Transcript Livet i middelalderen

Kongen
Høyadel
Lavadel
Riddere
Ufrie
bønder
Bønder
med jord
Kongen
Kirken
Adelsmenn /
vasaller
Frie byer
Undervasaller
Laug
Biskoper
Lavere
geistlige
Handelsmenn
Riddere
Bønder
Frie bønder
Håndverkere
Lovløse
Klostere
 Kirken hadde stor makt i middelalderen
 Hadde Europeisk nettverk; kunne legge press på Kongen
 Eide store jordeiendommer
 Gjennom kirkene lokalt – som formidler og midtpunkt
•Kirkeretten gav kirken
domsmyndighet
•Kunne kreve kirkeskatt
 Kirken håndhevet moral og kristne leveregler
 Presten var landsbyens moralske og kulturelle
leder
 Han var sentral i kirkelige og sosiale sammenhenger
 Han bestemte også om du kom til helvete eller ikke
 Lokalt kunne tradisjoner være forskjellige fra den offisielle
kirkens - noen ganger nærmest hedenske
 De fleste bønder tilhørte et gods (Manor)
 I Vest-Europa var de ikke livegne, men leide et jordstykke
og skyldte arbeid til godsherren (Lord of the Manor)
 De hadde rettigheter, men hadde ikke rett til å flytte
 Status og økonomisk situasjon varierte; enkelte ufrie
bønder var relativt rike
 Godsherren var også embedsmann og dommer
 Det var forskjell på godsherrer
 Noen var del av livet i landsbyen
 Andre ansatte en tilsynsmann og bodde selv i en by langt
unna
 Mat
 Folk spiste generelt godt; få på landsbygda sultet utenom
større sultepisoder
 De fleste hadde tilgang på kjøtt
 Ernæringsmessig ikke så bra – grønne grønsaker ble sett på
som giftige
 Den vanligste matretten var “pottage,” en slags lapskaus
 Medisinsk kunnskap og behandling
 Var basert enten på
 Folkelig “kunnskap” om urter o.l.
 Tekster fra antikken
 Diagnoser var oftere basert på astrologi enn
observasjon
 Kirurgi ble utført av barberere og slaktere
 Byene i middelalderen var små – sjelden mer enn 5000
innbyggere (London hadde ca 20.000)
 Byer drev med handel og produksjon
 Få byboere drev landbruk
 Håndverkere og handelsmenn dannet en velstående klasse
 De fleste var dagarbeidere og ufaglærte, som tjente lite
 Byer var svært usunne steder, uten rent vann, kloakk o.l.
 Byboere levde som regel langt kortere enn bønder
 Byer var også administrative sentere, med bymurer, en
borg og en stor kirke eller katedral
Rike handelsmenn
Rettsbetjenter,
kirketjenere osv
Utlendinger
Håndverkere
Kongelige
embedsmenn og
geistlige
Selgere, kroverter o.l.
”Tyvefangere,”
brannvakter og andre
Omreisende
arbeidere
Dagarbeidere
Gateselgere
Kriminelle
Prostituerte
 “Landsbyleker” (mob football) var populært
 En ekstremt voldelig form for fotball, med lokale regler
 “Vanlig” fotball dukker opp rundt 1300
 I 1363 blir fotball forbudt av Edward III – Bønder skal
istedet øve på bueskyting
 Skytekonkurranser var også populære
 Adelen, derimot, spilte tennis
 Noe helt spesiellt var turneringer, med forskjellige
kampsporter for riddere og adelsmenn
 Samfunnet var ekstremt voldelig
 Henrettelser, kamper mellom dyr og mennesker, og
slagsmål ble sett på som underholdning
 Å slå barn var en viktig del av oppdragelsen
 Humoren var nok også ganske røff
 I krig kunne bønder kalles til tjeneste (ledet av en ridder)
 Engelske bønder skulle øve bueskyting hver søndag
 I krigstid måtte de selv gå på tvers av landet
 Det var ridderne som betød noe i krigstid – for bønder var
krig nokså risikabelt
 Vel å merke var det sykdom som drepte flest
 Alvorlige saker ble behandlet av Kongens domstoler
 Disse fantes i byene og ble ledet av en Sheriff og en
Dommer
 Fengsel var lite brukt – bøter og dødsstraff var de
vanligste straffemetodene
 Kirkedomstoler dømte i moralsaker
 De kunne ikke idømme dødsstraff
 Oftest var straffene botsgang (penance) av forskjellige slag
 Geistlige hadde rett til å dømmes i en kirkedomstol,
uansett forbrytelse