Mosambik - Miljolare.no

Download Report

Transcript Mosambik - Miljolare.no

Mosambik
BNP per person: $1100 (nr. 213 av 227 land)
Inntekter fra næring: 44,7 % tjenester, 23,8 %
industri, 31,5 % landbruk
Energikilder (bruk): biomasse 87 %, vannkraft 8
% og kull 5 %
Verdt å få med seg om Mosambik:
• Regnes som et av verdens fattigste land og har meget lave klimagassutslipp
• Er nr. 143 av 210 land i totale utslipp (slipper ut 2 600 tonn CO2 per år)
• Er nr. 203 av 215 land i utslipp per innbygger (0,03 tonn karbon per innbygger)
• Er svært avhengig av utenlandsk bistand og er en av hovedmottakerne av norsk utviklingshjelp
• Har betydelige kullforekomster, men utvinningen er svært begrenset pga. uro og mangel på
ressurser
• Afrikas største vannkraftverk, Cahora Bassa-anlegget, ligger i Mosambik. Her
har også produksjonen vært lav de siste årene pga. manglende ressurser
Kilder: Globalis.no, cia.gov, wikimedia commons, UN Statistics Division
Eksempler på navn i Mosambik:
ƒ Joaquim Guebuza
ƒ Lutero Simango
ƒ Manuel Joaquim
ƒ Momade Antonio
ƒ Antonia Alfane
ƒ Armando Mangosi
ƒ Rafael Gusmao
Forhandlingstips:
Mosambik har ikke teknologi eller økonomiske ressurser til å sette i gang omfattende utslippsreduserende tiltak. Dere er avhengig av hjelp fra andre for å få tilgang til grønn teknologi. Her kan
Det grønne klimafondet bli svært viktig. Mosambik vil få støtte fra. Er det greit at industrilandene
bestemmer hva disse midlene fra det grønne klimafondet skal brukes til i Mosambik, eller bør
Mosambik selv få bestemme?
Mosambik ønsker å utvikle seg til å ha samme levestandard som folk i industriland. En avtale som
pålegger dere store utslippskutt, kan forsinke en slik utvikling. Som et av verdens fattigste land, er
økonomisk vekst svært viktig for Mosambik. Dere frykter en klimaavtale som kan skade
kullindustrien – en av deres få inntektsbringende næringer.
Det er de rike landene som har forårsaket mesteparten av klimautslippene. Er det rettferdig at dere
må kutte deres utslipp, eller må industrilandene ta alt ansvar?
Utviklet av Teknologirådet
Støttet av Klimaløftet/Miljøverndepartementet
www.klimamøte.no
KLIMATOPPMØTE I SKOLEN
Hovedstad: Maputo
Språk: Portugisisk og lokale språk
Innbyggere: 22,9 millioner (forventet levealder: 51
år)
FORBEREDELSE til klimatoppmøte
Løs oppgavene under som en del av forberedelsene til klimatoppmøtet.
A. Velg et navn
På forrige side finner du en oversikt over typiske navn fra ditt land. Alle medlemmene av
delegasjonen må velge ett navn hver og bruke det under forhandlingene.
B. Ta stilling til de fire forhandlingsspørsmålene
Ta stilling til hvert av de fire spørsmålene under og lag argumenter som dere kan bruke i
forhandlingene.
1) Ifølge FN må globale utslipp kuttes med 50-85 % innen 2050 for å begrense
temperaturøkningen til maks 2 °C. Hvor mye synes dere at industriland bør kutte
innen 2050?
‰ Minst 85 % av utslippene sine
‰ Mellom 50-85 % av utslippene sine
‰ Mindre enn 50 % av utslippene sine
‰ Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
2) Overgangsland har langt lavere utslipp per innbygger enn i-landene. Siden
landene er så store, er likevel utslippene vesentlige og står for mye av veksten i de
globale utslippene. Hvilke krav bør gjelde for disse landene?
‰ Bør kutte utslippene med samme prosentsats som i-land
‰ Bør ha grenser for utslipp på samme måte som i-land, men ikke like strengt
‰ Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
3) Utviklingsland har lave utslipp av klimagasser. De fleste utviklingsland ønsker økt
økonomisk vekst. Dette medfører bruk av energi, noe som ofte medfører økte utslipp.
Hvordan bør disse landene delta?
‰ Bør ha grenser for utslipp, men ikke like strenge som industri- og
overgangsland
‰ Bør ha grenser for utslipp, men bare hvis rike land bidrar med penger til å
begrense utslipp
‰ Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
4) Det grønne klimafondet skal hjelpe u-land med tiltak for å kutte utslipp og tilpasse
seg klimaendringer. Hvem bør bestemme hvordan pengene skal brukes?
‰ U-land bør selv bestemme hvordan pengene skal brukes
‰ De landene som bidrar økonomisk til fondet bør bestemme hvordan pengene
skal brukes
‰ I-land og u-land bør sammen bestemme hvordan pengene skal brukes
C. Lag en appell
Lag en appell på spørsmål 3. En appell er en kort tale der du forteller de andre
medlemslandene hva som er viktig for ditt land/organisasjon. Appellen kan være på maks 2
minutter og må svare på:
• Hvilket av alternativene synes ditt land/organisasjon er det riktige?
• Hvorfor? Presenter tre argumenter for hvorfor andre land bør stemme på alternativet dere
mener er riktig
Siden dere skal holde appell på samme tema som Greenpeace, kan det være en idé å gjøre
seg kjent med hvilke argumenter de vil komme med, sånn at dere kan argumentere for/imot.
Utviklet av Teknologirådet
Støttet av Klimaløftet/Miljøverndepartementet
www.klimamøte.no