Slide 1

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 2

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 3

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 4

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 5

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 6

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 7

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 8

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 9

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 10

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 11

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 12

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 13

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 14

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 15

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 16

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 17

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 18

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 19

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 20

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 21

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 22

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 23

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 24

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 25

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 26

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 27

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 28

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 29

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 30

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 31

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 32

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 33

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 34

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 35

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 36

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 37

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 38

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 39

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 40

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 41

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 42

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 43

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 44

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 45

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 46

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 47

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48


Slide 48

”DYSLEKSI – den usynlige
funksjonshemmingen med
de fatale konsekvensene”
Hva vet vi fungerer bra?
Endelig fant
jeg en god
grøtoppskrift

Lekser, lekser
og atter lekser
Puh!

1

LYTT TIL MELODIEN:
”Blind selv om jeg kan se”
- om opplevelsen av
å få konstatert
dysleksi i sen alder

2

CD – produkter for salg
 Idéhefte til lærere som har dyslektikere i sin
klasse (dvs. alle).
 Innskolingsøvelser for å bedre samarbeid og
kommunikasjon i klasser – forebygge frafall
(jfr siste forskning til Eifrid Markussen).
 Lese – og skrivekurs – et komplett 30 t ferdig
laget kurs (brukes direkte eller som en
idébank for norsklærer/spesialpedagog)
 Strategilæring – metodeverktøy med praktiske
metodebeskrivelser til gruppemetoder og
individuelle metoder for å mestre lekser.
Skolene kjøper kun 1 CD. Denne legges den ut på skolens plattform/
nettverk til lærernes frie benyttelse. Alt på CD-ene er laget i Word og tabell
for at lærerne fritt kan redigere innholdet og tilpasse oppgavene.
3

CD – produkter for salg forts.
Læringsstiler
Som sertifisert læringsstilspedagog i New York tilbyr jeg selve malen for
sertifiseringen samt maler for å lage læringsstilsmateriell til bruk i klasserommet til
salgs. Det er første gangen selve datamalene er til salgs i Norge. Når en skole kjøper
malen, får de:
- malen for alle 3 undervisningspakkene for selv å lage det komplett i sitt/sine fag
- et komplett eks. for MIP, CAP og PLS i faget norsk for temaet ”Tekstsjangere”
- en innføring i læringsstiler (både i Word og som en informativ Powerpoint)
- maler for på en enkel måte å kunne lage ulikt konkret undervisningsmateriell
- bilder av hvert materiell for lettere å kunne lage alt selv
Dette materiellet leveres i CD-format og kan legges ut og brukes av alle pedagoger
på en skole. Det kan også kopieres opp til elever til bruk i dette temaet i norskfaget.

Skolene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte + ev. elever.

Pris for alt: KUN KR. 1.490,4

Nytt CD – produkt for salg
Forebygging av lese – og skrivevansker
(med hovedvekt på tidlig språkstimulering)
 Hva skal vi forebygge i forhold til?
 Hvordan kan man praktisk arbeide med å forebygge

vansker blant 5-7 – åringer?
 Forutsetninger for å mestre skolske aktiviteter?
 Hvordan få på plass et systemrettet arbeid knyttet til
forebygging blant de yngste barna?
 Sosiale ferdigheter som en del av
forebyggingsarbeidet.
 En idébank med praktiske øvelser/arbeidsoppgaver.
Skolene/barnehagene kjøper kun 1 CD som legges ut til alle ansatte.

Pris: 649,5

DYSLEKSI ELLER
”BARE” LESE SKRIVEVANSKER?

?

?
6

Primære symptomer
Ordavkoding
(å skjønne systemet lesing)

Staving (å dele opp)

7

Sekundære symptomer
Dårlig leseforståelse
Problemer med tall
Lav selvtillit
Sosiale/emosjonelle vansker
Uregelmessige øyebevegelser
(øyet hopper tilbake)
8

Relaterte symptomer
Dårlig artikulasjon
KTM – problemer
Dårlig motorikk
Konsentrasjonsvansker
Vansker med oppgaver som krever
fonologisk koding
9

Hvordan oppdage
problemene?
Stakato høytlesing
Nesa i bordet
Urokråke
Stanser ved lange ord
Gjetter seg til ordene
Bytter om på bokstaver
10

Hvordan oppdage
problemene forts…?
Klager ofte på hodepine
Glemmer skriftlig materiell som skal
vises frem for andre - innleveres
Unnlater å gjøre skriftlig arbeid
Skriver lydrett
Leser feil på småord/endelser
Leser utydelig/lavt/fort
Usikker på tid, dato, retninger
11

Det er ingen reell forskjell
mellom dyslektikere og elever
med ”bare” lese – og
skrivevansker med tanke på
valg av tilnærmingsmåter i
klasserommet eller m/lekser.

12

Unntaket er:
Når pc og/eller andre
tekniske hjelpemidler skal
anskaffes ved søknad til
Hjelpemiddelsentralen
(diagnose = et must!)
13

Hvordan kan skolen
tilrettelegge?

Svar: ved systematisk og
bevisst arbeid fra 5 – 21 år
14

Hva kan skolen og
foresatte helt konkret
gjøre med dette i
hverdagen?
La oss se litt på ulike grep i
innlæringen som
skolen/foresatte må ta i forhold
til metodevalg og forberedelse
av leksearbeid
15

Forebygging av lese –
og skrivevansker med
fokus på 5 – 8-åringen
Hva kan elever og foreldre
sammen gjøre?

16

Noen barn mer utsatt
Premature barn
Barn som snakker sent
Barn som blander mange lyder når
de snakker i 6 års alder
Minoritetsspråklige barn

17

Hva kan foresatte og personalet
sammen gjøre?
 Trene opp utholdenhet
 Bruke riktig skrivemateriell
 Tren barn til å skille farger
 Ikke rett feil tale når barn snakker
 La bokstavene stå speilvendt helt til slutten av 2.kl.
 Leker som fremmer forberedende skrivetrening:
klipp/lim/riv–aktiviteter/plastelina/trolldeig/leire.
 Tren opp begrepene høyre/venstre i trafikken
(retningsforståelse bygges opp).
Hjernehalvdelene ”trenes opp” til å samarbeide).
 Lese høyt med finger under linja
18

Hva kan foresatte osv…
 Prate i hele fullstendige setninger (ikke forenkling)
 Lag handlelister sammen (= lærer å planlegge)
 Trene opp barn til å skille lyder (språklig oppmerksom)
 Trene opp fortellerevnen (formuleringsevne)
 Snakk aldri nedsettende om skole
 Spill med barn (oppmerksomhet, konsentrasjon og
korttidshukommelse bygges opp).

 ”Drukne” barn i bøker og samtaler
 Bruk plastbokstaver m/magnet på kjøleskapsdøra
 Les logoer sammen når dere går tur eller kjører bil.
 Sett lapper på ting (eks.: LEGO på legokassa)
19

Leseinnlæring
Start med talespråket
Gå til lydene
Spør etter bokstavene
Innkod alle orda
Kom fram til en helhet
NB!! Omvendt rekkefølge er kun
en metode for de sterkeste
20

En god leser, - hva
kreves for å bli det?
Skjønne systemet / teknikken.
Tilgang på lettlestlitteratur.
Mengdetrening (min. 6000 sider).
Motivering.

Bare 5234 sider igjen!
21

Hva med lesing?







Lesekoden bør man tilstrebe å knekke før
utgangen av 2.klasse
Hvis ikke dette går, bør barn utredes!
Hvis dysleksi i familien – SI FRA til skolen!
Desto mer mengdetrening – desto bedre
resultat (språk må trenes hver dag)
Unngå at lesing blir et mareritt – leselyst er
avgjørende! Bruk tid på å finne lesestoff.

22

Bokstavgjenkjenning

23

Hjernen liker godt:
Humor
Bilder/illustrasjoner
Farger
Perversiteter
En ting overskygger alt av tilrettelegging:
24

Læreren = viktigst

25

Forutsetninger
En lærer med både magen og
hodet innkoblet samtidig.
En lærer med velfylt verktøykasse.
En trygg og forutsigbar lærer.
En lærer som tør å være leder.
En lærer som stiller klare krav.
En lærer med nulltoleranse for
mangelfullt læringsutbytte.
26

Forutsetninger

forts.

En strukturert og tydelig lærer.
En empatisk lærer som ”elsker alle”
En rettferdig lærer.
En lærer som evner å etablere klare,
forståelige regler i sitt klasserom.
En lærer som sørger for umiddelbare
konsekvenser ved regelbrudd.
En lærer som evner å motivere for et
fag han/hun er ”svinaktig” god i.
27

Kvelder med gråt og fortvilelse
Jeg rykker til når mamma smeller igjen boka og
går ut. Selv føyser jeg ned bøkene på gulvet.
Da kommer tårene. Jeg gråter over meg selv,
det umulige problembarnet som ødelegger
livet for hele familien.
Jeg gråter over mamma som aldri får noe fritid.
Jeg gråter fortsatt når hun kommer tilbake og
holder rundt meg.
Jeg vet hvorfor jeg gråter,
men hvorfor gråter mamma, tro?
28

KLAR FOR PAUSE?
TILBAKE OM 15 minutter
– presis 19.45!

29

Lekser lekser lekser….
Lekser må gjøres hver dag,
men elever må læres opp til
hvordan lekser skal gjøres
Det må lages tilpassa
arbeidsplaner ved behov
Arbeidsplanene må lages
slik at den rommer ulike
differensierte oppgaver
Fra eleven har knekt
lesekoden, skal det leses
hver dag – 15 min (minst)
Snakk med eleven om det
som leses – sett ord på det
Lag samtalegrupper på
skolen om lesestoff

I de 4 første skoleårene bør
elever ikke gjøre lekser mer
enn ½ time om dagen. Hvis
de er på SFO, skal leksene
gjøres der.
Fra 5. – 7 klasse bør ikke
lekser overstige 1t pr dag.
Lesekurs må tilbys fra 1.kl.
Lag felles lesepremier for å
motivere elevene til å lese.
Venn elevene til å skrive litt
hver dag om hva de har lært.
Prøv og gjør lekser på samme
tid hver dag.
Motivasjon er inngangsporten

Innfør teknologi så tidlig som mulig!

30

Tekniske hjelpemidler
Talesyntese –
Voxit Budgie Pro
Retteprogram –
Ling Dys/Ling Right
C-pen (tekstfanger)
Lydbøker

ev. bokskanner
31

Lærere har også ett og
annet å lære – til tross for
teknisk innsikt:

32

Mål: Unngå dette:

33

Lise 14 år skriver:
Jei har fot hvære med denover di fali
2.5 sjilometer i helle sportsveden
idagg, og har fot tilsterkelig spening
lit att de kann klare sei forresten av
live.
Jeg har fått være med nedover de
farligste 2.5 kilometerne i hele
sportsverdenen i dag, og har fått
tilstrekkelig spenning til at det kan
klare seg for resten av livet.
34

Generelt er det viktig:
å undervise strukturert og ryddig
å forstørre skriften på oppgaver/tekster
å angi innholdet i timen/økta ved oppstart
å dele ut kopier av det som skal vises på
prosjektor, overhead eller skrives på tavla
å bruke dataskrift hvis du skriver som ”en gris”
å lære elevene strategier for å håndtere
lærestoffet (”angripe” en bok/en tekst)
å kompenser ved hjelp av tekniske
hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag!)
å ta en ting av gangen – lage en rekkefølgeplan
å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit
å utvise romslighet i forhold til annerledeshet
35
å tilrettelegge prøver i de eldste klassene

La oss snakke
metode Hva er
fffriktig?

36

LÆRINGSPYRAMIDEN
10 %: forelesning
20 %: lese stoffet selv
50 %: diskusjon
70 %: demo/gjør selv
90%: undervise andre

37

Metoder – for alle
CRISS – strategier
Samarbeidslæring
Læringsstiler
NLP – basert begrepspugg
Avskrift i eget tempo
Repetisjon – overlæring Ingen trylleformel
Les høyt = ikke høytlesing!
Repetert lesing og skriving
38

De elevene med lese- og
skrivevansker som klarer seg
best i skolen, er de elevene
som har lært seg måter å
sortere informasjon på.

Da klarer de:
- å forstå informasjonen
- å redusere informasjonen
(for å få den håndterbar)

39

Dette viser seg å være
et av dyslektikernes
største problemer i forhold
til læring

40

OPPSTARTSSTRATEGI:
”Idémyldring”
Hvert gruppemedlem skriver en idé på et
papir (post-it-lapp) fortløpende.
Si ideen høyt mens du plasserer lappen
midt på bordet. La det skje hurtig, ingen
vurdering underveis, alle ideer skal tas med
Skriv så mange ideer du kan i den tilmålte
tiden du har til rådighet.
41

GRUPPESTRATEGI:
”Puslespill”

På hvert bord utleveres det 1 tekst til hver (ulike).
Alle får i tillegg hvert sitt ark som er inndelt i 4
deler – merket med tall. Tallene på hver del angir
plassen til gruppedeltaker med samme tall.
Hver deltaker leser sin tekst med tanke på å
sammenfatte teksten, – hent ut det viktigste.
Hver deltaker noterer dette ned i sin del/rute.
Når tiden er ute, redegjør hver deltaker for sitt
innhold mens de andre noterer i riktig rute.
Til slutt er alle rutene fylt inn – 4 tekster er lest,
sammenfattet og delt med 4 i løpet av 20 minutter!
42

Litt mer konkret påfyll
Bruk wintouch
Bruk autokorrektur
Bruk synonym -

funksjonen i Word
 Bruk pkt. størrelse 14
Arial og Verdana = ok
Jobb med å lære inn en
ting av gangen (bit for bit)
Å skrive, snakke og lese
samtidig = IKKE ok

43

Fritak
Fritak må regnes som en
total unntakstilstand:

Fritak i engelsk gir store
vanskeligheter senere.
44

Hva innebærer det i praksis?
Alle med dysleksi har krav på å få sine
prøver tilrettelagt.
Utvidet tid, skriftlig/muntlig, pc med alt av
tekniske hjelpemidler, opplesing av tekst,
innlesing av oppgavene.
Sitte litt mer skjermet ved prøver

45

Lese – Skrive – Tips
Les og reflekter over en tekst.
Tren inn ferdigheter etter ulike metoder
– eleven velger metode selv etter hvert
(etter å ha prøvd flere)
Bygg opp tekster sammen (jobb alltid
sammen med elevene - speilbilde).
Be elevene parlese med hverandre.
”Jakten på ordene”, - gjør det morsomt
Beskriv og demonstrer tydelig hvordan
oppgaven løses (bevisstgjøring).
46

HELT TIL SLUTT:
Lån meg ditt øre og
lytt til dette diktet som er
skrevet av en elev:

”Lærer gi meg handa di!”
47

Takk for

oppmerksomheten
Håper du har hatt utbytte
av denne kvelden.

48