Transcript Hvorfor CCS i Norge - Sjur Kasa

Hvorfor storsatsing på CCS?
Teknologipolitikk som svar på
klimapolitiske dilemma
Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi,
Innovasjon og Kultur/CICERO
Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra
store ambisjoner....
1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av
utslippene av CO2 før 2000
1990-91: Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på
mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen
….til realitet
• Generell økt oppmerksomhet rundt norske
rensekostnader fra økonomene og FIN
• Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer»
for kutt der det er rimeligst
• 1989-1992: Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk
industri med kutt hjemme
• Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra
industrien
• Avgiftene truet planer om gasskraft
• Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom
avgiftsutvidelser strandet igjen i 1996 og 1998 på
motstand fra industrien
Godt organiserte næringsinteresser
som hovedutslippskilder
Tre motiv ble varige karakteristika ved
norsk klimapolitikk
• Norge som pådriver internasjonalt
• Kostnadseffektivitet (internasjonalt)
• Hensyn til industrien (nasjonalt)
Men – en grense for hensynet til
industrien: Gasskraftkampen
En konfliktfylt periode: 1996-2001
• CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona
• Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996
• Bondevik I la etter nøling
opp til storsatsing på CCS
• Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte
industrinettverkene: Særlig LO og AP
Henriksen-utvalget, et gasspolitisk
kompromiss med CCS som kjerne
• Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000
for å utrede innenlands bruk av gass i Norge
• Besto av både gasskraftmotstandere og
industriinteresser
• «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands
bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger,
elektrifiser sokkelen, støtt CCS
Forskning på CCS ble Norges strategi
for hjemlige utslippskutt
• GASSNOVA (2004)
• Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder
(2005)
FRA
12,00
UK
IT
NL
GER
10,00
8,00
EC
6,00
US
4,00
2,00
0,00
an
ad
a
N
or
w
ay
C
nd
s
SA
U
et
he
rla
N
EU
an
y
er
m
G
Ita
ly
nc
e
Fr
a
U
K
CAN
• Mongstad
• Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)
NOR
CCS som normativt kompromiss…
1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser
og interesser knyttet til industri, gass og olje
2) CCS-teknologi kan bli en del av en
internasjonal løsning på klimaproblemet
Problem 1: Teknologiutviklingen går tregt,
utslippskutt har en tidsdimensjon
Problem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe
pådrivet for andre tiltak i Norge
Eller – som Tjernshaugen (2011) sier
det:
• ” – norske politikere har stadig grepet til CCS
for å løse politiske vanskeligheter knyttet til
gasskraft spesielt og klimapolitikk mer
generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk
har konvergert rundt CCS som en viktig
kompromissløsning på landets klimapolitiske
dilemma.”