Transcript Én er leder - PU

Pedagogisk psykologisk
tjeneste
Lars Arild Myhr
Hamar kommune
Dagens tekst:
•
•
Bakgrunn for LP-modellen
LP-modellen i Hamar
kommune.
Motto:
Eleven i sentrum,
med trykk på omgivelsene.
Fokus:
En spesialpedagogisk praksis
innenfor rammene av en god
allmennpedagogikk.
Opplevd problem
Presis problembeskrivelse
og kartlegging
Analyse av opprettholdende faktorer
Utvikling av tiltak
Mine kilder
•
•
•
•
Peder Haug, HiV
Thomas Nordahl, HiHM
Erling Lars Dale, UiO
Svein Sjøberg, UiO
Mål lp-modellen
• Hovedmålsettingen med å benytte lpmodellen er å etablere læringsmiljøer i
skolen med bedre betingelser for både sosial
og skolefaglig læring hos alle elever.
• En vesentlig del av denne hovedmålsettingen vil være å
sette skolene i stand til å utvikle og vedlikeholde denne
type læringsmiljøer.
Bruk av LP-modellen
• En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling
utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap.
• Lærerne samarbeider om å bruke denne
analysemodellen på egne utfordringer i
skolehverdagen.
• Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og
gjennomføre dette i praksis
En kunnskapsbasert praksis
• En kunnskapsbasert praksis bygger på
forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke
virker. Bidrar til en resultatorientering i opplæringen.
• Lærere som arbeider med LP-modellen skal i størst
mulig grad drive en kunnskapsbasert praksis. Det er
ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av
tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring.
• Dette reduserer risikoen for at det iverksettes
opplæring som kan være til skade for barn og unge
eller som kan innebære redusert læringsutbytte.
Faktorer som forklarer atferdsproblemer
•
Individuelle faktorer (nevrobiologiske og genetiske
forhold, lav sosial kompetanse)
Familiefaktorer (tilknytning, oppdragelsespraksis,
rus, avvikende verdigrunnlag)
Jevnaldermiljø (omfang av antisosiale venner)
Faktorer i skolen:
•
•
•




Struktur i undervisningen
Relasjoner mellom elev og lærer
Relasjoner mellom elevene
Syn på skolen (trivsel)
Konklusjoner – empiri og teori
• En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng
med elevenes læring og atferd
• Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og
endring i omgivelsene vil føre til endringer for
elevene.
• Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de
faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det
finnes ingen ”vidunderkur”.
• Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring
og atferd om ikke læreren foretar noen endringer
Skoleutvikling og
Tilpasset opplæring
Smalt perspektiv på TPO
individualisering
Kartlegging
Differensiering
Individuelle planer
Spesialundervisning
Metoder
Fokus på resultat
Læreplanens fagmål
Bredt perspektiv på TPO
kollektivisering
Helhetlig skoleutvikling
Samarbeidskultur for
læring
Fokus på fellesskap og
klasseledelse
Inkludering
Relasjoner
Læreplanens generelle del
Kollektiv skolekultur.
• Sterk og opplyst faglig ledelse
• Gode kollektive kulturer mellom ansatte, elever og
foresatte.
• Lærerne samarbeider om undervisning og
kompetanseutvikling.
• Felles oppfatning av hvilken vei utviklingen skal gå.
– Felles læringssyn
– Felles elevsyn
• Et høyt pedagogisk bevissthetsnivå.
T. Nordahl
Problembeskrivelse
Analyse av opprettholdende faktorer
Klasse- og gruppeledelse
• Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape
et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
arbeidsinnsats.
• Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en
samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til
elevene vesentlig i ledelse.
• I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å
skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.
Etablering av relasjoner til
elevene
• Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge.
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små
kommentarer og opplevelse av å bli sett.
• Relasjonen er avhengig av at elevene opplever
anerkjennelse fra læreren.
• Det er vesentlig å vise oppriktig interesse, still et
ordentlig spørsmål!
• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.
For lavt læringstrykk!
Trykk hardere?
• Skolekulturen skal syde av forventning om læring!
• Det betyr at skolen må ha et fokus på elevenes
forhold til egen læring.
• Elevene må ha systematisk opplæring og praksis i
læringsstrategier.
• Læringsstrategier er viktig for alle elever – og for
lærere og foreldre.
• En skolekultur som preges av forventning om
læring har lærere som utvikler sin teoretiske og
praktiske forståelse av læring i fellesskap.
Samarbeidskulturer og elevatferd
• Kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå
det beste sosiale og faglige læringsutbytte (Danmarks
pedagogiske universitet)
• Samarbeidsparadigme er det mest løfterike for økt
kvalitet i opplæringen. Det gir bedre undervisning,
bedre læring og mindre belastning for lærere
(Hargreaves)
• Skoler med et sterk felleskap og nærhet til elevene ser
ut til å ha best elevatferd (Ogden).
• Vektlegging av samarbeid og refleksjon mellom lærere
ser ut til å gi mindre problematferd og bedre faglig
læring (Nordahl).
Lett psykisk
utviklingshemmet
Dårlig klassemiljø
Epilepsi
Lars er lite inkludert i klassen,
Lite læringsutbytte
Fysisk
ressurssterk
ADHD?
Tilpasset opplæring
Smalt perspektiv på TPO
individualisering
Differensiering
Elevsamtale
Kartlegging
Spesialundervisning
Individuelle planer
Fokus på metoder
Bredt perspektiv på TPO
kollektivisering
Helhetlig
skoleutvikling
Samarbeidskultur –
innhold / formside
Relasjoner
Fokus på fellesskap
Hamar kommune
• 28.000 innbyggere
• 12 skoler
– 9 barneskoler (1.-7. trinn / 6-12 år)
– 3 ungdomsskoler (8.-10. trinn / 13-15 år)
– 3.000 elever / 260 lærere
• 26 barnehager
Hamar kommune,
avdeling for barn og familie
•
•
•
•
Helsestasjon
Barnevern
Forebyggende team
Pedagogisk psykologisk tjeneste (5,5
stillinger)
§ 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste
Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei
pedagogisk-psykologisk teneste.
Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling
for å leggje opplæringa betre til rette for elevar
med særlege behov.
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje
for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der
lova krev det.
LP – mål i Hamar
• Lærerne utvikler kompetanse i forhold til
forebygging og mestring av problematferd.
• Lærerne utvikler kompetanse i kartlegging og
analyse av læringsmiljø på skolene.
• PPT utvikler kompetanse i praksisfeltet knyttet til
systemrettet arbeid i forhold til problematferd.
• Bidra til at PPT endrer sin tjenesteprofil.
Implementering – ulike tilnærminger
• Ferdig utviklet metode,
strategi eller tiltak
• En modell for analyse
og refleksjon
• Formidles til skolen og
lærerne
• Lærere samarbeider om
å bruke modellen
• Lærere gjennomfører
dette i praksis
• Lærerne utvikler selv
metoder, strategier og
tiltak
Organisering på skolenivå:
Koordineringsgruppe:
Lærergruppe 1
5-6 repr.
Lærergruppe 2
5- 6 repr.
Skolekoordinator
(Én er leder)
(Én er leder)
Lærergruppe 3
5- 6 repr.
Lærergruppe 4
5 -6 repr.
(Én er leder)
(Én er leder)
Leder av
lærergruppe 1
Leder av
lærergruppe 2
Leder av
lærergruppe 3
Leder av
lærergruppe 4
Rektor
PPT
Analysemodellen
Formulering av problemstilling
Innhenting av informasjon
Analyse av opprettholdende faktorer
----------------------------------------------Utvikling av strategier og tiltak
Gjennomføring av valgte tiltak
Evaluering
Faktorer som forklarer atferdsproblemer
•
Individuelle faktorer (nevrobiologiske og genetiske
forhold, lav sosial kompetanse)
Familiefaktorer (tilknytning, oppdragelsespraksis,
rus, avvikende verdigrunnlag)
Jevnaldermiljø (omfang av antisosiale venner)
Faktorer i skolen:
•
•
•




Struktur i undervisningen
Relasjoner mellom elev og lærer
Relasjoner mellom elevene
Syn på skolen (trivsel)
Aktør
System
Individ
Kontekst
Eleven som aktør
• Barn og unge er handlende og villende individer som
ønsker å skape mening i sin tilværelse.
• Alle elever danner seg subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som
eksisterer og foregår i skolen.
• Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte
grunnlaget for de handlinger eleven ”velger”.
• Hvordan kan en lærer få innblikk i aktørperspektivet?
– Relasjon
– Observasjon
– Intervju - spørreskjema
Problemformulering
Sissel blir ofte sint på skolen,
har begynt å mobbe andre.
Systemanalyse
Mor er alkoholiker
Sissel er redd
Lærer er usikker på
Andre skal oppdage
sin atferd mot jenta
Mors problemer
Sissel blir ofte sint på skolen,
har begynt å mobbe andre.
Andre elever opplever
Sissel som sterk.
Far viser ikke
respekt for mor.
Hvilke faktorer kan vi jobbe med?
Lærer er usikker på
sin atferd mot jenta
Sissel blir ofte sint på skolen,
har begynt å mobbe andre.
Sissel er redd
andre skal oppdage
Mors problemer
Far viser ikke
respekt for mor.
Utvikling av tiltak
Lærer avtaler atferd
sammen med Sissel
Sissel blir ofte sint på skolen,
har begynt å mobbe andre.
Far , lærer og Sissel
Far blir utfordret i møte med PPT/skole:
snakker om mors
Forholdet mellom mor og far er viktig for Sissel.
alkoholproblem
Organisering
• Prosjekter i Stange og Hamar kommuner
• Til sammen 19 skoler og ca 400 lærere.
• Ved hver skole er det lærergrupper som alle
lærerne deltar i og en koordineringsgruppe.
• Kommunenivået aktivt med i prosjektet.
• PPT er veiledere i lærergruppene.
• Tilknyttet eksterne veiledere.
PPTs Rolle I Prosjektet
• PPT som deltager i lærergruppa
• PPT som veileder for lærergruppa
• PPT som medlem i koordineringsgruppa
• PPT som et blikk fra utsiden
• PPT som prosjektleder
• PPT som kompetansebærer
PPT Som Spredningsagent
• PPT bidrar til at prosjektet holdes levende fordi
vi har mange treffpunkter med skolene.
• PPT har kompetansen når ekstern kompetanse
gradvis blir mindre aktive i prosjektet.
• Ekstern veiledning rettes i denne fasen av
prosjektet mot PPT som lokale veiledere.
• PPT fører prosjektet videre til andre deler av
regionen med tilegnet kunnskap om teori og
metode.
Rekruttering Av Skoler Til
Prosjektet
• Sentralt nivå i kommunen bestemmer at skolene skal
være med.
– Manglende eierforhold i oppstarten, risiko for motstand.
– Alle skolene får tilbudet.
– Helhetlig utvikling i kommunen.
• Skolene søker seg inn i prosjektet.
– Sterkere motivasjon fra starten av prosjektet.
– Ingen helhetlig utvikling i kommunen.
– PPT bidrar til å gjøre de gode skolene bedre?
Motstandsfaktorer i PPT
• PPT var usikre på egen rolle i prosjektet.
• Mangel på kompetanse i systemarbeid.
– Ekstern veiledning.
– Opplæring i prosjektledelse.
• Vanskelig å rydde tid til systemarbeid.
– Krever klare prioriteringer fra ledelsen.
– Behov for målrettet arbeid for å redusere omfanget av
individrettet arbeid.
– Strukturere arbeidet med endring av tjenesteprofil.
PPTs faglige plattform
• PPT arbeider for en positiv dialog med
våre brukere og samarbeidspartnere.
• PPT gir råd til barnehager og skoler for at
barn og elever med særlige behov skal få
et tilpasset pedagogisk tilbud.
• Pedagogiske utfordringer analyseres i et
systemisk perspektiv.
Hva har PPT prioritert når
prosjektet er slutt?
• Bruker lp-modellen i vårt arbeid med
enkeltelever
– Vi krever henvisninger med kartlegging,
analyse, gjennomføring og evaluering av
tiltak.
– Vi bruker lp-modellen i vår veiledning til
lærere.
Hva har PPT prioritert når
prosjektet er slutt?
• Videreutvikler tjenesteprofilen med systemrettet
arbeid:
– Samarbeider tett med skolesjef og skoleledere
– Deltagelse i skolenes fagnettverk, bruker lp-modellen
på fagvansker.
– Leder et nytt prosjekt om læringsstrategier
– PPT har kontaktpersoner til hver skole
– PPT har kontaktdager på hver skole
”En leder er en gjenstand som
leder lys og varme.”
(Wahlström 2002)