UDK i Norge

Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Bacheloroppgaven om UDK

• • • • Små avklaringer – UDK = Universell desimalklassifikasjon – UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet Oppgavens mål – øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge Oppgaven er (dessverre) klausulert – vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og reflekterte resultater ble vektlagt mer enn estetikk God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Metode

• • • Spørreundersøkelse – 65 spørsmål – hele populasjonen i base Bibliotek http://www.nb.no/baser/bibliotek/avansert.html

• 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per mai 2010 Svarprosent 55 %!

– normalt 30-40% • 35 svar = enestående. Undersøkelsen var på 12 A4 sider… Mulige svakheter – mange forbehold… Gir allikevel entydige resultater Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Litt om UDK og UDCC

• • • Litteratur om UDK – relativt lite om praktisk bruk Klassifikasjonsskjemaet – UDK har trekk fra flere skjematyper • enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av DDC) • analytisk-syntetisk (framgangsmåten) • fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK) UDCC + utgivere = sant – UDC Consortium; en redningsaksjon på 90-tallet • vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser – Master reference file 68 000 innførsler Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

UDK-versjoner…

• • • Minst 25 versjoner av UDK i bruk – 23 bruker kun en versjon • 5 respondenter bruker kun spesialskjema – Fagspesifikke utvidelser av UDK – 11 bruker flere versjoner Dette viser noe av mangfoldet til UDK Vinner’n; Høyest hyppighet – 19 av 34 enheter: Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan (1977) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…UDK-versjoner…

Tabellen viser UDK-mangfoldet : 10. Hvilken utgave av klassifikasjonsskjemaet UDK blir brukt per i dag?

Tittel Utgitt Kortform Språk Sum av brukere Utgaver av UDK

UDC Online (Universal Decimal Classification) UDC Complete Edition (standard edition) Universal decimal classification: abridged edition Universal Decimal Classification: international Medium Edition Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan Universella decimalklassifikationen: svensk elektronisk utgåva Dezimalklassifikation: internationale mittlere Ausgabe Universal Decimal Classification: international Medium Edition Universal Decimal Classification: international Medium Edition

Spesialutgaver som benyttes alene

En spesialutgave av UDK som er uspesifisert FIAF classification scheme for litterature on film and television / Michael Moulds, 2nd ed.

UDK for arkeologisk og kulturhistoriske museumsbibliotek / Riksbibliotektjensten, 3.rev.utg.

Universal Decimal Classification: for use in polar libraries / SPRI, 4th ed.

Spesialutgaver sammen med andre utgaver

UDC: special subject edition for nuclear science and technology / FID 351 UDC 57: biological sciences in general: virology, microbiology /FID UDC 614: public health and hygiene: accident prevention / FID UDC 621.3: electrical engineering / FID UDC 621.3: electrical engineering / FID Global Forest Decimal Classification Universal Decimal Classification: architecture, english full ed.

Universal Decimal Classification: physical planning, english full ed.

UDK-tabeller / Norsk sjøfartsmuseum, 4.rev. utg.

Emneordslister sammen med andre utgaver

NTUB emneordsliste til UDK; TEKORD BS 1000 2005 BIP 0017:2006 2003 PD 1000:2003 1993 BS 1000M:1993 1977 2003 1985 1989 BS 1000M:1998 1985 BS 1000M:1985 1992 1986 1994 eng eng 1964 1979 1990 BS 1000[614]:1990 1975 1989 BS 1000[621.3]:1989 ? 1975 BS 1000[72]:1975 1976 BS 1000[71]:1976 1982 nob eng eng eng eng swe swe ger eng eng 5 5 2 6 19 1 1 2 1 1 1 2 1 3 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…UDK-versjoner

• • Eldre utgaver – flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave… • eksempel: Universal Decimal Classification:

International Medium Edition

– aktiv bruk av 1998-, 1993- og 1985-utgave hos 7 enheter – UDC Online i elektronisk format oppdateres jevnlig og tilsvarer medium-utgaven, bare 5 brukere Digitalt eller trykt – 6 av 34 anvender digital utgave; 14 % • for de svenske utgavene – trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital utgave (2003) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Språk i UDK…

• • • • Ingen dyptgående analyse av språk – bestemt ut fra tittel og andre kilder Hovedsakelig skandinavisk og engelsk – 24 engelske versjoner – 20 svenske versjoner – 3 norske versjoner Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK Norge; utbredt bruk av UDK som er tilpasset det norske skriftspråket! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Språk i UDK…

• Ønskes det en norsk oversettelse av UDK?

– Urealistisk spørsmål… Altfor mange versjoner… • 20 av 34 ønsker norsk oversettelse 11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker; tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor?

Alternativ Antall

Ja 20 Nei Vet ikke 7 7

n

34 • 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave (multilingual - skandinavisk) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

… Språk i UDK

• svensk/skandinavisk utgave fra 1977 – Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk oversettelse av denne?

• foretrekker de norsk som arbeidsspråk?

• ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle utgaven?

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Norge som UDK-nasjon

• Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det gjelde UDK 2004 100 Jan 2010 64 Mai 2010 63 Endring i 2010 skyldes sammenslåing av bibliotek • En nedadgående trend for UDK i hele verden Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Bibliotektyper…

• UDK brukes av ”fag- eller vitenskaplige bibliotek”!

– 17 av 34 kun dette svaralternativet – samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor ”fag eller vitenskaplige bibliotek” inngår – ca 45 % oppfatter seg selv som komplekse bibliotek • Eksempel; FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK og BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

•

…Bibliotektyper

Kursiverte svaralternativer har ikke verdi Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Hovedgrunner til bruk av UDK

• • Ikke prekodede alternativer… deres tanker – ”Dekker faget best” (18) – ”Tradisjon” (13) – tilsvarer 60 % 65. Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK som klassifikasjonsskjema?

Begrunnelse

Dekker faget best Tradisjon

Antall

18 13 Mulighet for mange fasetter 5 Kostbart eller vanskelig å bytte Noen utsagn var negative… Mer spesifikk enn DDK – men bare tre enheter har; • Høyt nivå av presisjon Best for fagbibliotek, anbefalt tanker om eller konkrete Mye brukt blant liknende bibliotek Nyttig med internasjonalt planer om å bytte – Ikke besvart Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1) 1 1 4 3 2 2 1 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Fagområder…

8. Hvilke fagfelt (oppgi gjerne hundre- eller tiergrupper i UDK) tilhører hoveddelen av deres samling?

33 31 15 10 5 0 35 30 25 20 15 5 0 2 1 0 1 2 3 4 finnes ikke 5

UDK-klassenummer, rangert etter desimal orden

6 11 7 3 8 8 9 Frekvens • ”Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av

deres samling?”

- 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Fagområder

• Resultatliste; 1. 33 ”stemmer” ; 5-gruppa (naturvitenskap) 2. 31 ”stemmer”; 6-gruppa (teknologi, industri, medisin) 3. 15 ”stemmer” 3-gruppa (sosialfag) 4. 11 ”stemmer” 7-gruppa (kunst, underholdning, sport, fritid) – overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn hva UDK- litteraturen forteller • flere enheter har samlinger innen arkitektur og film Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Norsk praksis, sted før tid?

• • Lærebøkene sier ”Norsk praksis= sted før tid” Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å avdekke – Feilkilder: • Flere enheter oppgir at de følger standard siteringsorden og bekrefter samtidig norsk praksis, altså det motsatte… • Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke tabeller for sted og tid… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

UDK-notasjon og hylleoppstilling

• • • UDK er unikt – svært spesialiserte og kompliserte emner • UDK er derfor et gjenfinningsverktøy!

UDK til hylleoppstilling?

– Et samstemt JA! • 60 % ”Hele UDK-nummeret” • 30 % ”Ofte hele, men ikke alltid UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Emnegjenfinning på hylla…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Emnegjenfinning på hylla

• • Primærmetode emnegjenfinning på hylla – UDK?

– Skilting?

Feilkilder: – selv bibliotekarer har vanskeligheter med forståelsen av UDK, og særlig ved spontan browsing på hylla – min påstand; brukerne finner ikke emne på hylla gjennom UDK, men eksemplarer Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Emnegjenfinning i katalogen…

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Emnegjenfinning i katalogen…

• • • • 29 % klassifiserer hele samlingen etter UDK – Primærmetode emnegjenfinning i katalogen • Emneord (27) • Fritekst (7)?

• UDK (6) – overraskende! Bibliotekarer?

UDK er søkbart hos 30 av 34 Enhetene; ”publikum bruker ikke UDK i søk” Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke lett tilgjengelig for brukeren… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Emnegjenfinning i katalogen

• • 68 % klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK – primærmetode blant disse enhetene er Emneord (13) og Fritekstsøking (11) Altså; emneord er uansett betraktet som den primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen!

Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Klassifikasjon…

• Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon – Bygging av numre • Hovednumre • Hjelpetabeller – Andre faktorer • Grundighet • Spesifisitet Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

22. Hvordan tildeler dere UDK-numre til dokumenter? (ranger de metodene dere anvender fra 1 og inntil 5 (1 er oftest og 5 er mest sjelden)) KLASSIFISERER SELV

Hovedmetode for Klassifisering

Antall HENTER/IMPORTERER POSTER FRA ANDRE BIBLIOTEK 30 4

Sekundær metode for klassifisering

Antall 4 19

Den tredje metoden for klassifisering

Antall 0 4 FORMALISERT SAMARBEIDER MED ANDRE BIBLIOTEK 0 1 2 FØLGER ANBEFALINGER FRA FORLAG KJØPER POSTER 0 0 3 0 4 0 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

• • • Alle klassifiserer noe selv!

– Hovedmetode; • 30 klassifiserer selv • 4 henter/importerer poster – Sekundær metode; • 4 klassifiserer selv • 19 henter/importerer poster Henter/importerer poster; de tilpasser UDK-nr Dette vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

• Flere hint om ressursbruk – 28 enheter bruker flere hovednumre • kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer – bruk av generell hjelpetabeller • 22 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” • 5 svarer ”Ofte” – bruk av spesiell hjelpetabell • 15 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

• • Hjelpetabeller – alle er i bruk – men; forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke versjoner av UDK – mange kombinasjoner • gjenspeiler lokale behov Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller; – Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15), Tid(9), Etniske og nasjonale grupper(9), Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med mer(6), Egenskaper(5) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

• • Syn på egen praksis mht grundighet – ”UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved dokumentet” (14) – ”UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig for samlingen” (16) Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de utøver en balansert grundighet i samlingen Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon…

• • • Syn på egen praksis mht spesifisitet –

”Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for dokumentet så spesifikt som mulig?”

• ”Hver gang det er mulig” 44% • ”Ofte, men ikke alltid” 47 % 91 % av enhetene uttrykker spesifisiteten i dokumentet ”ofte” eller ”hver gang”.

Igjen; vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Klassifikasjon

• • • Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon – Bygging av numre • Hovednumre • Hjelpetabeller – Andre faktorer • Grundighet • Spesifisitet Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet MEN; søking skjer på emneord, ”leting” på UDK… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Emneord

• • Trøst å få… – 32 av 34 indekserer i tillegg (94 %) • emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord – 68 % bruker et kontrollert vokabular Utbredt bruk av indeksering ved siden av klassifikasjon – retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

Konklusjon…

• Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger: – Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting • hvilke versjoner og språk • hvilke del av samlingen klassifiseres og indekseres – hvordan er praksisen • Emnegjenfinning • hylleoppstilling • begrunnelse for UDK og framtidsplaner • med mer… (mye mer…) – Overraskende funn • det går klart fram hva UDK egentlig brukes til… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

…Konklusjon

• • • • • Jeg ser at det legges betydelige ressurser i klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene. De er faglig ”flinke” ut fra det de har svart til meg I tillegg indekserer også bibliotekene. Undersøkelsen avdekker ikke hvor ”flinke” de er til det.

Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla og i katalogen, kan jeg se at UDK er en hyllesignatur!

Det er sannsynligvis mye ressurser og klassifikasjonsinnsats som går med til å skape denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for publikum Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

• Spørsmål?

Takk for meg

Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO -selvfølgelig innen bibliotek- og informasjonsvitenskap [email protected] [email protected] Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011