Transcript Hvordan gjøre klasserommet og undervisningen dysleksivennlig?

HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG
UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG?
Folldal skole, 15-08.2012
Dysleksi Norge
ÅMA
Dysleksi Norge
ÅMA
KRISE!
3


Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis
(2012) følgende definisjon:
”Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er
viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av
språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som
vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing.
Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving.
Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og
en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn.
Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er
vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel,
vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig
kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten
på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.”
Dysleksi Norge
ÅMA
Dysleksi er en språkbasert lærevanske som ofte har en arvelig
komponent, og som hos noen elever også omfatter flere språklige områder enn
de som angår lesing og skriving.
Dysleksi betyr direkte oversatt fra gresk ”å ha vansker med ord”. Ofte
brukes begrepet dysleksi synonymt med ”spesifikke lese og skrivevansker”.
Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i
skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi.
Kjerneproblemet ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste
enhetene i språket; språklydene eller fonemene. Symptomene på dysleksi vil
ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. Et tidlig tegn kan være
problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart vil
elever med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene
til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er
symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi vil
også få problemer med å skrive. Her vises vanskene både ved formuleringsevne
og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett
oppbygging.
Dysleksi Norge
ÅMA
De som har dysleksi har:
 vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder
 vansker med å analysere ordene i enkeltlyder
 vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven
 vansker med å trekke lyder sammen til ord
 vansker med å stave ord riktig

Konsekvenser
Dysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kan
føre til problemer i skole og arbeidsliv
vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav
selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet.

Elever med dysleksi trenger tilpasset undervising og spesiell tilrettelegging i
skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i
forhold til vanskene.
Dysleksi Norge
ÅMA
- andre språkvansker
• mangelfull opplæring
• feil metodebruk
• fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske
skader
• problemer i oppveksten
• generelle lærevansker

Uansett så skal eleven ha hjelp!
Dysleksi Norge
ÅMA









Problemer med retningssansen
Problemer med å lære klokka
Grovmotoriske vansker( klossethet)
Finmotoriske vansker uleselig håndskrift
Problemer med ordenssansen
Konsentrasjonsproblemer
Mangelfull begrepsinnlæring
Bruker mer energi, MR-undersøkelse
Psykiske vansker på sikt - ”livsvansker”.
Dysleksi Norge
ÅMA



Sett dere sammen teamvis.
Diskuter følgende: Har dere noen elever med
”følgevansker”?
Hva kan dere gjøre for å støtte disse i å
overvinne disse vanskene?
Dysleksi Norge
ÅMA
MÅLET er å favne dem alle
10
”Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at
mye av undervisningen går eleven hus forbi.
Problemer med arbeidsminnet kan se ut som
spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være
det. Slike problemer kan føre til fagvansker,
fordi eleven akkumulerer faglige hull i
kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at
han/hun mangler det nivået som trengs for å
forstå ny kunnskap” s. 138, Rønhovde
Dysleksi Norge
ÅMA
”Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen
er en god grunn til at lærere bør drive variert
undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne
seg og huske stoffet på. For det første har
forskjellige elever ulike læringsstiler, noen
fungerer bedre med praktiske
innlæringsstrategier og andre med mer
teoretiske. For det andre viser studier at
hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir
bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner
er knyttet sammen med utprøving i praksis.”s.57
Sitat Rønhovde
Dysleksi Norge
ÅMA






De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad
som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes.
Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av
et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig
ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan
gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og
hensiktsmessige strategier.
Det er viktig at dette blir utredet!
For elever med redusert arbeidsminne er automatisering særlig
viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet.
Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer
enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter
automatisert.
Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av
prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene
trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig
for dem å lagre læringserfaringen i langtidshukommelsen, i likhet
med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne”
Sitat: Færøy s.
Dysleksi Norge
ÅMA





At en venter på at de skal vokse problemene
av seg.
At en bare gir ekstra oppmerksomhet og
psykoterapi.
Straff og trusler.
Nedsettende merknader, for eksempel ”dum”,
”lat”, ”mistilpasset”.
Fortsatt Høien og Lundberg!
Dysleksi Norge
ÅMA
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Undervisning bygd på grundig
diagnostisering.
Tidlig identifisering og tidlig hjelp.
Fonologisk Grunnarbeid.
Direkte undervisning.
Multisensorisk stimulering.
Mestring, overlæring og automatisering.
Godt læringsmiljø.
Dysleksi Norge
ÅMA
A
L
T
H
AR
F
O
R
DE
T
SL
IK
M
A
N
G
E
16






Hjelpen eleven har fått tidligere.
Effekten av hjelpeundervisningen.
Om lesevanskene finnes hos andre
familiemedlemmer.
Helsemessige faktorer som kan påvirke
leselæringen.
Emosjonelle og motivasjonelle faktorer.
Foreldrenes involvering og engasjement når
det gjelder elvenes skolearbeid
Dysleksi Norge
ÅMA







Bygger undervsiningsopplegget på en grundig
diagnostisering av lesevanskene?
Tar undervisningen utgangspunkt i elevens
leseprofil?
Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden?
Har støtteundervisningen tilstrekkelig
intensitet?
Har eleven fått tilstrekkelig hjelp?
Er organiseringen av undervisningen tilpasset
den enkelte elevs behov?
Fremmer leseundervisningen leselyst hos
eleven?
Dysleksi Norge
ÅMA







”MATTEUS-EFFEKTEN”: De rike blir rikere, og de
fattige blir fattigere….
Tidlig innsats, Turid Helland
Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-15%,
komme inn i en god lese- og skriveutvikling.
Starte i barnehagen, gode overganger.
Planer for kartlegging, hver skole må ha klar
tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer
seg.
Diagnostisering. Logos, 2.klasse.
Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt opp.
For eksempel First step.
Dysleksi Norge
ÅMA
SYSTEMATISK JOBBING MED:
• Rim og regler
• ”analysere setninger”, klappe ord, telle ord,
og markere ord.
• Morfemer
• Siste og første lyd
• Lundberg.
• Hagtvedt,Frost og Refsdal
”Lyd-fargemetoden”, Maike Wisser.
Dysleksi Norge
ÅMA



Elever med dysleksi trenger ofte en voksen
som gir direkte rettledning, forklarer, peker
ut, fester oppmerksomheten, opprettholder
interesse og konsentrasjonen.
Elever med dysleksi trenger mye direkte
veiledning og mye tid for sin læring.
Organiseringen må være fleksibel, tilpasset
den enkelte elev.
Vi snakker her om lese- og
skriveopplæringen!!
Dysleksi Norge
ÅMA

Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle,
kinestetiske og taktile.
Sette i gang og styrke assosiasjonene.
Hvordan lærer barnet mest effektivt?
Læringsstiler
Læringsstrategier

Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund




Dysleksi Norge
ÅMA


Mestring avgjørende for læring, motivasjon og
psykisk helse.
Intensiv og strukturert undervisning som er
tilpasset den enkelte elev ned lesevansker.
Dysleksi Norge
ÅMA
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik
vanskegrad)
Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk
bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker.
Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing)
Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker)
Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving)
Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med
god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt
trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning)
Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback.
Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid
som gjennomgås med lærer under konferansetimer)
Dysleksi Norge
ÅMA


Leseopplæringen skal vare hele grunnskolen,
ja helt ut videregående. Alle lærere skal være
leselærere. Hva slags utfordringer gir det i din
hverdag, og på deres trinn!
Hvordan kan dere kvalitetssikre
leseopplæringen på hvert trinn?
Dysleksi Norge
ÅMA
BEGYNNEROPPLÆRINGA:
• Språktrening + motorisk trening
• Visuell trening (Kims lek)
• Auditiv trening (lytteleker)
• Trigg ”krysset i kroppen”
• Rim og regler
• Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2.
• I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle røde
lamper lyser høsten i 2.klasse!
• First Step, for elever med vansker.
Dysleksi Norge
ÅMA








All utredning skal være ferdig.
Tekniske hjelpemidler på plass.
Lese- og skrivekurs på rett nivå.
Start opp med utprøving av lydbok.
Tilpass ukeplaner hvis nødvendig.
Minimer gruppearbeid.
Ved retting: en feiltype av gangen!
Vurder fritak for vurdering i sidemål.
Dysleksi Norge
ÅMA
•
•
Da klarer de:
å forstå informasjonen
å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)
28
Tett oppfølging
og differensiert
opplæring som er
tilpasset den
enkelte.
Med andre ord:
akkurat det
samme som
alle andre
elever
29
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Å være nøye med overgangen ungd.skolen/v.g skole
Realitetsorientering av 10.klassinger inkl. foresatte
Kontinuerlig kurstilbud (alminneliggjøring)
A – klasser – ”fra koma til aktivitet” (for teorisvake/trøtte elever) med håndplukka lærere/assistenter
Enhetlig klasseledelse – sett standarden!
Jakten på 2-eren – reduksjonsplaner for de som vil
Kortkurs hele året for personalet (obligatorisk)
Rask tilgang til støttetimer ved behov (pool)
Systemplan for lese – og skrivevansker
30
 å undervise strukturert og ryddig
 å angi timens innhold ved oppstart (forkunnskap)
 å forstørre skrift/formatere til tale (en
selvfølgelighet)
 å dele ut kopier (ev. bruk av
minnepenn/plattform)
 å bruke dataskrift – ikke håndskrift
 å lære elevene strategier for å lære (varierte
metoder)
 å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst
 å bruke tekniske hjelpemidler aktivt i
undervisningen
 å bestille lydbok ved behov (elevens valg)
 å gi beskjeder både skriftlig og muntlig
 å tilrettelegge prøver hele året (tid, muntlig,
hj.midler)
NB! Du skal finne ut hva de kan –
IKKE hva de ikke kan
31
 MÅ
HA et romslig læringsmiljø
 MÅ HA trygge forutsigbare voksne
 MÅ HA få voksne (jo ”verre” jo færre)
 MÅ HA kompenserende hjelp hele tiden
 MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos
 MÅ HA strukturert klasseledelse
 MÅ HA voksne som bryr seg om dem og
som ser dem hver dag
32






Nivået MÅ ligge der eleven er!
Eleven må ikke gå videre til neste nivå før
mestring er oppnådd på et nivå.
Viktig: Drilling av nye begreper hver dag!
Eleven må beherske 90% av en tekst for å
kunne bruke den til lesetrening.
Vær tålmodig! Unngå mas.
Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag.
Dysleksi Norge
ÅMA











Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT).
Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens
minnespenn/arbeidsminnekapasitet.
Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe.
Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp ord/tall
Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre side øverst på
tavla)
Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver.
Ha flere ”knagger” å henge stoffet på.
Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor elevenes kapasitet.
”Fatt deg i korthet”.
Pugg som ”enheter” så mye som mulig av det som skal læres. Eks. telefonnr.
3-5-0-1-3-9-4-0- som 35 01 39 40
Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne gruppe elever!
Dysleksi Norge
ÅMA









Ikke undersøker om eleven er moden for å lære en ny
ferdighet.
Bruker for vanskelig materiell.
Underviser for fort til at eleven kan følge med.
Overser uvaner i elevens leseadferd helt til de har grodd
fast.
Gir lite ros og oppmuntring.
Uttrykker misnøye og sarkasme når eleven svarer feil.
Tillater, eller til og med oppmuntrer, andre elever til å
uttrykke forakt for medelevers prestasjoner.
Venter dårlig resultat av en elev fordi søsken ikke var så
flinke.
Bruker bare en metode i begynnerundervisningen som ikke
passer for alle.
Dysleksi Norge
ÅMA







Starter timen med å forklare hva som skal læres
og hvordan en skal jobbe.
Bruker korte setninger.
Gjentar viktige utsagn.
Forklarer nye ord/begreper.
Forklarer ting på flere måter
Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle.
Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen
sin.
Dysleksi Norge
ÅMA









Lærere med kompetanse
Dysleksiproblemet tidlig identifisert
Foreldre som var støttende
Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap
Selvregulert læring
Andre sterke områder
God selvtillit
Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske studenter
som hadde suksess på universitet.
(Barbara Riddick i Mossige 2
Dysleksi Norge
ÅMA






Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk.
Prøver, muntlig/skriftlig.
Datatekniske hjelpemidler.
Tilrettelegging i klasserommet.
Lekser og arbeidsplaner.
Samarbeid med foreldrene.
Dysleksi Norge
ÅMA


Hva slags tilrettelegging har vi innarbeidet på
trinnet vårt?
Hva kan vi gjøre for å gi et enda bedre tilbud?
Dysleksi Norge
ÅMA
40





Lettere å gi bedre tilpassa
undervisningsopplegg
Kan gi eleven betydningsfull mestring
Bli selvstendig
Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon)
Gi en sjanse til å få gode produkter
Dysleksi Norge
ÅMA
 God
utredning om behov for utstyr og
programvare
 Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre
 Gode rutiner for opplæringen
 Forankring i den individuelle planen.
 Rutiner for overganger mellom skoleslag, og
når læreren slutter.
 Ansvarsforankring for tiltak på skolen
 Rutiner for oppdatering av programvare og
utstyr
 Gode samarbeidsrutiner

Skogseth,2002
Dysleksi Norge
ÅMA
HJELPEPROGRAMMER:
• CD-ORD, som alle elever kan bruke. Hva med
kompetansen hos lærerne? Vet elevene om
dette programmet?
• LINGDYS,LINGRIGHT,LINGDYS PÅ TYSK, fortsatt
å få fra NAV. Best på engelsk. www.lingit.no
• TEXTPILOT, www.include.no,
• CLAROREAD,www.tretac.no, kan brukes på Mac.
Dysleksi Norge
ÅMA
43






Oppdateringer
Kompetanse i personalet
Gratis prøvelisenser
Lage rutiner for at det tekniske fungerer
Ha kompetanse om hva som skjer på området
Skolen bør ha en god IKT plan der den
spesialpedagogiske bruken ligger inne
Dysleksi Norge
ÅMA
44









BOKSCANNER, www.activium.no
SCANNERMOUSE, www.tretac.no
Nye scannerpenner, mye har skjedd!
Smartbok
Lydbøker!
www.skoleipraksis.no
Aski Raski
Relemo
Forlagenes sider.
Dysleksi Norge
ÅMA
45





Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til
praksis.
Lyster: Elever med lese- og skrivevansker.
Roe: Lesedidaktikk – etter den første
leseopplæringen.
Frost: Språk og leseveiledning
Rønhovde: …og noen går det trill rundt for!
Dysleksi Norge
ÅMA
46

Hva er våre utfordringer på
hjelpemiddelsiden?
Dysleksi Norge
ÅMA



KVALITETSSTEMPEL
SØKE
SERTIFISERING
Dysleksi Norge
ÅMA
•
•
•
•
FOREBYGGER
OPPDAGER
SETTER INN TILTAK
FØLGER MED PÅ NY FORSKNING
Dysleksi Norge
ÅMA






INDIVIDUELL SØKNAD
PLANER, RUTINER,SYSTEMATIKK
KUNNSKAP OM EMNET
HVORDAN FORELDRENE OPPLEVER DET
BRUKEN AV HJELPEMIDLER
HVA SKOLEN SELV TENKER DE ER GODE PÅ
Dysleksi Norge
ÅMA
1. Skoleledelsen og lærere har drøftet hva skolen
kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker og
har bestemt at skolen skal ha som målsetning å fylle
kriteriene for å være en dysleksivennlig skole.
2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av
lærerne.
3. Skolen har et læremiddeltilbud til elever med
lese- og skrivevansker for eksempel:
klasseromsbibliotek, datamaskiner med tekst til tale
programmer.
Dysleksi Norge
ÅMA
4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt
læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere
tilgjengelige og anerkjente programmer, eller
ett som skolen selv har utviklet.
5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av
elevene som gjør at elevenes leseutvikling eller
mangel på utvikling kan overvåkes.
6. Skolen setter ved behov i gang passende
tiltak for elever som ligger etter i lese- og
skriveutvikling. For eksempel tiltak rettet
motleseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter.
Dysleksi Norge
ÅMA
7. Skolen bruker følgende dysleksivennlige metoder.
Med dysleksivennlige metoder mener vi:
 Metoder
som sikrer forståelse
 Høytlesing etter avtale mellom lærer og elev
 Undervisningen er preget av fast struktur og mange og oppsummeringer
 Bruker flere sansekanaler jfr. læringsstiler
8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter
til å få vist sine evner gjennom mulighet for bruk av
retteprogram, ved at oppgaver blir lest opp osv.
Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte
elev.
Dyslekorge
ÅMA
9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever
skal oppleve seg forstått og respektert. Elever
som trenger det, får en samtaler om sin
skolesituasjon etter mønster av
’medarbeidersamtale’. I samtalen er det et
viktig fokus å planlegge hvordan sterke sider og
ressurser kan styrkes gjennom skolegangen.
Videre vil det å lytte til elevene være en viktig
kilde til kunnskap om elevenes vansker og
hvordan de kan avhjelpes. En kan for eksempel
benytte ”Elevens selvrapport” i slike samtaler.
Dysleksi Norge
ÅMA
10. Foreldre får informasjon om hva som er
skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen
har også en rutine for å fange opp ideer hos
foresatte og lærere til hvordan skolen kan
forbedres.
Dysleksi Norge
ÅMA






Ellen Nesset Mælan, leder
Else Grete Næss, kont.pers. i Os og Tolga
Else Marit Framnes Vingelen, sekretær,
kont.pers. Tynset
Gunn Randi Finstad, kont.pers. i Rendalen og
Stor-Elvdal
Mona Stubsveen, kont.pers. i Alvdal og Folldal
Morten Kuraas, kont.pers. i Røros
Dysleksi Norge
ÅMA

Vi har planlagt et sosialt arrangement for
voksne,ungdom og familier i september, og
kommer til å reklamere for det i lokalpressen.
Ellers ønsker vi gjerne innspill fra lærer,
foreldre og ungdommer på hva lokallaget bør
prioritere å jobbe med. Vi ønsker et tett
samarbeid med PPT og med skoler i regionen.
Dysleksi Norge
ÅMA

Åsne Midtbø Aas
Pedagog, Dysleksi Norge

40435701

[email protected]

Følg oss på facebook!
www.dysleksinorge.no


Dysleksi Norge
ÅMA