordan påvirker historiefortelling
menneskesinnet?
Historiefortellingen bor i hjernen
Det er ikke så lenge siden historiefortelling
var bannlyst i næringslivet, og opp til
ganske nylig har vi bare kunnet spekulere
i historiefortellingens gjennomslagskraft.
Men psykologisk forskning har begynt
å se nøye på hvordan historier påvirker
menneskesinnet. Resultater så langt viser
at våre holdninger, frykter, håp og verdier
er sterkt påvirket av en god historie. Faktil å overbevise oss enn tekster med skarpe
argumenter og hard bevisførsel..Er det ikke
Gestaltpsykologen Max Wertheimer forsto dette allerede i 1912 selv uten
en MRI-skanner. Han skrev om vår persepsjon av verden; ”Helheten er
mer enn summen av delene”. Det tyske ordet ”gestalt” kan oversettes med
kaller det historiefortelling, den røde tråden vi hele tiden leter etter. Er det
ikke sammenheng i en historie vi hører på, så lager vi den selv. Det er slik
vi er skrudd sammen. En historie brutt ned i sin enkleste form er en rød
tråd mellom årsak og virkning. Det er slik vi tenker. Vi tenker i historier
hele dagen lang, selv når vi kjøper grønnsaker til middag, om vi tenker
på jobben vår eller på barna våre. Vi lager historier i hodene våre for hver
handling og hver samtale.
En god historie engasjerer hele hjernen
venner forteller oss. Men hvorfor blir vi så engasjerte når vi hører en fortelling? Det er ganske enkelt. Når vi hører på en presentasjon med tørre tall,
blir språksenteret i hjernen aktivert (Brocas område), det er den delen som
dekoder ord og meninger. Men når vi blir fortalt en historie, derimot, så
endrer ting seg dramatisk. Det er ikke bare språkområdene som aktiveres,
men også resten av hjernen. Vi får følelsen av å selv erfare det vi hører om.
La oss gjøre ett tankeeksperiment: Tenk deg at du holder en halv sitron i
hånden, du synes den ser deilig ut og du vil gjerne smake på den. Du fører
sitronen opp mot munnen, lukker øynene og åpner munnen høyt slik at du
kan ta en stor saftig bit av sitronen. Klarte du å forestille deg dette? Stopp å
lese og prøv en gang til, det er ingen som ser deg. Nå, hva skjedde? Fikk du
en følelse av at det snerpet seg i munnen, at du rynket ansiktet slik vi gjør
når vi spiser noe surt? Bra – det betyr at din fantasi er i orden, men det er
111
Dette lærer oss noe viktig om forholdet
mellom historiefortelling og hjernen fordi
hjernen ikke gjør forskjell på en tenkt
opplevelse og en faktisk opplevelse. Hvis
du noen gang har hatt en seksuell fantasi
så vet du hva jeg mener. Vår forestillingsevne er kraftig fordi det er nettopp denne
evnen som gjør oss til mennesker, gir oss
mulighet for endring og kreativitet. Vi skaper vår egen virkelighet hele tiden gjennom
de historiene vi forteller oss selv og som vi
tror på.
Vi må snakke samme språk som
de vi snakker til
Når vi forteller en historie
kan vi plante ideer og følelser
inn i andres hode, sier Uri
Hasson, psykologiprofessor
ved Princeton University.
Han studerer på hvilke måter
ten historiefortelling har på
lytterne. Han fant at jo mer
lytterne forsto av en historie,
jo bedre lyttet de. Hvis vi engasjerer publikum, så skrur
de på viljen til å forstå og får
med seg poengene.
Hva betyr det for oss? Det
kan bety at vi må forberede
oss bedre og jobbe med å
snakke samme språk som
de vi skal snakke til. Vi kan
invitere dem til å bli med på
en engasjerende reise, vise
ser dem. Forskningen viser
også at vi ikke blir like godt
lyttet til hvis vi utstråler at vi
tror vi er smartere enn tilhørerne. Fokus på
historiefortelling betyr ikke at vi kan hoppe
over innhold og harde fakta. Nei, tvert i
mot trenger vi mer innhold i historiene vi
forteller hverandre. Ikke minst trenger de
som sitter på fakta å lære seg å formidle
disse slik at de blir lyttet til. Det er bare på
den måten vi kan skape en bedre verden.
Alle kan lære seg å bli bedre til å
fortelle historier
Paul Zak, nevropsykolog og økonom, er
mest kjent for sin forskning på hormonet
oxytocin. Han kaller det vårt «moralske
samme navn. Zak mener at det moralske
hormonet er ansvarlig for våre menneske-
lige kvaliteter, som empati, generøsitet og
tillitt. Klemming og sosiale sammenkomster kan trigge frigjøring av dette kjemikarie frigjør oxytocyn, men det er ikke nok. Vi
trenger også hormonet kortisol for å trigge
engasjement, det får oss til å lytte og følge
nøye med, mener psykologen. Kortisol
utløses når vi står overfor et problem som
skal løses, da blir hormonet en signalsubstans som får oss til å fokusere.
Er du ikke en naturlig historieforteller?
Liker du ikke å bruke deg selv i presentasjoner og trives best alene foran datamaskinen? Eller tenker du at «jeg er jo bare
en statistikkprofessor, det får da være
hans, søk dem opp på nettet.
3 enkle råd for å bli en god historieforteller:
En god historie trenger et utfordrende
element, som et problem som skal løses.
Uten dette elementet, er ikke en historie
interessant. Det er spennende for oss å
høre hvordan andre har taklet liknende
utfordringer i jobben sin.
Historien trenger ikke å være lang, den kan
være på maks 3 til 5 minutter, det er alt du
trenger for å få oss med inn i din verden.
Planlegg ditt sluttpoeng godt. Tenk på hva
som er viktig for publikumet ditt. Slutten
er det viktigste ved en god historie. Det er
det du vi vil vi skal tenke på
når du er ferdig. Hva er ditt
budskap?
Skeletal
muscle
movement
Primary motor cortex
Primary somatic
sensory cortex
Motor association area
(premotor cortex)
Parietal lobe
Sensory
information
from skin,
musculoskeletal
system, viscera
and taste buds
Sensory
association
area
Kraften i dine personlige
historier er større en du
tror
- Albert Einstein
seg å bli bedre fortellere hvis de forstår
hvorfor det er viktig. Og vi er alle naturlige
historiefortellere, bare tenk på hvordan du
snakker med dem du er trygg på. Begynn å
legge merke til hva du gjør når du får andre
til å lytte, og merk deg at en av verdens
beste historiefortellere er nettopp en statistikkprofessor.
Har du ennå ikke sett hvordan Hans
Rosling presenterer sine data? Han er professor i internasjonal helse ved Karolinska
Instituttet, og formidler fakta gjennom
å visualisere. Aldri har statistikk vært så
engasjerende. Professor Rosling har stor
gjennomslagskraft, han gir blant annet
råd til verdens rikeste mann, Bill Gates, og
holder jevnlig foredrag på World Economic
terdals men er glad for alt
jeg lærte der. Det var stor
takhøyde på skolen og det absolutt viktigste jeg lærte var
å ha respekt for andres fortellinger og ideer. Vi lærte å
ikke dømme dem, men være
åpen for å forstå. Dette har
jeg tatt med meg videre, og i
dag brenner jeg for å fortelle
om psykologisk forskning
og er bl.a. fast spaltist i DB
Magasinet. Mitt budskap er
at kraften i dine personlige
historier er enorm uansett
hvilket yrke du har og hvilken
målgruppe du snakker med – men at det
også er en liten jobb å gjøre for å fortelle
dem på en god måte. Kraftfulle historier
trigger vår hukommelse, følelser og erfaringer, og når de gjør det så utvikler de oss.
Vår aktive deltakelse skaper magien. Vi tar
med vår egen unike erfaring og fyller inn
alle små hull. Gode historier tar oss ikke
bare med på en reise men de endrer oss
fordi de lar oss oppleve noe på en ny måte.
Frontal lobe
Prefrontal
association
area
Visual
association
area
Vision
Occipital lobe
Coordinates
information from
other association
areas, controls
some behaviors
Taste
Gustatory
cortex
Smell
Olfactory
cortex
Visual cortex
Auditory associatioJarea
Auditory cortex
Temporal lobe
Hearing