Transcript Psykoedukasjon - Glenne regionale senter for autisme
Psykoedukasjon som tilnærming i arbeid med mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF)
Utforsking av Peter Vermeulens (2008) behandlingsmanual ”Jeg er noe helt spesielt” Anne Beate Backe, Signo & Mette Holme van Nes, Glenne
Psykoedukasjon
Definisjon; ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt ”å gi mennesker redskaper eller ferdigheter til å kunne ta livet i sine egne hender” (Vermeulen 1985)
Psykoedukasjon – hva er hensikten?
For å kunne forholde seg til vanskene, og oppleve færrest mulige hindringer, er det viktig at personen har funksjonsforstyrrelse, vet hvilke
kunnskap
begrensninger den medfører, og lærer noe om hvordan han eller hun skal takle den.
Psykoedukasjon, omfatter ikke bare å informere om selve forstyrrelsen, men vil
også omfatte de psykiske og sosiale følgene (stress)
og
hvordan man kan forholde seg
til dette.
av den
Utgangspunkt, erfaringer
Klinisk ”deprivasjon”; Mangelfullt tilbud til målgruppe Henvist ønske om spesielt tilrettelagt, individuelt og samtaleorientert tilbud Ofte knyttet til informasjon om og tolkning av egen diagnose og hvilke utfordringer den kan skape i hverdagen Ønske om endring i utfordringer ved relasjoner (konflikter, misforståelser) med familie, hjelpere/bistandsytere.
Empiri
Erfaringene fra generell voksenpsykiatri med ulike samtaleterapeutiske tilbud overfor målgruppen har blitt vurdert som for lite hjelpsomme for utfordringene som har vært fokusert.
Vermeulen og kollegers erfaring rapporteres å være interessant/oppløftende Regionalt Fagmiljø, Rapport
( 2008 årsskiftet 2010/2011) Prosjekt; ”Oppfølging og kontinuitet i tjenester til barn og ungdom med Asperger syndrom.
Konklusjon fra klinisk utprøving
…”Prosjektet gir derfor belegg for å tilbakevise påstandene om at samtalebehandling generelt sett er kontraindisert for barn og unge med Asperger syndrom, og at pasientene generelt sett bør skånes for å måtte forholde seg til egne vansker. Spesielle hensyn må imidlertid tas når det gjelder tilpasning av samtaleintervensjon til pasientgruppen.”…
En bok om og et program for psykoedukasjon
Empowerment
”Jeg er noe helt spesielt” er ment som et instrument for empowerment. Selvforståelse er en viktig forutsetning for å kunne ta kontroll over eget liv. De som kjenner seg selv, sine egne styrker og begrensninger, kan lettere tale sin egen sak og foreta egne valg. Dette gjelder også for høytfungerende mennesker med en diagnose innen autismespekteret. For dem vil selvforståelse innebære kunnskap om seg selv og forståelse og aksept av egen diagnose.
Når dette kombineres med konkrete øvelser i møtene og i klientens naturlige omgivelser, kan pasienten bli bedre rustet til å mestre sine sosiale utfordringer og bedre sin livskvalitet.
VERMEULEN 5 primære målsettinger
Lære om og forstå, og kunne beskrive ASF Å kunne beskrive hvilke følger ASF har for egen funksjon og eget liv Å kunne definere på en konkret måte vanskelige situasjoner som har med ASF å gjøre
Å kunne identifisere og benytte mestringsstrategier, (til takling av vanskelige situasjoner - endre atferd – sannsynlighet for konstruktiv atferd) Å gi ASF en plass i selvbildet slik at egenvurderingen blir positiv
Øke pasient sin kunnskap/selvfor ståelse Gjøre selvforståelsen relevant og anvendbar Involvere pasient i tiltak og tilrettelegging
Vermeulen Spesielle betingelser
Et ikke altfor negativt selvbilde Planlagt oppfølging av øktene (obs! Enkelte deler av arbeidsboken kan virke konfronterende – avslørende/vanskelige) Samarbeid med støttepersoner i omgivelser (oppfølging av øvelser, kollaborativ informasjonsinhenting )
Vermeulen Generelle betingelser som bør være tilstede
Arbeider konsentrert i fra en halv time til en time Leser og skriver (men mulig også, at veilederen hjelper til, eller skriver i stedet for personen) Kan beskrive sin egen kropp
Bokens oppbygging
Introduksjonsdel/Teoridel
• Kap. 1. Selvbilde • Kap. 2 Psykoedukasjon • Kap.3 Den sokrautiske metode • Kap.4. Å bli kjent med autismespekteret • Kap.5. Å begynne med; ”
Jeg er noe helt spesielt
”
Praktisk veiledning
• Kap.6.
Jeg er noe helt spesielt
• Kap. 7. Den store jeg-boken • Kap. 8. Dette er meg!?
• Kap. 9.
Jeg er noe helt spesielt
for søsken • Kap.10.
Jeg er noe helt spesielt
for jevnaldrende • Kap. 11. Diverse arbeidsark • Kap. 12.
Jeg er noe helt spesielt
– spill • Kap. 13.
Jeg er noe helt spesielt
for voksne • Kap. 14. Verden i fragmenter
Programmets fysiske oppbygging
Er beskrevet i en manual, konkret og visuell Vekting styrker/utfordringer Trinnvis oppbygning Målformuleringer (interaktivt - personlig – selvbestemt) ”Verden i fragmenter”
□ □ □ □ □
Jeg
□
Hva er vanskelig ved det å omgås andre mennesker?
Foreldre
□
Andre
□ Jeg synes det er vanskelig å få venner □ □ □ □ □ □ □ □ □ □ Jeg synes det er vanskelig å beholde venner Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker Jeg forstår ikke alltid hvorfor andre oppfører seg slik de gjør Jeg foretrekker noen ganger å være alene
Resultater/Anekdoter Case 1
Skoleflink gutt. Mønster i det å kunne irritere seg for ting, ”se an om ting går over”, for så å ”eksplodere” verbalt ved enkelte anledninger overfor omgivelsene sine.
Overgang til ungdomsskolen mer utfordrende ; alle kjente ble ”annerledes” og ” ikke til å forstå seg på”.
Case 1
.
Ved hjelp av psykoedukasjonsprogrammet: ble tydeligere for han hans egen ”annerledeshet”, og at andre ikke automatisk kan se hans Asperger syndrom diagnose, som er mer eller mindre ”usynlig” for andre.
Parallelt;Case 1
Betydningen av å trene seg på å si ifra
Ved hjelp av skalering (”Måletermometeret”) sikret aktiv medvirkning fra pasient i forståelse av og tilrettelegging i egen skolehverdag. ”Måletermometeret” fra KAT - kassen
Eks:
Fremkom at gutten var svært irritert og uforstående til hvorfor medelever sa ”Hei” til han , og at de visste navnet hans (når han selv ikke visste deres navn). Oppklaring ved rollespill, sikret påminnelser ved hjelp av appen ”Mine sirkler” på pasient sin egen IPAD, og tett dialog/påminnelser ved skoleansatte og foresatte.
Skaleringen endret seg fra nivå på 5-6 til 3.5 siden skolestart høst 2013. Pasient definert nivå 5 som ”tålegrense”.
(På en skala fra 0-10, hvor 10= høyeste stressnivå)
Høst 2014
Utsagn fra spes.ped ansvarlig ved ungdomsskolen
:
”Lærerne på skolen opplever at det har vært nyttig for vår elev å ha slike samtaler. Hans atferd har endret seg positivt. Han hadde for eksempel et eget rom hvor han kunne trekke seg tilbake i timene eller friminuttene. Nå har det ikke vært behov for dette da han sitter i klassen i alle timer og sitter i klasserommet i friminuttene. Han synes det er mye støy spesielt i spisefriminuttet, men han velger å være blant elevene. "Det er bare slik ungdommen er", sier han og godtar dette.
Han har også blitt mer oppmerksom på sitt eget og andres kroppsspråk, og er mer oppmerksom når elever tar kontakt med han. Har fått god selvinnsikt, og vet hva som er hans styrke på grunn av Asperger og hva som er vanskelig for han på grunn av diagnosen. Så atferdsmessig ser de voksne på skolen en tydelig forbedring. men vi vet at det er viktig å minne han på dette .”
Anekdotiske resultater
Case 2:
Jente på 14 år med Asperger syndrom diagnose.
Selvskading (klippet av seg håret) og verbale sinneutbrudd overfor omgivelsene . Mobbeoffer; medelever fremprovoserte sinne og/eller selvskadingsatferden.
(Utdrag fra en pasient sin Powerpoint-presentasjon ) Min Asperger kan gjøre at jeg: Er kjempeflink til å lære massevis av spennende ting!
Er flink til å snakke med voksne Husker mye av det jeg er interessert i Har detaljhukommelse omkring det med minner Min Asperger kan også gjøre at jeg: Trenger tydelig informasjon (hvis jeg ikke får det, må jeg spørre mer enn andre) Kan bli fortere sliten enn mange andre, derfor kan jeg trenge flere pauser Kan bli lettere forstyrret enn andre, derfor kan jeg trenge mer skjerming/ro enn andre og en god oversikt.
Forandringer kan gjøre meg fortvilet
Utdrag fra brev fra foresatte :
…”Vi så raskt en endring hos NN, hun har fått en helt annen oppfatning av seg selv og i samspill med andre. Hun er blitt mye mer oppmerksom overfor andre og sine egne behov. Hun utrykker nå klarere hvordan hun har det og hva hun føler. Hvis hun er i tvil om meningen av noe spør hun. Før ble hun veldig frustrert og sint hvis hun ikke oppfattet situasjoner riktig. Hun hadde også tendens til selvskading (klippet av seg håret). Etter hun har begynt med Psykoedukasjon har vi ikke sett noe til dette”..
Høst 2014; 2 år etter, mor bekrefter at situasjonen er lik den dag i dag.
Samhandling med kommunale/andre tjenesteytere
Vi får stadig flere henvisninger ekstern , men også internt. Ca 10-15 prosent har meldt frafall av ulike årsaker (rammebetingelser, lite tilgjengelige m.m) Pasient sitt ”Prosjekt”, igangsetter bevisstgjøringsprosess Tett samarbeid med pasient sine omgivelser på ulike arenaer: familie, skole, arbeid tilstrebes Ønske om å etablere ressurspersoner vedrørende psykoedukasjon kommunalt – tilrettelegge for muligheten for et langtidsperspektiv og mulighet for ”hverdagsmentor” i større grad enn det tilsynelatende er i dag
Trivsel Tilhørighet
Arbeid med Bistand Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Jobbfrukt Varig tilrettelagt arbeid
Sosial arena Trygge rammer
Foresatte Skole/arbeid
Meg selv?
2 års plan for NN
Personlig behov Gruppe deltakelse
Opplæring til matlaging Nattevakt jeg kan kontakte
Tegnspråklig bokollektiv i kommunen Egen leilighet
Sosialt fellesskap i nærheten Fast kontaktperson Faste samtaler og ved behov Struktur i dagen.
”Jeg vil lage en ukeplan” Daglige gjøremål
”Denne planen gjør at jeg føler trygghet og jeg tror den gir meg utvikling”
Foresatte Fritid Seg selv Arbeid Bosituasjon
NN, med døvhet, og autisme diagnose
Hvem er jeg?
Hvordan kommer mine utfordringer vedrørende autismediagnos en til uttrykk i min hverdag?
Anerkjennelse av egne utfordringer, ser hensikt med tilrettelegginger og er med og utforme. Vender ikke ryggen til sin autismediagnos e lenger
Erfaringer
Metodens oppbygging i seg selv har vært styrkende for alliansebygging med pasient. (konkret, mestringsskapende) Forutsigbarhet og ”rød tråd” for både pasient og veileder. Fått spontan tilbakemelding på økt selvinnsikt/ selvhevdelse hos pasienter og omgivelser
Fort. erfaringer ”J
eg har lært meg at mamma og
Jeg a
annerledes om ting enn meg selv”
Atferdsendring Fleksibel - Følge motivasjon/interesse hos pasienten
Avdekket basale mangler i kunnskap og begreper Redskap til overføring, opprettholdelse og videreføring i lokalt hjelpeapparat Et redskap til varig selvhjelp?
Laget spontant av jente 12 år i sluttfasen av psykoedukasjonsprosessen
Glenne regionale senter for autisme
Ressursgruppe Samarbeid med kommunale instanser/andre instanser opprettelse av ressurspersoner Planlagt kursgjennomføring psykoedukasjon vinter 2015: Påmelding: glennesenter.no