Transcript Bijlage VWO
Bijlage VWO 2014 tijdvak 1 Latijn Tekstboekje VW-1010-a-14-1-b Tekst 1 Hippomenes en Atalanta 600 Non tamen eventu iuvenis deterritus horum 601 constitit in medio vultuque in virgine fixo 602 ‘Quid facilem titulum superando quaeris inertes? 603 Mecum confer’ ait. ‘Seu me fortuna potentem 604 fecerit, a tanto non indignabere vinci; 605 namque mihi genitor Megareus Onchestius, illi 606 est Neptunus avus, pronepos ego regis aquarum, 607 nec virtus citra genus est. Seu vincar, habebis 608 Hippomene victo magnum et memorabile nomen.’ 609 Talia dicentem molli Schoeneia vultu 610 aspicit et dubitat, superari an vincere malit, 611 atque ita ‘Quis deus hunc formosis’ inquit ‘iniquus 612 perdere vult caraeque iubet discrimine vitae 613 coniugium petere hoc? Non sum, me iudice, tanti! 614 Nec forma tangor (poteram tamen hac quoque tangi), 615 sed quod adhuc puer est; non me movet ipse, sed aetas. 616 Quid quod inest virtus et mens interrita leti? 617 Quid quod ab aequorea numeratur origine quartus? 618 Quid quod amat tantique putat conubia nostra, 619 ut pereat, si me fors illi dura negarit? 620 Dum licet, hospes, abi thalamosque relinque cruentos. 621 Coniugium crudele meum est; tibi nubere nulla 622 nolet, et optari potes a sapiente puella. 623 Cur tamen est mihi cura tui tot iam ante peremptis? 624 Viderit! Intereat, quoniam tot caede procorum 625 admonitus non est agiturque in taedia vitae. 626 Occidet hic igitur, voluit quia vivere mecum, 627 indignamque necem pretium patietur amoris? 628 Non erit invidiae victoria nostra ferendae. 629 Sed non culpa mea est. Utinam desistere velles, 630 aut, quoniam es demens, utinam velocior esses! 631 At quam virgineus puerili vultus in ore est! VW-1010-a-14-1-b 2/7 lees verder ►►► 632 A, miser Hippomene, nollem tibi visa fuissem! 633 Vivere dignus eras. Quod si felicior essem 634 nec mihi coniugium fata importuna negarent, 635 unus eras cum quo sociare cubilia vellem.’ 636 Dixerat, utque rudis primoque cupidine tacta, 637 quod facit ignorans amat et non sentit amorem. 638 Iam solitos poscunt cursus populusque paterque, 639 cum me sollicita proles Neptunia voce 640 invocat Hippomenes ‘Cytherea’que ‘comprecor, ausis 641 adsit’ ait ‘nostris et quos dedit adiuvet ignes.’ 642 Detulit aura preces ad me non invida blandas; 643 motaque sum, fateor, nec opis mora longa dabatur. 644 Est ager, indigenae Tamasenum nomine dicunt, 645 telluris Cypriae pars optima, quem mihi prisci 646 sacravere senes templisque accedere dotem 647 hanc iussere meis; medio nitet arbor in arvo, 648 fulva comas, fulvo ramis crepitantibus auro. 649 Hinc tria forte mea veniens decerpta ferebam 650 aurea poma manu; nullique videnda nisi ipsi 651 Hippomenen adii docuique quis usus in illis. Ovidius, Metamorphoses 10, 600-651 VW-1010-a-14-1-b 3/7 lees verder ►►► Tekst 2 Atalanta’s nederlaag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Aan alle vrijers, door haar uitgedaagd, gaf zij de speerdood als een bruidsgeschenk. Hoe slechte loopers! - vaak had ’t haar gekrenkt dat zij niet door de besten werd belaagd. Hippomenes was in de bocht gezwenkt en had het met een jongenslist gewaagd: hij wierp met app’len, waarover de maagd wild struikelde, - dat was zíjn bruidsgeschenk. Voor sluwheid openstaand meer dan voor kracht wilde het volk op haar vertoornde klacht des snelsten loon de slimste niet ontrooven. En hij was nog veel slimmer dan men dacht, want ná die app’len, en de eerste nacht, verdween hij, - en kwam ook de speer te boven. S. Vestdijk Tekst 3 Callisto 155 156 157 158 159 Inter hamadryadas iaculatricemque Dianam Callisto sacri pars fuit una chori. Illa, deae tangens arcus, ‘Quos tangimus arcus, este meae testes virginitatis’ ait. Cynthia laudavit, ‘Promissa’ que ‘foedera serva, 160 et comitum princeps tu mihi’ dixit ‘eris.’ 161 Foedera servasset, si non formosa fuisset: 162 163 164 165 166 167 cavit mortales, de Iove crimen habet. Mille feras Phoebe silvis venata redibat aut plus aut medium sole tenente diem; ut tetigit lucum (densa niger ilice lucus, in medio gelidae fons erat altus aquae), ‘Hic’ ait ‘in silva, virgo Tegeaea, lavemur’; VW-1010-a-14-1-b 4/7 lees verder ►►► 168 erubuit falso virginis illa sono. 169 Dixerat et nymphis. Nymphae velamina ponunt; 170 hanc pudet, et tardae dat mala signa morae. 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 Exuerat tunicas; uteri manifesta tumore proditur indicio ponderis ipsa suo. Cui dea ‘Virgineos, periura Lycaoni, coetus desere, nec castas pollue’ dixit ‘aquas.’ Luna novum decies implerat cornibus orbem: quae fuerat virgo credita, mater erat. Laesa furit Iuno, formam mutatque puellae: Quid facis? Invito est pectore passa Iovem. Utque ferae vidit turpes in paelice voltus, ‘Huius in amplexus, Iuppiter,’ inquit ‘eas.’ 181 Ursa per incultos errabat squalida montes 182 quae fuerat summo nuper amata Iovi. 183 184 185 186 187 188 189 Iam tria lustra puer furto conceptus agebat, cum mater nato est obvia facta suo. Illa quidem, tamquam cognosceret, adstitit amens, et gemuit: gemitus verba parentis erant. Hanc puer ignarus iaculo fixisset acuto ni foret in superas raptus uterque domos. Signa propinqua micant: prior est, quam dicimus Arcton, 190 Arctophylax formam terga sequentis habet. 191 Saevit adhuc canamque rogat Saturnia Tethyn 192 Maenaliam tactis ne lavet Arcton aquis. Ovidius, Fasti 2, 155-192 VW-1010-a-14-1-b 5/7 lees verder ►►► Tekst 4 De nimf Arethusa vertelt hoe ze belaagd werd door de verliefde riviergod Alpheus. Ze was aan het zwemmen, toen ze opeens een hevige beroering in de rivier voelde. Geschrokken klom ze op de oever. Toen hoorde ze de stem van Alpheus die haar vroeg waar ze naar toe ging. Arethusa gaat als volgt verder met haar verhaal: 601 Sicut eram, fugio sine vestibus ─ altera vestes 602 ripa meas habuit ─ ; tanto magis instat et ardet 603 et, quia nuda fui, sum visa paratior illi. 604 Sic ego currebam, sic me ferus ille premebat, 605 ut fugere accipitrem penna trepidante columbae, 606 ut solet accipiter trepidas urgere columbas. 607 Usque sub Orchomenon Psophidaque Cyllenenque 608 Maenaliosque sinus gelidumque Erymanthon et Elin 609 currere sustinui nec me velocior ille; 610 sed tolerare diu cursus ego viribus impar 611 non poteram; longi patiens erat ille laboris. 612 Per tamen et campos, per opertos arbore montes, 613 saxa quoque et rupes et, qua via nulla, cucurri. 614 Sol erat a tergo; vidi praecedere longam 615 ante pedes umbram, nisi si timor illa videbat; 616 sed certe sonitusque pedum terrebat et ingens 617 crinales vittas adflabat anhelitus oris. Uiteindelijk ging Arethusa van angst zo zweten dat ze in water veranderde en opging in de rivier van haar achtervolger Alpheus. Ovidius, Metamorphoses 5, 601-617 Aantekeningen regel 601 regel 602 regel 603 regel 604 regel 605 VW-1010-a-14-1-b Sicut eram Naakt als ik was tanto des te instat en ardet onderwerp: Alpheus paratus bereidwillig (om op de avances van Alpheus in te gaan) premo achtervolgen fugere Vul aan: solent 6/7 lees verder ►►► regel 607-608 regel 609 regel 610 regel 612 regel 613 regel 614 regel 615 regel 616 regel 617 VW-1010-a-14-1-b Tot aan Orchomenos, Psophis, Cyllene, de dalen van de Maenalus, de koude Erymanthus en Elis sustineo volhouden velocior ille Vul aan: erat cursus Lees: cursum impar niet opgewassen tegen Alpheus et Onvertaald laten arbore Vertaal als meervoud saxa t/m rupes Lees: per saxa quoque et per rupes qua via nulla Vul aan: erat qua waar a tergo achter mij pedes namelijk van Arethusa umbram namelijk van Alpheus nisi t/m videbat tenzij dat maar een angstbeeld was -que Onvertaald laten adflo + accusativus blazen tegen 7/7 lees verdereinde ►►►