Transcript Tidlig intervensjon og oppsøkende ungdomsarbeid

Tidlig intervensjon
og oppsøkende ungdomsarbeid
Henning Pedersen, Rusmiddeletatens Kompetansesenter
[email protected]
Sortland 30. januar 2007: Forebygging i rusarbeidet
Tidlig intervensjon og tidlig
identifikasjon
•
•
•
Svært bredt begrep som kan omfatte barn, ungdom og voksne
Tenkt gevinst i forhold til å starte tidlig i livet eller i en problemutvikling
Forutsetning for godt tidlig intervensjonsarbeid – tidlig identifikasjon
– Kunnskap om risiko- og beskyttende (resiliens) faktorer
– Gjenkjenne og oppspore aktuelle tilstander på tidlig tidspunkt
– Mobilisere for handling hos aktuelle tjenester, personer eller institusjoner
•
•
•
Universell, selektiv og indikativ forebygging
Universelle forebyggingstiltak, liten effekt på utsatte grupper?
Selektiv forebygging forutsetter at vi kan identifisere utsatte grupper og at vi
kan iverksette tiltak som reduserer risikoen for at de utvikler problemer
Tidlig identifikasjon 1
•
•
•
•
•
•
•
Hvilke unge er i faresonen?
Marginalisert ungdom
Unge som dropper ut av skole
Unge uten fritidsaktiviteter
Unge med atferdsproblem
Unge med tidlig debut ift rusmidler
Unge som har vært utsatt for:
– Overgrep
– Omsorgssvikt
– Psykiske problem
•
•
•
Unge i negative gjengkulturer
Unge med etnisk
minoritetsbakgrunn?
Ungdom i ”sviktsonen”
Tidlig identifikasjon 2
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvem har ansvaret for
identifiseringen?
Familie og pårørende
Skole & PP-tjeneste
Oppfølgingstjenesten
Helsetjenester for ungdom
Oppsøkende virksomheter
Fritidsklubber
Barnevern
Sosialtjenesten
Politi
Frivillig sektor
SLT-koordinator
Barrierer og problemer knyttet
til tidlig intervensjonsarbeid
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Skam og skyld, rus som tabu
Rus som et særomsorgsproblem
Sektorinndeling av hjelpeapparatet
Taushetsbestemmelser
Hjelpeapparatets kunnskapsgrunnlag: Handle før problemet er
oppstått
Stigmatisering
Økonomiske prioriteringer
Ansvarspulverisering
Manglende kunnskap om beskyttende og risikofaktorer
Manglende kunnskap om selektive og indikative tiltak
Personer i risiko
for utvikling av
rusproblemer
1-2% Høy risiko
5-10% Moderat risiko
80-90% Lav risiko
Oppsøkende
tjenester i Norge
2006
Oppsøkende ungdomsarbeid i Norge
– Omkring 80-100 kommuner driver oppsøkende virksomhet.
• 14 kommuner vurderer oppstart av utekontakt
• Et fåtall frivillige organisasjoner driver oppsøkende ungdomsarbeid (KB)
– Det er ansatt omkring 350 feltarbeidere i disse Utekontaktene.
• Mange av Utekontaktene har pågående prosjekter med ansatte
prosjektmedarbeidere
– De fleste utekontakter er organisert som selvstendige virksomheter
• Mange ulike organisasjonstilknytninger
– En del utekontakter er organisert under barnevern
• Vestre Aker, Kristiansand, Stovner, Tønsberg mfl.
– Det er stor variasjon mellom utekontakttettheten i ulike regioner.
– Oslo er eneste by som har egne bydelsutekontakter i de fleste bydeler 11/15
– Mange utekontakter opplever årlig nedlegging/ nedbemanningsdiskusjoner
– Ca 40 utekontakter består av mindre enn 2, 100% stillinger
Historikk oppsøkende arbeid
•
•
•
•
•
•
Oppsøkende arbeid som svar på økende
sosiale forskjeller og 60-tallets store
ruseksperiment. Uteseksjonen i Oslo
opprettet i 1969.
Feltarbeideren i slekt med William Boothe’s
slumsøstre, men med et ofte radikalt
samfunnspolitisk engasjement.
Utekontaktene blir i beskrevet i
Stortingsmelding nr. 96 (1981-1982) / NOU
1980:37, der gjeldende statlige føringer blir
gitt. Utover dette er oppsøkende arbeid
omtalt i LOST § 3.1.
Utekontaktene rundt i de mellomstore og
mindre byene blir opprettet på 70- og 80tallet som svar på rusutviklingen blant
ungdom, og får snart en komplementær rolle
i det bestående hjelpeapparatet.
Dette resulterer ulik fagsammensetning,
organisatorisk plassering og fokus
målgrupper i forskjellige kommuner.
Alle oppsøkende tjenester rettet mot
ungdom deler likevel det selektive-/
sekundærforebyggende perspektivet.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
NOU 1980: 37, Oppsøkende barne- og
ungdomsarbeid
1982 Gatelangs, G. Lie Oslo
1988 Det oppsøkende arbeidets psykologi,
Hjort H. Oslo
1989 Fyrtårn og redningsbøye, Uteseksjon i
Oslo 20 år.
1991 Oppsøkende virksomheter mellom
kontroll og omsorg
Sundby og Dahlhaug, Trondheim
1993 Forbindelser, Utekontakten i Bergen
1998 Å arbeide i Utekontakt, Solbrekken/
Klyve, Bergen
2002 Elektronisk ekstase, Christian
Grimshei, Oslo
2002 Mellom barken og verden. Klyve
(Red.) Utekontakten i Bergen
2004 Outreach work with young people,
young... Svensson, Oslo
2006 UTE/INNE Oppsøkende sosialt arbeid
med ungdom, Erdal (Red.), Oslo
Organisering og målgrupper i de
oppsøkende tjenestene
Målgrupper i oppsøkende ungdomsarbeid
Målgrupper
13
14
15
Ungdom på drift fra skole,
familie og venner.
Skulking, konflikter med
voksne, småkriminalitet,
helgefyll, flørting med
rusmidler.
Omsorgssvikt, sporadisk kont.
med PPT og barnevern.
i oppsøkende
16
17
18
arbeid
19
Ungdom i diffus og uavklart livssituasjon.
Eskalerende konsum av
rusmidler.
Sammensatte psykiske problemer.
Avbrutte skole- og arbeidsforhold.
Lite k. m/familie.
–Generell målgruppe formulering (NOU 1980: 37 og Svensson 2004)
•Unge som står i fare for å utvikle problemer av en slik art
at deres sosiale og psykiske helse er truet.
•Unge med problemer som ikke har kontakt med det
ordinære hjelpeapparatet.
•Unge med problem som har kontakt med det ordinære
hjelpeapparatet, men som trenger utekontakten innsats
som et supplement til den hjelpen de allerede mottar.
20
21
22
23 25
Tilhørighet i belastede
misbrukergrupper.
Lengre krim. løpebane.
Avbrutte sos. relasjoner.
Lite eller ingen kontakt m/familie.
Mangelfull skolegang.
Vedvarende misbruk av illegale stoffer.
Dårlig psykisk helse.
Avhengig av hjelpeapp.
Arbeidsprosessen i
oppsøkende
ungdomsarbeid
Planlegging av profesjonell virksomhet
Utvikling av yrkesrolle
Evalueringer og organisatoriske endringer
Analyse
Kunnskap
Kontakt
Dokumentasjon
Ungdomsoffentlighet
Oppsøkende ungdomsarbeid
Generative
situasjoner
Formidling
Sosial faglig
oppfølgingsarbeid
Vekting av tilnærming:
- Individuelt arbeid
- Gruppe arbeid
- Oppsøkende arbeid
-Systemisk arbeid
-Tiltak/ aktiviteter
- Samarbeid med andre
“Nettopp tillitsforholdet
som oppsøkeren er
avhengig av å oppnå,
gir den styrken som
mange andre
yrkesroller skulle
ønske de hadde”
Gro Lie (I Hjort 1988)
VIDEREUTDANNING I OPPSØKENDE
SOSIALT ARBEID
Hovedmålsetninger:
1. Videreutvikle oppsøkende arbeid som et
bærende element i det forebyggende
ungdomsarbeidet i kommunene.
2. Styrke fokus, ferdigheter og kunnskap om
selektiv/sekundær forebygging og
oppsøkende arbeid.
3. Skape større stabilitet blant ansatte i
oppsøkende virksomheter.
4. Utvikling av nasjonale standarder for
oppsøkende sosialt arbeid.
5. Styrke dokumentasjonsarbeidet i de
oppsøkende tjenestene.
6. Skape fagnettverk på tvers av kommunebydels- og landegrenser.
LITTERATURLISTE FOR VIDEREUTDANNING I
OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID
Barth Tom, Børtveit Tore og Prescott Peter: Endringsfokusert rådgivning, Gyldendal Norsk Forlag 2001, s 15-225,
210 sider.
Berg, Elin: Samhandlingens monolog SIRUS-rapport nr. 1/2003, 112 sider.
Borge, Anne Inger Helmen: ”Resiliens” Gyldendal Norsk Forlag 2003, s 9-105, 96 sider.
E.M.C.D.D.A.: “Outreach work amongst drug users in Europe, concept, practice and terminology” INSIGHTS 2,
EMCDDA SERIES 1999 8-82 og 156-170, 89 sider.
Eide og Eide: ”Kommunikasjon i praksis” Gyldendal Norsk Forlag 2004, s 155-297, 142 sider.
Erdal, Børge (red) ”Ute – Inne, Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom”, Gyldendal Akademisk 2006, 300 sider.
Heap, Ken: ”Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere”, Gyldendal Akademisk 2005, s 13-297, 284 sider.
Heggen Kåre, Jørgensen Gunnar og Paulgaard, Gry: ”De andre – ungdom risikosoner og marginalisering”,
Fagbokforlaget 2003, 221 sider.
Hutchinson, Gunn S.: ”Samfunnsarbeid i sosialt arbeid”, Gyldendal Norsk Forlag 2004 s 46-156, 110 sider.
Lie, Gro Th.: “Ungdom i høyrisikosonen: Hva er det med dem, og hvordan kan vi nå dem?” I Klepp, K-I og Aarø L. E
(red.) ”Ungdom livsstil og helsefremmende arbeid”, Universitetsforlaget 2. opplag 1997, 9 sider.
McDonald Joanne, Roche Ann, Durbridge Mitch and Skinner Natalie: ”Peer education from evidence to practice”,
National Centre for Education and Training on Addiction, NCETA 2003
www.nceta.flinders.edu.au 1-61, 60 sider.
Minken, Anders: ”Alvorlig moro, Ide og virksomhet ved motorsportstiltaket”, Oslo kommune 1999, 186 sider.
Strømfors, Gus: ”Faglig refleksjon over egen praksis.” Rusmiddeletaten, Oslo kommune 2004 17-51, 34 sider.
Thompson, Neil: “Anti-discriminatory practice”, Palgrave 2001, (third edition) 1-88 og 110-169, 147 sider.