Transcript Document

SAMHANDLING PÅ SØR-HELGELAND
Forebyggende arbeid,
folkehelseperspektivet og psykisk helse.

Hva er ( god) helse ?
Det er når du mestrer de utfordringer
hverdagslivet gir.

Hva er folkehelse ?
Det er summen av den helse og
mestringsevne som er i en befolkning

Hva er forebyggende helsearbeid
Det er summen av alle tiltak som bedrer
den enkeltes eller befolkningens helse
Individrettet
grupperettet
befolkningsrettet

Folkehelsearbeid er alltid rettet mot samfunnet , befolkningen eller grupper av
befolkningen

Eksempler på forebyggende arbeid
Primærforebyggende
Vaksinasjon og prevensjon, men også
hva vi som individ og befolkning
spiser, drikker og gjør.
Utdanning , gode og inkluderende
samfunn og miljøer.
Ulykkesforebyggende arbeid
Sekundærforebyggende
”Case finding” Oppdage risiko for sykdom og
hindre sykdomsutvikling.
Helsekontroller
Risikointervensjon
Tertiærforebyggende
Behandling av sykdom eller risiko for sykdom.
Spesialisthelsetjenesten og FLO

Hva har størst betydning for folkehelse?
Sykdomsutvikling / epidemiologi ?
Mestringsevne?
Økonomi ?
Kultur ?
Geografi ?
Politikk ?
Infrastruktur ?
Eller at alt henger i sammen med alt?

Er det annerledes med psykisk helse enn
somatisk helse når det gjelder forebyggende
tiltak ?
Lite som skiller i ideologi , men kan få
forskjellige tiltak ut fra hvem vi møter og
hva vi ønsker å oppnå.
Det er unaturlig å skille mellom fysisk og
psykisk
mestringsevne.

Mestringens dilemma.
Kloke mennesker gjør kloke valg når de
er trygge
Kloke mennesker gjør feil når de er
utrygge
Hvordan skal vi utvikle klokskap og trygghet?
Velferdsstaten
Gode og inkluderende oppvekstvilkår for
barn og unge.
Gode utdanningsinstitusjoner som utvikler
mennesker som mestrer arbeidslivet og det
sosiale liv.
Et ivaretakende og inkluderende arbeidsliv.
Åpne og inkluderende samfunn hvor det er plass
til alle og alle blir sett.
Nettverk av lag og foreninger
 Psykiske
helseproblem.
Hovedårsak til 1/3 av u.p. I N og EØS
Men hovedårsak til u.p < 39 år
og det er 70% økning i u.p< 24 år siste
10 år - generell økning 18-67 år er 20%
Dette til tross for 10-årig satsing opptrappingsplan for psykisk helse 98-08
og bruk av 25 mrd.

Opptrappingsplan for psykisk helse 1998-2008.
Flere behandlere og flere diagnoser,
men har folk fått det bedre ?
Mestrer vi hverdagen bedre?
Har de med kronisk alvorlig psykisk lidelse
fått det bedre?
Har ungdommen fått det bedre?
Vi vet at flere er testet/utredet og fått en diagnose eller
flere og behandling.
Media avdekker stadig ”store mørketall” for psykiske
lidelser blant barn og unge.
Skal vi bli flinkere til å finne dem, eller skal vi utvikle
samfunn
som ikke støter så mange ut i mørket?
 Helseprofilundersøkelsen
2006 i Brønnøy
Skiller seg ikke vesentlig fra andre
kommuner.
Men:
For mange i Brønnøy med selvopplevd
dårlig helse (40% m 37% k).
For mange i med mangelfull eller svak
utdanning.
For mange unge sliter.

Paradoks i forebyggende og helsefremmende
arbeid.
Selv om det lønner seg på lengre sikt,
hvordan skal vi få råd til å bruke
ressurser i dag som vi kan høste
fruktene av om 30-40 år?

Tiltak - hva kan vi gjøre?
Hele befolkningen hele Sør-Helgeland.
Barn og unge
”Dialogmøte” for de som sliter?
Pøbelprosjekt
Innvandrere og flyktninger - spesielt 2 generasjon.
Fattigdom , har vi det?