Transcript Autismespekteret

Autismespekterlidelser
asperger
Nils Håvard Dahl
avdelingsoverlege
med hjelp fra
Sissel Nygaard
Overlege
Voksenhabiliteringsteamet
Hva er autismespekterlidelser (ASD)
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
(pervasive developmental disorders PDD)
En gruppe tilstander med felles kliniske
kjennetegn:
-
Barneautisme (infantil autisme)
-
Asperger syndrom
-
(PDD-NOS (pervasive developmental disorder
not otherwise specified) og atypisk autisme)
3 hovedgrupper symptomer
- Forstyrrelse/avvik i språk/kommunikasjon
- Avvik i sosialt samspill
- Stereotyp atferd og snevre/begrensa
interesser.
Diagnosekriteriene oppsummert
Forstyrrelse i :
-
Språk/kommunikasjon
-
Sosialt samspill
Stereotyp atferd/snevre interesser
I DSM-V: Sosiale samspillsvansker og
språkvansker slås sammen.
Underdiagnosene forsvinner.
Diagnosen Asperger
Autismekriteriene minus språkkriteriet.
Skal ikke være psykisk utviklingshemmet.
Man er ennå ikke enige om en presis
definisjon/beskrivelse av tilstanden.
I DSM-V blir Asperger ikke lenger en egen
undergruppe, men en del av ASD –
autismespekterlidelser.
Forekomst
Tallene har sprikt fordi:
- det har vært uenighet blant fagfolk vedr
diagnosekriterier
- ny diagnose (med for 1.gang i DSM-IV/ICD-10)
- varierer om man inkluderer bare barneautisme eller alle med ASD
- En del med Asperger diagnostiseres først
seint i barneåra eller som voksne.
Forekomst forts
Tidligere mente man forekomst 4-5 pr 10 000.
Nå : forekomst 3-4 pr 1000 for barneautisme,
6-7 pr 1000 for hele autismepekteret.
Stor britisk studie fant 1 pr 100 (Lancet 2006)
De fleste enige om at det er flere gutter enn
jenter: 3-4:1, men sanns underdiagnostikk
hos jenter.
Hos de alvorligst rammede med barneautisme
kjønnsforhold 1:1.
Øker forekomsten av ASD?
Hovedårsakene til at flere diagnostiseres:
Mer oppmerksomhet rundt og kjennskap til
tilstandene.
Bredere diagnosekriterier: Før bare
barneautisme, nå hele autismespekteret.
Noen pas. havnet før i gruppen psykisk
utviklingshemmet som nå kommer i ASD
Fører miljøfaktorer også til økt forekomst?
Arvelighet
Sprikende tall
Monozygote tvillinger:
konkordansrate 36-96 % (de fleste mener
80-90%)
Dizygote tvillinger:
konkordansrate 0-30 %
Nyere studier finner høyere rater hos dizygote
enn hos søsken ellers – det indikerer at
miljøfaktorer kan være av betydning.
Etiologi - genetikk
Funnet mange ulike genetiske avvik
Kompleks arvelighet – står ulike genavvik for de
ulike symptomgruppene?
Flere studier indikerer at de ulike symptomgruppene nedarves uavhengig av hverandre.
Noen av funnene/avvikene ved ASD finner man
også hos 1. grad slektninger, men i
mildere/subkliniske varianter – ”bred
autisme-fenotype” - ses hos ca 1/3 av 1.
grads slektninger.
Nevrobiologi - oppsummert
Sentrale teorier pr i dag:
Samspill mellom en rekke gener (og evt
miljø) – i de fleste ASD-tilfellene
ASD har ikke èn forlaring/årsak
Tilstand som affiserer nevronale nettverk;
forstyrrelse i utvikling og funksjon
Forstyrrelse på synapsenivå
Evnenivå og ASD
Ved diagnosen Asperger er man pr def. ikke
psykisk utviklingshemmet, m.a.o IQ over 70.
Evnetest som WAIS viser ofte store sprik på
de ulike deltestene.
Noe av det påfallende ved Asperger: Kan være
svært stort sprik mellom evnenivå og
funksjonsnivå – som ofte er lavt.
Gjennomgang av de områder hvor
personer med Asperger (og andre
ASD-tilstander) har vansker.
•
Kognisjon
•
Språk
•
Sosial adferd
•
Interesser/rutiner
•
Motorikk
•
Sansestimuli
Kognisjon
3 begreper brukt til beskrivelse av
problemområdene ved Asperger:
”Svak sentral koherens” : Fokus på detaljer på
bekostning av helheten  probl. med å
integrere informasjon og oppfatte meningsfulle
sammenhenger.
”Theory of mind” : Evnen til å forestille seg
hva en annen person tenker, føler og opplever,
og ut fra dette predikere personens adferd.
Kognisjon forts.
Eksekutive funksjonsvansker.
Eksekutive (utøvende) funksjoner inkluderer
arbeidsminne, planlegging, komme i gang
med aktiviteter, hemme upassende
responser, fleksibilitet for endringer.
Prefrontal cortex spiller en viktig rolle her.
Svikt her er til stede i alle typer autismelidelser.
Eksekutive funksjonsvansker forts.
Både barn med ADHD og barn med autisme har
vansker med planlegging og organisering.
Vansker med å holde på med flere aktiviteter
om gangen.
Personer med Asperger er rigide, mangler
fleksibilitet. Kan derfor framstå som sta og
egne.
Språk – områder hvor Asperger-pas
har problemer
”Samtalekunst” – kunsten å konversere, bruk
av språket i sosiale sammenhenger.
- Kommer ikke med ytringer som viser
innlevelse, gir ikke støttende kommentarer.
- Irrelevante kommentarer
- Kan avbryte og bryte inn i samtaler
- Kan forsøke på en påtrengende måte å snu
samtalen over på sine tema.
Språk - problemområder forts
- Bokstavlig tolkning
-
Problemer med å forstå spøk/ironi.
-
Monotont tonefall
-
Pedantisk, formelt språk
-
Vansker med å forstå andres intensjon
med en ytring.
Problemer med relative/ikke-eksakte
begreper, for eksempel ”seinere” , ”snart”.
-
Språkproblemer forts
Bokstavelig
forståelse
er typisk.
Språkproblemer forts.
Sosial adferd
-
Selvsentrerte (ikke egoistiske).
Redusert evne til empati, forstår dårlige andres
følelser, og har vansker med å beskrive sine
egne.
-
Nedsatt evne til å forstå hvordan andre tenker.
-
Skjønner ikke alltid uskrevne sosiale regler.
-
Regelstyrte, og liker regler.
-
Ærlige, klarer som regel ikke å lyve (heller ikke
hvite løgner).
Sosial adferd forts.
En del trives best alene, men mange savner
kontakt med andre og kjenner seg
ensomme.
Vennskap: Har en annen forståelse av
begrepet vennskap.
”Venn” kan være perifer bekjent.
Og motsatt: Kan mene at ”venn” bare er en
person som forstår en 100 %, på alle
områder.
Sosial adferd forts
Øyekontakt: avvikende, flere varianter:
- mangler.
- intenst stirrende.
U.s. vist at en med Asperger ikke ser like
mye på øynene til samtalepartneren
samtidig som han lytter, går dermed glipp
av mye info. Ser på munn og kroppsdeler.
Skjønner ikke alltid regler for fysisk kontakt,
intimitetsgrenser.
Interesser/rutiner
Særinteresse vanlig- dyp interesse for ett
spesielt tema (temaet kan skifte over tid).
Det er ikke krav om at dette må være til stede
for å stille diagnosen Asperger.
Behov for rutiner – forklares ut fra de
eksekutive funksjonsvanskene?
Mange med Asperger tåler brudd på rutiner
og uforutsette hendelser dårlig.
Motorikk
Mange med Asperger er motorisk klossete.
Problemer med koordinasjon.
Problemer i ballspill. (Kan også ha
sammenheng med vansker med å forstå
sosiale samspillsregler).
Problemer med balanse.
Problemer med rytme.
Kan ha påfallende ganglag, lite medbevegelse
av armene.
Sansestimuli
En del er overfølsomme for visse stimuli.
Auditiv overfølsomhet. For skarpe uventede
lyder, høyfrekvent kontinuerlig lyd eller
mye lyder samtidig (f.eks på kjøpesenter).
Taktil overfølsomhet.
Klarer f.eks ikke å få klippet håret eller ta
noen i hånden.
Noen barn insisterer på å bruke bare
bestemte plagg.
Sansestimuli forts
Visuell overfølsomhet:
Overfølsomhet for sterkt lys eller bestemte
farger.
Smertestimuli:
Noen reagerer ikke så sterkt
på smertestimuli.
Overganger
For personer med ASD er endring vanskelig
Det betyr at alle faser i livet som innebærer
noe nytt – et skifte – er en utfordring
skifte av skoletrinn, særlig overgangene
barnehage – barneskole – ungdomsskole –
videregående skaper ofte vansker
Den største og vanskeligste overgangen:
Å bli voksen
Det gjenspeiler henvisningene til hab
Hvordan går det med de som har ASD?
Fra Patricia Howlin:
Blanda bilde
30-40 % får markert bedring ved overgangen
til voksen
- verbal IQ opp
- bedre selv-kontroll
- mindre ritualer og bedring sosialt og i
kommunikasjon
Komorbiditet
Sprikende tall, men en rekke studier viser økt
forekomst av mange psykiatriske tilstander:
- depresjon
- bipolar lidelse
- angst
- tvangslidelse
- ADHD
- tics
- vrangforestillingslidelser.
Behandling - medikamenter
ASD i seg selv kan ikke behandles med
medisiner
Medisiner gis ved komorbide tilstander.
Behandling forts
Kan personer med Asperger lære seg å
kompensere for sine vansker?
Ja, noen kan det til en viss grad.
Men mange har problemer med det bl.a. fordi
de ikke klarer å generalisere.
Lære pas. og omgivelsene å leve med noen
vansker.
Psykoedukasjon viktig i forhold til omgivelsene
(pårørende, skole, det kommunale
hjelpeapparatet).
Positive sider ved Asperger/autisme
Dette kan dras nytte av i det daglige livet/
arbeidslivet:
• Oppmerksomhet på detaljer.
• Liker rutineopgaver som andre syns er
kjedelige.
• Holder seg til reglene.
• Somler ikke bort tiden med andre ting.
• Er alltid ærlige.
• Er ikke opptatt av sladder.
Nettsteder og litteratur
www.autismeforeningen.no
www.autismeurope.org
www.autismeenheten.no
Selvbiografier – noen forslag:
Gunilla Gerland, Iris Johansson, Donna
Williams
ADHD
•
Uoppmerksomhet
•
Hyperaktivitet
•
Impulsivitet
Medisinering
•
De aller fleste skal ha sentralstimulerende
medisiner
•
Problemer med etterlevelse
•
Symptomlette fører ikke automatisk til økt
funksjon
Tiltak i arbeidslivet
•
•
•
•
•
•
•
Oversiktlige oppgaver
Varierte oppgaver
Faste rutiner
Fleksibel arbeidstid
Mulighet for flere korte pauser i arbeidsdagen
En informert kollega som har støttefunksjon
Skjerming fra støy/forstyrrende inntrykk
Takk for oppmerksomheten!
O
•
t
O
•
t