SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005
Download ReportTranscript SKIFTARBEID OG HELSEEFFEKTER Magnar Kleiven, Vivilja AS Quality Airport Hotell, Sola Flyselskapene 29. september 2005
Slide 1
Slide 2
SKIFTARBEID OG
HELSEEFFEKTER
Magnar Kleiven, Vivilja AS
Quality Airport Hotell, Sola
Flyselskapene 29. september 2005
Slide 3
SKIFTARBEID
Hva skjer med oss?
Slide 4
SKIFTARBEID
er en fordel for
samfunnet
er det en fordel
for skiftarbeideren?
Slide 5
Slide 6
Skiftarbeid = eksponering
Den gode skiftplan =
verneutstyr
Slide 7
HVOR MANGE
MENNESKER SNAKKER VI
OM?
I Norge er det ca. 250 000
skiftarbeidere
(hvorav en vesentlig del er nattarbeidere)
Slide 8
HVORFOR BLIR DET MER
OG MER SKIFTARBEID?
1. Tekniske årsaker- ikke alle maskiner kan
slås av og på
2. Økonomiske årsaker- utstyr og maskiner
koster penger
3. Sosiale årsaker- blindtarmen kommer om
natten
4. Servicemessige/kommersielle årsakerHURRA, NÅ ER ET NATTÅPENT!
Slide 9
SKIFTARBEID I
DENNE
SAMMENHENG ER
MENT
SOM ARBEID
DER
NATTARBEID ER
INKLUDERT
Slide 10
SKIFTPLANER
Kontinuerlig 3-skiftplan:
det arbeides døgnet rundt 7 dager i
uken
Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det
arbeides hele døgnet, men fri på
helligdager og i week-ends
Slide 11
DISKONTINUERLIG
SKIFTSYSTEM
U
K
E
M
A
N
T
I
R
S
O
N
S
T
O
R
F
R
E
L
Ø
R
S
Ø
N
1
N
N
N
N
N
2
E
E
E
E
E
3
M
M
M
M
M
Slide 12
KONTINUERLIG
SKIFTSYSTEM
U
K
E
M
A
N
T
I
R
O
N
S
T
O
R
F
R
E
L
Ø
R
S
Ø
N
1 M
M
EENN2 M
M
EE
3 NN4 M
EENN5 6 N7
8
9
1
0
M
-
M
M
EEN
M
M
EENNM
M
EENN
M
M
E
ENN-
Slide 13
ROTASJON
Langsomt roterende skift:
7 døgn eller mer på
samme skift
Hurtigroterende: 4 eller
færre døgn på samme skift
Faste skift: Kun arbeid på
et skift
Slide 14
DESYNKRONISERING
Slide 15
TYPER SKIFTARBEID
PERMANENTE SKIFT VANLIGST I USA
ROTERENDE SKIFT DOMINERER
I EUROPA OG JAPAN
Slide 16
FOLKARD S. (1990)
Funnene tyder på at skiftarbeidere
simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om
natten, i stedet for å tilpasse seg dette
skiftet.
Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet
er essentielt er den eneste løsningen å skape et
"sub-samfunn" som består av nattmennesker
som ikke bare arbeider om natten, men også
har denne rytmen ellers
Slide 17
DEN BIOLOGISKE
KLOKKEN
1
2
1
1
1
1
0
2
3
9
4
8
5
7
6
Slide 18
MELATONIN
Slide 19
Corpus pineale
Slide 20
MELATONINKURVEN
UT
V IK LINGE N
AV
M
E LA T
PM
OL/L
350
300
250
200
NO
150
100
50
0
18
19
20
21
22
23
00
01
02
03
04
05
06
07
K LOK K E S LE T
T
E km
an et
al:
E thanol
Inhibits
Slide 21
MELATONINKURVEN
UT
V IK LINGE N
AV
M
E LA T
PM
OL/L
350
300
250
NOR
200
NA T
150
100
50
0
18
19
20
21
22
23
00
01
02
03
04
05
06
07
K LOK K E S LE T
T
E km
an et
al:
E thanol
Inhibits
Slide 22
HVA ER MELATONIN?
har med normal søvn å gjøre
produseres i corpus pineale
(hjernevedhenget)
har med styring av andre hormoner
å gjøre
har med immunforsvaret å gjøre
har med antioksydant virkning å
gjøre
Slide 23
"ZEITGEBERS"
• elementer i omgivelsene som angir tid,
eks. lys-mørke
• 1729: de Marian så at bladene åpnet
seg vekk fra lys/mørke- omgivelser
• 1832: de Candolle fant at døgnrytmen
til plantene var 22-23 timer
• 1962: Aschoff/Wever: Fjernet
mennesker fra normale omgivelser i 19
døgn, (døgnrytme på 25 timer)
• 1964: Siffre bodde i hule i 60 døgn,
(døgnrytme 25 timer)
Slide 24
DØGNRYTME,
KROPPSTEMPERATUR
DA GA RB E IDE
T
EM
P E RA T
UR
37,5
37
36,5
36
35,5
19.3
2
0
3.3
0
0
3.3
0
0
7.3
1
0
2.0
1
0
5.3
1
0
9.
T
ID
F
r
a B olinder 1974
Slide 25
KROPPSTEMPERATUR PÅ
NATTSKIFT
KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT
KROPPSTEMPERATUR CELCIUS
36,9
36,8
36,7
36,6
DAGSRYTME
36,5
6. NATTSKIFT
36,4
36,3
36,2
36,1
00
04
02
08
06
12
10
16
14
20
18
00
22
04
02
KLOKKESLETT
Colquhoun et ak ,1968
08
06
12
10
16
14
20
18
00
22
Slide 26
DØGNRYTME, ADRENALIN
M
IK ROGRA M
/3 T
IM
ER
I
UR
2
1,5
1
0,5
0
09
12
15
18
21
00
03
06
09
K LOK K E S LE T
T
Colquhoun,
Costa,
F
olkar
d,
K
Slide 27
ENDRINGER I KROPPENS
FUNKSJONER
•
•
•
•
kroppslengde
blodtrykk
kroppstemperatur
hormonforandringer
• smerteterskel
• psykiske
reaksjoner
• effektivitet
• respirasjon
• medisineffekt
Slide 28
HVORFOR BEGYNNER
FOLK Å JOBBE SKIFT?
økonomi (viktigste
årsak)
arbeidsledighet
eneste jobbmulighet
innenfor faget
"tvunget" fra
bedriften
bedre
fritidsmuligheter
muligheter for å
kunne jobbe ekstra
de fleste vil velge
dagarbeid dersom
lønn og arbeid var
uforandret
Slide 29
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ SIKKERHET?
Slide 30
Hjemmeulykker i England
13000 forårsaket av
grønnsaker
3400 av kleskurver
37 av tekaker
5900 under forsøk på å ta
av seg buksen
10700 under påføring av
strømper
Slide 31
REAKSJONSTID
S IM
P E L RE A K S J
M
ILLIS E K UNDE R
290
280
NA
270
M
OR
260
ET
T
250
240
1
2
3
4
5
A NT
A LL DA GE R
E tter T
illey
et
al.
1982
Slide 32
ANTALL ULYKKER,
UNDERSØKELSE FRA USA
trailersjåfører har
dobbelt så mange
ulykker i siste halvdel
av turer på 7,5 timer
de har dobbelt så
mange ulykker kl.
24-08 som de andre
16 timene til sammen
de har 7 ganger så
stor risiko for
ulykker i de tidligere
morgentimer som
resten av døgnet til
sammen
Slide 33
RISIKO FOR ULYKKER
RE LA T
IV
RIS K
2,5
2
1,5
1
0,5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11
12
13
14
T
IM
ER
Diver
se studier
,
PÅ
r
efer
er
t
i
S K IF
Colq
Slide 34
Exxon Valdez
Tjernobyl
Bhopal
Three Mile Island
Estonia
Slide 35
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ
SOSIALT LIV?
Slide 36
HJELP TIL KLESVASK
EKT
EF
EL
L
ER
T
IL A
P ROS E NT S OM HJE L
PER
3
5
3
0
2
5
2
0
1
5
1
0
5
0
P E RM
A
IRRE
NE NT
GUL
NA
DA
Æ
T
RT
T
G T
OP E RM
A NE
3
S
NT
KI
E
RE
F
T
T
T
G
EUL
RM
A RB E IDS T
IDS OR
S te
in (
1
9
6
3
)
Slide 37
DET SOSIALE LIV
HY P P IGHE T I
UT
S
sosiale or
g.
kultur
elle akt.
IKETIDNOKTIL:
venner
fam
ilie
hobbies
0
10
20
30
40
50
60
70
P ROS E NT
S K IF
DA
T (
N=
G 2
(
N=
06)
23
Rutenfr
anz,
K nauth,
A nger
sba
Slide 38
FAMILIELIVET
• Samme tid til rådighet for
familien, men tidsmessig
plassert på et tidspunkt
som ikke svarer til
familiens behov
• Skiftarbeid stiller store
krav til ektefellen
• Nyere undersøkelser viser
at skilsmisseprosenten kan
være høyere hos
skiftarbeidere
Slide 39
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ SØVN?
Slide 40
10
9
T IM E R S Ø V N
8
7
6
5
4
3
2
1
0
0
2
1
4
3
6
5
8
7
10
9
12
11
14
13
KLOKKESLETT
Søvnmengde
16
15
18
17
20
19
22
21
23
Slide 41
SØVN HOS
SKIFTARBEIDERE
S ØV NLE NGDE N
I
DA GS ØV N
E tter siste n.s.
M
ellom to n.s.
NA T
T
E S ØV N
F
ø
r m
.s.
E tter m
.s.
E tter k.s.
F
ø
r k.s.
E tter siste n.s.
M
ellom to fr
id.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
S ØV NV A RIGHE
Rutenfr
anz,
K nauth,
A nger
sba
Slide 42
KNAUTH, RUTENFRANZ
(1980)
Det er starttidspunktet
for morgenskiftet som
er bestemmende for
søvnmengde og -kvalitet
Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom
morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett
type skiftsystem
Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig
roterende skiftsystemer
Slide 43
SPILLER
SKIFTARBEID
INN PÅ
FRAVÆR?
Slide 44
Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H:
SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE
a case-control study
• 13000 sykmeldinger på HPI 1980-90
• undersøkt om skiftarbeidere har
høyere sykefravær enn dagarbeidere
med hensyn på hjerte-kar-sykdom,
lettere psykiske lidelser, muskelskjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer
• undersøkt om det er forskjell i
varigheten av sykmeldinger
Slide 45
ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC
GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD
SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS
EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR
Odds
Ratio
6
5
4
3
2
1
0
M
enta
G
l I
01 yea
r
s
1
1
Cor
o
M
na
u
r
sc.
Ne
ske
op
1
1
1
15 ye
ar
s
0,
82
1,24
5,02
0,79
1,08
610 ye
a
r
s0,
1,
18
76
1,22
1,13
1,9
>
11 ye
a
r
s 1,
0,
94
24
1,25
0,88
1,26
Slide 46
KONKLUSJONER
• incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant
skiftarbeidere enn dagarbeidere
• nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan
ikke relateres til sykdom alene
• viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid
har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og
holdninger som er forskjellig fra dagarbeid
• gir dette seg uttrykk i forskjellig
sykmeldingsmønstre?
Slide 47
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ UTVIKLING AV
HELSEEFFEKTER?
Slide 48
MULIGE HELSEEFFEKTER
AV SKIFTARBEID
•
•
•
•
•
•
økt dødelighet?
hjerte-kar sykdom?
økt sykefravær?
nevrologisk sykdom?
psykiatriske lidelser?
spiller alder noen
rolle?
• spiller kjønn noen
rolle?
• sosiale effekter?
• abortrisiko?
• misdannelser?
• skismisseprosent?
• "psykosomatiske
sykdommer?
Slide 49
HELSEEFFEKTER
psykiske effekter
mage-tarm
hjerte-karsykdom
risiko ved
graviditet
muskel-skjelettsykdom (?)
kreft (?)
Slide 50
HVORDAN UNDERSØKE
HELSEEFFEKER?
• føler jeg meg frisk?
• er det diagnostisert
sykdommer i større grad?
• er det høyere
sykefravær?
• er det større frekvens av
uførepensjon og
førtidspensjon?
• er det større dødelighet?
Slide 51
HEALTHY WORKER EFFECT
• ved søknaden
• ved medisinsk undersøkelse
• ved fortsatt arbeid (noen søker
dagtid av helsemessige grunner)
Slide 52
DANSK STATISTIKK
VISER
• blant de 14 yrkene med
lavest dødelighet er 2
yrker med ubekvem
arbeidstid
• blant de 25 yrker med
høyeste dødelighet er
14 yrker med ubekvem
arbeidstid
Slide 53
•
FORSKNING? (WALKER
1966)
fabrikk forandret
arbeidstiden fra
permanente skift til
roterende med rotasjon
hver 8. uke
• resultater:
– 100% ville ha det nye
systemet etter
utprøving
– 50% sa at søvnen var
bedre
• samtidig ble:
– arbeidstiden redusert
fra 45 til 42 timer
– lønnen ble øket med
20%
Slide 54
THIIS-EVENSEN/AANONSEN
1955
• det er en
overhyppighet av
fordøyelsesproblemer
hos skiftarbeidere
• det er en
overhyppighet av
søvnforstyrrelser hos
skiftarbeidere
• for 20% av arbeidere
passer ikke
skiftarbeid. Hos
disse er skiftarbeid
skadelig
Slide 55
HELSEBELASTNINGER
HE LS E B E LA S T
NINGE R
B A S E RT P Å DIA GNOS
HE LS E S CORE
1,1
1
0,9
0,8
0,7
DA GA
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
18
22
28
35
50
A LDE R
F
r
a Haider
,
K undi,
K oller 198
Slide 56
HELSEBELASTNINGER
HE LS E B E LA S T
NINGE R O
B A S E RT P Å DIA GNOS
HE LS E S CORE
1,5
1
DA GA
0,5
S K IF
T
0
0,5
18
22
28
35
50
A LDE R
F
r
a Haider
,
K undi,
K oller 198
Slide 57
GENERELT OM HELSEFFEKTER
• det er en økende risiko
for å få helseproblemer
dersom en jobber skift,
spesielt ved nattarbeid
• eks-skiftarbeidere har
flere sykdommer og
symptomer enn
dagarbeidere og dem som
fortsatt er skiftarbeidere
• forverring i helsetilstand
som skjer med alderen er
verre for skiftarbeideren,
og har sammenheng med
antall år på skift
Slide 58
PSYKISKE PROBLEMER
(sammenfatning av forskningen)
• overhyppighet hos skiftarbeidere av
–
–
–
–
–
irritabilitet
rastløshet
tristhet
angst
nervøsitet
• mest overhyppighet hos nattarbeidere, men
også på 2-skift
• ingen overhyppighet av "psykiatriske
diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at
“latente” psykiatriske tilstander muligens kan
utløses av skiftarbeid
Slide 59
MAGE-TARM-PLAGER
(sammenfatning av forskning)
• sammenheng funnet i
tidlige undersøkelser og
bekreftet i senere
• økt risiko for symptomer
som
– obstipasjon
– magesmerter
• økt risiko for dyspeptisk
sår
• sammenheng med
arbeidsorganisering,
spisevaner,
livsstilsfaktorer etc.
Slide 60
AANONSEN 1960
• det er ingen
sammenheng
mellom skiftarbeid
og hjertesykdom
Slide 61
HARRINGTON, 1980
• det er ingen
sammenheng
mellom skiftarbeid
og hjertesykdom
Slide 62
DE VIKTIGSTE
RISIKOFAKTORER FOR
UTVIKLING AV CORONAR
HJERTESYKDOM
• sigarettrøyking
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
Slide 63
KOLLER (1978)
• undersøkte 270 personer
på østerrisk olje-raffineri
• sykelighet på grunn av
hjerte-kar-sykdom
– skiftarbeidere
– dagarbeidere
– tidligere skiftarbeidere
20%
7%
15%
Slide 64
KNUTSSON ET AL (1985)
• fulgte 1 mill
kvinner og menn i
et år
• fant hvem som ble
lagt inn på
sykehus for
hjerteinfarkt
• konklusjon: klar
overvekt av dem
har uregelmessig
arbeidstid
Slide 65
ALFREDSSON (1982)
• 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på
enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom:
• MENN:
– 1. Monotoni i arbeidet(RR: 1,32)
– 2. Skiftarbeid
(RR: 1,29
•
(røyking)
(RR: 1,28)
• KVINNER:
– 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet
– 2. Skiftarbeid
• (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer
og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord,
alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)
Slide 66
SKIFTARBETE OCH CORONAR
SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988))
• 1. del: RETROSPEKTIV
UNDERSØKELSE
– 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere
– fulgt fra 1968-83
– RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD
–
9 dagarbeidere fikk CHD
• 2. del: PROSPEKTIV
– ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio)
– økt blodtrykk
Slide 67
Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos
en cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83
COHORT
ST
UDIE
RE LA T
IV
RIS IK O
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
0
23
4101116
1820
>
21
A NT
A LL Å R
K NUT
S S ON
I
SK
ET AL (
1988)
Slide 68
ELSNER ET AL (1994):
CARDIOVASCULAR DISEASES IN
RETIRED NIGHT AND SHIFTWORKERS
• explored retired workers because of the
healthy worker effect
• 536 persons, questionnaire
• the results confirm the hypothesis that
night and shiftwork is a risk to
cardiovascular diseases, especially
myocardial infarction
• more people who were "changers" from
shift work to day work have CHD
Slide 69
Kawachi, Colditz, Stampfer et al.
(1995)
• Undersøkelse blant amerikanske,
kvinnelige sykepleiere
• Hos dem som hadde jobbet skift
var relativ risk for å få coronar
hjertesykdom 1,38
• RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid
• RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid
Slide 70
HENRIK BØGGILD OG ANDERS
KNUTSSON (1999)
• Gjennomgikk 17 av de
mest kjente og
anerkjente
undersøkelsene
• Disse viste et
gjennomsnitt på 40%
økt risiko for hjertekar sykdom for
skiftarbeidere i
forhold til
normalbefolkningen
Slide 71
HENRIK BØGGILD OG ANDERS
KNUTSSON (1999)
• kvinner har den
samme risiko som
menn
• risiko starter
etter 2 år i skiftarbeid
• dose-respons
mekanisme
Slide 72
RISIKO VED
GRAVIDITET
Slide 73
AXELSSON, RYLANDER, MOLIN
(1989)
• 900 ansatte på Mølndal sykehus,
Gøteborg
• spørreskjema
• økt risiko for abort blant kvinner
som arbeidet uregelmessig
arbeidstid eller roterende skift
(RR: 1,44)
• fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos
ikke-røkende mødre på dagtid
Slide 74
NURMINEN 1989
• sammenlignet 1475 kvinner
som har født barn med
misdannelser og 1475 kvinner
som har født "normale" barn
• Hos skiftarbeidere:
– ingen risiko for
misdannelser
– høyt blodtrykk i
svangerskapet når
skiftarbeidet er kombinert
med høyt støynivå
– lav fødselsvekt
Slide 75
XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994)
• undersøkte 1035 kvinner i China
på sammenheng mellom
roterende skiftarbeid og lav
fødselsvekt/for tidlig fødsel
(tekstilindustri)
• ikke-røkere og ingen bruk av
alkohol
• signifikant sammenheng mellom
skiftarbeid og lav fødselsvekt
og for tidlig fødsel hos
førstegangsfødende
produksjonsarbeidere
Slide 76
AXELSSON, AHLBORG OG
BODIN (1996)
• deltagere: Alle medlemmer av svensk
jordmorforening i 1989, født etter 1940
(n=3985)
• registrert mellom eksponering før og gjennom
svangerskap
• relasjon mellom eksponering og spontanabort
• nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63
• senabort (etter 12 uker): OR=3,33
• ingen sammenheng mellom eksponering for
lystgass og abort
Slide 77
NURMINEN 1995
• systematisk tilbakeblikk
på 13 artikler om
skiftarbeid og graviditet
• 12 av 13 artikler
konkluderer med økt
risiko for spontanabort,
for tidlig fødsel og/eller
lav fødselsvekt
• risiko varierer mellom 1,4
og 4,4
Slide 78
KONKLUSJON
• nattarbeid inneværer en risiko for
forplantningsskade hos gravide
arbeidstakere både i tidlig og sen del av
graviditet:
– abort
– for tidlig fødsel
– lav fødselsvekt
• risiko ligger i undersøkelser mellom 1,34,4
• risiko er for stor til å akseptere
• det er nødvendig med tiltak
Slide 79
LØSNINGER
Slide 80
Slide 81
Slide 82
TUREK, VAN REETH
(1989)
Gjort forsøk på hamstere
og mennesker med
benzodiazepiner. Disse
kan gjøre resynkrotiseringen raskere
Foreslår slike
medikamenter til
"behandling" av
skiftarbeidere
Slide 83
ORTH-GOMER (1983)
• sammenlignet to grupper
arbeidere:
– arbeidet skift med uret
– arbeidet skift mot uret
• Konklusjon:
– Gruppe 1:
•
•
•
•
sov bedre
var mindre irritable
hadde lavere blodtrykk
hadde mindre fett i blodet
Slide 84
OSTBERG (1973)
• 37 data-arbeidere
– A-mennesker
hadde vanskelig
for å tilpasse seg
skift
– B-mennesker
hadde lett for å
tilpasse seg skift
Slide 85
SKIFTBYTTE
• morgenskiftet bør ikke påbegynnes før
kl. 06.00
• skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl.
06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00,
som øker den sosiale verdi av fritid
• morgenskiftet bør ikke starte senere enn
kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter
nattskiftet
• starttidspunkt burde være fleksible for å
imøtekomme den enkeltes behov
Slide 86
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1)
• så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3
• morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere
og ikke tidligere
• korte intervaller mellom arbeid på to
forskjellige skift bør unngås
• rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker
• 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid
etterpå
• rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt
• B-mennesker har lettere for å tilpasse seg
skift enn A-mennesker
Slide 87
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2)
• regelmessige løpende perioder med
sammenhengende fridager er bedre enn
oppsamling av lange friperioder
• skiftets lengde bør være relatert til type
arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer
• rotasjon må være regulær
• flest mulig fri week-ender
• hyppigere helsekontroll (?)
• bedre spisevaner på skiftarbeid
Slide 88
HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT?
• personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift
• personer med fordøyelsesproblemer
• personer med sykdommer som er avhengige av
stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke,
stoffskiftesykdom etc)
• personer med hjertesykdom
• kvinner i første del av graviditet
• (personer som bor alene)
• (personer i støyutsatte områder)
Slide 89
HVORDAN SKAL VI FORHOLDE
OSS TIL PROBLEMET?
ALTERNATIVER:
– ikke gjøre noe som helst
– ta konsekvensen av foreliggende
dokumentasjon og innføre vernetiltak
for skiftarbeidere
– søke å skaffe ytterligere
dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø
Slide 90
SKIFTARBEID
er en fordel for
samfunnet
er ikke en fordel
for skiftarbeideren
Slide 91
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN
Slide 2
SKIFTARBEID OG
HELSEEFFEKTER
Magnar Kleiven, Vivilja AS
Quality Airport Hotell, Sola
Flyselskapene 29. september 2005
Slide 3
SKIFTARBEID
Hva skjer med oss?
Slide 4
SKIFTARBEID
er en fordel for
samfunnet
er det en fordel
for skiftarbeideren?
Slide 5
Slide 6
Skiftarbeid = eksponering
Den gode skiftplan =
verneutstyr
Slide 7
HVOR MANGE
MENNESKER SNAKKER VI
OM?
I Norge er det ca. 250 000
skiftarbeidere
(hvorav en vesentlig del er nattarbeidere)
Slide 8
HVORFOR BLIR DET MER
OG MER SKIFTARBEID?
1. Tekniske årsaker- ikke alle maskiner kan
slås av og på
2. Økonomiske årsaker- utstyr og maskiner
koster penger
3. Sosiale årsaker- blindtarmen kommer om
natten
4. Servicemessige/kommersielle årsakerHURRA, NÅ ER ET NATTÅPENT!
Slide 9
SKIFTARBEID I
DENNE
SAMMENHENG ER
MENT
SOM ARBEID
DER
NATTARBEID ER
INKLUDERT
Slide 10
SKIFTPLANER
Kontinuerlig 3-skiftplan:
det arbeides døgnet rundt 7 dager i
uken
Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det
arbeides hele døgnet, men fri på
helligdager og i week-ends
Slide 11
DISKONTINUERLIG
SKIFTSYSTEM
U
K
E
M
A
N
T
I
R
S
O
N
S
T
O
R
F
R
E
L
Ø
R
S
Ø
N
1
N
N
N
N
N
2
E
E
E
E
E
3
M
M
M
M
M
Slide 12
KONTINUERLIG
SKIFTSYSTEM
U
K
E
M
A
N
T
I
R
O
N
S
T
O
R
F
R
E
L
Ø
R
S
Ø
N
1 M
M
EENN2 M
M
EE
3 NN4 M
EENN5 6 N7
8
9
1
0
M
-
M
M
EEN
M
M
EENNM
M
EENN
M
M
E
ENN-
Slide 13
ROTASJON
Langsomt roterende skift:
7 døgn eller mer på
samme skift
Hurtigroterende: 4 eller
færre døgn på samme skift
Faste skift: Kun arbeid på
et skift
Slide 14
DESYNKRONISERING
Slide 15
TYPER SKIFTARBEID
PERMANENTE SKIFT VANLIGST I USA
ROTERENDE SKIFT DOMINERER
I EUROPA OG JAPAN
Slide 16
FOLKARD S. (1990)
Funnene tyder på at skiftarbeidere
simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om
natten, i stedet for å tilpasse seg dette
skiftet.
Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet
er essentielt er den eneste løsningen å skape et
"sub-samfunn" som består av nattmennesker
som ikke bare arbeider om natten, men også
har denne rytmen ellers
Slide 17
DEN BIOLOGISKE
KLOKKEN
1
2
1
1
1
1
0
2
3
9
4
8
5
7
6
Slide 18
MELATONIN
Slide 19
Corpus pineale
Slide 20
MELATONINKURVEN
UT
V IK LINGE N
AV
M
E LA T
PM
OL/L
350
300
250
200
NO
150
100
50
0
18
19
20
21
22
23
00
01
02
03
04
05
06
07
K LOK K E S LE T
T
E km
an et
al:
E thanol
Inhibits
Slide 21
MELATONINKURVEN
UT
V IK LINGE N
AV
M
E LA T
PM
OL/L
350
300
250
NOR
200
NA T
150
100
50
0
18
19
20
21
22
23
00
01
02
03
04
05
06
07
K LOK K E S LE T
T
E km
an et
al:
E thanol
Inhibits
Slide 22
HVA ER MELATONIN?
har med normal søvn å gjøre
produseres i corpus pineale
(hjernevedhenget)
har med styring av andre hormoner
å gjøre
har med immunforsvaret å gjøre
har med antioksydant virkning å
gjøre
Slide 23
"ZEITGEBERS"
• elementer i omgivelsene som angir tid,
eks. lys-mørke
• 1729: de Marian så at bladene åpnet
seg vekk fra lys/mørke- omgivelser
• 1832: de Candolle fant at døgnrytmen
til plantene var 22-23 timer
• 1962: Aschoff/Wever: Fjernet
mennesker fra normale omgivelser i 19
døgn, (døgnrytme på 25 timer)
• 1964: Siffre bodde i hule i 60 døgn,
(døgnrytme 25 timer)
Slide 24
DØGNRYTME,
KROPPSTEMPERATUR
DA GA RB E IDE
T
EM
P E RA T
UR
37,5
37
36,5
36
35,5
19.3
2
0
3.3
0
0
3.3
0
0
7.3
1
0
2.0
1
0
5.3
1
0
9.
T
ID
F
r
a B olinder 1974
Slide 25
KROPPSTEMPERATUR PÅ
NATTSKIFT
KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT
KROPPSTEMPERATUR CELCIUS
36,9
36,8
36,7
36,6
DAGSRYTME
36,5
6. NATTSKIFT
36,4
36,3
36,2
36,1
00
04
02
08
06
12
10
16
14
20
18
00
22
04
02
KLOKKESLETT
Colquhoun et ak ,1968
08
06
12
10
16
14
20
18
00
22
Slide 26
DØGNRYTME, ADRENALIN
M
IK ROGRA M
/3 T
IM
ER
I
UR
2
1,5
1
0,5
0
09
12
15
18
21
00
03
06
09
K LOK K E S LE T
T
Colquhoun,
Costa,
F
olkar
d,
K
Slide 27
ENDRINGER I KROPPENS
FUNKSJONER
•
•
•
•
kroppslengde
blodtrykk
kroppstemperatur
hormonforandringer
• smerteterskel
• psykiske
reaksjoner
• effektivitet
• respirasjon
• medisineffekt
Slide 28
HVORFOR BEGYNNER
FOLK Å JOBBE SKIFT?
økonomi (viktigste
årsak)
arbeidsledighet
eneste jobbmulighet
innenfor faget
"tvunget" fra
bedriften
bedre
fritidsmuligheter
muligheter for å
kunne jobbe ekstra
de fleste vil velge
dagarbeid dersom
lønn og arbeid var
uforandret
Slide 29
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ SIKKERHET?
Slide 30
Hjemmeulykker i England
13000 forårsaket av
grønnsaker
3400 av kleskurver
37 av tekaker
5900 under forsøk på å ta
av seg buksen
10700 under påføring av
strømper
Slide 31
REAKSJONSTID
S IM
P E L RE A K S J
M
ILLIS E K UNDE R
290
280
NA
270
M
OR
260
ET
T
250
240
1
2
3
4
5
A NT
A LL DA GE R
E tter T
illey
et
al.
1982
Slide 32
ANTALL ULYKKER,
UNDERSØKELSE FRA USA
trailersjåfører har
dobbelt så mange
ulykker i siste halvdel
av turer på 7,5 timer
de har dobbelt så
mange ulykker kl.
24-08 som de andre
16 timene til sammen
de har 7 ganger så
stor risiko for
ulykker i de tidligere
morgentimer som
resten av døgnet til
sammen
Slide 33
RISIKO FOR ULYKKER
RE LA T
IV
RIS K
2,5
2
1,5
1
0,5
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11
12
13
14
T
IM
ER
Diver
se studier
,
PÅ
r
efer
er
t
i
S K IF
Colq
Slide 34
Exxon Valdez
Tjernobyl
Bhopal
Three Mile Island
Estonia
Slide 35
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ
SOSIALT LIV?
Slide 36
HJELP TIL KLESVASK
EKT
EF
EL
L
ER
T
IL A
P ROS E NT S OM HJE L
PER
3
5
3
0
2
5
2
0
1
5
1
0
5
0
P E RM
A
IRRE
NE NT
GUL
NA
DA
Æ
T
RT
T
G T
OP E RM
A NE
3
S
NT
KI
E
RE
F
T
T
T
G
EUL
RM
A RB E IDS T
IDS OR
S te
in (
1
9
6
3
)
Slide 37
DET SOSIALE LIV
HY P P IGHE T I
UT
S
sosiale or
g.
kultur
elle akt.
IKETIDNOKTIL:
venner
fam
ilie
hobbies
0
10
20
30
40
50
60
70
P ROS E NT
S K IF
DA
T (
N=
G 2
(
N=
06)
23
Rutenfr
anz,
K nauth,
A nger
sba
Slide 38
FAMILIELIVET
• Samme tid til rådighet for
familien, men tidsmessig
plassert på et tidspunkt
som ikke svarer til
familiens behov
• Skiftarbeid stiller store
krav til ektefellen
• Nyere undersøkelser viser
at skilsmisseprosenten kan
være høyere hos
skiftarbeidere
Slide 39
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ SØVN?
Slide 40
10
9
T IM E R S Ø V N
8
7
6
5
4
3
2
1
0
0
2
1
4
3
6
5
8
7
10
9
12
11
14
13
KLOKKESLETT
Søvnmengde
16
15
18
17
20
19
22
21
23
Slide 41
SØVN HOS
SKIFTARBEIDERE
S ØV NLE NGDE N
I
DA GS ØV N
E tter siste n.s.
M
ellom to n.s.
NA T
T
E S ØV N
F
ø
r m
.s.
E tter m
.s.
E tter k.s.
F
ø
r k.s.
E tter siste n.s.
M
ellom to fr
id.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
S ØV NV A RIGHE
Rutenfr
anz,
K nauth,
A nger
sba
Slide 42
KNAUTH, RUTENFRANZ
(1980)
Det er starttidspunktet
for morgenskiftet som
er bestemmende for
søvnmengde og -kvalitet
Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom
morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett
type skiftsystem
Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig
roterende skiftsystemer
Slide 43
SPILLER
SKIFTARBEID
INN PÅ
FRAVÆR?
Slide 44
Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H:
SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE
a case-control study
• 13000 sykmeldinger på HPI 1980-90
• undersøkt om skiftarbeidere har
høyere sykefravær enn dagarbeidere
med hensyn på hjerte-kar-sykdom,
lettere psykiske lidelser, muskelskjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer
• undersøkt om det er forskjell i
varigheten av sykmeldinger
Slide 45
ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC
GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD
SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS
EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR
Odds
Ratio
6
5
4
3
2
1
0
M
enta
G
l I
01 yea
r
s
1
1
Cor
o
M
na
u
r
sc.
Ne
ske
op
1
1
1
15 ye
ar
s
0,
82
1,24
5,02
0,79
1,08
610 ye
a
r
s0,
1,
18
76
1,22
1,13
1,9
>
11 ye
a
r
s 1,
0,
94
24
1,25
0,88
1,26
Slide 46
KONKLUSJONER
• incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant
skiftarbeidere enn dagarbeidere
• nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan
ikke relateres til sykdom alene
• viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid
har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og
holdninger som er forskjellig fra dagarbeid
• gir dette seg uttrykk i forskjellig
sykmeldingsmønstre?
Slide 47
SPILLER SKIFTARBEID
INN PÅ UTVIKLING AV
HELSEEFFEKTER?
Slide 48
MULIGE HELSEEFFEKTER
AV SKIFTARBEID
•
•
•
•
•
•
økt dødelighet?
hjerte-kar sykdom?
økt sykefravær?
nevrologisk sykdom?
psykiatriske lidelser?
spiller alder noen
rolle?
• spiller kjønn noen
rolle?
• sosiale effekter?
• abortrisiko?
• misdannelser?
• skismisseprosent?
• "psykosomatiske
sykdommer?
Slide 49
HELSEEFFEKTER
psykiske effekter
mage-tarm
hjerte-karsykdom
risiko ved
graviditet
muskel-skjelettsykdom (?)
kreft (?)
Slide 50
HVORDAN UNDERSØKE
HELSEEFFEKER?
• føler jeg meg frisk?
• er det diagnostisert
sykdommer i større grad?
• er det høyere
sykefravær?
• er det større frekvens av
uførepensjon og
førtidspensjon?
• er det større dødelighet?
Slide 51
HEALTHY WORKER EFFECT
• ved søknaden
• ved medisinsk undersøkelse
• ved fortsatt arbeid (noen søker
dagtid av helsemessige grunner)
Slide 52
DANSK STATISTIKK
VISER
• blant de 14 yrkene med
lavest dødelighet er 2
yrker med ubekvem
arbeidstid
• blant de 25 yrker med
høyeste dødelighet er
14 yrker med ubekvem
arbeidstid
Slide 53
•
FORSKNING? (WALKER
1966)
fabrikk forandret
arbeidstiden fra
permanente skift til
roterende med rotasjon
hver 8. uke
• resultater:
– 100% ville ha det nye
systemet etter
utprøving
– 50% sa at søvnen var
bedre
• samtidig ble:
– arbeidstiden redusert
fra 45 til 42 timer
– lønnen ble øket med
20%
Slide 54
THIIS-EVENSEN/AANONSEN
1955
• det er en
overhyppighet av
fordøyelsesproblemer
hos skiftarbeidere
• det er en
overhyppighet av
søvnforstyrrelser hos
skiftarbeidere
• for 20% av arbeidere
passer ikke
skiftarbeid. Hos
disse er skiftarbeid
skadelig
Slide 55
HELSEBELASTNINGER
HE LS E B E LA S T
NINGE R
B A S E RT P Å DIA GNOS
HE LS E S CORE
1,1
1
0,9
0,8
0,7
DA GA
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
18
22
28
35
50
A LDE R
F
r
a Haider
,
K undi,
K oller 198
Slide 56
HELSEBELASTNINGER
HE LS E B E LA S T
NINGE R O
B A S E RT P Å DIA GNOS
HE LS E S CORE
1,5
1
DA GA
0,5
S K IF
T
0
0,5
18
22
28
35
50
A LDE R
F
r
a Haider
,
K undi,
K oller 198
Slide 57
GENERELT OM HELSEFFEKTER
• det er en økende risiko
for å få helseproblemer
dersom en jobber skift,
spesielt ved nattarbeid
• eks-skiftarbeidere har
flere sykdommer og
symptomer enn
dagarbeidere og dem som
fortsatt er skiftarbeidere
• forverring i helsetilstand
som skjer med alderen er
verre for skiftarbeideren,
og har sammenheng med
antall år på skift
Slide 58
PSYKISKE PROBLEMER
(sammenfatning av forskningen)
• overhyppighet hos skiftarbeidere av
–
–
–
–
–
irritabilitet
rastløshet
tristhet
angst
nervøsitet
• mest overhyppighet hos nattarbeidere, men
også på 2-skift
• ingen overhyppighet av "psykiatriske
diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at
“latente” psykiatriske tilstander muligens kan
utløses av skiftarbeid
Slide 59
MAGE-TARM-PLAGER
(sammenfatning av forskning)
• sammenheng funnet i
tidlige undersøkelser og
bekreftet i senere
• økt risiko for symptomer
som
– obstipasjon
– magesmerter
• økt risiko for dyspeptisk
sår
• sammenheng med
arbeidsorganisering,
spisevaner,
livsstilsfaktorer etc.
Slide 60
AANONSEN 1960
• det er ingen
sammenheng
mellom skiftarbeid
og hjertesykdom
Slide 61
HARRINGTON, 1980
• det er ingen
sammenheng
mellom skiftarbeid
og hjertesykdom
Slide 62
DE VIKTIGSTE
RISIKOFAKTORER FOR
UTVIKLING AV CORONAR
HJERTESYKDOM
• sigarettrøyking
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol
Slide 63
KOLLER (1978)
• undersøkte 270 personer
på østerrisk olje-raffineri
• sykelighet på grunn av
hjerte-kar-sykdom
– skiftarbeidere
– dagarbeidere
– tidligere skiftarbeidere
20%
7%
15%
Slide 64
KNUTSSON ET AL (1985)
• fulgte 1 mill
kvinner og menn i
et år
• fant hvem som ble
lagt inn på
sykehus for
hjerteinfarkt
• konklusjon: klar
overvekt av dem
har uregelmessig
arbeidstid
Slide 65
ALFREDSSON (1982)
• 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på
enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom:
• MENN:
– 1. Monotoni i arbeidet(RR: 1,32)
– 2. Skiftarbeid
(RR: 1,29
•
(røyking)
(RR: 1,28)
• KVINNER:
– 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet
– 2. Skiftarbeid
• (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer
og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord,
alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)
Slide 66
SKIFTARBETE OCH CORONAR
SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988))
• 1. del: RETROSPEKTIV
UNDERSØKELSE
– 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere
– fulgt fra 1968-83
– RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD
–
9 dagarbeidere fikk CHD
• 2. del: PROSPEKTIV
– ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio)
– økt blodtrykk
Slide 67
Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos
en cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83
COHORT
ST
UDIE
RE LA T
IV
RIS IK O
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
0
23
4101116
1820
>
21
A NT
A LL Å R
K NUT
S S ON
I
SK
ET AL (
1988)
Slide 68
ELSNER ET AL (1994):
CARDIOVASCULAR DISEASES IN
RETIRED NIGHT AND SHIFTWORKERS
• explored retired workers because of the
healthy worker effect
• 536 persons, questionnaire
• the results confirm the hypothesis that
night and shiftwork is a risk to
cardiovascular diseases, especially
myocardial infarction
• more people who were "changers" from
shift work to day work have CHD
Slide 69
Kawachi, Colditz, Stampfer et al.
(1995)
• Undersøkelse blant amerikanske,
kvinnelige sykepleiere
• Hos dem som hadde jobbet skift
var relativ risk for å få coronar
hjertesykdom 1,38
• RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid
• RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid
Slide 70
HENRIK BØGGILD OG ANDERS
KNUTSSON (1999)
• Gjennomgikk 17 av de
mest kjente og
anerkjente
undersøkelsene
• Disse viste et
gjennomsnitt på 40%
økt risiko for hjertekar sykdom for
skiftarbeidere i
forhold til
normalbefolkningen
Slide 71
HENRIK BØGGILD OG ANDERS
KNUTSSON (1999)
• kvinner har den
samme risiko som
menn
• risiko starter
etter 2 år i skiftarbeid
• dose-respons
mekanisme
Slide 72
RISIKO VED
GRAVIDITET
Slide 73
AXELSSON, RYLANDER, MOLIN
(1989)
• 900 ansatte på Mølndal sykehus,
Gøteborg
• spørreskjema
• økt risiko for abort blant kvinner
som arbeidet uregelmessig
arbeidstid eller roterende skift
(RR: 1,44)
• fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos
ikke-røkende mødre på dagtid
Slide 74
NURMINEN 1989
• sammenlignet 1475 kvinner
som har født barn med
misdannelser og 1475 kvinner
som har født "normale" barn
• Hos skiftarbeidere:
– ingen risiko for
misdannelser
– høyt blodtrykk i
svangerskapet når
skiftarbeidet er kombinert
med høyt støynivå
– lav fødselsvekt
Slide 75
XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994)
• undersøkte 1035 kvinner i China
på sammenheng mellom
roterende skiftarbeid og lav
fødselsvekt/for tidlig fødsel
(tekstilindustri)
• ikke-røkere og ingen bruk av
alkohol
• signifikant sammenheng mellom
skiftarbeid og lav fødselsvekt
og for tidlig fødsel hos
førstegangsfødende
produksjonsarbeidere
Slide 76
AXELSSON, AHLBORG OG
BODIN (1996)
• deltagere: Alle medlemmer av svensk
jordmorforening i 1989, født etter 1940
(n=3985)
• registrert mellom eksponering før og gjennom
svangerskap
• relasjon mellom eksponering og spontanabort
• nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63
• senabort (etter 12 uker): OR=3,33
• ingen sammenheng mellom eksponering for
lystgass og abort
Slide 77
NURMINEN 1995
• systematisk tilbakeblikk
på 13 artikler om
skiftarbeid og graviditet
• 12 av 13 artikler
konkluderer med økt
risiko for spontanabort,
for tidlig fødsel og/eller
lav fødselsvekt
• risiko varierer mellom 1,4
og 4,4
Slide 78
KONKLUSJON
• nattarbeid inneværer en risiko for
forplantningsskade hos gravide
arbeidstakere både i tidlig og sen del av
graviditet:
– abort
– for tidlig fødsel
– lav fødselsvekt
• risiko ligger i undersøkelser mellom 1,34,4
• risiko er for stor til å akseptere
• det er nødvendig med tiltak
Slide 79
LØSNINGER
Slide 80
Slide 81
Slide 82
TUREK, VAN REETH
(1989)
Gjort forsøk på hamstere
og mennesker med
benzodiazepiner. Disse
kan gjøre resynkrotiseringen raskere
Foreslår slike
medikamenter til
"behandling" av
skiftarbeidere
Slide 83
ORTH-GOMER (1983)
• sammenlignet to grupper
arbeidere:
– arbeidet skift med uret
– arbeidet skift mot uret
• Konklusjon:
– Gruppe 1:
•
•
•
•
sov bedre
var mindre irritable
hadde lavere blodtrykk
hadde mindre fett i blodet
Slide 84
OSTBERG (1973)
• 37 data-arbeidere
– A-mennesker
hadde vanskelig
for å tilpasse seg
skift
– B-mennesker
hadde lett for å
tilpasse seg skift
Slide 85
SKIFTBYTTE
• morgenskiftet bør ikke påbegynnes før
kl. 06.00
• skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl.
06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00,
som øker den sosiale verdi av fritid
• morgenskiftet bør ikke starte senere enn
kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter
nattskiftet
• starttidspunkt burde være fleksible for å
imøtekomme den enkeltes behov
Slide 86
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1)
• så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3
• morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere
og ikke tidligere
• korte intervaller mellom arbeid på to
forskjellige skift bør unngås
• rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker
• 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid
etterpå
• rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt
• B-mennesker har lettere for å tilpasse seg
skift enn A-mennesker
Slide 87
HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2)
• regelmessige løpende perioder med
sammenhengende fridager er bedre enn
oppsamling av lange friperioder
• skiftets lengde bør være relatert til type
arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer
• rotasjon må være regulær
• flest mulig fri week-ender
• hyppigere helsekontroll (?)
• bedre spisevaner på skiftarbeid
Slide 88
HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT?
• personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift
• personer med fordøyelsesproblemer
• personer med sykdommer som er avhengige av
stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke,
stoffskiftesykdom etc)
• personer med hjertesykdom
• kvinner i første del av graviditet
• (personer som bor alene)
• (personer i støyutsatte områder)
Slide 89
HVORDAN SKAL VI FORHOLDE
OSS TIL PROBLEMET?
ALTERNATIVER:
– ikke gjøre noe som helst
– ta konsekvensen av foreliggende
dokumentasjon og innføre vernetiltak
for skiftarbeidere
– søke å skaffe ytterligere
dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø
Slide 90
SKIFTARBEID
er en fordel for
samfunnet
er ikke en fordel
for skiftarbeideren
Slide 91
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN