Transcript Innlegg Hans Petter Aarseth Hdir

Selvstendig liv –
virkemidler for prioritering
Prosjektdirektør Hans Petter Aarseth
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|1
Hva handler dette om?
Er forståelsen av ”selvstendig liv” viktig for å
utvikle gode virkemidler for prioritering av
tiltak og tjenester?
• Er det behov for spesielle virkemidler for å
prioritere tiltak og tjenester som må til for å ha
et ”selvstendig liv”?
• Blir samhandlingsreformen et virkemiddel?
• Blir ny helse- og omsorgslov et virkemiddel?
•
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|2
Retten til selvstendig liv og til å være en del av
samfunnet (Artikkel 19 i FN konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne)
• Partene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har
samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme
valgmuligheter,
• og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med
nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne bruke denne rettigheten fullt
ut, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:
•
anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik
linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform
•
tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt
annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er
nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å
forhindre isolasjon eller segregering fra samfunnet
•
at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er
tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og
tar hensyn til deres behov
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|3
Virkemidler for selvstendig liv
Habilitering og rehabilitering
•
Re-/habiliteringsbegrepet handler om
individets prosess, med bistand fra
tjenesteapparatet, for å nå optimal
fungeringsevne og mestringsevne for et aktivt,
meningsfylt og selvstendig liv.
• Re-/habiliteringsbegrepet handler også om
systemnivåets koordinering av sammensatte
tjenester
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|4
Habilitering og rehabilitering (FN-konvensjonens Art 26)
Partene skal treffe effektive og
hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom
likemannsarbeid, slik at mennesker med
nedsatt funksjonsevne kan oppnå og
beholde størst mulig selvstendighet,
utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og
yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå
full inkludering og deltakelse på alle livets
områder.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|5
Habilitering og rehabilitering (FN-konvensjonens Art 26)
For dette formål skal partene
•
opprette, styrke og videreutvikle tverrfaglige habiliteringsog rehabiliteringstjenester og – programmer, særlig på
områdene helse, sysselsetting, utdanning og sosiale
tjenester, på en slik måte at disse tjenester og programmer
• begynner på et så tidlig stadium som mulig, og er basert
på en tverrfaglig vurdering av den enkeltes behov og
ressurser
• støtter deltakelse og inkludering i lokalsamfunnet og på alle
samfunnsområder, er frivillige, og tilbys mennesker med
nedsatt funksjonsevne så nær lokalmiljøet som mulig, også
i distriktene
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|6
Habilitering og rehabilitering forts.
•
Partene skal fremme utviklingen av grunn- og
etterutdanningen av fagfolk og personell som
arbeider i habiliterings- og
rehabiliteringstjenestene.
• Partene skal fremme tilgangen til, kunnskapen
om og bruken av tekniske hjelpemidler og
teknologi utviklet for habilitering og
rehabilitering av mennesker med nedsatt
funksjonsevne.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|7
Forutsigbarhet i livsløpet – også et virkemiddel
•
Barn, unge og personer i yrkesaktiv alder med nedsatt
funksjonsevne har behov for tiltak/tjenester organisert
på en annen måte enn det man møter eldre og syke
med. Livsløpsaspektet er særdeles viktig. Teknisk
og praktisk bistand vil være viktig for en stor andel og
må følge personen gjennom hele livsløpet, og mellom
ulike arenaer som skole, høyere utdanning,
arbeidspraksis og ordinært arbeid, i fritid og i
hjemmet.
• Forutsigbarhet i og mellom livsfasene er en
utfordring.
• Individuell plan er et verktøy for både bruker og
tjenesteapparat for å ivareta brukers mål i livsløpet.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|8
Selvstendig liv for alle
•
Reformen for utviklingshemmede, som er 20 år i år,
skulle skape bedre forhold og normalisere
levekårene.
•
Mennesker med utviklingshemming skulle så langt som
mulig kunne leve og bo selvstendig. De skulle ha
muligheten til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap
med andre, og de skulle få den praktiske bistand de
trengte.
• Institusjonsomsorgen for mennesker med
utviklingshemming skulle avvikles, og alternative tilbud
utvikles.
• Kommunene og andre offentlige myndigheter fikk det
samme ansvaret som de har for tjenester til andre som
trenger ulike typer bistand.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
|9
Selstendig liv for utviklingshemmede
”… ser det i dag ut til at bevisstheten om reformens intensjoner
om et selvstendig liv og fellesskap med andre dessverre er blitt
svekket. Utviklingshemmede blir ikke alltid inkludert på lik linje
med andre. Vi er altså ikke i mål med vår politikk mot
diskriminering og for inkludering. Det er blitt reist kritikk om at
utviklingen noen steder til dels har stoppet opp. I noen tilfeller
kan det se ut som om man har falt tilbake til gammel
institusjonstankegang og -praksis. Det finnes eksempler på at
folk ikke får innflytelse over hvem de skal bo sammen med, og at
tjenester ytes til bofellesskapet som kollektiv, ikke til det enkelte
mennesket. Det er også blitt hevdet at segregeringen øker på
enkelte samfunnsområder, for eksempel i skolen. Å inkludere
mennesker med utviklingshemning i vanlig arbeidsliv byr på store
utfordringer.”
Sitat fra Statssekretær Kirsti Bergstø, BLD – kronikk BT, 27.des.10.
•
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 10
Helsen – betyr den noe for selvstendig liv?
FN konvensjonen har tydelig budskap (artikkel 25):
•
Partene erkjenner at mennesker med nedsatt
funksjonsevne har rett til den høyest oppnåelige
helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne. Partene skal treffe alle hensiktsmessige
tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne
får tilgang til helsetjenester som tar hensyn til de to kjønns
egenart, herunder helserelatert rehabilitering. Partene skal
særlig:
• sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får
de helsetjenester som de trenger spesielt på grunn av
sin nedsatte funksjonsevne, herunder tidlig diagnose og
riktig behandling, samt tjenester for å begrense og
forhindre ytterligere funksjonsnedsettelser, også blant barn
og eldre
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 11
FN konvensjonen om helse forts
•
kreve at medisinsk personell gir mennesker med
nedsatt funksjonsevne like god behandling som den
som gis til andre, herunder at behandlingen skal skje
på grunnlag av fritt og informert samtykke, blant annet
ved bevisstgjøring om menneskerettighetene,
verdigheten, selvbestemmelsesretten og behovene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom
opplæring og iverksettelse av etiske standarder for
offentlige og private helsetjenester,
• hindre diskriminerende nektelse av helse- og
omsorgstjenester, eller mat og drikke, på grunn av
nedsatt funksjonsevne.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 12
Pasientrettighetsloven
•
§ 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp
•
Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til
nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.
• Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom
pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og
kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.
Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig
forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet,
senest skal få nødvendig helsehjelp.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 13
Prioriteringsforskriften
•
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten*
når:
•
pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke
ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og
• pasienten, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede
kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.
• Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten
behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i
forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller
nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.
• Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god
dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling
kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at
tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter
forspilles ved utsettelse av behandlingen
*I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i § 2 første ledd nr. 2 og § 2 tredje
ledd ikke er oppfylt.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 14
Verktøy for prioritering innen
spesialisthelsetjenesten
•
Prioriteringsveiledere innen 32
fagområder/spesialiteter.
• I 2010 kom prioriteringsveileder for habilitering
av barn og unge i spesialisthelsetjenesten og
prioriteringsveileder for habilitering av voksne
i spesialisthelsetjenesten
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 15
Kan ny helse- og omsorgslov bidra til et mer
selvstendig liv?
•
NHF ber om en revurdering av lovforslaget for å unngå at
den blir en rendyrket tjenestelov som forstår målgruppen
funksjonshemmede i lys av en medisinsk
pasientforståelse. NHF krever i sin høringsuttalelse at de
individuelle rettighetene blir styrket, og at løftene om
individuell rettighetsfesting av BPA innfris.
• NFU legger sterk vekt på at utviklingshemning ikke er et
helseproblem. Frem til 1991 var mange mennesker med
utviklingshemning under helsevesenet. NFU vil ikke
tilbake til den situasjonen. For å fungere i samfunnet er
mange med utviklingshemning avhengig av praktisk
bistand, tilrettelegging og opplæring. De tradisjonelle
sosiale tjenesten må bestå, utbygges og forbedres.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 16
Forts. Kan ny helse- og omsorgslov bidra til et
mer selvstendig liv?
•
•
•
FFO legger vekt på at de fremlagte forslagene til nye lover og
nasjonal helse- og omsorgsplan, ikke inneholder de grep som er
nødvendige for å realisere samhandlingsreformens intensjoner.
Det er først og fremst er eldres behov for sammenhengende
helse- og omsorgstjenester på slutten av et langt liv som ivaretas
i Regjeringens lovforslag. For funksjonshemmede er praktisk
bistand, og bistand til å leve et aktivt og selvstendig dagligliv
grunnmuren i de kommunale tjenestene.
Profesjonsnøytrale tjenester innføres uten at pasienter og
brukere, gjennom andre rettighets- eller pliktbestemmelser,
sikres tilgang på nødvendig kompetanse.
Alle legger vekt på at rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse skrinlegges.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 17
Kan samhandlingsreformen gjøre det enklere å
få et selvstendig liv?
•
I Helsedirektoratets uttaler i sin samlede vurdering av de to
nye lover og NHOP at følgende forhold er viktige for å nå
Samhandlingsreformens mål:
1.
Likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted forutsetter en
ballanse mellom kommunal selvstendighet og statlig styring
Sentrale elementer i samhandlingsreformen må faktisk bli
tilgjengelige for hele befolkningen (lovfestes)
Tilstrekkelig finansiering
Rullering av Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP)
Satsning på folkehelsetiltak
Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse
eHelse og IKT
Kommunikasjonsplatform som bidrar til bred forståelse av
reformen i befolkningen og i tjenestene
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 18
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
•
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og
omsorgstjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig
tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i
tjenestene. Rådet skal bidra til felles situasjons- og
problemforståelse hos aktørene i tjenestene slik at de ulike
institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal
medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende
virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige
organisasjoner/fagforeninger
•
Eksempler på saker aktuelt for selvstendig liv:
- Individuell plan
- Re-/habilitering for unge og unge voksne
- Sjeldne diagnoser/tilstander
- kompetansetjenester
- kostbare legemidler
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 19
.. Og bedre skal det bli
Målet med strategien (2005-2015) er tjenester
som:
•
•
•
•
•
•
er virkningsfulle
er trygge og sikre
involverer brukerne og gir dem innflytelse
er samordnet og preget av kontinuitet
utnytter ressursene på en god måte
er tilgjengelig og rettferdig fordelt
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 20
Hvordan prioritere selvstendig liv
•
•
•
Erkjennelsene i FN-konvensjonen må være ledene for
prioriteringer for å oppnå størst grad av selvstendig liv
for alle med nedsatt funksjonsevne.
Forståelse blant beslutningstakere og tjenesteutøvere
for betydningen av individuell tilpasning for å oppnå
selvstendig liv er avgjørende.
Helsedirektoratets arbeid med kvalitetsstrategien,
individuell plan, prioriteringsveiledere og oppfølging
av deler av Informasjons- og utviklingsprogram for
utviklingshemmede kan bidra til dette.
| SAFO konferansen 22.-23. januar 2011
| 21