Livet i middelalderen
Download
Report
Transcript Livet i middelalderen
Kongen
Høyadel
Lavadel
Riddere
Ufrie
bønder
Bønder
med jord
Kongen
Kirken
Adelsmenn /
vasaller
Frie byer
Undervasaller
Laug
Biskoper
Lavere
geistlige
Handelsmenn
Riddere
Bønder
Frie bønder
Håndverkere
Lovløse
Klostere
Kirken hadde stor makt i middelalderen
Hadde Europeisk nettverk; kunne legge press på Kongen
Eide store jordeiendommer
Gjennom kirkene lokalt – som formidler og midtpunkt
•Kirkeretten gav kirken
domsmyndighet
•Kunne kreve kirkeskatt
Kirken håndhevet moral og kristne leveregler
Presten var landsbyens moralske og kulturelle
leder
Han var sentral i kirkelige og sosiale sammenhenger
Han bestemte også om du kom til helvete eller ikke
Lokalt kunne tradisjoner være forskjellige fra den offisielle
kirkens - noen ganger nærmest hedenske
De fleste bønder tilhørte et gods (Manor)
I Vest-Europa var de ikke livegne, men leide et jordstykke
og skyldte arbeid til godsherren (Lord of the Manor)
De hadde rettigheter, men hadde ikke rett til å flytte
Status og økonomisk situasjon varierte; enkelte ufrie
bønder var relativt rike
Godsherren var også embedsmann og dommer
Det var forskjell på godsherrer
Noen var del av livet i landsbyen
Andre ansatte en tilsynsmann og bodde selv i en by langt
unna
Mat
Folk spiste generelt godt; få på landsbygda sultet utenom
større sultepisoder
De fleste hadde tilgang på kjøtt
Ernæringsmessig ikke så bra – grønne grønsaker ble sett på
som giftige
Den vanligste matretten var “pottage,” en slags lapskaus
Medisinsk kunnskap og behandling
Var basert enten på
Folkelig “kunnskap” om urter o.l.
Tekster fra antikken
Diagnoser var oftere basert på astrologi enn
observasjon
Kirurgi ble utført av barberere og slaktere
Byene i middelalderen var små – sjelden mer enn 5000
innbyggere (London hadde ca 20.000)
Byer drev med handel og produksjon
Få byboere drev landbruk
Håndverkere og handelsmenn dannet en velstående klasse
De fleste var dagarbeidere og ufaglærte, som tjente lite
Byer var svært usunne steder, uten rent vann, kloakk o.l.
Byboere levde som regel langt kortere enn bønder
Byer var også administrative sentere, med bymurer, en
borg og en stor kirke eller katedral
Rike handelsmenn
Rettsbetjenter,
kirketjenere osv
Utlendinger
Håndverkere
Kongelige
embedsmenn og
geistlige
Selgere, kroverter o.l.
”Tyvefangere,”
brannvakter og andre
Omreisende
arbeidere
Dagarbeidere
Gateselgere
Kriminelle
Prostituerte
“Landsbyleker” (mob football) var populært
En ekstremt voldelig form for fotball, med lokale regler
“Vanlig” fotball dukker opp rundt 1300
I 1363 blir fotball forbudt av Edward III – Bønder skal
istedet øve på bueskyting
Skytekonkurranser var også populære
Adelen, derimot, spilte tennis
Noe helt spesiellt var turneringer, med forskjellige
kampsporter for riddere og adelsmenn
Samfunnet var ekstremt voldelig
Henrettelser, kamper mellom dyr og mennesker, og
slagsmål ble sett på som underholdning
Å slå barn var en viktig del av oppdragelsen
Humoren var nok også ganske røff
I krig kunne bønder kalles til tjeneste (ledet av en ridder)
Engelske bønder skulle øve bueskyting hver søndag
I krigstid måtte de selv gå på tvers av landet
Det var ridderne som betød noe i krigstid – for bønder var
krig nokså risikabelt
Vel å merke var det sykdom som drepte flest
Alvorlige saker ble behandlet av Kongens domstoler
Disse fantes i byene og ble ledet av en Sheriff og en
Dommer
Fengsel var lite brukt – bøter og dødsstraff var de
vanligste straffemetodene
Kirkedomstoler dømte i moralsaker
De kunne ikke idømme dødsstraff
Oftest var straffene botsgang (penance) av forskjellige slag
Geistlige hadde rett til å dømmes i en kirkedomstol,
uansett forbrytelse